Gå til innhold
Hundesonen.no

Overnatte borte


lise og bajas

Recommended Posts

min bror har så lyst å passe valpen vår i helgen. han er meget dyktig med hund ,utdannet i hundepatruljen i militæret.

men valpen e fire mnd å matmor får litt vondt av at "barnet" skal være borte...hihi

men som "onkel" sier ,matmor trenger å gjøre andre ting også...

tror dere valpen vil takle dette bra?

kan han bli stresset av dette ? noen med meninger og erfaring?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

min bror har så lyst å passe valpen vår i helgen. han er meget dyktig med hund ,utdannet i hundepatruljen i militæret.

men valpen e fire mnd å matmor får litt vondt av at "barnet" skal være borte...hihi

men som "onkel" sier ,matmor trenger å gjøre andre ting også...

tror dere valpen vil takle dette bra?

kan han bli stresset av dette ? noen med meninger og erfaring?

Hvis han kender din bror godt og er glad i ham, burde der ikke være nogen problemer :)

Edit: hvis han har været på besøg sammen med dig hos ham inden, så føler han sig mere vant der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

de kjenner hverandre godt. han har passet ham før ,men bare noen timer i slengen.

vi har også vært hjemme hos ham mange ganger.

det går nok godt.

bare hunden ikke blir stresset over å være borte fra matmor så...voksne hunder takler det jo fint å være borte fra eieren i perioder. men han er jo bare liten...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde sett på det som veldig bra trening i å lære hunden til å være borte fra dere jeg.

Vi dreit oss ut på dette med vår første valp, og hu trengte et døgn på å roe seg borte på besøk hos folk resten av livet... Selv om det var hos mamma og pappa der hu var ofte osv. Hu taklet bare ikke å være unna meg.

Den feilen vil jeg IKKE gjøre engang til. Så om noen vil låne Bridie, får de rope ut :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går nok helt fint.. I tillegg er det fint at valpen blir vant til å være hos andre, man vet aldri når man kommer i situasjoner hvor man må sette bort hunden en liten stund. Når valpen i tillegg kjenner han, og du vet han er grei med hunden, er det nok null problem.

Dog kjenner jeg følelsen, jeg er ikke veldig glad i å sette bort mine egne hunder (ikke for noen timer engang :)), selv om jeg vet de takler det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

sukk...hehe.

takk for støtten. tror nok det er bare bra ja.

broren min ønsket jo selv å passe valpen,helt uten at grunn. eller grunnen er jo at han elsker den lille valpen da...så det blir helg med onkel og sønnen hans i helgen.blir nok fine turer i skog og mark .

hunden er jo temmelig avhengi av matmoren sin så han har kanskje bare godt av å være bort ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unnskyld meg, men hva er problemet? Det er en hund, liksom. Stort sett så er de fornøyd sålenge de får sine behov dekket. Dessuten kan du jo si nei, hvis du ikke vil. Du er voksen og det er din hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe. mulig du har misforstått temaet.

lurte på hvordan valpen ville takle det. var ikke snakk om mine følelser oppi dette .

ønsker jo å vite hvordan det eventuelt er for hunden. greit å dele litt erfaringer og tanker.

Har jeg nevnt dine følelser? :lol: Nei, de er meg knekkende likgyldig i denne sammenhengen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var en trivelig diskusjon til du begynte å snakke om hunder som om de bare er ting man kan legge fra seg når det passer deg.

Det er jo en grunn til at enkelte hunder griner når de må være alene da, du kan ikke bare si at det er en hund, den må takle det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare gjør det. God trening for valpen og god trening for deg! :ahappy: Så lenge valpen har vært der før og kjenner personen, er det ingen problem. Valpen vil kanskje være litt urolig den første natta, men det går seg til. Han er jo erfaren med hund, så det går bra. Og det går bedre og bedre for hver gang hunden er der. bare ta med et pledd og noen leker som hunden er vandt til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

da er valpen tilbake hos matmor...han kunne nok helst sett at han kunne krype under huden min nå. hehe

han stresset fælt fra fredag helt til lørdags ettermiddag. han pistret og bjeffet hele tiden stakkars.

sent lørdag fant han litt ro. men om natten måtte brodern ligge på sofan og valpen under stuebordet.

valpen er meget førerorientert , nektet nesten å bli luftet av samboeren min nå i kveld.

han fant straks roen da han kom hjem. sovnet som en stein.

lille fine hunden vår! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

meeeget stolt...hehe

valpen er jo ung men inviterer til lek med barna på en veldig pen og behagelig måte.

bror min har en sønn på 6 som er litt skeptisk til hunder,men da jeg kom for å hente valpen kunne mitt tantebarn fortelle meg at "hunden er ikke slem tante,han elsker bare å leke med meg". gode ord i øret ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
×
×
  • Opprett ny...