Gå til innhold
Hundesonen.no

Bilsele til hund.


Pantax

Recommended Posts

Det er mye poster om bilbur. er det ingen som tenker på hvordan stakaren blir kasta rundt som en dott, hvis ulykken er ute.

Sett heller hunden i en bilsele så den ikke slenges rundt uten og være festet.

Vi har bilsele til vår Sheltie. og den er forsåvidt trygg. men jeg skulle gjerne hatt en bedre.

Har noen sett eller kjøpt en GOD bilsele til hund 5 til 15kg?

Da håper jeg at du/dere svarer her så vi andre kan også få gleden av og ha hunden trygt i en bil.

Jeg må ta med litt om Bur igjen.

Fakta:

vekt i 50km/t og 70km/t.

15 kg 750 kg 1.000 kg

20 kg 1.250 kg 1.750 kg

30 kg 1.750 kg 2.250 kg

50 kg 2.250 kg 3.000 kg

60 kg 2.500 kg 3.500 kg

70 kg 2.750 kg 3.750 kg

75 kg 3.000 kg 4.000 kg

80 kg 3.250 kg 4.250 kg

90 kg 3.500 kg 4.500 kg

nå har jeg sett mye bur til bil. og jeg har per dags dato ikke sett noen som er sterke nok til og holde over 1 tonn med hund.

så hva skjer her? si at du er uheldig og kræsjer en dag. og du har sikkret deg og hunden "forsvarlig" med et bur.

ditt bilbelte stoppet deg fra og flakse i frontruta, men så kommer hunden flygende (20kg hund) som et vektlodd på ca 1,2 tonn, og treffer deg i bakhodet eller i frontruta eller brettes rundt nakkestøtta, ja uansett. Hadde hunden vært satt fast i sele hadde den kanskje klart seg?

jeg er på grunn av denne tanken litt motstander av bur i bil.

på et fly for transport er det greit med bur. detter flyet ned så er det lite et bur eller en sele kan gjøre uansett, så det er best og ikke fly for min del. hehe

jeg tar gjerne i mot gode råd om bur også. jeg har ikke trukket noe konklusjon om at ALLE bur er uforsvarlig. men uansett om buret holder, er jo hunden et løst objekt. Og vi vil jo hunden skal overleve et smell.

så kom igjen folkens. gi meg noen linker til en god hundesele til bilkjøring

:ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har enda ikke sett en sele jeg er nøyd med heller. Men er mer for bur, der sitter de tryggere på et lite område. Det er jo ikke slik at de slenges fra bak i bilen til frontruten, men mer toppen 5 cm bort til burveggen... I tillegg er jo hunde med sele også utsatt for det samme som mennesker, nakkesleng. Og med selen så slenges de jo med selen rundt seg, bort i stolryggen, ned i mellom setene, ig hvis hunden får selen feil kan den jo kveles eller noe :ahappy: vet ikke, føler at bur er bedre jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tyskland har de testet og godkjent 2 bur, og det er bare ved bruk av slike bur man får hele forsikringen dekket ved en eventuell skade på hund.

Om alternativet er løs hund ville selvsagt brukt belte, men jeg kjøpte bil med tanke på hundene skal kunne ligge tryggest mulig, og etter å ha sett bilder fra den svenske redningsetaten er jeg ihvertfall ikke i tvil om at mine hunder SKAL ligge i bur, tilpasset bilen.

Tror nok det er en grunn til at de aller aller fleste som driver aktivt med hund bruker bur.

Hvilken stilling sitter/ligger hunden når den er i belte? sitter hunden og ser bakover i kollisjons øyeblikket så vil selen belaste hunden på en slik måte at det er garantert en rygg skade,

Og hva om hunden får panikk etter kollisjonen, den vil ikke som oss mennesker sitte rolig å vente på hjelp,den vil mest sannsynelig kjempe for å komme seg løs, og finne en fluktvei ut gjennom et knust vindu.

