Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund og barn


ella.sh

Recommended Posts

Knerten her tilter i vinkel hvis han treffer barn. Dette er noe han har lagt seg til de siste mnd. Tidligere var det ikke noe problem, og vi kan heller ikke huske at han kan ha hatt noen skremmende opplevelser med barn, da vi alltid har vært til stede.

Han bjeffer, rygger og går mot de igjen på repeat, og dette gir han seg altså ikke med! Har fått med mine to kusiner på 9 og 10 som selv har hund til å trene på dette. Selvom de sitter helt i ro uten å si noe som helst holder han på. Har forsøkt rolig tilvenning på den måten (gikk da 3 timer med bjeffing før han hilste og slo seg mer til ro), og å ta han ut av rommet når han bjeffer (altså hindre han i å få være der, for det vil han visst...), for så å sette han tilbake når han er blitt stille. Dette tar også en times tid ofte! Noen som har tips? Fryktelig slitsomt å ikke kunne ha besøk av barn, eller møte noen som vil klappe han på gaten :icon_clapping:

Han virker i det hele usikker på "hva de er"...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Knerten her tilter i vinkel hvis han treffer barn. Dette er noe han har lagt seg til de siste mnd. Tidligere var det ikke noe problem, og vi kan heller ikke huske at han kan ha hatt noen skremmende opplevelser med barn, da vi alltid har vært til stede.

Han bjeffer, rygger og går mot de igjen på repeat, og dette gir han seg altså ikke med! Har fått med mine to kusiner på 9 og 10 som selv har hund til å trene på dette. Selvom de sitter helt i ro uten å si noe som helst holder han på. Har forsøkt rolig tilvenning på den måten (gikk da 3 timer med bjeffing før han hilste og slo seg mer til ro), og å ta han ut av rommet når han bjeffer (altså hindre han i å få være der, for det vil han visst...), for så å sette han tilbake når han er blitt stille. Dette tar også en times tid ofte! Noen som har tips? Fryktelig slitsomt å ikke kunne ha besøk av barn, eller møte noen som vil klappe han på gaten :icon_clapping:

Han virker i det hele usikker på "hva de er"...

Du er nok inne på et godt poeng! Barn som ikke har kommet i kjønnsmodning lukter annerledes enn voksne, og hvis han ikke er så godt sosialisert på barn, så skjønner han nok ikke at det er mennesker disse rare vesnene også..! :cheer: (Denne forskjellen i lukt gjør at vi kan trene opp hunder til å finne barn i en mengde av voksne.)

Jeg vil foreslå noen ting: for det første ville jeg prøvd å unngå at han møter barn du ikke har kontroll på og som dere ikke kan "trene" på. Kommer det barn mot dere på gaten, gå over veien, snu eller gå inn en sidevei. Hver gang han gjør slike utfall, lærer han at det er slik det skal gjøres. Og ofte (alltid?) ender det jo med at barna går sin vei (for de skal jo en annen vei, ikke sant?), noe som forsterker utfallene - de fungerer jo..!

Det er jo kjempebra at du har "tilgang" på barn å trene på! De kan gjerne komme på besøk; men sett han bort idet de kommer, og la de slå seg litt til ro før du tar han frem og treningen begynner. Ha han gjerne bak en grind/stengsel, sånn at han ser de, men han slipper å ta kontakt og slipper at de presser seg på han. Belønn han for å se på de, for å være rolig og for å vise hyggelig atferd mot de eller for å ikke bry seg, for å legge seg ned eller kikke på deg. Alt annet enn å være tulling mot de. Ikke tren så lenge om gangen, og prøv å få til slike besøk ofte. Gjerne flere ganger i uka. Etterhvert vil du merke at han roer seg raskere når han ser de, og da kan du begynne med å la ungene gi han noe godt; tørrfisk eller godbiter eller kaste en ball til han. Nå begynner han å forbinde de med noe positivt! :frantics: Når han begynner å bli trygg på de, kan du fjerne stengselet/grinden, og la han være mer med de. Observer han og pass på at han alltid er trygg, at han får positiv respons på hyggelig kontakt fra hans side. Gi jentene godbiter de kan gi han når han kommer for å snuse. Når dere har kommet så langt, kan dere gjerne gå en hyggelig tur sammen. Du holder alltid i båndet forresten! Så kan dere stoppe litt og la de prøve å få han til å gjøre triks for godis hvis han syns det er morsomt. Det trenger ikke være så lange turer, et kvarter - tjue minutt er helt fint. Nå får han enda flere positive assossiasjoner til barn. La ellers aldri barn komme bort og hilse på han og tvinge seg på, fjern dere FØR ting blir problematisk for han. La han aldri få føle seg utrygg sammen med barn; vis han at du tar ansvar for hans trygghet ved at du sørger for dette ved å fx gå deres vei, eller få barna til å stoppe (tenker spesielt på uforutsette situasjoner). Jeg tror at når dere har kommet så langt, vil mye av frykten hans være borte, og du kan prøve å se ting litt an hvordan han reagerer på andre barn dere tilfeldigvis møter. Nå trenger du ikke snu/gå over veien når dere møter barn, men prøv en gang og gå rett frem og se hvordan han reagerer. Ros han gjerne når han oppfører seg fint, og gi han gjerne noe godt han setter pris på. Når du syns han virker trygg, kan dere kanskje la andre barn få hilse. Det er vanskelig for meg å si når dette blir, og hvordan han er da. Det må du nesten vurdere litt selv. Men uansett så er det visse regler som SKAL følges: blir han utrygg, så avbryt hilsingen, si han ikke har så lyst å hilse. Utstyr gjerne barna med mat, og forklar de grundig hvordan de skal oppføre seg før de får hilse, slik at du minimerer sjansen for at han skal bli redd igjen.

