Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpeplaner?


maybe

Recommended Posts

Skrevet

27 august 2007 kl 11 sovnet vår hund Bamse inn ;) En kjempe tung avgjørelse, men det beste for hunden. (skriver ikke mer om det, kan heller svare på spørsmål om det kommer noen)

Disse måndene har vært stille og merkelige. Jeg tar meg i å se etter han, jeg forventer at han skal komme mot meg når vi kommer hjem og jeg hører han faktisk også (innbilninger selvsagt men...) I alle fall er lysten til ny hund stor.

Men valg av rase er veldig viktig denne gang. Vi ønsker oss en hund som ungene på (12,13 og 17) også kan gå tur med. Ungene vil få et større ansvar for hunden enn de hadde med Bamse. Eldstejenta på 13 skal også få være med på valpekurs.

Vi er ikke noen over aktiv familie som går masse tur eller er i masse aktivitet. Men med hunden kom vi oss i alle fall ut på tur hver dag :lol: Turene varierte fra alt mellom 15 min og 2 timer. Vi var ofte på "hundetreff" hvor lek og være løs var i fokus. Dette skjedde i alle fall en gang i uken, avhengig av hvor aktiv vi hadde vært ellers i uka. I tillegg dro vi ofte til hytta vår som er inngjerda hele veien og der kunne han springe løs så mye han ville. Hytta ligger 10 min vekk fra oss, så den ble brukt en del..

Jeg har tatt rasevelgeren på Canis som jeg for øvrig synes er dårlig. For hvor mye betyr f.eks lite, middels eller mye tur/aktivitet? Jaja.. om jeg setter lite får jeg opp to raser på valget middel eller stor rase og det er:

Shar Pei

Hvit herdehund

Shar Pei er totalt utelukket, det er en svært lite pen hund.

Hvit herdehund er en flott hund :lol: Det er jo i utgangspunktet en hvit schæfer etter min mening. Så jeg må innrømme at jeg ikke skjønner at denne trenger mer enn lite aktivitet. Men som dere ser står det det på aktivitetsbehovet.

Ellers likte jeg det som sto om den. Oppmerksom og vaktsom, vennlig og lettlært familie og selskapshund.

Uppförande/karaktär:

Den vita herdehunden skall vara livlig men inte nervös, uppmärksam

och vaksam. Mot främlingar kan den ibland vara något reserverad, dock aldrig ängslig eller aggressiv. (kopiert direkte fra siden) Ei tispe blir 55/61 cm og 25 til 35 kg. Hanhund er uaktuelt for oss denne gangen. Den er jo egentlig ikke så ulik Japansk spisshunden i utseende, som var den første hunden vi hadde. Den fikk vi som valp i 1981 og den var da mye større enn dagens Japanske Spisshunder.

Om jeg så tar rasevelgeren på nytt og velger middels aktivitetsbehov får jeg straks opp flere raser:

Akita

American Akita

Amerikansk bulldog

Bullmastiff

Cane corso

Chesapeake bay retriever

Collie korthåret

Dalmatiner

Dansk-svensk gårdshund

Grosser schweizer sennenhund

Islandsk fårehund

Lapsk vallhund

Manchester terrier

Norsk buhund

Pinscher

Rhodesian ridgeback

Shar pei skrevet om lenger opp

Shiba

Staffordshire bull terrier

Vit herdehund skrevet om lenger opp

Østeriksk pinscher

Akita er uaktuelt for oss. Med de hundene jeg kjenner av rasen så ser jeg at det er veldig lett å trå feil i forhold til denne hunden og det kreves veldig mye jobb, blant annet med sosialisering. Nå har jeg aldri hatt hunden selv, men jeg vet av flere og kjenner noen som har hatt 2. Eller de har en nå, måtte avlive den første fordi hun ble veldig aggressiv og mot unger. Hun tålte ikke andre hunder, men etterhvert gikk hun på mennesker også. Når de da fikk seg ny hund av samme rase jobbet de veldig med sosialiseringen. Så jeg anser denne rasen som helt uaktuell.

American Akita har jeg ingen kunnskap om. Men utfra omtalen på hunden så kan faktisk det være en hund for oss. Alle hunder trenger jo å sosialiseres så jeg anser egentlig ikke det som noe problem. Selv om jeg sa det ovenfor her, men det er på bakgrunn av kunnskapen jeg har om Akitaen.

