Gå til innhold
Hundesonen.no

Natteproblem!


Zoey

Recommended Posts

Skrevet

Nå har det skjedd noe rart med hunden min, og jeg lurer på om det er noen som kan ane hva det er?

Vi har alltid lagt oss "sammen", altså, når jeg legger meg, legger hunden seg, og hun sover på rommet mitt! Det har aldrig vært no problem tidligere, selv om mamma og pappa blir sittende opp lenger.. (bor hjemme)

Vi har hatt en rutine som tillsier at når vi legger oss, legger hun seg i buret (med døra oppe) og jeg i senga, og når jeg sovner kommer hun oppi senga til meg..

Men for to netter siden ville hun plutselig ikke ligge i buret, og hun vandret rundt og peip og bar seg, dette har nå pågått to netter, og jeg begynner å bli temmelig lei!

Hun vandrer rundt, vil ikke legge seg, hverken i sofaen, senga eller buret, og hvis hun legger seg så ligger hun og piper og stresser..

Det er tydelig at hun vil ut, for hun går til døra osv.. tenkte jo først at hun sikkert måtte på do, men ute skulle hun bare virre rundt og snuse..

I natt holdt hun på til kl 2 på natta, da hadde jeg prøvd å ha henne ute, og overse henne (ble da mer høylytt) putte henne i buret, roe henne med kropskontakt (som ALLTID har funket før) og til slutt ga jeg henne komandoen ligg å bli, og kjeftet hver gang hun begynte å pipe.. Det funket til nød, men er jo ikke noe morro...! :lol::P

Hun er 11 mnd, og har ikke hatt 1.løpetid ennå, så tenker det kanskje er det, men kan jo ikke være sikker.. :hyper:

Er det noen andre som har hatt lignende opplevelser? eventuelt i forbindelse med løpetid..?

Marianne og pipedyret!

Skrevet

Hvis dette er noe som vedvarer ville jeg fått en grundig helsesjekk av hunden, særlig med tanke på smertetilstander. Det kan selvsagt være løpetid på gang.., men uro nattestid skyldes ofte smerte av en eller annen sort.

Skrevet

Hoho, dette høres ut som hunden min når hun fikk sin andre løpetid! Den første løpetiden var ikke så rar men den andre var hun jo helt... Hun syntes såå synd i seg selv og fikk sånne stresse-tak hvor hun tuslet hvileløst rundt omkring og pep på en sprø "sååå synd i meg" måte. Gikk fra verandadøra til utgangsdøra og peip og peip og peip.. Konklusjonen vår ble at hun gikk til dørene og hylte om å få komme ut så hun kunne løpe rundt å finne seg en flott hanhund å flørte med. :P Jeg merket raskt at hun stresset mer når hun hadde møtt hanhunder på tur.. Da var det 45min. med stressing og piping før hun sovnet..

Etter MYE overseing så ga det seg, og nå er løpetiden endelig over for denne gang :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...