Gå til innhold
Hundesonen.no

Natteproblem!


Zoey

Recommended Posts

Skrevet

Nå har det skjedd noe rart med hunden min, og jeg lurer på om det er noen som kan ane hva det er?

Vi har alltid lagt oss "sammen", altså, når jeg legger meg, legger hunden seg, og hun sover på rommet mitt! Det har aldrig vært no problem tidligere, selv om mamma og pappa blir sittende opp lenger.. (bor hjemme)

Vi har hatt en rutine som tillsier at når vi legger oss, legger hun seg i buret (med døra oppe) og jeg i senga, og når jeg sovner kommer hun oppi senga til meg..

Men for to netter siden ville hun plutselig ikke ligge i buret, og hun vandret rundt og peip og bar seg, dette har nå pågått to netter, og jeg begynner å bli temmelig lei!

Hun vandrer rundt, vil ikke legge seg, hverken i sofaen, senga eller buret, og hvis hun legger seg så ligger hun og piper og stresser..

Det er tydelig at hun vil ut, for hun går til døra osv.. tenkte jo først at hun sikkert måtte på do, men ute skulle hun bare virre rundt og snuse..

I natt holdt hun på til kl 2 på natta, da hadde jeg prøvd å ha henne ute, og overse henne (ble da mer høylytt) putte henne i buret, roe henne med kropskontakt (som ALLTID har funket før) og til slutt ga jeg henne komandoen ligg å bli, og kjeftet hver gang hun begynte å pipe.. Det funket til nød, men er jo ikke noe morro...! :lol::P

Hun er 11 mnd, og har ikke hatt 1.løpetid ennå, så tenker det kanskje er det, men kan jo ikke være sikker.. :hyper:

Er det noen andre som har hatt lignende opplevelser? eventuelt i forbindelse med løpetid..?

Marianne og pipedyret!

Skrevet

Hvis dette er noe som vedvarer ville jeg fått en grundig helsesjekk av hunden, særlig med tanke på smertetilstander. Det kan selvsagt være løpetid på gang.., men uro nattestid skyldes ofte smerte av en eller annen sort.

Skrevet

Hoho, dette høres ut som hunden min når hun fikk sin andre løpetid! Den første løpetiden var ikke så rar men den andre var hun jo helt... Hun syntes såå synd i seg selv og fikk sånne stresse-tak hvor hun tuslet hvileløst rundt omkring og pep på en sprø "sååå synd i meg" måte. Gikk fra verandadøra til utgangsdøra og peip og peip og peip.. Konklusjonen vår ble at hun gikk til dørene og hylte om å få komme ut så hun kunne løpe rundt å finne seg en flott hanhund å flørte med. :P Jeg merket raskt at hun stresset mer når hun hadde møtt hanhunder på tur.. Da var det 45min. med stressing og piping før hun sovnet..

Etter MYE overseing så ga det seg, og nå er løpetiden endelig over for denne gang :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...