Jump to content
Hundesonen.no

Valp som hopper


xeena

Recommended Posts

Idag fikk vi en litt uheldig episode her. Minstemann på 4 år skulle gå over til nabohuset, jeg lå til sengs med hodepine, de to eldste passet Xeena. Jeg sa han kunne gå dit, er bare snakk om 20 m, men viste ikke da at de to eldste hadde sluppet Xeena ut (går løs her ute på gården og holder seg her). 3 minutter senere kommer oldemora stressende inn på sokkelesten og en hylskrikende guttunge som var full av snø! Det viste seg at Xeena hadde lagt ned minstemann i snøen og skulle leke med han, hun hadde dratt av han genseren og lå over han, oldemora hadde hørt han skrike og sprunget ut og tatt han og Xeena hadde hun tatt i nakken og fått unna! Plutselig var hodepina borte og jeg kom springende ned, fikk han inn på badet og roet han ned. Litt fortvilt nå, men burde kanskje spurt de to andre hvor hun var før jeg gav tillatelse til at han fikk springe over.

Men i huleste hvordan skal jeg bli kvitt denne hoppinga på han? Når vi går tur ute, kan hun plutselig finne på å springe mot han og hoppe opp på han bakfra. ER da snar bort til dem og er rolig, sier nei eller leser teksten for henne, men lurer på om jeg må "tahenne hardere". Hun har en voldsom trang mot å "ta" han, og da gjerne bite, slipper når jeg sier nei, men snur jeg meg prøver hun seg igjen. Hva ville dere gjort? Det skal jo sies at han er en aktiv gutt som gjerne vil leke med henne, men som regel ender det med hyl pga biting. Satte henne i bånd ute nå når ungene var ute i etterm, likte det ikke men ble roligere da.

Vi gikk tur og da gikk hun i bånd og prøvde seg ikke på hopping på han, men skjønte jo da at det ikke gikk å verken hoppe eller bite etter han.

HUn erjo over 18 kilo og tyngre enn han og enda tyngre vil hun jo bli, er dette valpeting eller??

Link to comment
Share on other sites

Det er en hvalpeting, da hun jo stadig er meget ung, men idet at hun allerede er større og tungere end den mindste, ville jeg personligt have sagt ingen leg mellem dem, da han er for lille til at sige fra til hende, og hun kun er ude på sjov, og kender ikke selv til sin egen størrelse eller tyngde.

Det at de ikke må leke og være voldsom med barna er en god ide, da hun dermed ikke kommer til at se på dem som nogen man kan lege med.

Link to comment
Share on other sites

jeg kjenner til dette hoppeproblemet jeg også. min yngste gutt er 6 år ente på 7 og gutt på 15.

her hjemme måtte vi legge ned lekeforbud med hund og barn. det har visst seg å være meget positivt,han har sluttet å hoppe på og bite i barna. nå er d litt vanskeligere med en fireåring tenker jeg men...

min valp tok jeg på færsken i å ri på datteren min OPPI sofaen...må inrømme d ble ett godt tak i nakkeskinnet og meget streng stemme.

nå er valpen fin og rolig og hoppingen og bitingen er borte.

det er ikke enkelt å være syk med valp og små barn i huset. men jeg er sikker på at du finner en fin løsning.

Link to comment
Share on other sites

Må si jeg er enig med de over her. Valper skal ikke være lekekamerater til barn. Valper skal lære å oppføre seg slik at de som voksne hunder er uproblematiske å ha rundt barn. Å la barn ha ansvaret for en hund uten at noen voksne er til stede er i min bok også helt forbudt. Da får hunden være inne og barna ute, eller omvendt.

Din Xeena oppfører seg bare overfor dine barn som hun ville gjort overfor sine 18 kilo, pelsbefengte og 4-bente søsken. Å ta henne for noe slik er som å tisse i buksa. Er godt å varmt akkurat da, men blir fryktelig ubehagelig senere. På samme måte er det tilfredsstillende for deg for noe "må jo gjøres" når hunden kaster seg over sin lekekamerat, men så hjelper det altså så lite når du samtidig lar henne får leke med de frem til det punktet det blir hyl og skrik. Hvordan skal hunden skjønne hvor din og barnas grense går? Det er bedre da å legge ned lekeforbud.

Må også poengtere at å "lese teksten" for henne vil antakelig bare gjøre det verre. Grunnen er at hun ikke skjønner hvorfor hun blir irettesatt, og dermed blir hun frustrert i stedet. Når dette knyttes opp mot din sønn, så kan det godt være grunnen til at han får ekstra oppmerksomhet fra henne. Det eneste som hjelper i lengden er faktisk å hindre at det skjer. Har det skjedd, som i denne episoden, da er det for sent. Da hjelper det lite å skjenne på hunden. Når du ikke er der i tillegg, så er det jo i alle fall ingen grunn til at hunden ikke skal gjøre akkurat som den vil.

Link to comment
Share on other sites

Ja da blir det totalt forbud her, kun lek med leken hennes og meg, resten forbudt!

Det med at hun blir frustrert, er nok heller en uttrykk for manglende stimulering fra min side akkurat den dagen, vi har jo fast "treningstid" og den ble jo ikke overholdt.

Krysser fingrene for at det hjelper, takk for gode råd

Link to comment
Share on other sites

Valpen min hopper også opp på min datter på 2,5år (ikke hun på 7). Jeg har hele tiden sagt nei til både hopping og biting på alle oss. Men det er ikke greit å være valp når hu på 2 automatisk setter hendene i været når hunden er nær henne, dermed hopper hunden fordi han tror hun vil leke. Setter datteren rompa til så hopper han opp og går rundt henne.

