Hundeskrekk!?

[Linda Marie]

Hva kan vi som hundeeiere gjøre for å vise at vi IKKE har en farlig hund? Da tenker jeg spesielt på oss med hunder som kan oppfattes som "skumle" eller "farlige" og som media elsker å fremstille slik. Rottwailer, schæfer osv er ofte de hundene som oppfattes negativt.

Jeg vet denne debatten har vært oppe tidligere, men nå har det vært mange episoder oppe i media, så jeg føler det er på tide med en ny vinkling: Hva og hvordan kan VI SERIØSE hundeeiere gjøre for at nærmiljøet vårt får et mer positivt syn på hundene våre?

Etter å ha lest denne bloggen: Kjell Rønningsbakk så kan jeg forstå hvorfor noen ikke skulle hatt hund i det hele tatt! Stakkars far som blir vitne til at sønnen blir angrepet av hunder uten kontroll.

Mer fra samme blogger, denne gangen om hundeloven, og tanker omkring dette: Tanker om hundeloven

[Aya]

Vel. Jeg har en hund som er veeldig glad, og vi har lært inn at vi setter oss, eller legger oss, i veikanten når folk skal passere. Jeg får SÅ mange positive tilbakemeldinger på det, og det er tydelig at folk blir veldig glade for at vi viser hensyn. Da er det lavere terskel for at barn vil hilse også.

Ellers tror jeg det er smart å gjøre sånn som en hundeklubb i/utenfor Kr.Sand har gjort, nemlig å komme på besøk på barneskoler med rolige, trygge rottiser, og lære barna vettug omgang med hund.

Sånn generelt sett er det viktig at vi som er seriøse tar hensyn, MYE hensyn, at vi ikke setter hundene våre i en situasjon de føler de må bite seg ut av, at vi går på kurs og lærer å ha hundene under kontroll, at vi ikke har hunder løse som ikke kommer på innkalling, osv, osv, osv.

[Mud]

Jeg har en stor, sort og hypersosial hund som hadde den uvanen at han løp bort til fremmede og smilte. Når Loke er glad for å se folk (han er glad for å se absolutt alle) legger han ørene flatt bakover, senker hodet og flerrer kjeften opp i et bredt glis i mens han stormer i mot de og kaster seg på de. JEG vet at hunden er snill, men sånn ca 1 av 10 andre får panikk uansett hvor vant de er til andre raser.

Ergo er det rett og slett ikke lov å hilse på fremmede mennesker før jeg sier værsegod... Jeg advarer også alle i mot at han smiler, men allikevel er det enkelte som trekker hånden tilbake og skvetter. Som min kjære svoger en gang sa: "mammaen min sa til meg at hunder som flekker tenner og legger ørene bakover er sinte, ikke glade!" *fnis* Han har vent seg til belgere nå...

Jeg kunne jo gjort som mange andre ville gjort, loffet rolig bak han og ropt "han er bare snill altså!", men da jeg selv har gresshoppefobi og har en mor med hundeskrekk vet jeg veldig godt at slike "forsikringer" hjelper svært lite når man først er redd. Ingen skal behøve å bli redd min hund.

[Bananen]

Triks pleier å gjøre susen det, altså. Men er man redd, så er man redd. Søte kan de jo være på avstand. Man kan jo ikke presse frykten opp i trynet på folk, men man kan vise av seg fryktens gode sider.

[MarieR]

Egentlig ville det ikke vært noen dum ide om hundeskoler, eller enkeltpersoner for den del, arrangerte kurs for folk med hundeskrekk..

Jeg har en slektning som er livredd hunder, og hun fortalte at hun en gang hadde gått hjem fra jobb (det gjør hun vanligvis aldri, netopp fordi hun er så redd for å møte hunder) og da hadde det kommet en hund ut i fra en innkjørsel. Slik hun beskrev hunden virket det som den var glad for å se henne, men hun ble jo selvfølgelig redd, og hylte og slo etter hunden med veska. Jeg fikk fortalt henne at i hundens øyne oppførte hun seg da superkult, masse lyd og en vimsete veske, og hun sto jo ikke akkurat i ro. Jeg fortalte henne hvordan hun heller burde oppføre seg om noe slikt skulle skje igjen, og hun forstod jo at hun hadde gjort vondt verre ved å hoppe rundt å hyle og slenge med veska.

