Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund og barn


ella.sh

Recommended Posts

Skrevet

Knerten her tilter i vinkel hvis han treffer barn. Dette er noe han har lagt seg til de siste mnd. Tidligere var det ikke noe problem, og vi kan heller ikke huske at han kan ha hatt noen skremmende opplevelser med barn, da vi alltid har vært til stede.

Han bjeffer, rygger og går mot de igjen på repeat, og dette gir han seg altså ikke med! Har fått med mine to kusiner på 9 og 10 som selv har hund til å trene på dette. Selvom de sitter helt i ro uten å si noe som helst holder han på. Har forsøkt rolig tilvenning på den måten (gikk da 3 timer med bjeffing før han hilste og slo seg mer til ro), og å ta han ut av rommet når han bjeffer (altså hindre han i å få være der, for det vil han visst...), for så å sette han tilbake når han er blitt stille. Dette tar også en times tid ofte! Noen som har tips? Fryktelig slitsomt å ikke kunne ha besøk av barn, eller møte noen som vil klappe han på gaten :icon_clapping:

Han virker i det hele usikker på "hva de er"...

Skrevet
Knerten her tilter i vinkel hvis han treffer barn. Dette er noe han har lagt seg til de siste mnd. Tidligere var det ikke noe problem, og vi kan heller ikke huske at han kan ha hatt noen skremmende opplevelser med barn, da vi alltid har vært til stede.

Han bjeffer, rygger og går mot de igjen på repeat, og dette gir han seg altså ikke med! Har fått med mine to kusiner på 9 og 10 som selv har hund til å trene på dette. Selvom de sitter helt i ro uten å si noe som helst holder han på. Har forsøkt rolig tilvenning på den måten (gikk da 3 timer med bjeffing før han hilste og slo seg mer til ro), og å ta han ut av rommet når han bjeffer (altså hindre han i å få være der, for det vil han visst...), for så å sette han tilbake når han er blitt stille. Dette tar også en times tid ofte! Noen som har tips? Fryktelig slitsomt å ikke kunne ha besøk av barn, eller møte noen som vil klappe han på gaten :icon_clapping:

Han virker i det hele usikker på "hva de er"...

Du er nok inne på et godt poeng! Barn som ikke har kommet i kjønnsmodning lukter annerledes enn voksne, og hvis han ikke er så godt sosialisert på barn, så skjønner han nok ikke at det er mennesker disse rare vesnene også..! :cheer: (Denne forskjellen i lukt gjør at vi kan trene opp hunder til å finne barn i en mengde av voksne.)

Jeg vil foreslå noen ting: for det første ville jeg prøvd å unngå at han møter barn du ikke har kontroll på og som dere ikke kan "trene" på. Kommer det barn mot dere på gaten, gå over veien, snu eller gå inn en sidevei. Hver gang han gjør slike utfall, lærer han at det er slik det skal gjøres. Og ofte (alltid?) ender det jo med at barna går sin vei (for de skal jo en annen vei, ikke sant?), noe som forsterker utfallene - de fungerer jo..!

Det er jo kjempebra at du har "tilgang" på barn å trene på! De kan gjerne komme på besøk; men sett han bort idet de kommer, og la de slå seg litt til ro før du tar han frem og treningen begynner. Ha han gjerne bak en grind/stengsel, sånn at han ser de, men han slipper å ta kontakt og slipper at de presser seg på han. Belønn han for å se på de, for å være rolig og for å vise hyggelig atferd mot de eller for å ikke bry seg, for å legge seg ned eller kikke på deg. Alt annet enn å være tulling mot de. Ikke tren så lenge om gangen, og prøv å få til slike besøk ofte. Gjerne flere ganger i uka. Etterhvert vil du merke at han roer seg raskere når han ser de, og da kan du begynne med å la ungene gi han noe godt; tørrfisk eller godbiter eller kaste en ball til han. Nå begynner han å forbinde de med noe positivt! :frantics: Når han begynner å bli trygg på de, kan du fjerne stengselet/grinden, og la han være mer med de. Observer han og pass på at han alltid er trygg, at han får positiv respons på hyggelig kontakt fra hans side. Gi jentene godbiter de kan gi han når han kommer for å snuse. Når dere har kommet så langt, kan dere gjerne gå en hyggelig tur sammen. Du holder alltid i båndet forresten! Så kan dere stoppe litt og la de prøve å få han til å gjøre triks for godis hvis han syns det er morsomt. Det trenger ikke være så lange turer, et kvarter - tjue minutt er helt fint. Nå får han enda flere positive assossiasjoner til barn. La ellers aldri barn komme bort og hilse på han og tvinge seg på, fjern dere FØR ting blir problematisk for han. La han aldri få føle seg utrygg sammen med barn; vis han at du tar ansvar for hans trygghet ved at du sørger for dette ved å fx gå deres vei, eller få barna til å stoppe (tenker spesielt på uforutsette situasjoner). Jeg tror at når dere har kommet så langt, vil mye av frykten hans være borte, og du kan prøve å se ting litt an hvordan han reagerer på andre barn dere tilfeldigvis møter. Nå trenger du ikke snu/gå over veien når dere møter barn, men prøv en gang og gå rett frem og se hvordan han reagerer. Ros han gjerne når han oppfører seg fint, og gi han gjerne noe godt han setter pris på. Når du syns han virker trygg, kan dere kanskje la andre barn få hilse. Det er vanskelig for meg å si når dette blir, og hvordan han er da. Det må du nesten vurdere litt selv. Men uansett så er det visse regler som SKAL følges: blir han utrygg, så avbryt hilsingen, si han ikke har så lyst å hilse. Utstyr gjerne barna med mat, og forklar de grundig hvordan de skal oppføre seg før de får hilse, slik at du minimerer sjansen for at han skal bli redd igjen.

