Gå til innhold
Hundesonen.no

husrene


lise og bajas

Recommended Posts

Skrevet

Nova hadde mage og tarmproblemer som valp, og brukte lang tid på og bli husren (klarte ikke holde seg). Var vel 10-11 mnd når hun sluttet og tisse inne.

Daisy ble husren når hun var rundt 5 mnd gammel.

Skrevet

bajas piper heller ikke når han må ut,men sitter å stirrer på meg. en liten telepatisk beskjed om at "nå må jeg bare tisse" men problemet er at han bruker samme stirring når han er sulten og kosesyk også...hehe... så da er det lurt og titte på klokken. merkelig hvor raskt disse valpene tar til seg rutiner.

Skrevet

Det har nok like mye å gjøre med årstid som med størrelse på hunden.

Leif krymper seg litt når han må ut i snø- eller regnvær, men de få dagene det har minnet litt om vår har han kost seg veldig på tur. Hadde det ikke vært for våte og kalde veier hadde han nok vært husren allerede! Selv om han er liten :rolleyes:

Skrevet

Dvergpincherene kan være sene med å få hustørre, men 5 dager etter vi hentet Shan var han husren :P . Vi syns det er lettere med hann hunder , de vil makere :) . Shan var tidlig å løfte på foten også, det gjorde han før vi hentet han hjem.

Nikita var ca 6 mnd før hun var husren. Toya er ikke helt husren ennå, men hun er flinke til å være 12 uker ;) .

Som oftest er det rundt 6 mnd alder som er vanlig at en valp har kontroll over blæra. Det er en travel tid å ha valp, men ville ikke vært foruten denne tiden heller :)

Skrevet

Tussie har aldri bæsjet inne,og det tok henne noen uker å bli stueren. Nå skal det sies at jeg var hjemme med henne det første halve året. Skjedde det uhell var det fordi jeg var uoppmerksom og ikke fordi hun glemte å si i fra.

Skrevet

Husker ikke helt med Freya, men det tok nok noe lengre tid enn med Callaway siden vi bodde i blokk når hun var valp. Callaway er så godt som husren nå og hun er 3 1/2 mnd. Med hus og hage så er det jo kortere vei ut, og hun går til terrassedøra når hun har noe på gang.

Skrevet

Pan har vel hatt ca 15-20 tisseuhell innendørs totalt sett.

Bæsjing inne har skjedd kun en gang, om natta i buret.

I hovedsak var han husren allerede 9 uker gammel, men hadde fortsatt uhell mens vi var på besøk hos andre..

Og med et lite tilbakefall etter at han var gjennom en stor operasjon midt i januar i år (4 mnd gammel)

Nå er han 100% husren, og holder seg fint hele natta.

Men han sier ikke fra når han vil ut, han holder seg bare til jeg vil gå tur, og viser da stor glede over å få komme ut en tur.. :P

Skrevet
Tispene blir faktisk fortere husren enn hannhundene :ahappy:

Det er ikke trenden her i huset gitt... Hannhunden var husren på null komma niks, mens frøkenen jeg har nå fortsatt ikke er husren. Det kan selvfølgelig ha noe med årstid og nåværende boforhold å gjøre, men synes uansett det er ganske bastant å påstå at tispene alltid er enklere.

Skrevet

Min første hund var ett år da jeg fikk henne, og hun var da følgelig husren.

Min andre hund var irsk/engelsk setter, og hun var helt ren da hun var 4 mnd.

Den tredje er Buffy som jeg har nå, hun er JRT, og var så å si husren da hun var 4-5 mnd, men å kunne det skje uhell etter dette. Hun gikk bare til døra, og om vi ikke var obs på henne, så tissa hun der, rett innenfor døra. Men da hun ble 10 mnd begynte hun å pipe og å stresse om hun ikke kom ut, så da var også "alarmen" på plass. Hun har forøvrig hatt "alarm" i buret siden hun var bitte liten, og da var det enkelt å gå ut å lufte på natten. Trengte ikke å ha klokka på vekking, hun peip selv. Det var jo veldig enket da :) .

Skrevet

Første hund ble husren etter ca 1 mnd, fikk henne da hun var 8 uker. Var et par uhell etter det, men det var hvis jeg ikke var obs når hun stod ved døren... Elghunden jeg har nå var 6 mnd da jeg fikk henne og var ikke husren, så tok vel ca 1 mnd med henne. Var ikke alltid vi kom oss raskt nok ut... Heldigvis har ingen av hundene bæsjet inne- den første gjorde den en gang da hun var syk. Hvor raskt hunder blir stueren kommer vel an på hunden, eieren og hvordan man bor. Ikke alltid like enkelt hvis man ikke har en hage rett utenfor:-)

Skrevet

Ca 6-8 mnd. Var sjeldent han hadde uhell etter 6 mnd, men hvis det var en stund siden han hadde vært ute med han hadde han ingen problemer med å gå ut i gangen å tisse ved ytterdøren :) Han er blitt veldig flink nå da, sitter ved døra og piper hvis han må ut. Var mer problematisk før, da gidde han ikke beskjed en gang.

Skrevet

Forrige hunden ble stueren etter bare et par dager , han vokste opp ute hos oppdretteren men ble heldigvis renslig fort selv om han ikke var vandt til å bo inne. :happy:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...