Gå til innhold
Hundesonen.no

Bilsele til hund.


Pantax

Recommended Posts

Det er mye poster om bilbur. er det ingen som tenker på hvordan stakaren blir kasta rundt som en dott, hvis ulykken er ute.

Sett heller hunden i en bilsele så den ikke slenges rundt uten og være festet.

Vi har bilsele til vår Sheltie. og den er forsåvidt trygg. men jeg skulle gjerne hatt en bedre.

Har noen sett eller kjøpt en GOD bilsele til hund 5 til 15kg?

Da håper jeg at du/dere svarer her så vi andre kan også få gleden av og ha hunden trygt i en bil.

Jeg må ta med litt om Bur igjen.

Fakta:

vekt i 50km/t og 70km/t.

15 kg 750 kg 1.000 kg

20 kg 1.250 kg 1.750 kg

30 kg 1.750 kg 2.250 kg

50 kg 2.250 kg 3.000 kg

60 kg 2.500 kg 3.500 kg

70 kg 2.750 kg 3.750 kg

75 kg 3.000 kg 4.000 kg

80 kg 3.250 kg 4.250 kg

90 kg 3.500 kg 4.500 kg

nå har jeg sett mye bur til bil. og jeg har per dags dato ikke sett noen som er sterke nok til og holde over 1 tonn med hund.

så hva skjer her? si at du er uheldig og kræsjer en dag. og du har sikkret deg og hunden "forsvarlig" med et bur.

ditt bilbelte stoppet deg fra og flakse i frontruta, men så kommer hunden flygende (20kg hund) som et vektlodd på ca 1,2 tonn, og treffer deg i bakhodet eller i frontruta eller brettes rundt nakkestøtta, ja uansett. Hadde hunden vært satt fast i sele hadde den kanskje klart seg?

jeg er på grunn av denne tanken litt motstander av bur i bil.

på et fly for transport er det greit med bur. detter flyet ned så er det lite et bur eller en sele kan gjøre uansett, så det er best og ikke fly for min del. hehe

jeg tar gjerne i mot gode råd om bur også. jeg har ikke trukket noe konklusjon om at ALLE bur er uforsvarlig. men uansett om buret holder, er jo hunden et løst objekt. Og vi vil jo hunden skal overleve et smell.

så kom igjen folkens. gi meg noen linker til en god hundesele til bilkjøring

:ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har enda ikke sett en sele jeg er nøyd med heller. Men er mer for bur, der sitter de tryggere på et lite område. Det er jo ikke slik at de slenges fra bak i bilen til frontruten, men mer toppen 5 cm bort til burveggen... I tillegg er jo hunde med sele også utsatt for det samme som mennesker, nakkesleng. Og med selen så slenges de jo med selen rundt seg, bort i stolryggen, ned i mellom setene, ig hvis hunden får selen feil kan den jo kveles eller noe :ahappy: vet ikke, føler at bur er bedre jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tyskland har de testet og godkjent 2 bur, og det er bare ved bruk av slike bur man får hele forsikringen dekket ved en eventuell skade på hund.

Om alternativet er løs hund ville selvsagt brukt belte, men jeg kjøpte bil med tanke på hundene skal kunne ligge tryggest mulig, og etter å ha sett bilder fra den svenske redningsetaten er jeg ihvertfall ikke i tvil om at mine hunder SKAL ligge i bur, tilpasset bilen.

Tror nok det er en grunn til at de aller aller fleste som driver aktivt med hund bruker bur.

Hvilken stilling sitter/ligger hunden når den er i belte? sitter hunden og ser bakover i kollisjons øyeblikket så vil selen belaste hunden på en slik måte at det er garantert en rygg skade,

Og hva om hunden får panikk etter kollisjonen, den vil ikke som oss mennesker sitte rolig å vente på hjelp,den vil mest sannsynelig kjempe for å komme seg løs, og finne en fluktvei ut gjennom et knust vindu.

