Gå til innhold
Hundesonen.no

Passeringstrening i Oslo/Bærum området?


RSKFarsbo

Recommended Posts

Noen som kunne tenke seg å treffes å trene litt i Oslo/Bærum området?

Jeg har ei blandings tispe som absolutt trenger litt trening, spesielt passeringstrening(innebærer at man skal gå forbi andre, passere folk med hunder uten å begynne å dra i båndet, bjeffe osv).

Hun lager MYE lyd, og har nå også begynt å hisse seg opp..

Det er nå blitt såpass at jeg nesten vegrer meg når vi skal ut på tur, og slik burde det IKKE være!

Håper det er noen som er interessert i dette, da vi virkelig kunne trengt litt hjelp :hyper:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi sliter med det samme, men kunne forsåvidt godt vært med på passeringstrening i Oslo. Jeg har et forslag som jeg tenkte jeg skulle presentere på et fora, men ikke hatt tid ennå...

Man avtaler et tid og sted, et kvartal man kan gå rundt (jeg synes de firkantede kvartalene på Majorstua/Fagerborg er passe fine). Så, uten å møtes og hilse på forhånd, går man rundt dette kvartalet til bestemt tidspunkt, og dermed får ganske planlagte "tilfeldige" møter. Folk som er med vil være klar over at de andre hundene der har problemer med passering, og kan ta hensyn til det. Folk uten passeringsproblemer kan såklart også være med for å hjelpe oss andre. :hyper:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hørtes jo ikke dumt ut!

Møter en del andre hunder når er ute å går hjemme, men er ikke alle eierene som synes det er så moro å møte på meg og Shira.

De blir bare sinte og kjefter, og da hisser Shira seg bare enda mer opp :hyper:

Så hadde vært veldig greit å "møte" noen som ikke blir sint p.g.a. dette, og som skjønner problemet vårt.

Så vi forhåpentligvis vil klare å bli kvitt dette igjen, tidligere har hun vært så snill og rolig på tur, frem til for 6mnd tid siden.

Da vi møtte en skikkelig hissigpropp på tur, som Shira ikke så før hun plutselig sto rett forann oss, illsint! Og det er etter dette møtet hun er blitt helt tulling når vi møter andre hunder...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Zhigan er redd/skeptisk for fremmede hunder og setter i et heeelvettes bråk hver gang.Men så fort han får snusa litt vil han bare leke.Slik passerings trening er supert! Kunne kanskje ha tenkt meg å blitt med om folk ikke blir redd da..60kg hund som ser ut som han har klikka.Det som er rart er at han fra han var liten har fått treffe andre hunder,små som store-Tror at da han ble bitt av en idiot av en bikkje som eier sa var såååå snill med valper,gjorde at han ble skeptisk.Dette har vi slitt med i 2 år nå og trener hver dag på passering.

Jeg forteller alltid folk vi møter med hund at han egentlig bare er redd og ikke sinna selv om det ser slik ut,da får han faktisk lov til å hilse og jeg har merket at han roer seg litt mer nå enn før.Så slik trening er kjempeflott

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner meg igjen.. Hadde det vært en liten hund som oppførte seg slik, tror jeg ikke folk hadde brydd seg så veldig.. Men når "lille" tulla mi på 50kg begynner virker det som de rygger unna...

Jeg sier gang på gang at hun ikke er sint eller farlig, bare at hun er skeptisk og redd og at det er hennes måte å reagere på.. Men det går bare inn det ene øret og rett ut det andre... Enten ser de stygt på oss, kjefter eller nesten løper vekk fra oss... Ikke moro :)

Så nå tenkte jeg og Shira at vi skal slenge oss med på treningstreffene i nærheten.. Kanskje ikke helt innat alle andre, men bare så hun kan bli vant med mange hunder rundt seg uten å hisse seg opp slik... Så krysser fingrene og håper at med jevnlig trening ikke bare i nabolaget kan hjelpe oss litt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte jeg bare skulle komme med et par innspilll... Simiras opplegg høres lurt ut, fordi det jo er et viktig poeng at det er "fremmede" hunder man trener på - hunder som går såkalte passeringskurs, kjenner hverandre igjen etter første gang eller to og kan være like ille i andre situasjoner igjen.