[ida]

Det er en grunn til at jeg har utviklet en skepsis mot slike møljefrislepp uten mål og mening. Disse hundene hadde jo fått trigget jaktmoduset ved denne lokk-kastingen også. Det er jo svært sannsynlig at dette i utgangspunktet var helt normale, greie hunder....

Nå har jeg en hund som jeg aldri vil stole helt på, selvom hun ikke har bitt, så det er en selvfølge å si nei til barn som vil hilse og å koble på når det kommer noen, uansett hvor langt til skogs vi er. Hund nummer to er derimot liten og særdeles elskelig, så han er det ikke noe skummelt ved. Ikke hopper han på fremmede heller. Han har derimot ingen oppdragelse, så å ta med ham til parker og liknende for å slippe ham, er uaktuellt.

Men det burde da være en selvfølge at folk som ikke ønsker det skulle slippe å få hunder bort til seg, uansett om de går i parker eller ikke. Dette som skjedde denne lille gutten er heldigvis ikke hverdagskost, men det er nå svært ofte slik at på steder folk tradisjonellt slipper hundene sine, har andre bare å innordne seg.

[Linda Marie]

Ellers tror jeg det er smart å gjøre sånn som en hundeklubb i/utenfor Kr.Sand har gjort, nemlig å komme på besøk på barneskoler med rolige, trygge rottiser, og lære barna vettug omgang med hund.

Desverre så har kommunen vedtatt at det ikke er mulig å drive med slike besøk lenger

[Bastian...]

Først tror jeg man virkelig må ta hensyn til at folk kan være redde hunder, uansett om det er en snill eller farlig hund. Venninna mi lider av fobi mot hunder (og katter og . og og), og det har gitt meg en helt ny respekt for å holde (selv min søte bartefrans) hunden min under strengere kontroll.

De med store raser må på mange vis ha enda bedre kontroll for å ikke virke skremmende på hvermansen også, spes. etter div. mediaoppslag. I forhold til trådstarters undringer, som jeg tolker er mer tanker ifht raseforbud og skrekk mot visse raser. Så tenker jeg at det er veldig viktig å være ærlig med alle som vil prate og spør om at dette er KREVENDE hunder, som trenger erfarne eiere og brukes mye og er et stort ansvar. Spesielt viktig er dette hvis man har et flott eksemplar av rasen som oppfører seg helt glimrende faktisk, i min mening.

(Også for å unngå tabber lik meg og min familie som kjøpte schæfer som førstegangshund fordi onkel sin schæfer hadde vært så flott. Ja, for da jeg var 15 klarte jeg å oppdra den like bra liksom..nei)

Jeg blir stadig overraska over alle som skryter hemningsløst over egen rase, og anbefaler den i hytt og pine. Det første jeg sier når folk spør om rase til bastian, er at det er en jakthund- og egner seg ikke til kun å være en familiehund. Hvis de ikke skjønner helt, så forklarer jeg hvordan jaktinstinktet blir i hverdagen, hvor det er uhyre vanskelig å få kontakt utendørs, og det er slett ikke sikkert man kan å slippe hunden løs og ha kontroll.

I stedetfor å dysse ned visse egenskaper til hunden og "selge" den.

Likledes synes jeg man skal være tydelig på at visse raser har mer egenskaper som f.eks vokting og hva det innebærer i hverdagen.

Troverdigheten blir styrket hvis man er ærlig om egenskaper til hund, og hvordan det må tas hensyn til disse egenskapene, eks. større mulighet for samme-kjønn-aggresjon i visse raser - altså det er ikke sikkert du vil kunne slippe hunden din i parken. Selvsagt synes jeg man skal forklare hva som er positivt med rasen også, men de fleste sider kan være både positive og negative avhengig av eier, erfaring og hva vi gjør med hunden, og det synes jeg bør komme fram. Kanskje bør man også forklare hvorfor man faktisk ønsker og har valgt en rase som er krevende, ved å forklare eks. at den er flott å jobbe med i bruks.

