Gå til innhold
Hundesonen.no

svelget er stein..!


Zoey

Recommended Posts

Heisann!

Whippeten min (11mnd) svelget i dag en stein, ikke sånn kjempestor, men litt større enn stor singel liksom..

Er det noen som vet om dette er farlig, eventuelit hvor stor sjangsen for forstoppelse er...?

Regner jo med at den kommer ut i andre enden om noen dager, men er greit å sjekke alikevel..:wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

BCen min er en steinspiser, alle har til nå gått fint igjennom. To ganger har hun hatt steiner med diameter på rundt 4 cm i magen, som vi har sett på røntgen, og de har gått igjennom..

Steinen hunden din har spist bør være igjennom i løpet av to dager, følg med på at hunden går på do normalt, og at den drikker og spiser normalt. Om den slutter å spise eller gå på do må du ta den til veterinær. Forstoppelse er tegn på at steinen har satt seg fast.

Du kan også gi medisins parafin for å smøre tarmene slik at steinen går lettere igjennom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første Berner likte å gå og bære på små steiner, som ho pleide å leike seg med når ho fant en egna plass for den slags sysselsetting.. <_<

Av og til ble ho litt for ivrig, og svelget dem. Vi oppdaga det sjelden før vi f.eks på mårraskvisten hørte at ho brekte seg...etterfulgt av et "dunk".. :)

Dette gjorde ho mange ganger, men like før ho døde måtte ho operere ut en stein.

Ho ble sjuk, og det ble tatt røntgen. På bildet så vi to "kuler" i magen hennes. Først trodde vi det var kreftsvulster, men da ho dagen etter spydde opp en stein, og røntgenbildene som ble tatt etterpå viste bare en "kul", så skjønte vi at den også var en stein.

Vi venta noen dager, for å se om den kom ut på naturlig vis, men da den ikke gjorde det, var operasjon uungåelig. Den irriterte magesekken der den lå.

De fleste steinene ho svelgte var ganske store, med tanke på at de hadde passert svelget både på opp -og nedtur. De var på størrelse med middels store plommer.

Jeg har gjemt på noen av steinene, som et minne etter henne. :)

Hvis steinen som hunden din har svelget ikke er så stor, så vil jeg tro at den kommer ut på naturlig vis...enten den ene eller den andre veien.. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første Berner likte å gå og bære på små steiner, som ho pleide å leike seg med når ho fant en egna plass for den slags sysselsetting.. <_<

Av og til ble ho litt for ivrig, og svelget dem. Vi oppdaga det sjelden før vi f.eks på mårraskvisten hørte at ho brekte seg...etterfulgt av et "dunk".. :)

Dette gjorde ho mange ganger, men like før ho døde måtte ho operere ut en stein.

Ho ble sjuk, og det ble tatt røntgen. På bildet så vi to "kuler" i magen hennes. Først trodde vi det var kreftsvulster, men da ho dagen etter spydde opp en stein, og røntgenbildene som ble tatt etterpå viste bare en "kul", så skjønte vi at den også var en stein.

Vi venta noen dager, for å se om den kom ut på naturlig vis, men da den ikke gjorde det, var operasjon uungåelig. Den irriterte magesekken der den lå.

De fleste steinene ho svelgte var ganske store, med tanke på at de hadde passert svelget både på opp -og nedtur. De var på størrelse med middels store plommer.

Jeg har gjemt på noen av steinene, som et minne etter henne. :)

Hvis steinen som hunden din har svelget ikke er så stor, så vil jeg tro at den kommer ut på naturlig vis...enten den ene eller den andre veien.. :wub:

Her er steinene hun kastet opp:

steiner001.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenke bare jeg skulle informere om at nå har steinen kommet ut igjen!

Våknet tin morran i dag, av noen brekkelyder, e mystisk "klonk" etterfulgt av en deilig "Splatt" og på gulvet lå en stein, og en god dæsj hår og magesyre!

Fantastisk:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...