Problemet dere har er det fullt mulig å fikse, men det forutsetter at dere trener jevnt og trutt en periode, uten mange tilbakefall, og at det hele er veldig positivt. Håper det ordner seg for dere! :banana:

Skrevet
Du er nok inne på et godt poeng! Barn som ikke har kommet i kjønnsmodning lukter annerledes enn voksne, og hvis han ikke er så godt sosialisert på barn, så skjønner han nok ikke at det er mennesker disse rare vesnene også..! :hyper: (Denne forskjellen i lukt gjør at vi kan trene opp hunder til å finne barn i en mengde av voksne.)

Jeg vil foreslå noen ting: for det første ville jeg prøvd å unngå at han møter barn du ikke har kontroll på og som dere ikke kan "trene" på. Kommer det barn mot dere på gaten, gå over veien, snu eller gå inn en sidevei. Hver gang han gjør slike utfall, lærer han at det er slik det skal gjøres. Og ofte (alltid?) ender det jo med at barna går sin vei (for de skal jo en annen vei, ikke sant?), noe som forsterker utfallene - de fungerer jo..!

Det er jo kjempebra at du har "tilgang" på barn å trene på! De kan gjerne komme på besøk; men sett han bort idet de kommer, og la de slå seg litt til ro før du tar han frem og treningen begynner. Ha han gjerne bak en grind/stengsel, sånn at han ser de, men han slipper å ta kontakt og slipper at de presser seg på han. Belønn han for å se på de, for å være rolig og for å vise hyggelig atferd mot de eller for å ikke bry seg, for å legge seg ned eller kikke på deg. Alt annet enn å være tulling mot de. Ikke tren så lenge om gangen, og prøv å få til slike besøk ofte. Gjerne flere ganger i uka. Etterhvert vil du merke at han roer seg raskere når han ser de, og da kan du begynne med å la ungene gi han noe godt; tørrfisk eller godbiter eller kaste en ball til han. Nå begynner han å forbinde de med noe positivt! :frantics: Når han begynner å bli trygg på de, kan du fjerne stengselet/grinden, og la han være mer med de. Observer han og pass på at han alltid er trygg, at han får positiv respons på hyggelig kontakt fra hans side. Gi jentene godbiter de kan gi han når han kommer for å snuse. Når dere har kommet så langt, kan dere gjerne gå en hyggelig tur sammen. Du holder alltid i båndet forresten! Så kan dere stoppe litt og la de prøve å få han til å gjøre triks for godis hvis han syns det er morsomt. Det trenger ikke være så lange turer, et kvarter - tjue minutt er helt fint. Nå får han enda flere positive assossiasjoner til barn. La ellers aldri barn komme bort og hilse på han og tvinge seg på, fjern dere FØR ting blir problematisk for han. La han aldri få føle seg utrygg sammen med barn; vis han at du tar ansvar for hans trygghet ved at du sørger for dette ved å fx gå deres vei, eller få barna til å stoppe (tenker spesielt på uforutsette situasjoner). Jeg tror at når dere har kommet så langt, vil mye av frykten hans være borte, og du kan prøve å se ting litt an hvordan han reagerer på andre barn dere tilfeldigvis møter. Nå trenger du ikke snu/gå over veien når dere møter barn, men prøv en gang og gå rett frem og se hvordan han reagerer. Ros han gjerne når han oppfører seg fint, og gi han gjerne noe godt han setter pris på. Når du syns han virker trygg, kan dere kanskje la andre barn få hilse. Det er vanskelig for meg å si når dette blir, og hvordan han er da. Det må du nesten vurdere litt selv. Men uansett så er det visse regler som SKAL følges: blir han utrygg, så avbryt hilsingen, si han ikke har så lyst å hilse. Utstyr gjerne barna med mat, og forklar de grundig hvordan de skal oppføre seg før de får hilse, slik at du minimerer sjansen for at han skal bli redd igjen.

Problemet dere har er det fullt mulig å fikse, men det forutsetter at dere trener jevnt og trutt en periode, uten mange tilbakefall, og at det hele er veldig positivt. Håper det ordner seg for dere! :banana:

Tusen takk for svaret :cheer: Det er akkurat som du sier; når han bjeffer og gjør utfall mot de forsvinner de- og i hans hode funket jo det kjempebra! Skal trene jevnt og trutt fremover :icon_clapping:

Skrevet

Huldra skev masse bra, så jeg skal ikke skrive så mye.

Tenkte bare jeg skulle si at Milli hadde en liten periode der hun var litt redd for en del, også barn. Jeg trente på måten huldra beskrev. Hun var ikke så redd som du beskrev, mer usikker, men likavel.

En ting som har fungert veldig bra for oss er at barn er med å gå tur. Du har selvsagt kontroll over båndet, men barna er likavell med. Dette funket supert på vår hund. Om du har en hund som er glad i å gå på tur, så tror jeg dette kan være lurt å gjøre litt innimellom. Turen trenger ikke være lang, og viktig at du ikke går på tur med barn som er helt ville, men noen som er litt rolige.

Så følger du huldra sine andre tips så tror jeg det skal gå bra :icon_clapping:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...