Hos alle de man møter som ikke stopper og prater eller viser interesse så tror jeg man bare bør sørge for å ha god kontroll og ta hensyn. Og slik vise seg som et flott eksempel for rasen

[akela]

Det er kanskje dette - å vise at man HAR kontroll, at man TAR hensyn, men uten å være "unnskyld at vi eksisterer" - som jeg tror er min innfallsvinkel.

Går vi forbi unger, så tar jeg gjerne hundene inntil meg. Blir det litt kontakt, at ungen titter, sier vovov, så prater vi litt tilbake og stopper gjerne, mens hundene får hilse pent og rolig. Går vi forbi innvandrerkvinner med barn, så tar jeg hundene i kortere bånd og nikker - og du milde, det smiles tilbake, og ungene er kanskje ikke så redde neste gang fordi det vet at hundene ikke kommer til å sprette bort.

Vi går ofte forbi en skole, og selv om jeg ikke er nevneverdig interessert i alle andres barn så bruker vi mye tid på å prate oss forbi der, hundene gjør litt triks, de som tør får prøve å gi godbit. Jeg er jo litt egoist som gjør det... jeg trener på å "barnesikre" hundene mine gjennom å gi dem så mange positive barneopplevelser som mulig... men samme det.

Men jeg hopper ikke vekk, går utenom; så sant det ikke er folk som er tydelig redde, så får de tåle at det går hunder der - det er "normalt" at det er dyr i verden/samfunnet.

Dette med å ta seg litt tid, la noen klappe litt - særlig unger, og rope inn hundene i tide, det er viktig. Man får kanskje litt radarblikk med årene, men det er noen ting som er enkle å gjøre - som å kalle inn når man ser at det for eksempel kommer en barnefamilie med masse is de har kjøpt, eller psykisk utviklingshemmede ute på tur med støttekontakten, uansett hvor mye de går i nærheten av det lokale hundetreffstedet.

Å la hunder herje seg voldsomt opp i "flokk" er aldri noe lurt - da skal man ha solid avstand til andre forbipasserende. Når folk vet de ikke har innkalling og kontroll når hundene er i full lek, da MÅ de se an situasjonene - og heller stoppe leken før den tar helt av. Der synes jeg det syndes endel...

Jeg tenker litt på dette når vi møter HESTER ute på tur. Noen ryttere senker farten forskriftsmessig, har kontroll på hesten, er flinke til å se an situasjonene i forkant, de nikker blidt og sier hei, og er gode ambassadører for alle hestefolk - andre viste mindre hensyn, "glemte" seg fordi de skravlet seg bort med turkameraten og så videre, og da merker jeg at jeg BLIR grinete; vet hvor mye det ble terpet på sånt da jeg var som mest aktiv på en stall som var litt i skuddlinjen fordi vi delte på friluftsområder med andre brukere, og vet at "de burde"...

PS. Den nevnte bloggeren en av de tre Hundebitt.no-fedrene, som vel har vært det norske hundeholdets verste fiender - gjennom at de nærmest fikk fri tilgang til justisminister Dørum, som trengte å bli mer populær. De hadde nærmest en fot innenfor i departementet når lovforslaget skulle utformes - noe som førte til at hundefaglige begrunnelser ble sett bort fra (siden raseforbud ble en konsekvens til syvende og sist), og populistiske innspill ble hørt mest på.

Nei, det skulle ikke skjedd. Og både hund og eier skulle hatt en smekk, dette er vel det verste enhver hundeeier kan tenke seg. Men også ETTER at et barn er blitt bittskadd, er det viktig å sørge for at barnet ikke blir redd ALLE hunder, selv om forelderen hater alt som har fire bein og hale etter det - det blir en uutholdelig fremtid for barnet i ethvert samfunn rundt i verden der det finnes hunder, og det er vel de fleste.

Svenske Hundsport hadde for et år eller to siden en sterk reportasje om et innvandrerbarn som ble stygt bitt av hund. En lokal hundeinstruktør syntes dette var for ille, og tok kontakt med foreldrene - som begge var førstegenerasjons innvandrere fra et land med andre hundetradisjoner - og tilbød å hjelpe barnet, så det ikke skulle behøve å bli stiv og skrekk hver gang det så en hund.

