Gå til innhold
Hundesonen.no

HD gradene?


Iago

Recommended Posts

A og B er vel fritt, så er C svak, D middels, E sterk. Så vidt jeg vet. :ahappy:

Okei, hva kjer med hoftene til hunden som har HD E da? Kan ikke hunder med HD brukes i lydighet og utstilling. Agility vet jeg forsåvit :) at ikke går ? Blir det vanskelig for en hund med HD E når den blir gammel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei, hva kjer med hoftene til hunden som har HD E da? Kan ikke hunder med HD brukes i lydighet og utstilling. Agility vet jeg forsåvit :ahappy: at ikke går ? Blir det vanskelig for en hund med HD E når den blir gammel?

De kan forsåvidt gå både utstilling og lydighet, men det er ikke å anbefale å avle på HD, og da spesielt ikke på D og E.

En hund med HD kan fort få problemer når den blir gammel, men det kan også hende man ikke merker noe til det i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om hunden får problemer med HD avhenger av hvilken grad, om det er forkalkninger i tillegg, og ofte hvor stor og tung hunden er. Og ofte hvor ung hunden er når man først ser antydninger til stivhet/smerte/halting osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden oppdretter som selger hunden pga HD'en sier at for hunden er hd'en bare en bokstav på et ark :ahappy:

At det er et godt tegn på at hunden ikke vil slite med HD ?

Eh... Det der trenger jeg en utdypelse på, skjønner virkelig ikke hva du vil fram til?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husk at graden sier lite til ingenting om hvor mye hunden blir plaget av HD. Det er helt individuelt, men en hund som har D eller E vil somregel alltid merke noe til HD'en når den blir eldre. Jeg vet om en nuffe med E som ikke ble synlig plaget før den var rundt syv år, og en BC som var invalid av en C/D-grad som ni mnd gammel. Ofte er det ikke selve HD'en som skaper problemer (HD er kort fortalt at hofteskålen og lårhodet ikke passer til hverandre), men forkalknigner som oppstår pga HD. Noen hunder får også store slitasjeskader, eller sliter med langvarige betennelser pga beil belastning. Generelt sett er det veldig viktig å fòre riktig, mosjonere riktig og gjerne gi kosttilskudd for en hund med HD.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ofte er det ikke selve HD'en som skaper problemer (HD er kort fortalt at hofteskålen og lårhodet ikke passer til hverandre), men forkalknigner som oppstår pga HD. Noen hunder får også store slitasjeskader, eller sliter med langvarige betennelser pga beil belastning. Generelt sett er det veldig viktig å fòre riktig, mosjonere riktig og gjerne gi kosttilskudd for en hund med HD.

Dette med forkalkninger lurer jeg også på. Nå er min hund riktignok bare to år gammel, men han har jo fått konstatert HD D med markerte forkalkninger. Burde jeg forvente at han skal bli invalidisert i nærmeste fremtid pga. forkalkningene? Merker altså ingen verdens ting på han ennå...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har selv hund med E hofter,men har enda ikke merket noe til det på han. Han er snart 3 år og veier knappe 12 kg.

Han blir også brukt i agility, men passer på å holde han slank og i god form slik at muskulaturen rundt hoftene støtter på best mulig måte. Gir også glucosamin tilskudd i maten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette med forkalkninger lurer jeg også på. Nå er min hund riktignok bare to år gammel, men han har jo fått konstatert HD D med markerte forkalkninger. Burde jeg forvente at han skal bli invalidisert i nærmeste fremtid pga. forkalkningene? Merker altså ingen verdens ting på han ennå...

Kanskje og kanskje ikke!

Dette er velding individuelt, en bekjent sin spaniel tispe ble 8 år før hun merket noe til hd:D og forkalkninger.

Men som nevnt andre steder i tråden så går det jo an å ta noen forhåndsregler ift foring og mosjon.

Edit. Hunden var ca 20 kg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en smårund setter ( hund blir liksom bare aldri tynn... selv ikke 14 dager på jakt en gang) med D-hofter. Da dette er en jakthund med MYE innstinkter (etter høyt jaktpremiert slekt, så man kan jo tenke seg egenskapene) og pappa har hunder for at de skal brukes brukes hund som en vanlig hund.

Hun jakter 2-3 uker i året, der går hun som en kule hver eneste dag like hardt. Blir på de siste dagene kanksje litt stiv. Til vanlig trenes hund aktiv inn mot jakta og er ellers med på løpeturer i skogen, skiturer vinterstid og fjellturer sommerstid. Eneste hensynet som egentlig blir tatt til hennes tilstand er at hun ikke trekker pulk, at de som snørekjører med henne jobber aktivt selv og at hun går på et "leddvennlig"-fôr. Hun funker gull og så lenge hun fungerer så fortsetter vi å bruke henne. Som den aktive brukshunden hun er og er avlet til å være synes pappa (og jeg) det er bedre at hun får bruke seg så lenge hun er her, så får hun heller slippe ett par år før om hun skulle begynne å plages. Hun er idag 7 år og fungerer fortsatt gull:)

HD er en tricky sak, men får bare gjøre det beste ut av det man har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette med forkalkninger lurer jeg også på. Nå er min hund riktignok bare to år gammel, men han har jo fått konstatert HD D med markerte forkalkninger. Burde jeg forvente at han skal bli invalidisert i nærmeste fremtid pga. forkalkningene? Merker altså ingen verdens ting på han ennå...

Ikke forvent noe annet enn akkurat det du ser, men vær føre var og tenk på å fòre riktig (leddfòr kan være en god idè), tren riktig (oppvarming og nedtrapping I BÅND, jevn mosjon- altså ca samme mengde fysisk mosjon hver dag, ved lengre turer bør man gradvis trappe opp mosjonsmengden i forkant). For en HD-hund er det viktigste i verden at den blir godt trent, for en godt trent hund har mer muskelmasse som kan minske slitasje på leddene, og at den blir jevnt trent. Mykt underlag er å foretrekke foran asfalt o.l., og det kan være en fordel å være litt obs på type trekking, lange sykkelturer o.l.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...