Gå til innhold
Hundesonen.no

Den perfekte turhund


Raksha

Recommended Posts

Men det ER utrolig praktisk, når man er på tur i skog og mark, å slippe og tenke på at man burde hatt en tredje hånd å tviholde på hunden med, eller aldri måtte glemme å "stå" på båndet. Jeg hadde hunder med jaktbakgrunn før, og stod alene igjen i skogen iblant en stund - og det gjør jeg aldri nå som jeg har gjeterhundraser.

Det er utvilsomt veldig praktisk med en rase man kan ha løs og som ikke forsvinner på jakt bare man snur ryggen til, men det ER jo ikke alle steder man KAN gå med hunden løs, uansett hvor eierfokusert og lydig den er... Jeg trasker jo mye i Romeriksåsen om sommeren, og der er det jo utenkelig å ha hunden løs der vi vasser i sau - men det er faktisk helt uproblematisk å gå på tur med hund i bånd og samtidig få gjort "ting" man skal (som f eks fotografering *flir*). Magebelte og et solid bånd er mine beste venner om sommeren :P.

Jeg er enig i at bc/retriever blandinger ofte er fantastiske og ukompliserte hunder. Har hatt en slik blanding selv og hun var på en måte bare født lydig og grei hun :ahappy: Når jeg fikk henne 1 år gammel hadde hun knapt gått tur i hele sitt liv og hun hadde stått bundet ute i et kort bånd døgnet rundt, men makan til enkel og grei hund skal man lete lenge etter. Hun kunne gå løs overalt, selv når hun var høyløpsk, og jeg kunne "merke av" områder hun ikke fikk krysse ved å slenge inn et "nei" og da krysset hun faktisk aldri den grensen uten min tillatelse. Selv på fremmede steder kunne jeg gi henne det usynlige "gjerde" og hun husket akkurat hvor grensen gikk. Hun krevde overhodet ingen hjernetrim, men jobbet gladelig hvis jeg ba henne om det. Sto to døgns soving på tapeten hadde hun takket ja til det også. Det var liksom aldri noe stress med Sheila, alt gikk av seg selv.. Jeg følte meg nesten som en supertrener når jeg hadde henne :P

Hmmmm... høres ut som Babs det der :P. Finnes renrasede hunder også som er slik :P.

For å oppsumere litt av hva vi har kommet frem til:

*Mellomstor/stor (ikke for tung) hund på 50cm +

*Enkel pels som enten nappes to/tre ganger i året, eller klipps kjapt(!), eller steller seg selv med en gjennombørsting en gang nå og da.

*Så lite vakt som overhodet mulig

*Være fornøyd med kun fysisk mosjon utenom hverdagslydigheten

*Tåle vestlandsværet med det det innebærer av regn og drittvær

*langbeint nok til å tåle løssnø og kupert terreng med lyng og uten pels som drar med seg alt inn igjen

*Og helst være rimelig omgjengelig med andre hunder, hvertfall de som finnes innen familien

*tilpassningsdyktig

Har jeg glemt noe nå?

Og for ordens skyld, han skal ha tispe.

Edit: :P En stor (bra og frisk) cavalier med huskypels hadde vært ypperlig. Finnes det? :P

Jeg holder fortsatt en knapp på huskyen jeg :P. Men en cavalier i huskypels... må bli shiba det da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 90
  • Created
  • Siste svar

Yep, jeg holder også en knapp på husky altså. I rogaland er det ikke spesielt enkelt å finne plasser man kan gå med hunden løs. Det blir stort sett på sånne plasser der det er en uskreven regel om at bikkja kan gå løs, fordi "alle" gjør det, og med untak av en strand som jeg syns det er greit å gå på, så er det litt ymse med hvaslags hunder som blir sluppet løs der uansett.

Jeg skal vise han det dere skriver og drive både positiv og negativ pr. så får vi se hva som skjer. Det tidligste han ser for seg hund er til vintern/våren igjen uansett, så han har ikke dårlig tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel altså, denne mentale delen.. Min erfaring er at mange hunderaser som "krever" mentaltrening er veldig, veldig happy hunder om de får mye tur i variert terreng, om de får snuse langs veikanten og finne ut hvordan man skal komme rundt treet om det dekker stien, om de får sykkelturer og kløvturer og lange fine turer i skog og mark. Fordelen med en sånn hund fremfor en husky er jo at dersom han er syk en uke vil den kunne klare seg helt ok med litt godbitsøk på stuegulvet og en snusetur rundt nabolaget. Jeg ville ikke strøket retrieverne av listen enda!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OM han vil ha en voksen hund så er det jo bare til å holde utkikk.