Og ære være foreldrene - de sa ja, og så begynte det møysommelige arbeidet med å lære den unge jenta, tror jeg det var, at ikke alle hunder var slemme. Veldig sterk lesning, og en flott instruktør som tok på seg mye jobb fordi hun syntes dette var trist. Det gikk bedre, det tok tid, men hverdagen til jenta ble bedre.

Men det beste er SELVSAGT å sørge for at barn ikke blir redd, og at foreldre ikke får en grunn til å bli sinte - gjennom å sørge for å forebygge på enhver måte man kan.

[lise og bajas]

jeg går for tiden hjemme og følger derfor mine barn til skolen sammen vår valp på 4 mnd.

fin sosialisering for hunden og koselig for barna.

ei venninde av min datter er redd hunder og dyr generelt. hun har hver dag holdt seg på den andre siden av gaten når jeg og hunden kommer. helt til torsdag denne uka,da hunden gikk pent ved foten min ogsatte seg ned da vi stoppet for å prate,da rakk hun fram hånden for å la hunden lukte(jeg ble rørt)

på fredag klappet hun valpen...så vi lærer fine ting hver dag alle sammen...toppers

[Sigrid Meese]

Veldig trist å høre om denne saken, veldig trist

Jeg har problemer med at Snoopy hopper på folk som går forbi. Fint tips å få hunden til å sette seg ned, det har jeg og samboeren bestemt oss for at det skal vi og gjøre med Snoopy, tror folk vil være mindre redde for oss da.

Ikke at han oppfører seg agressivt, men man vet jo aldri hva folk tenker.

Ellers er det jo det med båndtvang, å ikke ha hunden løs der det er folk, og alltid holde den unna barn som ikke har fått tillatelse til å hilse/som du ikke tillater at hilser.

[Lockheed]

Kjell Rønningsbakk er en av de nyttige idiotene bak siden Hundebitt.no og en av "ekspertene" som ble kalt bak den nye hundeloven , en mer innhabil person kan man vel knapt få. Men slike er det i et skakk-kjørt system som det vi har i norge.

[Linda Marie]

Det er nettopp pga slike mennesker vi må vise at det ikke er rasen eller rasene hunden er blandet av, men eierne som er skyld i hundens oppførsel! En kan IKKE forby rase etter rase, uten å forandre hundeloven. Og da til HUNDENS beste. Dvs strengere krav til hundehold.

Men i første omgang kan vi som er seriøse hundeeiere forsøke å fremme hundeholdet vårt på best mulig måte. Jeg er langt fra perfekt. Så jeg starter med meg selv først... Og må innrømme at som hundeeier så blir en aldri helt utlært. For hver hund jeg har, så dukker stadig nye ting opp. OT, men men...

Jeg savner aksjoner fra hundemiljøet. Det er kun VI som kan fremme nye lovforslag. Til nå så er det kun pårørende til barn som er blitt drept og lemlestet av hund som er blitt hørt. Vel og bra det! Hadde det vært mine barn, så ville jeg blitt glad for diverse endringer som er gjort.

Hva med:

Krav om merking, dvs chipping og registrering, av alle hunder. Inkl. blandingsraser?

Krav om gjennomført valpe-og nybegynnerkurs for alle hundeeiere. Igjen inkl. de med blandingsraser.

Mentaltesting så fort hunden er voksen. Hunder med tegn til aggresivitet skal bruke munnkurv på offentlige steder.

Strengere straffer for eiere av hunder som angriper barn.

I Spania har de en hundelov som krever mye av hundeeieren for å få lov til å holde potensielle farlige raser.

Travel to Spain. Krav til hundeeiere.

Utdrag:

"What are the requirements necessary to own a potentially dangerous dog in Spain?

The requirements are:

Potentially dangerous dogs must be identified with a microchip. They also must be registered in the Town or City Registries created to that end. The dog owner must have a license, issued by the municipality, valid for five years. In order to qualify for a license, the owner must meet the following requirements:

Must be 18 years or older.

