Gå til innhold
Hundesonen.no

svelget er stein..!


Zoey

Recommended Posts

Skrevet

Heisann!

Whippeten min (11mnd) svelget i dag en stein, ikke sånn kjempestor, men litt større enn stor singel liksom..

Er det noen som vet om dette er farlig, eventuelit hvor stor sjangsen for forstoppelse er...?

Regner jo med at den kommer ut i andre enden om noen dager, men er greit å sjekke alikevel..:wub:

Skrevet

BCen min er en steinspiser, alle har til nå gått fint igjennom. To ganger har hun hatt steiner med diameter på rundt 4 cm i magen, som vi har sett på røntgen, og de har gått igjennom..

Steinen hunden din har spist bør være igjennom i løpet av to dager, følg med på at hunden går på do normalt, og at den drikker og spiser normalt. Om den slutter å spise eller gå på do må du ta den til veterinær. Forstoppelse er tegn på at steinen har satt seg fast.

Du kan også gi medisins parafin for å smøre tarmene slik at steinen går lettere igjennom.

Skrevet

Bare vent å se en dag eller to. Har den ikke fått den ut til da bør du gå til dyrlegen, men det går som regel veldig fint gjennom. Pass på at den går på do;)

Skrevet

Ofte kan det være lurt å prøve å få i hunden litt asparges på boks hvis den har spist noe som kan stoppe opp, det kapsler inn ting så det glir lettere igjennom systemet :) (bare et lite tips :wub: )

Skrevet

Min første Berner likte å gå og bære på små steiner, som ho pleide å leike seg med når ho fant en egna plass for den slags sysselsetting.. <_<

Av og til ble ho litt for ivrig, og svelget dem. Vi oppdaga det sjelden før vi f.eks på mårraskvisten hørte at ho brekte seg...etterfulgt av et "dunk".. :)

Dette gjorde ho mange ganger, men like før ho døde måtte ho operere ut en stein.

Ho ble sjuk, og det ble tatt røntgen. På bildet så vi to "kuler" i magen hennes. Først trodde vi det var kreftsvulster, men da ho dagen etter spydde opp en stein, og røntgenbildene som ble tatt etterpå viste bare en "kul", så skjønte vi at den også var en stein.

Vi venta noen dager, for å se om den kom ut på naturlig vis, men da den ikke gjorde det, var operasjon uungåelig. Den irriterte magesekken der den lå.

De fleste steinene ho svelgte var ganske store, med tanke på at de hadde passert svelget både på opp -og nedtur. De var på størrelse med middels store plommer.

Jeg har gjemt på noen av steinene, som et minne etter henne. :)

Hvis steinen som hunden din har svelget ikke er så stor, så vil jeg tro at den kommer ut på naturlig vis...enten den ene eller den andre veien.. :wub:

Skrevet
Min første Berner likte å gå og bære på små steiner, som ho pleide å leike seg med når ho fant en egna plass for den slags sysselsetting.. <_<

Av og til ble ho litt for ivrig, og svelget dem. Vi oppdaga det sjelden før vi f.eks på mårraskvisten hørte at ho brekte seg...etterfulgt av et "dunk".. :)

Dette gjorde ho mange ganger, men like før ho døde måtte ho operere ut en stein.

Ho ble sjuk, og det ble tatt røntgen. På bildet så vi to "kuler" i magen hennes. Først trodde vi det var kreftsvulster, men da ho dagen etter spydde opp en stein, og røntgenbildene som ble tatt etterpå viste bare en "kul", så skjønte vi at den også var en stein.

Vi venta noen dager, for å se om den kom ut på naturlig vis, men da den ikke gjorde det, var operasjon uungåelig. Den irriterte magesekken der den lå.

De fleste steinene ho svelgte var ganske store, med tanke på at de hadde passert svelget både på opp -og nedtur. De var på størrelse med middels store plommer.

Jeg har gjemt på noen av steinene, som et minne etter henne. :)

Hvis steinen som hunden din har svelget ikke er så stor, så vil jeg tro at den kommer ut på naturlig vis...enten den ene eller den andre veien.. :wub:

Her er steinene hun kastet opp:

steiner001.jpg

Skrevet

Tenke bare jeg skulle informere om at nå har steinen kommet ut igjen!

Våknet tin morran i dag, av noen brekkelyder, e mystisk "klonk" etterfulgt av en deilig "Splatt" og på gulvet lå en stein, og en god dæsj hår og magesyre!

Fantastisk:D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...