Problemet dere har er det fullt mulig å fikse, men det forutsetter at dere trener jevnt og trutt en periode, uten mange tilbakefall, og at det hele er veldig positivt. Håper det ordner seg for dere! :banana:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er nok inne på et godt poeng! Barn som ikke har kommet i kjønnsmodning lukter annerledes enn voksne, og hvis han ikke er så godt sosialisert på barn, så skjønner han nok ikke at det er mennesker disse rare vesnene også..! :hyper: (Denne forskjellen i lukt gjør at vi kan trene opp hunder til å finne barn i en mengde av voksne.)

Jeg vil foreslå noen ting: for det første ville jeg prøvd å unngå at han møter barn du ikke har kontroll på og som dere ikke kan "trene" på. Kommer det barn mot dere på gaten, gå over veien, snu eller gå inn en sidevei. Hver gang han gjør slike utfall, lærer han at det er slik det skal gjøres. Og ofte (alltid?) ender det jo med at barna går sin vei (for de skal jo en annen vei, ikke sant?), noe som forsterker utfallene - de fungerer jo..!

Det er jo kjempebra at du har "tilgang" på barn å trene på! De kan gjerne komme på besøk; men sett han bort idet de kommer, og la de slå seg litt til ro før du tar han frem og treningen begynner. Ha han gjerne bak en grind/stengsel, sånn at han ser de, men han slipper å ta kontakt og slipper at de presser seg på han. Belønn han for å se på de, for å være rolig og for å vise hyggelig atferd mot de eller for å ikke bry seg, for å legge seg ned eller kikke på deg. Alt annet enn å være tulling mot de. Ikke tren så lenge om gangen, og prøv å få til slike besøk ofte. Gjerne flere ganger i uka. Etterhvert vil du merke at han roer seg raskere når han ser de, og da kan du begynne med å la ungene gi han noe godt; tørrfisk eller godbiter eller kaste en ball til han. Nå begynner han å forbinde de med noe positivt! :frantics: Når han begynner å bli trygg på de, kan du fjerne stengselet/grinden, og la han være mer med de. Observer han og pass på at han alltid er trygg, at han får positiv respons på hyggelig kontakt fra hans side. Gi jentene godbiter de kan gi han når han kommer for å snuse. Når dere har kommet så langt, kan dere gjerne gå en hyggelig tur sammen. Du holder alltid i båndet forresten! Så kan dere stoppe litt og la de prøve å få han til å gjøre triks for godis hvis han syns det er morsomt. Det trenger ikke være så lange turer, et kvarter - tjue minutt er helt fint. Nå får han enda flere positive assossiasjoner til barn. La ellers aldri barn komme bort og hilse på han og tvinge seg på, fjern dere FØR ting blir problematisk for han. La han aldri få føle seg utrygg sammen med barn; vis han at du tar ansvar for hans trygghet ved at du sørger for dette ved å fx gå deres vei, eller få barna til å stoppe (tenker spesielt på uforutsette situasjoner). Jeg tror at når dere har kommet så langt, vil mye av frykten hans være borte, og du kan prøve å se ting litt an hvordan han reagerer på andre barn dere tilfeldigvis møter. Nå trenger du ikke snu/gå over veien når dere møter barn, men prøv en gang og gå rett frem og se hvordan han reagerer. Ros han gjerne når han oppfører seg fint, og gi han gjerne noe godt han setter pris på. Når du syns han virker trygg, kan dere kanskje la andre barn få hilse. Det er vanskelig for meg å si når dette blir, og hvordan han er da. Det må du nesten vurdere litt selv. Men uansett så er det visse regler som SKAL følges: blir han utrygg, så avbryt hilsingen, si han ikke har så lyst å hilse. Utstyr gjerne barna med mat, og forklar de grundig hvordan de skal oppføre seg før de får hilse, slik at du minimerer sjansen for at han skal bli redd igjen.

Problemet dere har er det fullt mulig å fikse, men det forutsetter at dere trener jevnt og trutt en periode, uten mange tilbakefall, og at det hele er veldig positivt. Håper det ordner seg for dere! :banana:

Tusen takk for svaret :cheer: Det er akkurat som du sier; når han bjeffer og gjør utfall mot de forsvinner de- og i hans hode funket jo det kjempebra! Skal trene jevnt og trutt fremover :icon_clapping:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huldra skev masse bra, så jeg skal ikke skrive så mye.

Tenkte bare jeg skulle si at Milli hadde en liten periode der hun var litt redd for en del, også barn. Jeg trente på måten huldra beskrev. Hun var ikke så redd som du beskrev, mer usikker, men likavel.

En ting som har fungert veldig bra for oss er at barn er med å gå tur. Du har selvsagt kontroll over båndet, men barna er likavell med. Dette funket supert på vår hund. Om du har en hund som er glad i å gå på tur, så tror jeg dette kan være lurt å gjøre litt innimellom. Turen trenger ikke være lang, og viktig at du ikke går på tur med barn som er helt ville, men noen som er litt rolige.

Så følger du huldra sine andre tips så tror jeg det skal gå bra :icon_clapping:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...