Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund og barn


ella.sh

Recommended Posts

Skrevet

Knerten her tilter i vinkel hvis han treffer barn. Dette er noe han har lagt seg til de siste mnd. Tidligere var det ikke noe problem, og vi kan heller ikke huske at han kan ha hatt noen skremmende opplevelser med barn, da vi alltid har vært til stede.

Han bjeffer, rygger og går mot de igjen på repeat, og dette gir han seg altså ikke med! Har fått med mine to kusiner på 9 og 10 som selv har hund til å trene på dette. Selvom de sitter helt i ro uten å si noe som helst holder han på. Har forsøkt rolig tilvenning på den måten (gikk da 3 timer med bjeffing før han hilste og slo seg mer til ro), og å ta han ut av rommet når han bjeffer (altså hindre han i å få være der, for det vil han visst...), for så å sette han tilbake når han er blitt stille. Dette tar også en times tid ofte! Noen som har tips? Fryktelig slitsomt å ikke kunne ha besøk av barn, eller møte noen som vil klappe han på gaten :icon_clapping:

Han virker i det hele usikker på "hva de er"...

Skrevet
Knerten her tilter i vinkel hvis han treffer barn. Dette er noe han har lagt seg til de siste mnd. Tidligere var det ikke noe problem, og vi kan heller ikke huske at han kan ha hatt noen skremmende opplevelser med barn, da vi alltid har vært til stede.

Han bjeffer, rygger og går mot de igjen på repeat, og dette gir han seg altså ikke med! Har fått med mine to kusiner på 9 og 10 som selv har hund til å trene på dette. Selvom de sitter helt i ro uten å si noe som helst holder han på. Har forsøkt rolig tilvenning på den måten (gikk da 3 timer med bjeffing før han hilste og slo seg mer til ro), og å ta han ut av rommet når han bjeffer (altså hindre han i å få være der, for det vil han visst...), for så å sette han tilbake når han er blitt stille. Dette tar også en times tid ofte! Noen som har tips? Fryktelig slitsomt å ikke kunne ha besøk av barn, eller møte noen som vil klappe han på gaten :icon_clapping:

Han virker i det hele usikker på "hva de er"...

Du er nok inne på et godt poeng! Barn som ikke har kommet i kjønnsmodning lukter annerledes enn voksne, og hvis han ikke er så godt sosialisert på barn, så skjønner han nok ikke at det er mennesker disse rare vesnene også..! :cheer: (Denne forskjellen i lukt gjør at vi kan trene opp hunder til å finne barn i en mengde av voksne.)

Jeg vil foreslå noen ting: for det første ville jeg prøvd å unngå at han møter barn du ikke har kontroll på og som dere ikke kan "trene" på. Kommer det barn mot dere på gaten, gå over veien, snu eller gå inn en sidevei. Hver gang han gjør slike utfall, lærer han at det er slik det skal gjøres. Og ofte (alltid?) ender det jo med at barna går sin vei (for de skal jo en annen vei, ikke sant?), noe som forsterker utfallene - de fungerer jo..!

Det er jo kjempebra at du har "tilgang" på barn å trene på! De kan gjerne komme på besøk; men sett han bort idet de kommer, og la de slå seg litt til ro før du tar han frem og treningen begynner. Ha han gjerne bak en grind/stengsel, sånn at han ser de, men han slipper å ta kontakt og slipper at de presser seg på han. Belønn han for å se på de, for å være rolig og for å vise hyggelig atferd mot de eller for å ikke bry seg, for å legge seg ned eller kikke på deg. Alt annet enn å være tulling mot de. Ikke tren så lenge om gangen, og prøv å få til slike besøk ofte. Gjerne flere ganger i uka. Etterhvert vil du merke at han roer seg raskere når han ser de, og da kan du begynne med å la ungene gi han noe godt; tørrfisk eller godbiter eller kaste en ball til han. Nå begynner han å forbinde de med noe positivt! :frantics: Når han begynner å bli trygg på de, kan du fjerne stengselet/grinden, og la han være mer med de. Observer han og pass på at han alltid er trygg, at han får positiv respons på hyggelig kontakt fra hans side. Gi jentene godbiter de kan gi han når han kommer for å snuse. Når dere har kommet så langt, kan dere gjerne gå en hyggelig tur sammen. Du holder alltid i båndet forresten! Så kan dere stoppe litt og la de prøve å få han til å gjøre triks for godis hvis han syns det er morsomt. Det trenger ikke være så lange turer, et kvarter - tjue minutt er helt fint. Nå får han enda flere positive assossiasjoner til barn. La ellers aldri barn komme bort og hilse på han og tvinge seg på, fjern dere FØR ting blir problematisk for han. La han aldri få føle seg utrygg sammen med barn; vis han at du tar ansvar for hans trygghet ved at du sørger for dette ved å fx gå deres vei, eller få barna til å stoppe (tenker spesielt på uforutsette situasjoner). Jeg tror at når dere har kommet så langt, vil mye av frykten hans være borte, og du kan prøve å se ting litt an hvordan han reagerer på andre barn dere tilfeldigvis møter. Nå trenger du ikke snu/gå over veien når dere møter barn, men prøv en gang og gå rett frem og se hvordan han reagerer. Ros han gjerne når han oppfører seg fint, og gi han gjerne noe godt han setter pris på. Når du syns han virker trygg, kan dere kanskje la andre barn få hilse. Det er vanskelig for meg å si når dette blir, og hvordan han er da. Det må du nesten vurdere litt selv. Men uansett så er det visse regler som SKAL følges: blir han utrygg, så avbryt hilsingen, si han ikke har så lyst å hilse. Utstyr gjerne barna med mat, og forklar de grundig hvordan de skal oppføre seg før de får hilse, slik at du minimerer sjansen for at han skal bli redd igjen.