Men det dere burde prøve å få tak i, var solide, stødige "figuranthunder" som IKKE reagerte på deres hunder som utagerer/reagerer på fremmede hunder, men bare overser dem - og også ha en hundeløs "treningsleder" som kan navigere mellom ekvipasjene og styre og ordne litt.

Bare nevner det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med Akela. For meg blir det litt dumt å trene med hunder som "utagerer". Er det ikke bedre å få tak i rolige og stødige hunder, fremfor at to "bråkehunder" skal få gire hverandre opp på avstand?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært med å arrangere noen passeringstreninger, og i mangel på passende figuranthunder har vi innledningsvis brukt hverandres utagerende hunder som figuranter. Ved å ta litt hensyn til vindretning (så hundene ikke kjenner hverandre igjen på lukten), jobbet på god avstand, stadig skifte miljø etc har dette fungert bra og til en viss grad fått istand "nye" møtesituasjoner med de samme hundene. Med litt omtanke og planlegging kan det fungere å bruke de samme hundene frem til et visst nivå (man kommer etterhvert litt i utakt i utviklingen og behovet for nye, og helst sosiale, hunder melder seg sterkt for å arrangere nye utfordringer).

Skal man trene en gjeng "problemhunder" sammen, så tror jeg nok at det forutsetter at deltakerne jobber litt etter de samme prinsipper. Vi var en gjeng som hadde gått på kurs sammen og hadde ganske lik forståelse for hvordan møtesituasjonene burde legges opp :-)

Konfliktene kom når vi fikk inn nye folk utenfra med helt annen agenda: nemlig teste ut sin egen utagerende hund (på våre utagerende hunder) hvor tett inntil de kunne gå før hunden deres eksploderte :) Har opplevd det samme på kurs også, at enkelte hundeeiere har gått på tvers av instruktørens veiledning, drevet av behovet for å teste sin egen hund og jobbet med mål å provosere frem reaksjoner hos hunden heller enn å forsterke lyd- og utfallsfri passering..

Bare sånn for å nevne det at folk ikke tenker helt likt, og at det kan være fint å diskuterer opplegget på forhånd :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig i at det bør planlegges litt når det er flere hunder. For min del er ikke det så skrekkelig viktig, fordi han ikke reagerer veldig forskjellig uavhengig av den andre hunden. Selv om det såklart hadde vært en fordel å starte treningen med hunder som ikke bryr seg eller reagerer på ham.

Problemet er at folk med de stødige hundene sjelden blir med på sånne treninger, siden de har jo ikke noe behov for det.

Men sånn jeg beskrev det i starten så begynner man jo da også med en del avstand, på hver sin side av veien, f.eks. Så man går med klokken på den "indre" siden av kvartalet, og mot klokken på "yttersiden". Vanskelig å forklare, hmm...

Nå har jeg egentlig ikke tid til å legge opp flere treninger før etter påske, men hvis folk vil tenke videre og prøve, så er det jo bare å gjøre det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De blir jo ikke noe bedre uten trening, så da får vi jo håpe at det er noen med rolige og flinke hunder vil joine oss også!

Jeg og Shira har også tenkt å få til å være med på andre trenings treff, men da litt på avstand i begynnelsen. Det er bedre enn ingenting.. Få sosialisert seg litt blandt andre hunder, og se at de ikke er farlige...

For det er ikke alle ho er like håpløse til, hunden til en i familien går hun kjempe godt overens med, også nå etter at hun har begynt med dette tullet... Fra de ser hverandre til skal dra igjen, blir de like glade og leker og herjer begge to.. Uten noe bjeffing eller noe... Begge to synes det er bare kjempe moro! :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne tenke meg å bli med på slik trening, da den ene hunden min har akkurat det samme problemet. Jeg har fått et opplegg av Gry Løberg som det hadde gått ann å følge. Men jeg tror kanskje det ikke er så lurt å begynne treningen i sentrum til å begynne med, da det er for mye forstyrrelser, men ta det etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi bor på Rykkinn og kan gjerne trene med dere, har en hund som rolig med hunder vi tregner derimot trening med mennesker:) Særlig barn, så om noen vil "ofre" ungene sine så er det bare å skrike til;) Han er ikke aggresiv altså bare litt skeptisk siden småtassene dro han i øret når han var liten. I tillegg skulle en kul kid skremme han ved å hoppe fram bra busskuret! Flaks for han at det var samboer som gikk tur med han!! :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...