Så til alle dere som bruker, eller sverger til belte-har dere sett resultate etter en kollisjon med hunden "tryggt" i belte ? Jeg vil fraråde på det sterkeste belte til hund, spør neste gang på butikken om beltet er kollisjons testet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, det eneste hele etter at jeg totalvraket bilen i sommer var faktisk mitt helgalvaniserte (og rustne) hundebur og bikkja som satt inni. Alt annet, inkl meg og bilen, hadde skader. (bilen og lyktestolpen vi traff ble erklært døde på stedet *flir*) Brannmennene som skar ut buret (bilen var vrak og dørene gikk ikke opp) komenterte at bikkjedyret var svært heldig som lå i skikkeglig bur som var stroppet fast.

Nå bruker jeg sele fordi jeg ikke har bil med plass til bur lengre (den døde jo..), men jeg føler meg ikke på langt nær så trygg med sele som jeg gjorde med bur. Med en gang jeg får meg bil med burplass igjen skal det samme buret inn baki..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et bilbur skal ikke være så stort at bikkja blir kastet rundt som en dott om uhellet er ute... :ahappy: Hunden skal forsåvidt ha plass til å bevege seg, men jeg ville aldri annkaffet et bur til bil der hunden fx. kan stå oppreist eller gå rundt i buret uten å måtte "krympe seg". Mitt bilbur vil mange si er for lite, men det gjør hvertfall at om vi krasjer blir hunden slengt minimalt rundt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som buhundjenta skrev, så skal ikke burene være så store at de blir slengt rundt som dotter. Det er ikke ballsal man skal ha til hundene, men bilbur.... En annen ting er at man faktisk sørger for at buret ikke kommer framover i en kollisjon (så sant man tenker litt...). Man setter det fast med stropper som er beregna på å holde last fast. Og da kan man faktisk få holdt fast 1 tonn med hund og bur...

Jeg har brukt sele på en hund i bil. Og må si meg lite tilfreds med det. For den gav alt for stor bevegelsesfrihet i mine øyne. For man kan ikke garantere at hunden sitter riktig vei i det det smeller, og da antar jeg at sela vil gi en feil belastning på hundekroppen. Akkurat som det vi skje med oss om vi ikke har på sikkerhetsbeltet korrekt (putter det under armen eks...).

Eneste måten man kan være 100% sikker på at bikkjene ikke blir skada i en bilulykke, er å ha de hjemme. Og i de verste ulykkene så trur jeg ikke det er så mye igjen av hverken bikkja i bur, og hvert fall ikke i sele, da den ikke er like beskytta mot bevegelser i karosseriet som en hund i bur er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi tror vi har funnet en sele vi har lyst til å bruke nå. http://www.petstreetmall.com/Dog-Safety-Harness/7383/2730/

Denne biselen fungerer som en vest, og er også kollisjonstestet.

Diskusjon om sele kontra bur har vi vel hatt før, og det er ingen vits i å sitte og kverulere noe mer. Men en hund fastspent i baksetet på en bil sitter faktisk ganske skjermet fra bilens krengninger i en kollisjon. Spesielt hvis den sitter i midten.

Jeg mener det som er viktigst er at man bruker utstyret riktig, uansett hva man velger. Men sannheten er dessverre at veldig mange bruker utstyret feil, også når det gjelder å sikre seg selv og barna(!) sine. Jeg har sett mange hundebur i bil, og må si at de færreste er av tilstrekkelig kvalitet, og mange velger for stort bur. Det holder helt til uhellet er ute, liksom. Og hva er DA vitsen med det? Det blir som å bygge hus på stranden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle ønske jeg kunne ha min hund i bur i bilen, hadde vært mer tilfreds med det, men av en eller annen grunn klarer hun ikke sitte i bur, hverken hjemme eller i bil..

Har desperat prøvd å venne henne til det, men med en gang døra blir lukket er det et hylekor uten like, og hun biter, klorer og er generelt smågal i buret.. Siden jeg ikke klarer å kjøre bil forsvarlig med et hylekor i baksetet, og heller ikke klarer å se hunden min være panisk på den måten, så sitter hun i sele..