Must have a clean police record showing no convictions for the crimes of homicide, torture, assault, sex-related offenses, drug trafficking, association with illegal armed groups, or otherwise having been banned by court order of the right to own potentially dangerous animals. These requirements must be documented with the appropriate certificates issued by the police authorities with jurisdiction over the owner's place(s) of residence during the two years prior to the application for license.

Must be mentally and physically able to own and control potentially dangerous animals. This requirement will be documented with the appropriate certificates (certificate of physical aptitude and certificate of psychological aptitude) issued by authorized centers in Spain.

Must have proof of contract of an insurance policy on the animal(s) with a liability coverage of at least 120,000 euros. "

Er dette noe for Norge?

[Bastian...]

En liten bikommentar - men jeg tror det er viktig at hundenorge samles litt mer og viser at det nettopp er eiere og ikke hunderaser som er problemet.

Hundenorge var et teit begrep, men for å si det sånn, jeg tror det er veldig skadelig for hundehold i norge at vi som selv har hunder lar oss dra ned i dragsuget og klandre forskjellige raser for ditten og datten. Ved å stemple andre raser for farlige, og kanskje til og med argumentere for at egen rase er "bedre" enn andre raser, får fokuset på debatten til å bli helt feil, - nemlig på raser, istedetfor hundehold og eiers og oppdretters ansvar.

Jeg synes å se at diskursen blant mange som har hund går på raser, og tafatte forsøk på å gradere hvilke raser som er farligere enn andre. Hvis vi som har hund til og med har en slik diskurs rundt tema, hvordan kan vi forvente at resten av samfunnet ikke skal ha det.

I tillegg føler jeg at det er store misforståelser i samfunnet rundt hundeaggresjon og menneskeaggresjon, folk skiller rett og slett ikke mellom det. Det samme opplever jeg at mange med hund ikke gjør, og det mener jeg er skadelig for raseforbud debatten. Jeg kan elske en flott amstaff hanne, eller amerikansk bulldog gutt, men ikke pokker om de får hilse på min lille bastian.

[lise og bajas]

JEG BRYR MEG LITE OM HVILKE RASER SOM HILSER PÅ MIN HUND MEN DET HENDER JEG SER AN HVILKE MENNESKER DISSE HUNDENE KOMMER SAMMEN MED..

som bastian sier ,kommer det ikke an på rase men oppdragelsen hundene får.

vi burde bli flinkere til å kurse oss og pushe kurs på nye hundeeiere

[LeneG]

Jeg synes å se at diskursen blant mange som har hund går på raser, og tafatte forsøk på å gradere hvilke raser som er farligere enn andre. Hvis vi som har hund til og med har en slik diskurs rundt tema, hvordan kan vi forvente at resten av samfunnet ikke skal ha det.

Er enig at det er vanskelig å gradere hvilke raser som er farlig men det er jo helt klart enkelte raser som skiller seg ut.

Alle bør håndtere hundene sine så de ikke er til skade eller sjenanse for andre men de som

har spesielt utsatte raser har ett ekstra ansvar. Sånn er det bare.

Forøvrig så har jeg som hundeeier like stor rett til å være redd for enkelte hunder og bekymre meg for at en

udugelig hundeeier skal slippe hunden sin i nærheten av mine barn.

Jeg tar meg også retten til å diskutere det.

[Guest 2ne]

Forøvrig så har jeg som hundeeier like stor rett til å være redd for enkelte hunder og bekymre meg for at en

udugelig hundeeier skal slippe hunden sin i nærheten av mine barn.

Jeg tar meg også retten til å diskutere det.

Det er helt greit det, men da forbeholder jeg meg retten til å være uenig - det er et skille på en hundeaggressiv hund og en hund som er farlig for barn, det ene betyr ikke automatisk det andre, liksom?

Jeg har hatt en hundeaggresiv hund jeg (fryktaggresjon), og det er vel den snilleste hunden jeg har hatt sånn i forhold til barna. Jeg har og hatt en hund som ikke var til å stole på rundt barn, men han var ikke mer enn "vanlig" hannhund - litt eplekjekk med andre jevnaldrende hanner, men ellers grei.

Det er det som "irriterer" meg i diskusjoner - gjerne etter hundeslosskamper eller lignende, når folk kommer med "tenk om det hadde vært et barn" og lignende. At en hund ikke liker andre hunder, betyr ikke at den ikke liker barn, og omvendt - det er to ganske forskjellige greier, faktisk.

