Gå til innhold
Hundesonen.no

HD gradene?


Iago

Recommended Posts

A og B er vel fritt, så er C svak, D middels, E sterk. Så vidt jeg vet. :ahappy:

Okei, hva kjer med hoftene til hunden som har HD E da? Kan ikke hunder med HD brukes i lydighet og utstilling. Agility vet jeg forsåvit :) at ikke går ? Blir det vanskelig for en hund med HD E når den blir gammel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei, hva kjer med hoftene til hunden som har HD E da? Kan ikke hunder med HD brukes i lydighet og utstilling. Agility vet jeg forsåvit :ahappy: at ikke går ? Blir det vanskelig for en hund med HD E når den blir gammel?

De kan forsåvidt gå både utstilling og lydighet, men det er ikke å anbefale å avle på HD, og da spesielt ikke på D og E.

En hund med HD kan fort få problemer når den blir gammel, men det kan også hende man ikke merker noe til det i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om hunden får problemer med HD avhenger av hvilken grad, om det er forkalkninger i tillegg, og ofte hvor stor og tung hunden er. Og ofte hvor ung hunden er når man først ser antydninger til stivhet/smerte/halting osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden oppdretter som selger hunden pga HD'en sier at for hunden er hd'en bare en bokstav på et ark :ahappy:

At det er et godt tegn på at hunden ikke vil slite med HD ?

Eh... Det der trenger jeg en utdypelse på, skjønner virkelig ikke hva du vil fram til?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husk at graden sier lite til ingenting om hvor mye hunden blir plaget av HD. Det er helt individuelt, men en hund som har D eller E vil somregel alltid merke noe til HD'en når den blir eldre. Jeg vet om en nuffe med E som ikke ble synlig plaget før den var rundt syv år, og en BC som var invalid av en C/D-grad som ni mnd gammel. Ofte er det ikke selve HD'en som skaper problemer (HD er kort fortalt at hofteskålen og lårhodet ikke passer til hverandre), men forkalknigner som oppstår pga HD. Noen hunder får også store slitasjeskader, eller sliter med langvarige betennelser pga beil belastning. Generelt sett er det veldig viktig å fòre riktig, mosjonere riktig og gjerne gi kosttilskudd for en hund med HD.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ofte er det ikke selve HD'en som skaper problemer (HD er kort fortalt at hofteskålen og lårhodet ikke passer til hverandre), men forkalknigner som oppstår pga HD. Noen hunder får også store slitasjeskader, eller sliter med langvarige betennelser pga beil belastning. Generelt sett er det veldig viktig å fòre riktig, mosjonere riktig og gjerne gi kosttilskudd for en hund med HD.

Dette med forkalkninger lurer jeg også på. Nå er min hund riktignok bare to år gammel, men han har jo fått konstatert HD D med markerte forkalkninger. Burde jeg forvente at han skal bli invalidisert i nærmeste fremtid pga. forkalkningene? Merker altså ingen verdens ting på han ennå...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har selv hund med E hofter,men har enda ikke merket noe til det på han. Han er snart 3 år og veier knappe 12 kg.

Han blir også brukt i agility, men passer på å holde han slank og i god form slik at muskulaturen rundt hoftene støtter på best mulig måte. Gir også glucosamin tilskudd i maten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette med forkalkninger lurer jeg også på. Nå er min hund riktignok bare to år gammel, men han har jo fått konstatert HD D med markerte forkalkninger. Burde jeg forvente at han skal bli invalidisert i nærmeste fremtid pga. forkalkningene? Merker altså ingen verdens ting på han ennå...

Kanskje og kanskje ikke!

Dette er velding individuelt, en bekjent sin spaniel tispe ble 8 år før hun merket noe til hd:D og forkalkninger.

Men som nevnt andre steder i tråden så går det jo an å ta noen forhåndsregler ift foring og mosjon.

Edit. Hunden var ca 20 kg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en smårund setter ( hund blir liksom bare aldri tynn... selv ikke 14 dager på jakt en gang) med D-hofter. Da dette er en jakthund med MYE innstinkter (etter høyt jaktpremiert slekt, så man kan jo tenke seg egenskapene) og pappa har hunder for at de skal brukes brukes hund som en vanlig hund.

Hun jakter 2-3 uker i året, der går hun som en kule hver eneste dag like hardt. Blir på de siste dagene kanksje litt stiv. Til vanlig trenes hund aktiv inn mot jakta og er ellers med på løpeturer i skogen, skiturer vinterstid og fjellturer sommerstid. Eneste hensynet som egentlig blir tatt til hennes tilstand er at hun ikke trekker pulk, at de som snørekjører med henne jobber aktivt selv og at hun går på et "leddvennlig"-fôr. Hun funker gull og så lenge hun fungerer så fortsetter vi å bruke henne. Som den aktive brukshunden hun er og er avlet til å være synes pappa (og jeg) det er bedre at hun får bruke seg så lenge hun er her, så får hun heller slippe ett par år før om hun skulle begynne å plages. Hun er idag 7 år og fungerer fortsatt gull:)

HD er en tricky sak, men får bare gjøre det beste ut av det man har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette med forkalkninger lurer jeg også på. Nå er min hund riktignok bare to år gammel, men han har jo fått konstatert HD D med markerte forkalkninger. Burde jeg forvente at han skal bli invalidisert i nærmeste fremtid pga. forkalkningene? Merker altså ingen verdens ting på han ennå...

Ikke forvent noe annet enn akkurat det du ser, men vær føre var og tenk på å fòre riktig (leddfòr kan være en god idè), tren riktig (oppvarming og nedtrapping I BÅND, jevn mosjon- altså ca samme mengde fysisk mosjon hver dag, ved lengre turer bør man gradvis trappe opp mosjonsmengden i forkant). For en HD-hund er det viktigste i verden at den blir godt trent, for en godt trent hund har mer muskelmasse som kan minske slitasje på leddene, og at den blir jevnt trent. Mykt underlag er å foretrekke foran asfalt o.l., og det kan være en fordel å være litt obs på type trekking, lange sykkelturer o.l.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...