Jeg vet selv om en brukshund rase nå som eieren vurderer å omplassere pga den rett og slett ikke er intressert i å trene. Den er frisk og fin, snill, men liker best å bare "være". Litt sånn Ferdinan som bare vil luske rundt på lange turer uten å bli trent mentalt.

Så dem fins der ute, bare det å finne de seriøse oppdretterene. Det fins slike utskudd av "rene" brukshund raser. Også er fordelen prøvetiden da.

Ellers så syns jeg Husky høres ut som ett bra valg. Hadde jeg ville ha en hund etter dem premissene og ikke hadde noen problemer med å ha dem i bånd. Ja da hadde det antagelivis blitt en Husky er også :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde eurasier på lista en stund, aner ikke hvorfor den har ramlet ut. Personlig så syns jeg mer om huskyen, at jeg rett og slett liker den bedre. Ser av det en oppdretter skriver at det er litt mer vakt i den enn i en husky, men det skal jo igrunnen ikke så mye til. Skal lese mer om den. :ahappy:

Jeg ser for meg at Eurasier bare er en litt mer lærevillig versjon av Chow Chow'en.

Og har den fått noe fra Chow'en så har den både vakt og jaktinstinkt, selv om ikke i samme grad da.

(Kanskje de avlet det vekk på Eurasier?)

De fleste Chows har masse jaktinstinkt, og de skal ha vaktinstinkt. (Men er ikke en verbal rase)

Men både Samojed og Chow Chow er jo raser som er litt sta.

Men muligens den har fått mye fra Wolfspitz?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hallo? Flertallet av Norges hunder lever som slike hunder - turhunder! De færreste har eiere som oss dedikerte sonenfolk; som trener og konkurrerer på mer eller mindre høyt nivå, er lidenskapelig opptatt av våre fir-beinte og er villige til å dø for de.. Jeg mener det er utallige raser som helt fint, supert og utmerket godt vil trives hos broren din! Neida, han trenger ikke å velge de verste hardspikka bruksvariantene, eller de med alt for mye/vanskelig pels, eller mye vokting. Men vi står igjen med mange, mange raser uansett!

Som akela og Loke nevner; blandingshunder er et ypperlig alternativ! Og de aller fleste blandingshunder lever nettopp slike liv; turer og litt trening hist og pist. De dauer da ikke for det! (Og det tviler jeg på at rasehundene de er blandet av ville gjort heller..) Ta moren min sin omplasseringshund (svart elghund, drever og beagle); turhund som får lange turer (i bånd stort sett) nesten hver dag. Ellers er det kos og noe trening innimellom, hun får vaksiner og blandingshunder kan også spise dyrebutikkfôr. :ahappy: Hun har det helt toppers! At hun kunne hatt det bedre om hun fikk brukt jaktinstinktet, gått mer spor osv, det er en helt annen sak mener jeg. Hun lever et godt liv! Frisk er hun også, sosial med andre hunder og mennesker. Og av alle de blandingshundene jeg har møtt, så er det de aller fleste som lever slik. Og tilsynelatende veldig godt også! Det er ikke noe problem å skaffe seg en voksen hund, hvor diverse skjulte sykdommer antageligvis ville dukket opp innen da, og som ellers er frisk og rask. Og i tillegg gjør man en god gjerning ved å hjelpe en hund som trenger et nytt hjem. Man kan velge og vrake i lange og korte pelser, med og uten underull, velge det utseendet som tiltaler mest, og det kjønnet man vil ha. Billigere er de også, sånn på toppen av det hele.. En blandingshund er vel ikke akkurat noe man kjøper/skaffer seg om man har ambisjoner om å nå så himla langt i ett eller annet. Vil man derimot ha en turhund, en grei familiehund, så er det mange, mange blandinger som passer ypperlig til det!

Har selv hatt bc/setter/retrieverblanding; han likte veldig godt å gå på tur (men hvilken hund gjør IKKE det??!), og han satte også pris på å bli trent med hvis jeg hadde lyst til det. Jeg tenkte aldri på at jeg måtte "bruke" han til noe, sånn utover tur/litt trening og snusing, og han hadde det helt flott med den aktiviseringen. Og han kunne gå løs på en helt annen måte enn en husky, og det ER praktisk, og samvittigheten blir så mye mye bedre når man kan la de rase fra seg litt innimellom. :P Man finner mange blandinger med praktisk pels og størrelse, og til den bruken broren din er ute etter, så duger de fleste blandinger helt topp!

