Gå til innhold
Hundesonen.no

Passeringstrening i Oslo/Bærum området?


RSKFarsbo

Recommended Posts

Noen som kunne tenke seg å treffes å trene litt i Oslo/Bærum området?

Jeg har ei blandings tispe som absolutt trenger litt trening, spesielt passeringstrening(innebærer at man skal gå forbi andre, passere folk med hunder uten å begynne å dra i båndet, bjeffe osv).

Hun lager MYE lyd, og har nå også begynt å hisse seg opp..

Det er nå blitt såpass at jeg nesten vegrer meg når vi skal ut på tur, og slik burde det IKKE være!

Håper det er noen som er interessert i dette, da vi virkelig kunne trengt litt hjelp :hyper:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi sliter med det samme, men kunne forsåvidt godt vært med på passeringstrening i Oslo. Jeg har et forslag som jeg tenkte jeg skulle presentere på et fora, men ikke hatt tid ennå...

Man avtaler et tid og sted, et kvartal man kan gå rundt (jeg synes de firkantede kvartalene på Majorstua/Fagerborg er passe fine). Så, uten å møtes og hilse på forhånd, går man rundt dette kvartalet til bestemt tidspunkt, og dermed får ganske planlagte "tilfeldige" møter. Folk som er med vil være klar over at de andre hundene der har problemer med passering, og kan ta hensyn til det. Folk uten passeringsproblemer kan såklart også være med for å hjelpe oss andre. :hyper:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hørtes jo ikke dumt ut!

Møter en del andre hunder når er ute å går hjemme, men er ikke alle eierene som synes det er så moro å møte på meg og Shira.

De blir bare sinte og kjefter, og da hisser Shira seg bare enda mer opp :hyper:

Så hadde vært veldig greit å "møte" noen som ikke blir sint p.g.a. dette, og som skjønner problemet vårt.

Så vi forhåpentligvis vil klare å bli kvitt dette igjen, tidligere har hun vært så snill og rolig på tur, frem til for 6mnd tid siden.

Da vi møtte en skikkelig hissigpropp på tur, som Shira ikke så før hun plutselig sto rett forann oss, illsint! Og det er etter dette møtet hun er blitt helt tulling når vi møter andre hunder...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Zhigan er redd/skeptisk for fremmede hunder og setter i et heeelvettes bråk hver gang.Men så fort han får snusa litt vil han bare leke.Slik passerings trening er supert! Kunne kanskje ha tenkt meg å blitt med om folk ikke blir redd da..60kg hund som ser ut som han har klikka.Det som er rart er at han fra han var liten har fått treffe andre hunder,små som store-Tror at da han ble bitt av en idiot av en bikkje som eier sa var såååå snill med valper,gjorde at han ble skeptisk.Dette har vi slitt med i 2 år nå og trener hver dag på passering.

Jeg forteller alltid folk vi møter med hund at han egentlig bare er redd og ikke sinna selv om det ser slik ut,da får han faktisk lov til å hilse og jeg har merket at han roer seg litt mer nå enn før.Så slik trening er kjempeflott

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner meg igjen.. Hadde det vært en liten hund som oppførte seg slik, tror jeg ikke folk hadde brydd seg så veldig.. Men når "lille" tulla mi på 50kg begynner virker det som de rygger unna...

Jeg sier gang på gang at hun ikke er sint eller farlig, bare at hun er skeptisk og redd og at det er hennes måte å reagere på.. Men det går bare inn det ene øret og rett ut det andre... Enten ser de stygt på oss, kjefter eller nesten løper vekk fra oss... Ikke moro :)

Så nå tenkte jeg og Shira at vi skal slenge oss med på treningstreffene i nærheten.. Kanskje ikke helt innat alle andre, men bare så hun kan bli vant med mange hunder rundt seg uten å hisse seg opp slik... Så krysser fingrene og håper at med jevnlig trening ikke bare i nabolaget kan hjelpe oss litt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte jeg bare skulle komme med et par innspilll... Simiras opplegg høres lurt ut, fordi det jo er et viktig poeng at det er "fremmede" hunder man trener på - hunder som går såkalte passeringskurs, kjenner hverandre igjen etter første gang eller to og kan være like ille i andre situasjoner igjen.