[Bastian...]

Er enig at det er vanskelig å gradere hvilke raser som er farlig men det er jo helt klart enkelte raser som skiller seg ut.

Alle bør håndtere hundene sine så de ikke er til skade eller sjenanse for andre men de som

har spesielt utsatte raser har ett ekstra ansvar. Sånn er det bare.

Hmmm... her måtte jeg tenke litt, for jeg er noe usikker på hva du faktisk mener. Gjør likvel et forsøk...

Jeg kan si meg veldig enig i at eiere av raser som folk er spesielt redde for har et større ansvar ja. Det vil si, nå som de fleste er veldig redde kort hårete muskuløse store hunder - så har folk ansvarlig for disse ekstra stort ansvar i å ta hensyn. På 80-taller hadde alle med dobbermann et stooort ansvar med å ta hensyn til folks frykt pga alle filmene som skremte opp folk med mannevonde dobber. *tihi*

Snakker vi ikke ifht til folks frykter, men at noen hunder krever mer enn andre synes jeg det er flott å diskutere hva eiere bør gjøre, hensyn som må tas til visse egenskaper, hvem bør ha slike hunder, hva bør de brukes til og slikt. Men å diskutere hvor mye farligere visse raser kan være i feil hender enn andre raser blir poengløst, da dette favner så mange raser (alle raser av en viss størrelse kan jo bli farlige med dårlig avl og dårlig eier) at jeg mener diskusjonene er på feil spor. Da bør vi heller snakke om at: ja hunder kan være svært farlige i feil hender og med dårlig avl, og hva bør vi gjøre med det? Vi kan til og med snakke om at hunderaser absolutt er forskjellige og krever forskjellig av eierne, men hvis ikke målet er å ha forbud mot absolutt alle hunder av en viss størrelse (4kg +?) eller alle brukshunder (schæfer, rottweiler, boxer osv.) eller alle vokterhunder .. ja jeg kan vel egentlig fortsette i evigheten nesten... Vel hvis målet ikke er å forby alt dette, så må vi konsentrere oss om å diskutere hundehold i form av oppdrett og eiere!

Og mitt poeng var, at hvis vi som har hund ikke klarer å gjøre dette, vel da forventer jeg iallefall ikke at min livredde venninne som gjerne skulle ønske alle hunder var forbudt hvor hun ferdes skal forstå det - altså resten av omverden som ikke kan hund.

Forøvrig så har jeg som hundeeier like stor rett til å være redd for enkelte hunder og bekymre meg for at en

udugelig hundeeier skal slippe hunden sin i nærheten av mine barn.

Jeg tar meg også retten til å diskutere det.

Klart det! Skulle bare mangle!

Var slett ikke mitt poeng at det ikke kan eller bør gjøres.

Jeg er til tider hinsides på grunn av udugelige hundeeiere, og synes det er et viktig tema å diskutere.

Og da diskuterer vi jo udugelige eiere, ikke single ut en rase som mer farlig i egenskap av å være den rasen.

Det jeg mente var bare at vi som hundeeiere bør lære oss forskjellen på hunde- og menneskeaggresjon, ettersom det er to forskjellige ting, og ikke tillegge en hannhund som er hannhundaggresiv egenskaper den ikke har lik menneskeaggresjon.

[henrikke]

Respektere båndtvang , ha lydige hunder, sørge for masse positive saker i media, ta hensyn til andre og beklage når vi tråkker over streken.Hundepose er en must, og la aldri hunder være uten tilsyn , tilgjengelig for barn.

[Nirm]

- Kontroll på hunden uansett om den er løs eller i band. Og uansett størrelse. Man skal ikke unskylde seg med at hunden ikke gjør noe skade fordi den er så liten. Små hunder skremmer også folk. Husk at redsel/fobier ikke er rasjonelt bestandig, og en hund på 5 kg kan være like skremmende som en på 50 kg for enkelte.

