Gå til innhold
Hundesonen.no

Ny baby i huset.


tosa

Recommended Posts

Sønnen min venter sitt første barn til sommeren, og vi lurer på hvordan vi kan forberede hundene på best mulig måte. De er ikke så vandt med barn, ihvertfall ikke så små. Vi har besøk av mine barnebarn av og til, men de kan ikke være her hele tiden.

Sønnen min er den første i hans omgangskrets som får barn, og våre venner er ferdig med småbarnsstadige for lengst.

Så om vi finner en god måte å gjøre dette på, er det vel best å komme igang så fort som mulig.

Er det noen her som har erfaringer med dette, så er vi glade om dere vil dele det med oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror et av ukebladene denne uken hadde et intervju med Randi Helene Tillung om dette, hun er småbarnsmor og har hund selv.

(her er bloggen hennes http://www.etologi.no/)

Nå skal vel ikke disse barna BO hos dere, det er når de kommer på besøk, ikke sant? Og så er det voksne hunder, som skal vennes til den nye babyen?

Du kjenner jo hundene best selv, om de har mye jaktlyst (altså om de blir giret om barn blir herjete eller leker eller blir veldig intense på for eksempel barneklynking, hyling), om de er "positivt interessert" i barn (Tilling har et blogginnlegg der hun beskriver en hund som IKKE var interessert og viste visse signaler som gjorde at den ble omplassert, interessant http://www.etologi.no/labels/barn.html, fra april), hvor "sære" de er når det gjelder å få være i fred (når barnet begynner i krabbealderen, og ikke er gammelt nok til at det kan lære noe som helst), hvor mye fysisk håndtering de tåler (noen er "nøye", andre takler helt greit et lite barn som "henger" etter halen eller øret deres), slike ting.

Det starter vel med at foreldrene må klare å være litt avslappet og la hunden (kanskje en og en er lurt, siden to stykker kan gire hverandre litt opp og "konkurrere" og øke intensitet) få snuse litt på babyen. At ikke hundene skyves vekk, at interesse de viser for barnet er positivt (uten at det skal bli overintenst, over mot "nistirring), samtidig som det skal styres av eier så det foregår i ro og orden.

Å "dele" er stikkordet; at hundene skjønner at det er nok kos til alle, og at barnet hører til i deres utvidede flokk, slike ting. Noen har hunder som ikke "tåler" at eier leker eller koser med andre hunder, og reagerer med å gå mellom, prøve å få den andre vekk; da tror jeg at jeg hadde vært litt på vakt - det er egentlig en stygg uvane, og noe som familien min og jeg, med alle våre hunder, aldri har opplevd på noen hund, så det er nok noe eier "gjør" eller ikke gjør. Men har man det, bør man kanskje tenke etter hvorfor.

Hundesport har hatt det som tema:

http://www.nkk.no/cmnkk/file/download/file...flytter_inn.pdf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...