Hund og barn

[ella.sh]

Knerten her tilter i vinkel hvis han treffer barn. Dette er noe han har lagt seg til de siste mnd. Tidligere var det ikke noe problem, og vi kan heller ikke huske at han kan ha hatt noen skremmende opplevelser med barn, da vi alltid har vært til stede.

Han bjeffer, rygger og går mot de igjen på repeat, og dette gir han seg altså ikke med! Har fått med mine to kusiner på 9 og 10 som selv har hund til å trene på dette. Selvom de sitter helt i ro uten å si noe som helst holder han på. Har forsøkt rolig tilvenning på den måten (gikk da 3 timer med bjeffing før han hilste og slo seg mer til ro), og å ta han ut av rommet når han bjeffer (altså hindre han i å få være der, for det vil han visst...), for så å sette han tilbake når han er blitt stille. Dette tar også en times tid ofte! Noen som har tips? Fryktelig slitsomt å ikke kunne ha besøk av barn, eller møte noen som vil klappe han på gaten

Han virker i det hele usikker på "hva de er"...

[Huldra]

Knerten her tilter i vinkel hvis han treffer barn. Dette er noe han har lagt seg til de siste mnd. Tidligere var det ikke noe problem, og vi kan heller ikke huske at han kan ha hatt noen skremmende opplevelser med barn, da vi alltid har vært til stede.

Han bjeffer, rygger og går mot de igjen på repeat, og dette gir han seg altså ikke med! Har fått med mine to kusiner på 9 og 10 som selv har hund til å trene på dette. Selvom de sitter helt i ro uten å si noe som helst holder han på. Har forsøkt rolig tilvenning på den måten (gikk da 3 timer med bjeffing før han hilste og slo seg mer til ro), og å ta han ut av rommet når han bjeffer (altså hindre han i å få være der, for det vil han visst...), for så å sette han tilbake når han er blitt stille. Dette tar også en times tid ofte! Noen som har tips? Fryktelig slitsomt å ikke kunne ha besøk av barn, eller møte noen som vil klappe han på gaten

Han virker i det hele usikker på "hva de er"...

Du er nok inne på et godt poeng! Barn som ikke har kommet i kjønnsmodning lukter annerledes enn voksne, og hvis han ikke er så godt sosialisert på barn, så skjønner han nok ikke at det er mennesker disse rare vesnene også..! (Denne forskjellen i lukt gjør at vi kan trene opp hunder til å finne barn i en mengde av voksne.)

Jeg vil foreslå noen ting: for det første ville jeg prøvd å unngå at han møter barn du ikke har kontroll på og som dere ikke kan "trene" på. Kommer det barn mot dere på gaten, gå over veien, snu eller gå inn en sidevei. Hver gang han gjør slike utfall, lærer han at det er slik det skal gjøres. Og ofte (alltid?) ender det jo med at barna går sin vei (for de skal jo en annen vei, ikke sant?), noe som forsterker utfallene - de fungerer jo..!

Det er jo kjempebra at du har "tilgang" på barn å trene på! De kan gjerne komme på besøk; men sett han bort idet de kommer, og la de slå seg litt til ro før du tar han frem og treningen begynner. Ha han gjerne bak en grind/stengsel, sånn at han ser de, men han slipper å ta kontakt og slipper at de presser seg på han. Belønn han for å se på de, for å være rolig og for å vise hyggelig atferd mot de eller for å ikke bry seg, for å legge seg ned eller kikke på deg. Alt annet enn å være tulling mot de. Ikke tren så lenge om gangen, og prøv å få til slike besøk ofte. Gjerne flere ganger i uka. Etterhvert vil du merke at han roer seg raskere når han ser de, og da kan du begynne med å la ungene gi han noe godt; tørrfisk eller godbiter eller kaste en ball til han. Nå begynner han å forbinde de med noe positivt! Når han begynner å bli trygg på de, kan du fjerne stengselet/grinden, og la han være mer med de. Observer han og pass på at han alltid er trygg, at han får positiv respons på hyggelig kontakt fra hans side. Gi jentene godbiter de kan gi han når han kommer for å snuse. Når dere har kommet så langt, kan dere gjerne gå en hyggelig tur sammen. Du holder alltid i båndet forresten! Så kan dere stoppe litt og la de prøve å få han til å gjøre triks for godis hvis han syns det er morsomt. Det trenger ikke være så lange turer, et kvarter - tjue minutt er helt fint. Nå får han enda flere positive assossiasjoner til barn. La ellers aldri barn komme bort og hilse på han og tvinge seg på, fjern dere FØR ting blir problematisk for han. La han aldri få føle seg utrygg sammen med barn; vis han at du tar ansvar for hans trygghet ved at du sørger for dette ved å fx gå deres vei, eller få barna til å stoppe (tenker spesielt på uforutsette situasjoner). Jeg tror at når dere har kommet så langt, vil mye av frykten hans være borte, og du kan prøve å se ting litt an hvordan han reagerer på andre barn dere tilfeldigvis møter. Nå trenger du ikke snu/gå over veien når dere møter barn, men prøv en gang og gå rett frem og se hvordan han reagerer. Ros han gjerne når han oppfører seg fint, og gi han gjerne noe godt han setter pris på. Når du syns han virker trygg, kan dere kanskje la andre barn få hilse. Det er vanskelig for meg å si når dette blir, og hvordan han er da. Det må du nesten vurdere litt selv. Men uansett så er det visse regler som SKAL følges: blir han utrygg, så avbryt hilsingen, si han ikke har så lyst å hilse. Utstyr gjerne barna med mat, og forklar de grundig hvordan de skal oppføre seg før de får hilse, slik at du minimerer sjansen for at han skal bli redd igjen.