- Respekt for andre mennesker. Respekter at de er redde, uten å skal starte med "jammen den er jo så snill/vil bare hilse/what ever". Spør noen om jeg kan kople opp hundene mine når de skal passere, så tar jeg det som en selvfølge å gjøre det faktisk. Enda jeg veit at begge mine blir liggende i dekk mens folk passerer. De som passerer veit faktisk ikke det med sikkerhet, og noen er som sagt veldig redde. Jeg kaller alltid mine hunder inn og legger de i dekk om vi må passere folk på tur og de er løse. Og som oftest får jeg bare kommentaren "så godt å se noen med kontroll på hundene".

- Rydde opp etter seg. Plukke opp etter seg der det ferdes folk burde sitte i ryggmargen på hundeeiere... På den biten trur jeg man hadde faktisk kommet langt. For hundedritt irriterer folk noe grenseløst tidvis, og med god forståelse. Det er ikke moro å trampe i det og dra det enten inn i bilen eller andre steder...

- Generell god oppdragelse på hunden. Uhell kan skje, men ikke på hver fordømmanes tur. Man lar ikke hunden løpe bort og hoppe på gud og hvermann, uansett størrelse og alder. Og er uhellet ute, skal man beklage seg synes jeg faktisk.

- Ærlighet. At man faktisk ikke sier at hunden er snill mot barn/folk/andre hunder dersom den ikke er det. Og så kommer det et "ops" etterpå om hunden gjør noe uheldig noe. Nirm brummer. Ergo jeg har et ansvar ovenfor han og folk som ikke kan hund. De hører ikke forskjell på brumminga hans, og for de fleste vil han virke aggressiv (selv om hundefolk vil faktisk utmerket høre og se når han faktisk mener at folk bør øke avstand til ham).

- Høfflighet. En høffelig oppførsel fra hundeeier kommer man langt med også. Ikke alle kan hund, og oppfører seg rasjonelt ovenfor hunder. En ting er man slipper ut damp på et hundeforum, men enkelte hundeeiere har et meget stort behov for å belære andre (både med og uten hund faktisk), om enkelte ting. Er man redd for hund, så oppfører man seg ikke rasjonelt. Selv om de veit at det ikke er lurt å stirre på en hund, så klarer faktisk enkelte å ikke slippe hunden av syne fordi de vil ha kontroll på hvor hunden er. Ikke start å belær de om hvordan de skal oppføre seg rundt (merk: det er en stor forskjell å lære follk ting og belære de ting....)

[Sigrid Meese]

- Kontroll på hunden uansett om den er løs eller i band. Og uansett størrelse. Man skal ikke unskylde seg med at hunden ikke gjør noe skade fordi den er så liten. Små hunder skremmer også folk. Husk at redsel/fobier ikke er rasjonelt bestandig, og en hund på 5 kg kan være like skremmende som en på 50 kg for enkelte.

- Respekt for andre mennesker. Respekter at de er redde, uten å skal starte med "jammen den er jo så snill/vil bare hilse/what ever". Spør noen om jeg kan kople opp hundene mine når de skal passere, så tar jeg det som en selvfølge å gjøre det faktisk. Enda jeg veit at begge mine blir liggende i dekk mens folk passerer. De som passerer veit faktisk ikke det med sikkerhet, og noen er som sagt veldig redde. Jeg kaller alltid mine hunder inn og legger de i dekk om vi må passere folk på tur og de er løse. Og som oftest får jeg bare kommentaren "så godt å se noen med kontroll på hundene".

- Rydde opp etter seg. Plukke opp etter seg der det ferdes folk burde sitte i ryggmargen på hundeeiere... På den biten trur jeg man hadde faktisk kommet langt. For hundedritt irriterer folk noe grenseløst tidvis, og med god forståelse. Det er ikke moro å trampe i det og dra det enten inn i bilen eller andre steder...

- Generell god oppdragelse på hunden. Uhell kan skje, men ikke på hver fordømmanes tur. Man lar ikke hunden løpe bort og hoppe på gud og hvermann, uansett størrelse og alder. Og er uhellet ute, skal man beklage seg synes jeg faktisk.

