Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp som hopper


xeena

Recommended Posts

Idag fikk vi en litt uheldig episode her. Minstemann på 4 år skulle gå over til nabohuset, jeg lå til sengs med hodepine, de to eldste passet Xeena. Jeg sa han kunne gå dit, er bare snakk om 20 m, men viste ikke da at de to eldste hadde sluppet Xeena ut (går løs her ute på gården og holder seg her). 3 minutter senere kommer oldemora stressende inn på sokkelesten og en hylskrikende guttunge som var full av snø! Det viste seg at Xeena hadde lagt ned minstemann i snøen og skulle leke med han, hun hadde dratt av han genseren og lå over han, oldemora hadde hørt han skrike og sprunget ut og tatt han og Xeena hadde hun tatt i nakken og fått unna! Plutselig var hodepina borte og jeg kom springende ned, fikk han inn på badet og roet han ned. Litt fortvilt nå, men burde kanskje spurt de to andre hvor hun var før jeg gav tillatelse til at han fikk springe over.

Men i huleste hvordan skal jeg bli kvitt denne hoppinga på han? Når vi går tur ute, kan hun plutselig finne på å springe mot han og hoppe opp på han bakfra. ER da snar bort til dem og er rolig, sier nei eller leser teksten for henne, men lurer på om jeg må "tahenne hardere". Hun har en voldsom trang mot å "ta" han, og da gjerne bite, slipper når jeg sier nei, men snur jeg meg prøver hun seg igjen. Hva ville dere gjort? Det skal jo sies at han er en aktiv gutt som gjerne vil leke med henne, men som regel ender det med hyl pga biting. Satte henne i bånd ute nå når ungene var ute i etterm, likte det ikke men ble roligere da.

Vi gikk tur og da gikk hun i bånd og prøvde seg ikke på hopping på han, men skjønte jo da at det ikke gikk å verken hoppe eller bite etter han.

HUn erjo over 18 kilo og tyngre enn han og enda tyngre vil hun jo bli, er dette valpeting eller??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en hvalpeting, da hun jo stadig er meget ung, men idet at hun allerede er større og tungere end den mindste, ville jeg personligt have sagt ingen leg mellem dem, da han er for lille til at sige fra til hende, og hun kun er ude på sjov, og kender ikke selv til sin egen størrelse eller tyngde.

Det at de ikke må leke og være voldsom med barna er en god ide, da hun dermed ikke kommer til at se på dem som nogen man kan lege med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg kjenner til dette hoppeproblemet jeg også. min yngste gutt er 6 år ente på 7 og gutt på 15.

her hjemme måtte vi legge ned lekeforbud med hund og barn. det har visst seg å være meget positivt,han har sluttet å hoppe på og bite i barna. nå er d litt vanskeligere med en fireåring tenker jeg men...

min valp tok jeg på færsken i å ri på datteren min OPPI sofaen...må inrømme d ble ett godt tak i nakkeskinnet og meget streng stemme.

nå er valpen fin og rolig og hoppingen og bitingen er borte.

det er ikke enkelt å være syk med valp og små barn i huset. men jeg er sikker på at du finner en fin løsning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må si jeg er enig med de over her. Valper skal ikke være lekekamerater til barn. Valper skal lære å oppføre seg slik at de som voksne hunder er uproblematiske å ha rundt barn. Å la barn ha ansvaret for en hund uten at noen voksne er til stede er i min bok også helt forbudt. Da får hunden være inne og barna ute, eller omvendt.

Din Xeena oppfører seg bare overfor dine barn som hun ville gjort overfor sine 18 kilo, pelsbefengte og 4-bente søsken. Å ta henne for noe slik er som å tisse i buksa. Er godt å varmt akkurat da, men blir fryktelig ubehagelig senere. På samme måte er det tilfredsstillende for deg for noe "må jo gjøres" når hunden kaster seg over sin lekekamerat, men så hjelper det altså så lite når du samtidig lar henne får leke med de frem til det punktet det blir hyl og skrik. Hvordan skal hunden skjønne hvor din og barnas grense går? Det er bedre da å legge ned lekeforbud.

Må også poengtere at å "lese teksten" for henne vil antakelig bare gjøre det verre. Grunnen er at hun ikke skjønner hvorfor hun blir irettesatt, og dermed blir hun frustrert i stedet. Når dette knyttes opp mot din sønn, så kan det godt være grunnen til at han får ekstra oppmerksomhet fra henne. Det eneste som hjelper i lengden er faktisk å hindre at det skjer. Har det skjedd, som i denne episoden, da er det for sent. Da hjelper det lite å skjenne på hunden. Når du ikke er der i tillegg, så er det jo i alle fall ingen grunn til at hunden ikke skal gjøre akkurat som den vil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja da blir det totalt forbud her, kun lek med leken hennes og meg, resten forbudt!