Så til alle dere som bruker, eller sverger til belte-har dere sett resultate etter en kollisjon med hunden "tryggt" i belte ? Jeg vil fraråde på det sterkeste belte til hund, spør neste gang på butikken om beltet er kollisjons testet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, det eneste hele etter at jeg totalvraket bilen i sommer var faktisk mitt helgalvaniserte (og rustne) hundebur og bikkja som satt inni. Alt annet, inkl meg og bilen, hadde skader. (bilen og lyktestolpen vi traff ble erklært døde på stedet *flir*) Brannmennene som skar ut buret (bilen var vrak og dørene gikk ikke opp) komenterte at bikkjedyret var svært heldig som lå i skikkeglig bur som var stroppet fast.

Nå bruker jeg sele fordi jeg ikke har bil med plass til bur lengre (den døde jo..), men jeg føler meg ikke på langt nær så trygg med sele som jeg gjorde med bur. Med en gang jeg får meg bil med burplass igjen skal det samme buret inn baki..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et bilbur skal ikke være så stort at bikkja blir kastet rundt som en dott om uhellet er ute... :ahappy: Hunden skal forsåvidt ha plass til å bevege seg, men jeg ville aldri annkaffet et bur til bil der hunden fx. kan stå oppreist eller gå rundt i buret uten å måtte "krympe seg". Mitt bilbur vil mange si er for lite, men det gjør hvertfall at om vi krasjer blir hunden slengt minimalt rundt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som buhundjenta skrev, så skal ikke burene være så store at de blir slengt rundt som dotter. Det er ikke ballsal man skal ha til hundene, men bilbur.... En annen ting er at man faktisk sørger for at buret ikke kommer framover i en kollisjon (så sant man tenker litt...). Man setter det fast med stropper som er beregna på å holde last fast. Og da kan man faktisk få holdt fast 1 tonn med hund og bur...

Jeg har brukt sele på en hund i bil. Og må si meg lite tilfreds med det. For den gav alt for stor bevegelsesfrihet i mine øyne. For man kan ikke garantere at hunden sitter riktig vei i det det smeller, og da antar jeg at sela vil gi en feil belastning på hundekroppen. Akkurat som det vi skje med oss om vi ikke har på sikkerhetsbeltet korrekt (putter det under armen eks...).

Eneste måten man kan være 100% sikker på at bikkjene ikke blir skada i en bilulykke, er å ha de hjemme. Og i de verste ulykkene så trur jeg ikke det er så mye igjen av hverken bikkja i bur, og hvert fall ikke i sele, da den ikke er like beskytta mot bevegelser i karosseriet som en hund i bur er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi tror vi har funnet en sele vi har lyst til å bruke nå. http://www.petstreetmall.com/Dog-Safety-Harness/7383/2730/

Denne biselen fungerer som en vest, og er også kollisjonstestet.

Diskusjon om sele kontra bur har vi vel hatt før, og det er ingen vits i å sitte og kverulere noe mer. Men en hund fastspent i baksetet på en bil sitter faktisk ganske skjermet fra bilens krengninger i en kollisjon. Spesielt hvis den sitter i midten.

Jeg mener det som er viktigst er at man bruker utstyret riktig, uansett hva man velger. Men sannheten er dessverre at veldig mange bruker utstyret feil, også når det gjelder å sikre seg selv og barna(!) sine. Jeg har sett mange hundebur i bil, og må si at de færreste er av tilstrekkelig kvalitet, og mange velger for stort bur. Det holder helt til uhellet er ute, liksom. Og hva er DA vitsen med det? Det blir som å bygge hus på stranden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle ønske jeg kunne ha min hund i bur i bilen, hadde vært mer tilfreds med det, men av en eller annen grunn klarer hun ikke sitte i bur, hverken hjemme eller i bil..

Har desperat prøvd å venne henne til det, men med en gang døra blir lukket er det et hylekor uten like, og hun biter, klorer og er generelt smågal i buret.. Siden jeg ikke klarer å kjøre bil forsvarlig med et hylekor i baksetet, og heller ikke klarer å se hunden min være panisk på den måten, så sitter hun i sele..

Hun sitter i midten bak, og ligger eller står i kjøreretning, eller sidelengs (med hodet fremmover)

Jeg vet i hvertfall at det er en bedre løsning enn å ha henne løs, så jeg får bare kjøre ekstra foriktig med vova i bilen;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...