Problemet dere har er det fullt mulig å fikse, men det forutsetter at dere trener jevnt og trutt en periode, uten mange tilbakefall, og at det hele er veldig positivt. Håper det ordner seg for dere!

[ella.sh]

Du er nok inne på et godt poeng! Barn som ikke har kommet i kjønnsmodning lukter annerledes enn voksne, og hvis han ikke er så godt sosialisert på barn, så skjønner han nok ikke at det er mennesker disse rare vesnene også..! (Denne forskjellen i lukt gjør at vi kan trene opp hunder til å finne barn i en mengde av voksne.)

Jeg vil foreslå noen ting: for det første ville jeg prøvd å unngå at han møter barn du ikke har kontroll på og som dere ikke kan "trene" på. Kommer det barn mot dere på gaten, gå over veien, snu eller gå inn en sidevei. Hver gang han gjør slike utfall, lærer han at det er slik det skal gjøres. Og ofte (alltid?) ender det jo med at barna går sin vei (for de skal jo en annen vei, ikke sant?), noe som forsterker utfallene - de fungerer jo..!

Det er jo kjempebra at du har "tilgang" på barn å trene på! De kan gjerne komme på besøk; men sett han bort idet de kommer, og la de slå seg litt til ro før du tar han frem og treningen begynner. Ha han gjerne bak en grind/stengsel, sånn at han ser de, men han slipper å ta kontakt og slipper at de presser seg på han. Belønn han for å se på de, for å være rolig og for å vise hyggelig atferd mot de eller for å ikke bry seg, for å legge seg ned eller kikke på deg. Alt annet enn å være tulling mot de. Ikke tren så lenge om gangen, og prøv å få til slike besøk ofte. Gjerne flere ganger i uka. Etterhvert vil du merke at han roer seg raskere når han ser de, og da kan du begynne med å la ungene gi han noe godt; tørrfisk eller godbiter eller kaste en ball til han. Nå begynner han å forbinde de med noe positivt! Når han begynner å bli trygg på de, kan du fjerne stengselet/grinden, og la han være mer med de. Observer han og pass på at han alltid er trygg, at han får positiv respons på hyggelig kontakt fra hans side. Gi jentene godbiter de kan gi han når han kommer for å snuse. Når dere har kommet så langt, kan dere gjerne gå en hyggelig tur sammen. Du holder alltid i båndet forresten! Så kan dere stoppe litt og la de prøve å få han til å gjøre triks for godis hvis han syns det er morsomt. Det trenger ikke være så lange turer, et kvarter - tjue minutt er helt fint. Nå får han enda flere positive assossiasjoner til barn. La ellers aldri barn komme bort og hilse på han og tvinge seg på, fjern dere FØR ting blir problematisk for han. La han aldri få føle seg utrygg sammen med barn; vis han at du tar ansvar for hans trygghet ved at du sørger for dette ved å fx gå deres vei, eller få barna til å stoppe (tenker spesielt på uforutsette situasjoner). Jeg tror at når dere har kommet så langt, vil mye av frykten hans være borte, og du kan prøve å se ting litt an hvordan han reagerer på andre barn dere tilfeldigvis møter. Nå trenger du ikke snu/gå over veien når dere møter barn, men prøv en gang og gå rett frem og se hvordan han reagerer. Ros han gjerne når han oppfører seg fint, og gi han gjerne noe godt han setter pris på. Når du syns han virker trygg, kan dere kanskje la andre barn få hilse. Det er vanskelig for meg å si når dette blir, og hvordan han er da. Det må du nesten vurdere litt selv. Men uansett så er det visse regler som SKAL følges: blir han utrygg, så avbryt hilsingen, si han ikke har så lyst å hilse. Utstyr gjerne barna med mat, og forklar de grundig hvordan de skal oppføre seg før de får hilse, slik at du minimerer sjansen for at han skal bli redd igjen.

Problemet dere har er det fullt mulig å fikse, men det forutsetter at dere trener jevnt og trutt en periode, uten mange tilbakefall, og at det hele er veldig positivt. Håper det ordner seg for dere!

Tusen takk for svaret Det er akkurat som du sier; når han bjeffer og gjør utfall mot de forsvinner de- og i hans hode funket jo det kjempebra! Skal trene jevnt og trutt fremover

[helle]

Huldra skev masse bra, så jeg skal ikke skrive så mye.

Tenkte bare jeg skulle si at Milli hadde en liten periode der hun var litt redd for en del, også barn. Jeg trente på måten huldra beskrev. Hun var ikke så redd som du beskrev, mer usikker, men likavel.

En ting som har fungert veldig bra for oss er at barn er med å gå tur. Du har selvsagt kontroll over båndet, men barna er likavell med. Dette funket supert på vår hund. Om du har en hund som er glad i å gå på tur, så tror jeg dette kan være lurt å gjøre litt innimellom. Turen trenger ikke være lang, og viktig at du ikke går på tur med barn som er helt ville, men noen som er litt rolige.

Så følger du huldra sine andre tips så tror jeg det skal gå bra