Det med at hun blir frustrert, er nok heller en uttrykk for manglende stimulering fra min side akkurat den dagen, vi har jo fast "treningstid" og den ble jo ikke overholdt.

Krysser fingrene for at det hjelper, takk for gode råd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpen min hopper også opp på min datter på 2,5år (ikke hun på 7). Jeg har hele tiden sagt nei til både hopping og biting på alle oss. Men det er ikke greit å være valp når hu på 2 automatisk setter hendene i været når hunden er nær henne, dermed hopper hunden fordi han tror hun vil leke. Setter datteren rompa til så hopper han opp og går rundt henne.

Hu på 2 satte deg vel litt i respekt her om dagen da hu rev i begge ørene så han hyla høyt. Syntes sååå synd på hunden (datteren fikk kjeft ja, kommer ikke til å gjenta seg igjen)!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er jaggu ikke enkelt med valper og små barn i huset gitt.

jeg har selv vært syk og min sønn har vært syk og valpen har bare fått "tisseturer". men alikevel har hunden oppført seg særs behagelig,han har logget ved siden av sofaen vår og sovet sammen med oss :-)

nå har jeg mistet stemmen så det går på tegnspråk med både hund og barn...hehe...

går faktisk fint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, tenk litt på hvordan valper leker med HVERANDRE - særlig når de blir litt eldre. Det er rimelig røft, det er tidvis ganske så tøft - ikke minst når den ene er sterkere eller mer hardhendt eller "på" enn den andre. Har en bekjent med staffvalp som er som en liten minitanks i lekingen sin, og overkjører valper av andre raser - selv om de er større - på en måte som gjør at noen av de mer saktmodige nærmest blir redde.

Valper er laget for å leke med "sine" - altså jevnt matchede i størrelse og omgangsform. Derfor må man som eier passe på at dette blir matchet enten det er med andre små på fire bein, eller det er de tobeinte. Å "kjefte" nytter neppe, som Teddy skriver.

Derimot å forhindre/forebygge og så rose ALT som er av rolig "samvær" - altså ikke lek, men å "være i nærheten av" - med barnet, og at hunden kanskje etterhvert også tåler å se at guttungen løper uten å måtte kaste seg over. Jeg tror jeg hadde satset på det. Du må uansett sørge for at ALL løping etter et løpende barn blir forbudt, gjennom å forhindre det - nyttig senere. Det er en form for jaktlek som ikke bør skje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leken har satt en effektiv stopper selv, minstemann knakk foten i slalombakken så nå er det gips i 4 uker og gode muligheter til at hun må ta hensyn. Vi snakker helt rolig og jeg tar henne ut og leker med henne selv når hun begynner å bli litt urolig, trener jo selvsagt også da. Hjelper godt på og vi har sett oss nødt til å stenge av stua slik at han kan få ligge på gulvet, hun får kun komme inn dit når hun er helt rolig.

Men det merkligste var jo at da vi kom fra sykehuset idag var hun helt rolig da jeg bar han inn, slikket han litt på foten, men hoppet ikke.... Kanskje hun skjønte at han ikke kunne gå??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leken har satt en effektiv stopper selv, minstemann knakk foten i slalombakken så nå er det gips i 4 uker og gode muligheter til at hun må ta hensyn. Vi snakker helt rolig og jeg tar henne ut og leker med henne selv når hun begynner å bli litt urolig, trener jo selvsagt også da. Hjelper godt på og vi har sett oss nødt til å stenge av stua slik at han kan få ligge på gulvet, hun får kun komme inn dit når hun er helt rolig.

Men det merkligste var jo at da vi kom fra sykehuset idag var hun helt rolig da jeg bar han inn, slikket han litt på foten, men hoppet ikke.... Kanskje hun skjønte at han ikke kunne gå??

Selvom hun er valp så vil jeg mene, at hun har forstået at der er noget galt med den mindste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det kan nesten virke sånn, var rolig da hun kom i stua, luktet på gipsen og vasket den litt, mens hun så på meg. ER dette greit liksom?

