Gå til innhold
Hundesonen.no

Natteproblem!


Zoey

Recommended Posts

Skrevet

Nå har det skjedd noe rart med hunden min, og jeg lurer på om det er noen som kan ane hva det er?

Vi har alltid lagt oss "sammen", altså, når jeg legger meg, legger hunden seg, og hun sover på rommet mitt! Det har aldrig vært no problem tidligere, selv om mamma og pappa blir sittende opp lenger.. (bor hjemme)

Vi har hatt en rutine som tillsier at når vi legger oss, legger hun seg i buret (med døra oppe) og jeg i senga, og når jeg sovner kommer hun oppi senga til meg..

Men for to netter siden ville hun plutselig ikke ligge i buret, og hun vandret rundt og peip og bar seg, dette har nå pågått to netter, og jeg begynner å bli temmelig lei!

Hun vandrer rundt, vil ikke legge seg, hverken i sofaen, senga eller buret, og hvis hun legger seg så ligger hun og piper og stresser..

Det er tydelig at hun vil ut, for hun går til døra osv.. tenkte jo først at hun sikkert måtte på do, men ute skulle hun bare virre rundt og snuse..

I natt holdt hun på til kl 2 på natta, da hadde jeg prøvd å ha henne ute, og overse henne (ble da mer høylytt) putte henne i buret, roe henne med kropskontakt (som ALLTID har funket før) og til slutt ga jeg henne komandoen ligg å bli, og kjeftet hver gang hun begynte å pipe.. Det funket til nød, men er jo ikke noe morro...! :lol::P

Hun er 11 mnd, og har ikke hatt 1.løpetid ennå, så tenker det kanskje er det, men kan jo ikke være sikker.. :hyper:

Er det noen andre som har hatt lignende opplevelser? eventuelt i forbindelse med løpetid..?

Marianne og pipedyret!

Skrevet

Hvis dette er noe som vedvarer ville jeg fått en grundig helsesjekk av hunden, særlig med tanke på smertetilstander. Det kan selvsagt være løpetid på gang.., men uro nattestid skyldes ofte smerte av en eller annen sort.

Skrevet

Hoho, dette høres ut som hunden min når hun fikk sin andre løpetid! Den første løpetiden var ikke så rar men den andre var hun jo helt... Hun syntes såå synd i seg selv og fikk sånne stresse-tak hvor hun tuslet hvileløst rundt omkring og pep på en sprø "sååå synd i meg" måte. Gikk fra verandadøra til utgangsdøra og peip og peip og peip.. Konklusjonen vår ble at hun gikk til dørene og hylte om å få komme ut så hun kunne løpe rundt å finne seg en flott hanhund å flørte med. :P Jeg merket raskt at hun stresset mer når hun hadde møtt hanhunder på tur.. Da var det 45min. med stressing og piping før hun sovnet..

Etter MYE overseing så ga det seg, og nå er løpetiden endelig over for denne gang :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja det er pga. stress og frustrasjon. Tror hunden vil opp i rang og finner ikke ut av det. Hunden reagerer ikke på alle hunder. Hvis det hadde skjedd så hadde jeg tatt den med til Vetrinær. Men er usikker på om det er noe fysisk når den kun reagerer på noen av hundene.?
    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...