Gå til innhold
Hundesonen.no

Passeringstrening i Oslo/Bærum området?


RSKFarsbo

Recommended Posts

Skrevet

Noen som kunne tenke seg å treffes å trene litt i Oslo/Bærum området?

Jeg har ei blandings tispe som absolutt trenger litt trening, spesielt passeringstrening(innebærer at man skal gå forbi andre, passere folk med hunder uten å begynne å dra i båndet, bjeffe osv).

Hun lager MYE lyd, og har nå også begynt å hisse seg opp..

Det er nå blitt såpass at jeg nesten vegrer meg når vi skal ut på tur, og slik burde det IKKE være!

Håper det er noen som er interessert i dette, da vi virkelig kunne trengt litt hjelp :hyper:

Skrevet

Vi sliter med det samme, men kunne forsåvidt godt vært med på passeringstrening i Oslo. Jeg har et forslag som jeg tenkte jeg skulle presentere på et fora, men ikke hatt tid ennå...

Man avtaler et tid og sted, et kvartal man kan gå rundt (jeg synes de firkantede kvartalene på Majorstua/Fagerborg er passe fine). Så, uten å møtes og hilse på forhånd, går man rundt dette kvartalet til bestemt tidspunkt, og dermed får ganske planlagte "tilfeldige" møter. Folk som er med vil være klar over at de andre hundene der har problemer med passering, og kan ta hensyn til det. Folk uten passeringsproblemer kan såklart også være med for å hjelpe oss andre. :hyper:

Skrevet

Det hørtes jo ikke dumt ut!

Møter en del andre hunder når er ute å går hjemme, men er ikke alle eierene som synes det er så moro å møte på meg og Shira.

De blir bare sinte og kjefter, og da hisser Shira seg bare enda mer opp :hyper:

Så hadde vært veldig greit å "møte" noen som ikke blir sint p.g.a. dette, og som skjønner problemet vårt.

Så vi forhåpentligvis vil klare å bli kvitt dette igjen, tidligere har hun vært så snill og rolig på tur, frem til for 6mnd tid siden.

Da vi møtte en skikkelig hissigpropp på tur, som Shira ikke så før hun plutselig sto rett forann oss, illsint! Og det er etter dette møtet hun er blitt helt tulling når vi møter andre hunder...

Skrevet

Zhigan er redd/skeptisk for fremmede hunder og setter i et heeelvettes bråk hver gang.Men så fort han får snusa litt vil han bare leke.Slik passerings trening er supert! Kunne kanskje ha tenkt meg å blitt med om folk ikke blir redd da..60kg hund som ser ut som han har klikka.Det som er rart er at han fra han var liten har fått treffe andre hunder,små som store-Tror at da han ble bitt av en idiot av en bikkje som eier sa var såååå snill med valper,gjorde at han ble skeptisk.Dette har vi slitt med i 2 år nå og trener hver dag på passering.

Jeg forteller alltid folk vi møter med hund at han egentlig bare er redd og ikke sinna selv om det ser slik ut,da får han faktisk lov til å hilse og jeg har merket at han roer seg litt mer nå enn før.Så slik trening er kjempeflott

Skrevet

Kjenner meg igjen.. Hadde det vært en liten hund som oppførte seg slik, tror jeg ikke folk hadde brydd seg så veldig.. Men når "lille" tulla mi på 50kg begynner virker det som de rygger unna...

Jeg sier gang på gang at hun ikke er sint eller farlig, bare at hun er skeptisk og redd og at det er hennes måte å reagere på.. Men det går bare inn det ene øret og rett ut det andre... Enten ser de stygt på oss, kjefter eller nesten løper vekk fra oss... Ikke moro :)

Så nå tenkte jeg og Shira at vi skal slenge oss med på treningstreffene i nærheten.. Kanskje ikke helt innat alle andre, men bare så hun kan bli vant med mange hunder rundt seg uten å hisse seg opp slik... Så krysser fingrene og håper at med jevnlig trening ikke bare i nabolaget kan hjelpe oss litt!

Skrevet

Tenkte jeg bare skulle komme med et par innspilll... Simiras opplegg høres lurt ut, fordi det jo er et viktig poeng at det er "fremmede" hunder man trener på - hunder som går såkalte passeringskurs, kjenner hverandre igjen etter første gang eller to og kan være like ille i andre situasjoner igjen.

Men det dere burde prøve å få tak i, var solide, stødige "figuranthunder" som IKKE reagerte på deres hunder som utagerer/reagerer på fremmede hunder, men bare overser dem - og også ha en hundeløs "treningsleder" som kan navigere mellom ekvipasjene og styre og ordne litt.