Hun sitter i midten bak, og ligger eller står i kjøreretning, eller sidelengs (med hodet fremmover)

Jeg vet i hvertfall at det er en bedre løsning enn å ha henne løs, så jeg får bare kjøre ekstra foriktig med vova i bilen;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ingen bilder i dag, hvilket er et tegn på en god dag Vi har øvd korte økter av utgangsstilling og lineføring, fiklet med labber og klør, tatt på potesokker og gått litt både inne og ute med dem. Vi har hatt besøk og unintentionally øvd på å sove som en stein under kaffeslabberas, etter at det forsmådde besøket som kom ens ærend for å hilse på valp bare ble tilsett usle 20 minutter med lek og kos før han la seg til en software update, Windows style, hvorpå de ble sittende i to timer og vente på restart og få med seg en tissetur før de måtte dra.  Tissetur er en begivenhet. Baby Einstein forstod allerede på dag 2 her at å tisse er det mest lønnsomme han kan gjøre. Litt prøving og feiling med å tisse inne måtte til for å oppdage at det ikke var lønnsomt sånn som ute. Han var assertive vokal og høylytt om å bli snytt for lønn da jeg ikke betalte han for det de første gangene han tisset inne etter mange vellykkede turer ute, men så skjønte han at å begynne skvette noen dråper foran meg inne var nøkkelen til å komme ut i full fart, uten noen sommel med teit påkledning, for å innkassere deilige kjøttboller(*), og ikke bare en gang. Lille Ede på 10 uker, som tydelig har conscious kontroll på knipemuskulaturen, han fant ut helt av seg selv at om han skvettet bare litt inne og knep igjen for å spare det flytende gullet, så kom vi oss skikkelig fort ut. Ute var det god forretning å tisse LITT, stoppe strålen for å innkassere, tisse en ny minidam på samme sted for å innkassere igjen - og etter flere vellykkede forsøk med den strategien der, med dobbel jackpot på fôrautomaten, så rasjonerte han de neste gangene ut skvetten i tre omganger og forsøkte fortvilet også en fjerde, men da var det tomt, og det var han tydelig skuffet og frustrert av.  Fôrautomaten hans luktet lunta allerede etter noen få turer med to tett påfølgende skvetter, men da han la på de tredje forduftet all tvil og svindelforsøkene hans ble sanksjonert med økt betaling for den første skvetten og ingen ekstra betaling for mer enn en skvett. Tok heldigvis bare noen få repetisjoner av den for å få tømt hele blæra i en skvett igjen. *Puh* Han der kommer så til å ta innersvingen på meg igjen og igjen gjennom trening og utvikling. Ikke dum. Uncanny intelligent til så liten å være.  Han er forøvrig typen som synes det er teit med repetisjoner av samme øvelse. 3-5 ganger og så setter han seg ned og ser på meg med DET blikket, som om han lurer på om jeg er helt nedsnødd, og jeg må finne på nye oppgaver til ham, som han er rett med på med ny iver. Få repetisjoner og variasjon er virkelig nøkkelen til treningsglede med han her, noe som er utfordrende for meg fordi alle steg for steg oppskrifter jeg har basert meg på tidligere er lagt på mange flere repetisjoner av hver, og færre øvelser av gangen før en får cue på dem og går videre. Her må jeg gjøre masse forskjellige øvelser med få repetisjoner av hver, og jeg er veldig usikker på når jeg tør begynne sette cues på noen.  Heldigvis har det løsnet litt med klikkertreningen, da. Han var så passiv med meg i starten, etter å ha fått klekkelig godt betalt for kontakt i begynnelsen, han bare satt der og så på meg og ga meg ingenting å begynne shape fra i to dager. Ble utålmodig og begynte lokke han gjennom øvelser, for så å innse at jeg kan jo ikke den metoden. Helt nytt for meg som er flasket opp på Canis Forlag. Tidligere hunder var mer aktive og kunne klikkes til alt, så jeg har ikke tatt meg bryet med å følge godt med og ta mentale notater om hvordan progresjonen bør gå gjennom lokking, for jeg trengte jo ikke det 🙄 Det å innse hvor hjelpesløs og blank jeg var når klikkertrening ikke var en åpen vei å gå fratok meg selvtillit, som vibbet over på Ede, og vi hadde et par katastrofale økter hvor INGENTING fungerte, før jeg prøvde spille musikk for ham.  