Gå til innhold
Hundesonen.no

Bilsele til hund.


Pantax

Recommended Posts

Skrevet

Det er mye poster om bilbur. er det ingen som tenker på hvordan stakaren blir kasta rundt som en dott, hvis ulykken er ute.

Sett heller hunden i en bilsele så den ikke slenges rundt uten og være festet.

Vi har bilsele til vår Sheltie. og den er forsåvidt trygg. men jeg skulle gjerne hatt en bedre.

Har noen sett eller kjøpt en GOD bilsele til hund 5 til 15kg?

Da håper jeg at du/dere svarer her så vi andre kan også få gleden av og ha hunden trygt i en bil.

Jeg må ta med litt om Bur igjen.

Fakta:

vekt i 50km/t og 70km/t.

15 kg 750 kg 1.000 kg

20 kg 1.250 kg 1.750 kg

30 kg 1.750 kg 2.250 kg

50 kg 2.250 kg 3.000 kg

60 kg 2.500 kg 3.500 kg

70 kg 2.750 kg 3.750 kg

75 kg 3.000 kg 4.000 kg

80 kg 3.250 kg 4.250 kg

90 kg 3.500 kg 4.500 kg

nå har jeg sett mye bur til bil. og jeg har per dags dato ikke sett noen som er sterke nok til og holde over 1 tonn med hund.

så hva skjer her? si at du er uheldig og kræsjer en dag. og du har sikkret deg og hunden "forsvarlig" med et bur.

ditt bilbelte stoppet deg fra og flakse i frontruta, men så kommer hunden flygende (20kg hund) som et vektlodd på ca 1,2 tonn, og treffer deg i bakhodet eller i frontruta eller brettes rundt nakkestøtta, ja uansett. Hadde hunden vært satt fast i sele hadde den kanskje klart seg?

jeg er på grunn av denne tanken litt motstander av bur i bil.

på et fly for transport er det greit med bur. detter flyet ned så er det lite et bur eller en sele kan gjøre uansett, så det er best og ikke fly for min del. hehe

jeg tar gjerne i mot gode råd om bur også. jeg har ikke trukket noe konklusjon om at ALLE bur er uforsvarlig. men uansett om buret holder, er jo hunden et løst objekt. Og vi vil jo hunden skal overleve et smell.

så kom igjen folkens. gi meg noen linker til en god hundesele til bilkjøring

:ahappy:

Skrevet

Har enda ikke sett en sele jeg er nøyd med heller. Men er mer for bur, der sitter de tryggere på et lite område. Det er jo ikke slik at de slenges fra bak i bilen til frontruten, men mer toppen 5 cm bort til burveggen... I tillegg er jo hunde med sele også utsatt for det samme som mennesker, nakkesleng. Og med selen så slenges de jo med selen rundt seg, bort i stolryggen, ned i mellom setene, ig hvis hunden får selen feil kan den jo kveles eller noe :ahappy: vet ikke, føler at bur er bedre jeg...

Skrevet

I tyskland har de testet og godkjent 2 bur, og det er bare ved bruk av slike bur man får hele forsikringen dekket ved en eventuell skade på hund.

Om alternativet er løs hund ville selvsagt brukt belte, men jeg kjøpte bil med tanke på hundene skal kunne ligge tryggest mulig, og etter å ha sett bilder fra den svenske redningsetaten er jeg ihvertfall ikke i tvil om at mine hunder SKAL ligge i bur, tilpasset bilen.

Tror nok det er en grunn til at de aller aller fleste som driver aktivt med hund bruker bur.

Hvilken stilling sitter/ligger hunden når den er i belte? sitter hunden og ser bakover i kollisjons øyeblikket så vil selen belaste hunden på en slik måte at det er garantert en rygg skade,

Og hva om hunden får panikk etter kollisjonen, den vil ikke som oss mennesker sitte rolig å vente på hjelp,den vil mest sannsynelig kjempe for å komme seg løs, og finne en fluktvei ut gjennom et knust vindu.

Så til alle dere som bruker, eller sverger til belte-har dere sett resultate etter en kollisjon med hunden "tryggt" i belte ? Jeg vil fraråde på det sterkeste belte til hund, spør neste gang på butikken om beltet er kollisjons testet.