Bare nevner det :)

Skrevet

Jeg er enig med Akela. For meg blir det litt dumt å trene med hunder som "utagerer". Er det ikke bedre å få tak i rolige og stødige hunder, fremfor at to "bråkehunder" skal få gire hverandre opp på avstand?

Skrevet

Ja, det er jo nærmest første kapittel i den berømmelige boken til Turid Rugaas det - om "treningshunden" hennes, Vesla, som roet alle de spinnville besøkende der. Slike hunder er gull verdt, så kanskje noen kan bistå dere?

Skrevet

Jeg har vært med å arrangere noen passeringstreninger, og i mangel på passende figuranthunder har vi innledningsvis brukt hverandres utagerende hunder som figuranter. Ved å ta litt hensyn til vindretning (så hundene ikke kjenner hverandre igjen på lukten), jobbet på god avstand, stadig skifte miljø etc har dette fungert bra og til en viss grad fått istand "nye" møtesituasjoner med de samme hundene. Med litt omtanke og planlegging kan det fungere å bruke de samme hundene frem til et visst nivå (man kommer etterhvert litt i utakt i utviklingen og behovet for nye, og helst sosiale, hunder melder seg sterkt for å arrangere nye utfordringer).

Skal man trene en gjeng "problemhunder" sammen, så tror jeg nok at det forutsetter at deltakerne jobber litt etter de samme prinsipper. Vi var en gjeng som hadde gått på kurs sammen og hadde ganske lik forståelse for hvordan møtesituasjonene burde legges opp :-)

Konfliktene kom når vi fikk inn nye folk utenfra med helt annen agenda: nemlig teste ut sin egen utagerende hund (på våre utagerende hunder) hvor tett inntil de kunne gå før hunden deres eksploderte :) Har opplevd det samme på kurs også, at enkelte hundeeiere har gått på tvers av instruktørens veiledning, drevet av behovet for å teste sin egen hund og jobbet med mål å provosere frem reaksjoner hos hunden heller enn å forsterke lyd- og utfallsfri passering..

Bare sånn for å nevne det at folk ikke tenker helt likt, og at det kan være fint å diskuterer opplegget på forhånd :)

Skrevet

Jeg er enig i at det bør planlegges litt når det er flere hunder. For min del er ikke det så skrekkelig viktig, fordi han ikke reagerer veldig forskjellig uavhengig av den andre hunden. Selv om det såklart hadde vært en fordel å starte treningen med hunder som ikke bryr seg eller reagerer på ham.

Problemet er at folk med de stødige hundene sjelden blir med på sånne treninger, siden de har jo ikke noe behov for det.

Men sånn jeg beskrev det i starten så begynner man jo da også med en del avstand, på hver sin side av veien, f.eks. Så man går med klokken på den "indre" siden av kvartalet, og mot klokken på "yttersiden". Vanskelig å forklare, hmm...

Nå har jeg egentlig ikke tid til å legge opp flere treninger før etter påske, men hvis folk vil tenke videre og prøve, så er det jo bare å gjøre det.

Skrevet

De blir jo ikke noe bedre uten trening, så da får vi jo håpe at det er noen med rolige og flinke hunder vil joine oss også!

Jeg og Shira har også tenkt å få til å være med på andre trenings treff, men da litt på avstand i begynnelsen. Det er bedre enn ingenting.. Få sosialisert seg litt blandt andre hunder, og se at de ikke er farlige...

For det er ikke alle ho er like håpløse til, hunden til en i familien går hun kjempe godt overens med, også nå etter at hun har begynt med dette tullet... Fra de ser hverandre til skal dra igjen, blir de like glade og leker og herjer begge to.. Uten noe bjeffing eller noe... Begge to synes det er bare kjempe moro! :heart:

Skrevet

Jeg kunne tenke meg å bli med på slik trening, da den ene hunden min har akkurat det samme problemet. Jeg har fått et opplegg av Gry Løberg som det hadde gått ann å følge. Men jeg tror kanskje det ikke er så lurt å begynne treningen i sentrum til å begynne med, da det er for mye forstyrrelser, men ta det etterhvert.

Skrevet

Vi bor på Rykkinn og kan gjerne trene med dere, har en hund som rolig med hunder vi tregner derimot trening med mennesker:) Særlig barn, så om noen vil "ofre" ungene sine så er det bare å skrike til;) Han er ikke aggresiv altså bare litt skeptisk siden småtassene dro han i øret når han var liten. I tillegg skulle en kul kid skremme han ved å hoppe fram bra busskuret! Flaks for han at det var samboer som gikk tur med han!! :heart:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...