Håper iallefall vi får ne rolig natt alle mann, hun er rimelig utslitt etter en natt med lite søvn hun også

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva er det raseklubben i Finland gjør? Genetikknerden i meg har veldig lyst til å teste alt som kan testes, men avventer en stund, til jeg vet at andre helsetester er ok før eventuell avl. 
    • Dette blir et langt innlegg, men jeg vil gjerne fortelle om et problem vi hadde med hunden vår, og løsningen vi fant, i tilfelle det er nyttig for noen andre.  Hunden vår var ca 5-6 mnd da han begynte å få urolige perioder på ettermiddagen/kvelden. Han var urolig, intens og jaget halen/baken sin. Det var ikke mulig å distrahere han. Det varte kanskje 15-45 minutter hver gang, og skjedde nesten bare på kveldstid. Jeg søkte råd fra veterinær og hundeinstruktør, og prøvde "alt": mer aktivitet, mindre aktivitet, be han gå og legge seg osv. Ingenting hjalp. Ofte spiste han pels fra bakenden og halen sin, og vi fant pels i avføringen hans. Jeg vurderte muligheten for at det var analkjertlene som plaget han, men han hadde normale analkjertler på 6-månederskontroll, aket seg ikke og avføringen hans var stort sett normal. Derfor slo jeg det fra meg. Dette pågikk i noen måneder frem til vi dro til dyrlegen etter en periode med løs avføring og hun tømte kjerlene hans. De var fulle, men ikke betent, og lot seg enkelt tømme. Da vi kom hjem fra veterinæren var han utrolig intens i halejagingen sin. Enda mer intens enn vanlig, og dette var tidlig på dagen (vanligvis hadde han bare disse periodene på kvelden). Da skjønte jeg endelig at det var analkjertlene som var problemet. For en lettelse! Etter veterinærbesøket har vi brukt litt tid på å finne riktig fôr og kosttilskudd, og halejagingen og de urolige periodene er helt borte. Hunden vår får nå ca 50/50 råfor og kaldpresset tørrfor. Han får også litt "Proflax Bottoms Up" som tilskudd.  Det var fortvilende å se at hunden vår ikke hadde det bra, for det var tydelig at det var ubehagelig for han. Jeg følte virkelig at jeg googlet meg ihjel mens det sto på. Håper derfor denne posten kan være til hjelp for andre. Hvis du har opplevd det samme med din hund, er jeg veldig interessert i å høre deres erfaringer/løsninger 😊 Og som et tilleggsspørsmål: Er det noen av deres hunder som synes det er utrolig ubehagelig å få tømt ikke-betente analkjertler? Veterinæren tømte analkjertlene igjen på 1-årskontrollen. Da var de halvfulle og ikke bentente. Han oppfører seg fint ved tømming, men begynte å jage halen/baken sin etterpå. Veterinæren ble veldig overrasket over hvordan han oppførte seg og hvor intens han ble. Hun trodde kanskje at det kom av han at han synes det var ubehagelig å ha analkjertelvæske i pelsen/rundt anus, siden hun ikke fikk vasket han godt på veterinærkontoret. Jeg tror ikke det stemmer, da vi har ekperimentert med å vaske han mer/mindre rundt anus. Jeg tror det rett og slett kommer av ubehag, kanskje han rett og slett er litt sensitiv.   
    • Drar opp denne for å se om flere har erfaringer idag. Jeg synes genetikk er spennende. Brukte nesten laboklin på Limit når vi var i herning i fjor siden de hadde stand der, men ble litt uforutsette utgifter på den turen så tok meg ikke råd der og da.  Kunne tenkt meg å teste den genetiske variasjonen på dem, men kommer til å avvente svar fra NKK på forespørselen fra NCK. Tilfelle raseklubben får til noe ala det de gjør i Finland via er det embark tro. 🤔 Kunne også tenke meg å se merle lengden på Karma bare fordi jeg er nerd. 😂 I tillegg til de typiske collie greiene på begge som MDR1, CEA, PRA osv. Har jo en god anelse via opphav, men ja spennende og nerd. 😂 
    • God idé! Kanskje vi gjør det, så er vi plutselig startklare før vi vet ordet av det 😁 Etter tur på lørdag ble han plutselig halt, uten at han hylte av noe der og da. Jeg syns det kanskje er blitt litt bedre, så regner med det er en strekk eller noe som går over. 
    • Vi får valp i sommer av rasen Bichon Havanais, har erfaring med hund fra før, men da av annen rase. Vi har dog et barn på 2 år, som er forholdsvis vandt med hunder av alle størrelser men vi har ikke eid hund selv etter vi fikk barn. Hva er dine tips i forhold til overgangen? Vi har hilst på valpen og barnet vårt snakker mye om hunden, vil se bilder og videoer. H*n er generelt rolig av seg, og de vil jo naturligvis ikke oppholde seg alene sammen (uavhengig valp eller voksen). Men er jo bekymret for at valpen skal bli redd av eksempelvis lek/gråt o.l - ting som en egentlig ikke kan unngå med et lite barn. Samboer er ikke bekymret og mener det vil gå veldig fint, men hva er deres erfaring? Og hva er det vi bør være mest obs på for at begge to skal føle seg trygge? Tenker da spesielt på valpen og at han skal føle seg trygg rundt barnet. Kan legge til at valpen vokser opp med barnefamilie, hvor barna er mellom fem og ti år gamle. Så den er vandt til barn, så det er nok en fordel vil jeg tro
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...