Er han helt imot blandinger, ville jeg satset på labrador. Fatter ikke hvorfor folk skal gjøre ting så vanskelig; labradorer har det helt topp som tur og familiehund, de! JA, de klarer mer, men de trives godt til den bruken også. Ting trenger ikke å være så vanskelig..! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er han helt imot blandinger, ville jeg satset på labrador. Fatter ikke hvorfor folk skal gjøre ting så vanskelig; labradorer har det helt topp som tur og familiehund, de! JA, de klarer mer, men de trives godt til den bruken også. Ting trenger ikke å være så vanskelig..! :ahappy:

Veldig enig med deg! Du sa det jeg ville si, bare litt mer rett ut *flir*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å oppsumere litt av hva vi har kommet frem til:

*Mellomstor/stor (ikke for tung) hund på 50cm +

*Enkel pels som enten nappes to/tre ganger i året, eller klipps kjapt(!), eller steller seg selv med en gjennombørsting en gang nå og da.

*Så lite vakt som overhodet mulig

*Være fornøyd med kun fysisk mosjon utenom hverdagslydigheten

*Tåle vestlandsværet med det det innebærer av regn og drittvær

*langbeint nok til å tåle løssnø og kupert terreng med lyng og uten pels som drar med seg alt inn igjen

*Og helst være rimelig omgjengelig med andre hunder, hvertfall de som finnes innen familien

*tilpassningsdyktig

Jeg kjenner en del eurasiere og det der er som å lese en beskrivelse av dem. Men det er klart, liker du/han dem ikke uansett av hvilken årsak så er det kanskje bare dumt å skaffe seg en.

Men i allefall, av de jeg kjenner, de er utpreget snille mot andre hunder/lar seg ikke lett provosere, de elsker tur (som alle andre hunder), de trenger ikke noen spesiell mental stimulering (selv om flere av de jeg kjenner har lært både den ene og den andre lydighetsøvelsen), pelsen trenger ikke mye stell (børsting 1 gang annenhver uke max), de takler helt fint kulde, varme går også fint da pelsen både isolerer for varme og kulde, de har veldig lite vakt og jaktinstinkt, lite sykdom. Minuset jeg ser er at de kan være litt vrang i matveien og de er reserverte for fremmede. Dvs, de liker de de kjenner, men overser helt de de ikke kjenner og trekker seg heller unna.

Det var et slag for eurasieren :ahappy: Lykke til med valget! En husky ville nok likt svært godt å ha din bror som eier den også :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe flott at dere blir engasjerte, takk! :ahappy: Som jeg har skrevet opp til flere ganger så står golden på lista enda. Grunnen til at labbis ikke står der, er ren smaksak. Jeg skriver at jeg er nølende til golden, fordi de jeg har kjent oppigjennom årene stort sett har blitt brukt til trening og jeg har sett hvor godt de trives med det.

Jeg har også skrevet at jeg tror nok at han hadde takla alt fra flat og nedover, men det går somsagt på rene ønsker. Ja, jeg vet at 90% av norges hunder lever som rene tur/familiehunder og at veldig mange kun kan drømme om det han kan tilby i og med at den faktisk vil få mye mosjon, og helt sikkert mer mentaltrening enn jeg beskriver her. Men så til saken, han ønsker seg en ren turhund. Faktisk. Og jeg finner ikke såååå mange som lever opp til de kravene jeg har lista opp jeg? Labbis og golden, ja, og muligens eurasier som blir nevnt over her, den må sjekkes nøyere. Og husky. Hvem flere? Da tenker jeg rasehunder, skal han ha valp, skal han ha rasehund.

Blandingshund, jeg har ikke avskrevet det vel? Bare sånn for å ha klarhet i det. Og som jeg skrev, så dersom han skal ha blandinghund så skal han ha en voksen som er ferdig røntga og sjekka i huet og r*va. Jeg har hatt omplasseringshunder selv, som riktignok ble syke og døde begge to, men jeg vet hvor flotte hunder man kan få ved "slumptreff", både gjennomtenkte og mindre gjenomtenkte.

Om han blir syk så han ikke kan gå turer så har han et nettverk rundt seg som trer inn. Blir han syk over lengre tid, havner bikkja hos meg.

Fortsett gjerne med inspill! Syns det er altforlett å se seg blind på en rase, så sier tusen takk for alle inspill. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han skulle hatt en "Chicka blanding" (50% Flat, 25% Husky og 25% BC), hun har litt fra alle raser og er utrolig trivlig hund.

Jeg har også møtt flere hunder med nesten samme blanding og de fleste har vært kjempe fornøyde med hunden sin.

Chicka er sånn at hun dør ikke om hun ikke får psykisk stimuli på noen dager, men hun må ha godt med fysisk aktivitet for å trives, hun er stille og rolig inne og full fres ute (kobbelet er kun på når vi møter andre mennesker og dyr).