DET var magisk. Han initielle reaksjon ved første musikkopplevelse her var å løfte hele kroppen og ørene mens han stirret mot lydkilden i noen sekunder, og løp så logrende mot høytaleren. Skulle ha filma, men glemmer som regel det fordi jeg har bare to hender og er opptatt med hunden.  Ved neste diskokveld valgte jeg danse selv, for å forsterke inntrykket av rytmen for ham, og belønnet ham ivrig og entusiastisk med en godbiter for hver minste lille bevegelse han gjorde. Resultatet var en super happy valp som kom ut av passiv modus og vi hadde the time of our life so far sammen.    Over helgen nå har vi booket oss inn på treningsrom med balanseputer og diverse, hvor planen med det er økt kroppsbevissthet og motorisk utvikling.  Frem til da har vi utover håndtering og miljøtrening på tapetet: •Gå sideveis, forhåpentligvis med litt mer kreative justeringer etterhvert som vi mestrer •Sitt-stå repetisjoner (begge for utvikling og styrking av hoftemuskulatur, forebyggende) •Få cue på utgangsstilling fordi jeg bestemte meg for å høre på Leslie McDevitt om å ha en default behavior på cue før vi begynner med *leave it*. Hun klasker seg sikkert på panna av meg, fordi det er en teit låst posisjon å trene leave it fra ifht en langt mer fleksibel *sitt*, men jeg har et resonnement bak å velge gjøre det sånn med utgangsstilling først, og heller vente med å få *sitt der du er nå* på cue senere. Innvendiger og innspill er hjertelig velkomne, det er derfor jeg skriver her og ikke bare for meg selv     *)kjøttboller av fullfor med riktig balanse av næringsstoffer, ja. Tar ingen sjanser når det kommer til næringsinntaket gjennom vekstfase. Zero "treats" før han fyller 18 mnd, hvorpå han kan få litt "øl", type reinskav, sardiner og ostebiter. Ingen "sprit" (f.eks. grillpølse) før han er 21. Skjønner ikke hvordan det kan være lovlig å selge junkfood "treats" uten riktig balanse av næringsstoffer til valper. 
    • Haha! Ingen trening nødvendig før problematferd melder seg, for det er bra butikk for trenere?  Vær glad, Simira, du ikke er så mye på sosiale medier. Det kom en mottrend mot positiv trening. Yngre betamales med behov for et utløp for ubevisste mindreverdighetskomplekser har gjenopplivet den gamle skolen av dominansmyter og har skremmende stor suksess med struping og banking og tvang. Ikoner med store fanskarer, som DogDaddy (elller noe i den duren) med horder av unge menn som digger og forsvarer. Du hadde fått så mark og spader og fnatt og ikke klart holde deg fra å gå i dialog med dem, og du hadde bare gått i stykker innvendig etterhvert av hvordan de er fullstendig uimottakelige, ikke bare for etiske prinsipper og dyrevelferd, men beinharde vitenskapelige FÆKTS om treningsmetoder og relasjonsbygging og motivasjon. Den såkalte femininiseringen av samfunnet har trigget en stygg motkultur, og det går utover hunder.    Edit: Vi TRENGER maskuline machomenn som promoterer positive metoder med barske og bøse raser. All verdens kvinnelige trenere når ikke inn til det miljøet der, og det er stort. 
    • Vel, jeg regner med de får motbør i kommentarfeltet. Det er ikke alt jeg er enig med Maren eller Hun om hund med, men de har mye sunn påvirkning på hundemiljøer rundt om. Jeg er ikke mye på sosiale media, og som relativt ny bruker av snapchat er jeg veldig skeptisk til mangelen på åpent kommentarfelt der. På instagram kommer jo kommentarfeltkrigerene fram for hva som helst, og man får ihvertfall flere synsvinkler på ting (på godt og vondt), men på snap er det ingen som kan motsi et innlegg. Er det slik på Tiktok også?
    • Veldig fasinerende med den instagrammen som går rundt, med de fra en hundeskole som sier at det er ikke noe vits å lære eller gå på kurs med valpen før den er 9 mnd.  Det er så trist at slikt figurerer, og folk tror jo på det... sukk Ellers så er valpen drittvalp i dag, hjelper ikke at jeg jobber full dag i tilleggg. Blir gøy å komme hjem
    • Beklager så det nå  Var dårlig bilde på mobilen. Kos deg videre
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...