Men det dere burde prøve å få tak i, var solide, stødige "figuranthunder" som IKKE reagerte på deres hunder som utagerer/reagerer på fremmede hunder, men bare overser dem - og også ha en hundeløs "treningsleder" som kan navigere mellom ekvipasjene og styre og ordne litt.

Bare nevner det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med Akela. For meg blir det litt dumt å trene med hunder som "utagerer". Er det ikke bedre å få tak i rolige og stødige hunder, fremfor at to "bråkehunder" skal få gire hverandre opp på avstand?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært med å arrangere noen passeringstreninger, og i mangel på passende figuranthunder har vi innledningsvis brukt hverandres utagerende hunder som figuranter. Ved å ta litt hensyn til vindretning (så hundene ikke kjenner hverandre igjen på lukten), jobbet på god avstand, stadig skifte miljø etc har dette fungert bra og til en viss grad fått istand "nye" møtesituasjoner med de samme hundene. Med litt omtanke og planlegging kan det fungere å bruke de samme hundene frem til et visst nivå (man kommer etterhvert litt i utakt i utviklingen og behovet for nye, og helst sosiale, hunder melder seg sterkt for å arrangere nye utfordringer).

Skal man trene en gjeng "problemhunder" sammen, så tror jeg nok at det forutsetter at deltakerne jobber litt etter de samme prinsipper. Vi var en gjeng som hadde gått på kurs sammen og hadde ganske lik forståelse for hvordan møtesituasjonene burde legges opp :-)

Konfliktene kom når vi fikk inn nye folk utenfra med helt annen agenda: nemlig teste ut sin egen utagerende hund (på våre utagerende hunder) hvor tett inntil de kunne gå før hunden deres eksploderte :) Har opplevd det samme på kurs også, at enkelte hundeeiere har gått på tvers av instruktørens veiledning, drevet av behovet for å teste sin egen hund og jobbet med mål å provosere frem reaksjoner hos hunden heller enn å forsterke lyd- og utfallsfri passering..

Bare sånn for å nevne det at folk ikke tenker helt likt, og at det kan være fint å diskuterer opplegget på forhånd :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig i at det bør planlegges litt når det er flere hunder. For min del er ikke det så skrekkelig viktig, fordi han ikke reagerer veldig forskjellig uavhengig av den andre hunden. Selv om det såklart hadde vært en fordel å starte treningen med hunder som ikke bryr seg eller reagerer på ham.

Problemet er at folk med de stødige hundene sjelden blir med på sånne treninger, siden de har jo ikke noe behov for det.

Men sånn jeg beskrev det i starten så begynner man jo da også med en del avstand, på hver sin side av veien, f.eks. Så man går med klokken på den "indre" siden av kvartalet, og mot klokken på "yttersiden". Vanskelig å forklare, hmm...

Nå har jeg egentlig ikke tid til å legge opp flere treninger før etter påske, men hvis folk vil tenke videre og prøve, så er det jo bare å gjøre det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De blir jo ikke noe bedre uten trening, så da får vi jo håpe at det er noen med rolige og flinke hunder vil joine oss også!

Jeg og Shira har også tenkt å få til å være med på andre trenings treff, men da litt på avstand i begynnelsen. Det er bedre enn ingenting.. Få sosialisert seg litt blandt andre hunder, og se at de ikke er farlige...

For det er ikke alle ho er like håpløse til, hunden til en i familien går hun kjempe godt overens med, også nå etter at hun har begynt med dette tullet... Fra de ser hverandre til skal dra igjen, blir de like glade og leker og herjer begge to.. Uten noe bjeffing eller noe... Begge to synes det er bare kjempe moro! :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne tenke meg å bli med på slik trening, da den ene hunden min har akkurat det samme problemet. Jeg har fått et opplegg av Gry Løberg som det hadde gått ann å følge. Men jeg tror kanskje det ikke er så lurt å begynne treningen i sentrum til å begynne med, da det er for mye forstyrrelser, men ta det etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi bor på Rykkinn og kan gjerne trene med dere, har en hund som rolig med hunder vi tregner derimot trening med mennesker:) Særlig barn, så om noen vil "ofre" ungene sine så er det bare å skrike til;) Han er ikke aggresiv altså bare litt skeptisk siden småtassene dro han i øret når han var liten. I tillegg skulle en kul kid skremme han ved å hoppe fram bra busskuret! Flaks for han at det var samboer som gikk tur med han!! :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...