Ellers så syntes jeg Husky høres veldig bra ut for broren din hvis han ikke er så nøye med at den er bånd hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må jo slå et slag for siberian husky som perfekt turhund, er jo nesten forpliktet til det siden jeg har en selv. Jeg har jo i mange år prøvd å ha siberians og bruke aller mest tid på mental trening, joda det fungerer greit det, men det de har hatt aller mest lyst til, er å gå mer tur! Alltid! Det tok meg noen år å finne ut av å gå mye tur kanskje ikke var det jeg ville mest, og har nå tatt konsekvensen av det og velger andre raser. Men jeg er veldig glad i rasen fortsatt og hvis mine interesser ikke hadde helt mot LP, AG, og utstilling så hadde jeg fortsatt med siberians uten tvil! De er bare så gjennomført snille hunder, tilpassningsdyktige og man merker ikke at man har dem i hus (har hatt opp i 4 stk samtidig inne). Normale individer av rasen er helt blottet for vaktinnstinkt. Men.. som alltid man MÅ være sitt ansvar bevisst på det med løsgåing, og å passe på evnt rømningsforsøk, for selv om det finnes siberians som fungerer greit løs, så blir det å finne den som å tippe i Lotto. Så hvis broren din så mye som antyder at "det hadde vært hyggelig å ha den litt løs da.." så hadde jeg sett etter noe annet. Som andre sier her så finnes det mange andre raser som passer som ren turhund.

Har personlig veldig sansen for å overta en voksen fra hundekjørere e.l., det finnes så mange siberians der ute som trenger det! Og det passer utmerket at han kan tilby et liv uten å være alene i timesvis hjemme, det skal ikke legges skjul på at enkelte siberians (også de folk har hatt fra de var valper) kan slite med det. De aller fleste hundekjørere jeg kjenner vil være villig til å strekke seg langt med hensyn til prøveperioder.

Det var forresten noen som før i tråden som nevnte utstillingslinjer av siberian fordi de kanskje var roligere, det jo kan være, har aldri hatt noen selv, men det er viktig og huske at det er utseende som er den største forskjellen på linjene, de er fortsatt samme rase og har et stort aktivitetsbehov og kan være vanskelige å ha løs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal ikke gi noen råd ang rasevalg, ser ut som dere har mange gode alternativer allerede! Men jeg tenkte jeg ville si noe om det å kunne ha hunden løs. Da jeg valgte Beagle som rase var jeg fullt klar over at dette er en rase med masse jaktinnstinkt, og som kan være vanskelig å ha løs. Jeg var kjempe innstillt på å ha hunden i bånd mer eller mindre konstant, og tenkte at det ikke ville bli et problem. Nå er jo dette min første hund, og jeg merket jo raskt hundens behov for å rase fra seg da hun kom i hus. Jeg merket også savnet etter å kunne slippe hunden uten å bekymre seg for at hun forsvant over alle hauger. Nå er jeg heldig og kan ha min hund løs på bestemte steder, men jeg vil råde din bror til å tenke seg godt om før han velger en hund man må ha i bånd hele tiden. Ingenting er bedre enn å se hunden løpe tulling over jorder og beiter, og du ser hvor mye mer utbytte hun har av det enn en båndtur. Jeg kommer iallefall til å tenke litt annerledes med neste hund! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis broren din er et skikkelig turmenneske og er mer ute enn inne så ville jeg også anbefalt Siberian Husky. En annen langdistansehund (som ikke trenger for mye "brainfood") er Strihåret Vorstehhund. De har ikke Siberian sin pels, men tåler å være ute en vinterdag :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes også at vorstere er gode turhunder, men jeg lurer på om ikke den rasen har for mye jaktlyst og skarphet mot andre hunder til å passe inn i premissene til broren til raksha. Har hørt at langhårete vorstere er mindre jaktlystne enn de to andre typene, men vet ikke om det er fakta. Har bare møtt strihårete.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes også at vorstere er gode turhunder, men jeg lurer på om ikke den rasen har for mye jaktlyst og skarphet mot andre hunder til å passe inn i premissene til broren til raksha. Har hørt at langhårete vorstere er mindre jaktlystne enn de to andre typene, men vet ikke om det er fakta. Har bare møtt strihårete.