Skrevet

Vel, det eneste hele etter at jeg totalvraket bilen i sommer var faktisk mitt helgalvaniserte (og rustne) hundebur og bikkja som satt inni. Alt annet, inkl meg og bilen, hadde skader. (bilen og lyktestolpen vi traff ble erklært døde på stedet *flir*) Brannmennene som skar ut buret (bilen var vrak og dørene gikk ikke opp) komenterte at bikkjedyret var svært heldig som lå i skikkeglig bur som var stroppet fast.

Nå bruker jeg sele fordi jeg ikke har bil med plass til bur lengre (den døde jo..), men jeg føler meg ikke på langt nær så trygg med sele som jeg gjorde med bur. Med en gang jeg får meg bil med burplass igjen skal det samme buret inn baki..

Skrevet

Et bilbur skal ikke være så stort at bikkja blir kastet rundt som en dott om uhellet er ute... :ahappy: Hunden skal forsåvidt ha plass til å bevege seg, men jeg ville aldri annkaffet et bur til bil der hunden fx. kan stå oppreist eller gå rundt i buret uten å måtte "krympe seg". Mitt bilbur vil mange si er for lite, men det gjør hvertfall at om vi krasjer blir hunden slengt minimalt rundt.

Skrevet

Som buhundjenta skrev, så skal ikke burene være så store at de blir slengt rundt som dotter. Det er ikke ballsal man skal ha til hundene, men bilbur.... En annen ting er at man faktisk sørger for at buret ikke kommer framover i en kollisjon (så sant man tenker litt...). Man setter det fast med stropper som er beregna på å holde last fast. Og da kan man faktisk få holdt fast 1 tonn med hund og bur...

Jeg har brukt sele på en hund i bil. Og må si meg lite tilfreds med det. For den gav alt for stor bevegelsesfrihet i mine øyne. For man kan ikke garantere at hunden sitter riktig vei i det det smeller, og da antar jeg at sela vil gi en feil belastning på hundekroppen. Akkurat som det vi skje med oss om vi ikke har på sikkerhetsbeltet korrekt (putter det under armen eks...).

Eneste måten man kan være 100% sikker på at bikkjene ikke blir skada i en bilulykke, er å ha de hjemme. Og i de verste ulykkene så trur jeg ikke det er så mye igjen av hverken bikkja i bur, og hvert fall ikke i sele, da den ikke er like beskytta mot bevegelser i karosseriet som en hund i bur er.

Skrevet

Vi tror vi har funnet en sele vi har lyst til å bruke nå. http://www.petstreetmall.com/Dog-Safety-Harness/7383/2730/

Denne biselen fungerer som en vest, og er også kollisjonstestet.

Diskusjon om sele kontra bur har vi vel hatt før, og det er ingen vits i å sitte og kverulere noe mer. Men en hund fastspent i baksetet på en bil sitter faktisk ganske skjermet fra bilens krengninger i en kollisjon. Spesielt hvis den sitter i midten.

Jeg mener det som er viktigst er at man bruker utstyret riktig, uansett hva man velger. Men sannheten er dessverre at veldig mange bruker utstyret feil, også når det gjelder å sikre seg selv og barna(!) sine. Jeg har sett mange hundebur i bil, og må si at de færreste er av tilstrekkelig kvalitet, og mange velger for stort bur. Det holder helt til uhellet er ute, liksom. Og hva er DA vitsen med det? Det blir som å bygge hus på stranden.

Skrevet

Jeg skulle ønske jeg kunne ha min hund i bur i bilen, hadde vært mer tilfreds med det, men av en eller annen grunn klarer hun ikke sitte i bur, hverken hjemme eller i bil..

Har desperat prøvd å venne henne til det, men med en gang døra blir lukket er det et hylekor uten like, og hun biter, klorer og er generelt smågal i buret.. Siden jeg ikke klarer å kjøre bil forsvarlig med et hylekor i baksetet, og heller ikke klarer å se hunden min være panisk på den måten, så sitter hun i sele..

Hun sitter i midten bak, og ligger eller står i kjøreretning, eller sidelengs (med hodet fremmover)

Jeg vet i hvertfall at det er en bedre løsning enn å ha henne løs, så jeg får bare kjøre ekstra foriktig med vova i bilen;)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...