Gå til innhold
Hundesonen.no

Omplasserings hund ønskes


AtoMeRa

Recommended Posts

Skrevet

Hei sann..

Vi har som sagt en papillon, (født 28-10-07).. En søt liten gutt, ifra Taspitirs Kennel...

Før han hadde vi en Dverg dachs, som ble 10år gammel, da han døde av blodkreft.. Dagen etter anskaffet vi oss en Papillon, nemlig han Max..

Lille Max titter nå etter en storebror, eller lillebror..

Max brukes bare som kose hund, ikke til utstilling eller noe, bare kosehund, og det vil også den "nye" bli brukt til å..

Vi har mere enn nok kjærlighet og gi den søte gutten vi har, så derfor håper vi noen der ute har en liten papillon, eller en annen liten hund som trenger mye omsorg og kjærlighet...

Håper på positive svar...

Vi bor i Østfold, sarpsborg..

Har laget en liten film av vår papillon Max også, den kan ses her:

kan kontaktes her på forumet.

Mvh

Lasse Hansen

Skrevet

Når tenker dere å skaffe en til? For han lille Max er jo fortsatt godt under året (han var forøvrig nydelig.) Og det er kanskje litt tidlig fortsatt med en til? Men jeg har ihvertfall sett noen papilloner på finn.no til omplassering. Så du kunne evnt. søke der?

- Vilde :)

Skrevet

hadde tenkt oss en så fort som mulig egentlig, en som godt kan være litt eldre enn Max.. Vil gjerne at Max skal vokse oss sammens med en annen hund, så han har noen å leke med og sånn =)

Takk for tipset, skal sjekke litt på finn.no

Skrevet

Hva med når Max kommer i puberteten? Da er de fleste hunder litt vanskelige og egenrådige (?.) Hvis jeg skal gi deg et råd ville jeg vel ventet til Max ble en del eldre. Det kan også hende at han får mere fokus på den eldre hunden istendefor dere. Så da må dere jobbe litt slik at han skjønner at dere er "de kule"

Elendig forklart, men men :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...