Hu på 2 satte deg vel litt i respekt her om dagen da hu rev i begge ørene så han hyla høyt. Syntes sååå synd på hunden (datteren fikk kjeft ja, kommer ikke til å gjenta seg igjen)!

Link to comment
Share on other sites

det er jaggu ikke enkelt med valper og små barn i huset gitt.

jeg har selv vært syk og min sønn har vært syk og valpen har bare fått "tisseturer". men alikevel har hunden oppført seg særs behagelig,han har logget ved siden av sofaen vår og sovet sammen med oss :-)

nå har jeg mistet stemmen så det går på tegnspråk med både hund og barn...hehe...

går faktisk fint.

Link to comment
Share on other sites

Ja, tenk litt på hvordan valper leker med HVERANDRE - særlig når de blir litt eldre. Det er rimelig røft, det er tidvis ganske så tøft - ikke minst når den ene er sterkere eller mer hardhendt eller "på" enn den andre. Har en bekjent med staffvalp som er som en liten minitanks i lekingen sin, og overkjører valper av andre raser - selv om de er større - på en måte som gjør at noen av de mer saktmodige nærmest blir redde.

Valper er laget for å leke med "sine" - altså jevnt matchede i størrelse og omgangsform. Derfor må man som eier passe på at dette blir matchet enten det er med andre små på fire bein, eller det er de tobeinte. Å "kjefte" nytter neppe, som Teddy skriver.

Derimot å forhindre/forebygge og så rose ALT som er av rolig "samvær" - altså ikke lek, men å "være i nærheten av" - med barnet, og at hunden kanskje etterhvert også tåler å se at guttungen løper uten å måtte kaste seg over. Jeg tror jeg hadde satset på det. Du må uansett sørge for at ALL løping etter et løpende barn blir forbudt, gjennom å forhindre det - nyttig senere. Det er en form for jaktlek som ikke bør skje.

Link to comment
Share on other sites

Leken har satt en effektiv stopper selv, minstemann knakk foten i slalombakken så nå er det gips i 4 uker og gode muligheter til at hun må ta hensyn. Vi snakker helt rolig og jeg tar henne ut og leker med henne selv når hun begynner å bli litt urolig, trener jo selvsagt også da. Hjelper godt på og vi har sett oss nødt til å stenge av stua slik at han kan få ligge på gulvet, hun får kun komme inn dit når hun er helt rolig.

Men det merkligste var jo at da vi kom fra sykehuset idag var hun helt rolig da jeg bar han inn, slikket han litt på foten, men hoppet ikke.... Kanskje hun skjønte at han ikke kunne gå??

Link to comment
Share on other sites

Leken har satt en effektiv stopper selv, minstemann knakk foten i slalombakken så nå er det gips i 4 uker og gode muligheter til at hun må ta hensyn. Vi snakker helt rolig og jeg tar henne ut og leker med henne selv når hun begynner å bli litt urolig, trener jo selvsagt også da. Hjelper godt på og vi har sett oss nødt til å stenge av stua slik at han kan få ligge på gulvet, hun får kun komme inn dit når hun er helt rolig.

Men det merkligste var jo at da vi kom fra sykehuset idag var hun helt rolig da jeg bar han inn, slikket han litt på foten, men hoppet ikke.... Kanskje hun skjønte at han ikke kunne gå??

Selvom hun er valp så vil jeg mene, at hun har forstået at der er noget galt med den mindste.

Link to comment
Share on other sites

Ja det kan nesten virke sånn, var rolig da hun kom i stua, luktet på gipsen og vasket den litt, mens hun så på meg. ER dette greit liksom?

Håper iallefall vi får ne rolig natt alle mann, hun er rimelig utslitt etter en natt med lite søvn hun også

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
    • Jeg lurer på om det er noen her inne som har tips å gi til å roe ned en veldig giret og stresset hund på tur. Hunden min er en veldig aktiv rase, så vi lar henne alltid få løpt fra seg og brukt hodet litt før vi går tur. Likevel har jeg lagt merke til flere tegn på stress; hun rister seg og piper MYE, gjesper, kaver frem og tilbake, drar mye i båndet og biter i båndet når vi stopper. Jeg ønsker så gjerne å lære henne å gå fint i bånd og få bedre kontakt med henne, men det er utfordrende når hun er så stresset. Så langt har jeg prøvd å ta pauser i løpet av turen, gjøre godbit-søk og belønne henne hver gang hun tar kontakt, men det skjer sjeldent. Har noen av dere erfaring med dette, eller tips som kan hjelpe? Jeg setter stor pris på alle innspill! Takk på forhånd!
    • Hei, altså dette er egentlig ikke noe problem bare et visst familiemedlem holder ham inne om morgenen. Ellers har han program han, masse trim - får han mer så hadde han kunnet risikere belastningsskader så jeg har kuttet litt ned på det, bilturer, lek osv, her er det full rulle nesten til leggetid og utenom en tid på dagen jeg ofte trener. Han har luke og kan gå ut i hundegården som han vil når døra ut er låst (han åpner dører selv), men det er mest for å ligge der og glane eller tisse. Om han ikke har 50-100 meter å løpe på så er det nesten ingen vits med gjerde for den typen hund, en hundegård er bare en startgrop for ham. Men på det nye stedet vi flytter vil han få det sånn, med 1.5 meter høyt gjerde. Og det har vi bestemt uavhengig av dere akuratt pga denne uvanen hans med å stikke av (flytte skulle vi uansett). Før har det gått hunder fritt her i alle år, de har åpnet dørne på huset selv og gått inn og ut som de ville, og det har aldri vært noe problem, men nå har det blitt det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...