Det finnes jakthundlinjer og trekkhundlinjer. I dette tilfellet er det vel mest gunstig med trekkhundlinjer. Når det er sagt, så syns jeg vorstehre er noen av de mest reale hundene som finnes! Skarp mot andre hunder har jeg aldri opplevd at de er, og jeg har møtt på en del, både strihår og korthår. Langhår har jeg fremdeles til gode å møte.. De er avbalanserte og rolige, "rett frem" og greie, enkle sjeler. Det er min erfaring i alle fall. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De vorstehrne (merkelig staving) vi hadde på jobb, stod i kennel hele året, de var ute selv om det var 20 minus, som det ofte blir på fjellet. De ble brukt til hundekjøring for funksjonshemmete. Tispa som var der (vi hadde fire hunder til sammen), oppdro min lille valp på den tiden, og makan til godt språk hun hadde, tålmodighet og tydelighet! De var ikke vant til å gå løs, men to vorstehre jeg har passet har gått mye løs (trekklinjer). De løper bare rett frem i samme retningen som jeg går.. :rolleyes: Bare løper, og gjør ikke så mye annet egentlig. Kom ok på innkalling, men de kunne nok ha vært trent bedre. En annen jeg har passet bare løp sine egne veier, og brydde seg ikke så mye om meg. På slike stortgående fuglehunder er det vel ekstra viktig å trene kontakt og innkalling hvis man skal kunne ha de litt løs. Men de kan jo gå løs på en helt annen måte enn en husky, da.. :wub: Når jeg møter vorstehre får jeg alltid lyst på en; de er rett og slett så utrolig reale hunder. Finner ikke noe bedre ord å beskrive de med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en litt annen opplevelse av vorsthere. De er snille og greie hunder, men de er også krevende. En vennine av meg kjøpte vorsther som førstehund, og selv med mye erfarne folk rundt seg er den hunden i dag sjefen i huset. Bråke gjør de også:icon_clapping: (men det er det bare å trene av fra dag en, så blir ikke det noe problem).

Har ikke opplevd dem som hissige på andre hunder (med mindre eieren har vært det...), men de er "mye" hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alaska husky med mye vhorster i seg kan kanskje være noe? De brukes mye i sprint og nordisk. Ekstremt flotte og herlige hunder! Kjenner dem ikke like godt som alaska huskyer med mer polart preg i seg, men det lille inntrykket jeg har, er at de (bortsett fra å være ekstremt raske), er litt mer sosiale enn den "rene" alaska huskyen.

Legger ved linker til noen AH`er med mye vhorster i seg:

Crazy dog

Team Chaos

Lena Boysen Hillestad

Fun Racing kennel

Topdog

En innehund bør jo uansett få på seg dekken når den er ute i skikkelig kaldt vær og under overnatting, så jeg tenker at en vhorster/greyster ikke skal være noe problem pga den korte pelsen. Hvis ikke boren din synes det er dillete femi? Noe det IKKE er :rolleyes::icon_clapping:

EDIT: Noen av de jeg har linket til har alaska huskyer med mye greyster og fuglehunder i seg, ikke nødvendigvis vhorster.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk takk! Jeg skal lese til øyet blir stort og vått (eller jeg skal hjem fra jobb, hva som kommer først).

Brodern gjør stort sett det han får beskjed om når det kommer til dekken, men han foretrekker nok en pels som tåler noen minusgrader før han må frem med dekken. Vind/storm blir liksom noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn apropos mulig løsdrift av hund, så opplevde noen venner av meg at vorsteher (SV) var det god grunn til å ha flittig i bånd også - den hadde jo fuglehundsøksmønster ute i terrenget, men utvidet repertoaret gjerne til å gå på en elgkalv den kom over. Dette er i Tyskland en kombinasjonshund som også ble brukt på hårvilt, og de blir ikke så "ensporet" som en fullblods fuglehund kanskje - der ting helst skal ha vinger for å være interessante.

Jeg opplever nok gode polarhunder som mer korrekte og "dannet" i språket som enkelthunder. De vi treffer, er pinlig nøye i hundespråket sitt og stort sett en fryd å møte - der endel vorstehere kanskje er litt mer "på" og voldsomme. Også noe å tenke på dersom broren din er en litt mer "normalt slepphendt" hundeeier "som vil ha hund"...

Ja, bånd er kjedelig. Måtte engang ha en hund i bånd over lengre tid på grunn av en skade, og hyyyyyl... ingen av oss har noensinne vært så glade, som den dagen da den kunne få spinne fritt igjen ute på myra og bare løpe i ren livsglede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man er nå en gang ikke garantert at en hund holder seg til det viltet den er avlet for å jakte på.. Min "fuglehund" er ikke interessert i fugl, men derimot er både hare, rev og klovvilt av ymse slag verdt å undersøke.. Og når vorstehren har vært en allround hund så lenge, så kan man ikke forvente at de holder seg kun til fugl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...