- Ærlighet. At man faktisk ikke sier at hunden er snill mot barn/folk/andre hunder dersom den ikke er det. Og så kommer det et "ops" etterpå om hunden gjør noe uheldig noe. Nirm brummer. Ergo jeg har et ansvar ovenfor han og folk som ikke kan hund. De hører ikke forskjell på brumminga hans, og for de fleste vil han virke aggressiv (selv om hundefolk vil faktisk utmerket høre og se når han faktisk mener at folk bør øke avstand til ham).

- Høfflighet. En høffelig oppførsel fra hundeeier kommer man langt med også. Ikke alle kan hund, og oppfører seg rasjonelt ovenfor hunder. En ting er man slipper ut damp på et hundeforum, men enkelte hundeeiere har et meget stort behov for å belære andre (både med og uten hund faktisk), om enkelte ting. Er man redd for hund, så oppfører man seg ikke rasjonelt. Selv om de veit at det ikke er lurt å stirre på en hund, så klarer faktisk enkelte å ikke slippe hunden av syne fordi de vil ha kontroll på hvor hunden er. Ikke start å belær de om hvordan de skal oppføre seg rundt (merk: det er en stor forskjell å lære follk ting og belære de ting....)

Veldig godt sakt synes jeg. Her jeg bor er det en del hudner, og svært mye hundedrit liggende i veikanten.

Noen naboer av meg telte hele 11 hauger på 100 meter.

(damen her stoler faktisk på Snoopy og bryr seg ikke om at han hopper opp på henne, for hun stoler på han. Dette synes nå jeg er litt rart da han hopper på alt og knurrer og bjeffer bare han hører folk bevege seg inne )

[LeneG]

Det er helt greit det, men da forbeholder jeg meg retten til å være uenig - det er et skille på en hundeaggressiv hund og en hund som er farlig for barn, det ene betyr ikke automatisk det andre, liksom?

Det har du helt rett i.

Alikevel er det flest hundeaggressive hunder som gjør stor skade på mennesker.

Vær så snill å rett på meg hvis jeg har feil. Bare min oppfatning.

Man skal selvfølgelig ikke dra alle under en kam fordet.

Synes det er ett veldig vanskelig tema dette her. Har ikke lyst til å tråkke noen på tærne.

Vet at alle med de utsatte medierasene føler seg dårlig behandlet og uglesett men det er jo de som IKKE kan ta seg av

hundene sine som burde hatt den følelsen. De som faktisk legger til rette for at skremmende ting skjer.

Nå ble dette helt OT..sorry

[Guest 2ne]

Det har du helt rett i.

Alikevel er det flest hundeaggressive hunder som gjør stor skade på mennesker.

Vær så snill å rett på meg hvis jeg har feil. Bare min oppfatning.

Man skal selvfølgelig ikke dra alle under en kam fordet.

Har ikke tenkt å rette på deg, jeg bare lurer på hvorfor du tror at hundeaggressive mennesker gjør mest skade på mennesker?

[Mari]

Alikevel er det flest hundeaggressive hunder som gjør stor skade på mennesker.

Jeg tipper på at det er flest hundeaggressive hunder som gjør stor skade på hunder, og at det er flest menneskeaggressive hunder som gjør stor skade på mennesker. Noen hunder har begge deler, men slettes ikke alle.

[LeneG]

Har ikke tenkt å rette på deg, jeg bare lurer på hvorfor du tror at hundeaggressive mennesker gjør mest skade på mennesker?

Det har vel forandret seg litt opp gjennom årene hvem hunder som forårsaker mest skade på mennesker.

Og da mener jeg virkelig skade (og dødsfall) , ikke bare små rift.

De siste årene har det vært mye kamphundraser og de er jo hundeagressive.

Rottweiler som det har vært prat om her er vel ikke hundeaggressiv. Eller er den?

Jeg mener jo ikke at alle hundeaggressive raser angriper mennesker.

Opplys meg da. Trenger å få dette riktig i hodet mitt

Jeg tipper på at det er flest hundeaggressive hunder som gjør stor skade på hunder, og at det er flest menneskeaggressive hunder som gjør stor skade på mennesker. Noen hunder har begge deler, men slettes ikke alle.

Nå går jeg helt i surr her jeg Kan ikke være med i diskusjoner jeg vet du

Kanksje det er flest menneskeaggressive mennesker som gjør stor skade på hundeagressive hunder?