Problemet dere har er det fullt mulig å fikse, men det forutsetter at dere trener jevnt og trutt en periode, uten mange tilbakefall, og at det hele er veldig positivt. Håper det ordner seg for dere! :banana:

Skrevet
Du er nok inne på et godt poeng! Barn som ikke har kommet i kjønnsmodning lukter annerledes enn voksne, og hvis han ikke er så godt sosialisert på barn, så skjønner han nok ikke at det er mennesker disse rare vesnene også..! :hyper: (Denne forskjellen i lukt gjør at vi kan trene opp hunder til å finne barn i en mengde av voksne.)

Jeg vil foreslå noen ting: for det første ville jeg prøvd å unngå at han møter barn du ikke har kontroll på og som dere ikke kan "trene" på. Kommer det barn mot dere på gaten, gå over veien, snu eller gå inn en sidevei. Hver gang han gjør slike utfall, lærer han at det er slik det skal gjøres. Og ofte (alltid?) ender det jo med at barna går sin vei (for de skal jo en annen vei, ikke sant?), noe som forsterker utfallene - de fungerer jo..!

Det er jo kjempebra at du har "tilgang" på barn å trene på! De kan gjerne komme på besøk; men sett han bort idet de kommer, og la de slå seg litt til ro før du tar han frem og treningen begynner. Ha han gjerne bak en grind/stengsel, sånn at han ser de, men han slipper å ta kontakt og slipper at de presser seg på han. Belønn han for å se på de, for å være rolig og for å vise hyggelig atferd mot de eller for å ikke bry seg, for å legge seg ned eller kikke på deg. Alt annet enn å være tulling mot de. Ikke tren så lenge om gangen, og prøv å få til slike besøk ofte. Gjerne flere ganger i uka. Etterhvert vil du merke at han roer seg raskere når han ser de, og da kan du begynne med å la ungene gi han noe godt; tørrfisk eller godbiter eller kaste en ball til han. Nå begynner han å forbinde de med noe positivt! :frantics: Når han begynner å bli trygg på de, kan du fjerne stengselet/grinden, og la han være mer med de. Observer han og pass på at han alltid er trygg, at han får positiv respons på hyggelig kontakt fra hans side. Gi jentene godbiter de kan gi han når han kommer for å snuse. Når dere har kommet så langt, kan dere gjerne gå en hyggelig tur sammen. Du holder alltid i båndet forresten! Så kan dere stoppe litt og la de prøve å få han til å gjøre triks for godis hvis han syns det er morsomt. Det trenger ikke være så lange turer, et kvarter - tjue minutt er helt fint. Nå får han enda flere positive assossiasjoner til barn. La ellers aldri barn komme bort og hilse på han og tvinge seg på, fjern dere FØR ting blir problematisk for han. La han aldri få føle seg utrygg sammen med barn; vis han at du tar ansvar for hans trygghet ved at du sørger for dette ved å fx gå deres vei, eller få barna til å stoppe (tenker spesielt på uforutsette situasjoner). Jeg tror at når dere har kommet så langt, vil mye av frykten hans være borte, og du kan prøve å se ting litt an hvordan han reagerer på andre barn dere tilfeldigvis møter. Nå trenger du ikke snu/gå over veien når dere møter barn, men prøv en gang og gå rett frem og se hvordan han reagerer. Ros han gjerne når han oppfører seg fint, og gi han gjerne noe godt han setter pris på. Når du syns han virker trygg, kan dere kanskje la andre barn få hilse. Det er vanskelig for meg å si når dette blir, og hvordan han er da. Det må du nesten vurdere litt selv. Men uansett så er det visse regler som SKAL følges: blir han utrygg, så avbryt hilsingen, si han ikke har så lyst å hilse. Utstyr gjerne barna med mat, og forklar de grundig hvordan de skal oppføre seg før de får hilse, slik at du minimerer sjansen for at han skal bli redd igjen.

Problemet dere har er det fullt mulig å fikse, men det forutsetter at dere trener jevnt og trutt en periode, uten mange tilbakefall, og at det hele er veldig positivt. Håper det ordner seg for dere! :banana:

Tusen takk for svaret :cheer: Det er akkurat som du sier; når han bjeffer og gjør utfall mot de forsvinner de- og i hans hode funket jo det kjempebra! Skal trene jevnt og trutt fremover :icon_clapping:

Skrevet

Huldra skev masse bra, så jeg skal ikke skrive så mye.

Tenkte bare jeg skulle si at Milli hadde en liten periode der hun var litt redd for en del, også barn. Jeg trente på måten huldra beskrev. Hun var ikke så redd som du beskrev, mer usikker, men likavel.

En ting som har fungert veldig bra for oss er at barn er med å gå tur. Du har selvsagt kontroll over båndet, men barna er likavell med. Dette funket supert på vår hund. Om du har en hund som er glad i å gå på tur, så tror jeg dette kan være lurt å gjøre litt innimellom. Turen trenger ikke være lang, og viktig at du ikke går på tur med barn som er helt ville, men noen som er litt rolige.

Så følger du huldra sine andre tips så tror jeg det skal gå bra :icon_clapping:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...