Amerikansk Bulldog er helt uaktuell. Her er det utseende som trekker ned :-[ Har ikke lest noe om den og har lite kunnskap til rasen. Men jeg liker rett og slett ikke utseendet.

Bullmastiff har jeg ingen kjennskap til. Tror ikke en gang jeg har sett en slik hund annet enn på bilder. Omtalen om hunden var helt grei og det er nok en rase vi kunne hatt. Men den virker fryktelig stor og sterk. Så da blir den uaktuell.

Cane Corso har jeg også bare lest om. Omtalen om hunden var også helt grei, men den ser fryktelig stor og sterk ut, derfor uaktuell for oss.

Cheasapeake bay retriver har jeg heller ikke sett før. Men ut fra omtalen jeg fant her så er ikke dette noen hund for oss. Der sto det at den krevde mye aktivtet, så hvorfor er den da kommet inn hos meg som satte middels aktivitet? Vel hunden var nydelig, men uaktuell.

Collie korthåret har jeg lest mye om. Det er en nydelig hund og jeg likte alt jeg leste om den, samt det som ei som står registrert som oppdretter på Canis sa om rasen. Den er jo veldig lik vår kjære Bamse, så det kan selvsagt være grunnen til at jeg liker den. Den blir heller ikke så høy, ei tispe blir 51-56 cm og 20 til 30 kg.

Dalmantinern er en flott rase :lol: Men de hundene jeg har kjent har hatt en del hudproblemer. Den betegnes som en selskap/familiehund men er en del aktiv. Har egentlig snakket veldig lite med folk som har dalmantinere av en eller annen grunn. Kanskje har underbevistheten bestemt at dette ikke er rasen for oss. Men noen har sagt at den krever veldig mye aktivitet og mosjon. Vet ikke om det stemmer. Så denne hunden har jeg ingen formening om. Må undersøkes nærmere.

Dansk og svensk gårdshund falt jeg for umiddelbart når jeg leste om hunden. Hadde da aldri truffet en slik heller. Har truffet en nå og inntrykket mitt har heller ikke forandret seg. Eieren av hunden anbefalte den veldig også :P Men det at jaktinstinktet er så utviklet gjør at jeg er litt skeptisk. Samt at samboes kommentar om hunden var at den var veldig liten. Tisper kan blir 32-35 cm.

Grosser schweizer sennenhund har jeg bare sett en av. Det er en stor Bamse av en hund ;) Krever nok veldig mye plass. Virker rolig og bedagelig men er nok fryktelig sterk. Tispen kan bli 60 cm, sto ingenting om vekt, men jeg regner med at en slik hund blir rundt 50 kg i alle fall. Fin hund, men tror ikke den er aktuell for oss.

Islandsk fårehund var en søt hund. Jeg lurer på om det var en slik en som ble min datters feriehund en gang. Da er det en utrolig flott hund. Vennlig, snill og kjælen. Det står det også om den i rasepresentasjonen. Men det står også at den har en uvane med å nappe etter hasene og at den kunne gjøre dette mot sykkler, biler o.s.v. Vi måtte avvenne Bamse fra denne snappingen og det var utrolig tidkrevende og jeg følte meg utrolig dum hver gang vi var ute å gikk tur. For han gjorde dette mot både joggere, skiløpere, biler, busser, lastebiler, motorsykler og sykkler. Vi fikk han til å slutte med dette, men det krevde at jeg var totalt oppmerksom på han hele tiden. Å det nyttet ikke med mild korreksjon heller :P Uansett en rase vi kan vurdere.

Lapsk vallhund virker som en helt ok familiehund så den må jeg også sjekke opp mer rundt. Usikker på dette med gjeterinstiktet, om det gjør at den krever veldig mye.

Manchester terrier er en kul hund :P Men liten, tisper blir bare ca 38 cm. Men helt klart en hund som jentene vil kunne ha like mye glede av som vi.

Norsk buhund er også en rase som vi kan ha. Dette er av samme rase som jeg var "fast passer" til som barn. Kjempe flotte hunder :P Men små de også. 41-45 cm.

Pincher Livlig, temperamentsfull, selvsikker og harmonisk. Intelligent og utholdende gjør den til en velegnet familie- og vakthund. 40 til 50 cm høy, blir 14 til 20 kg må undersøkes.

Rhodesian ridgeback dette er ikke hunden jeg trodde det var. Av en eller annen grunn trodde jeg at den var sort med hakesjegg... husker ikke navnet på rasen nå selvsagt... dette er en stor hund 61 til 66 cm. Høres ut som den kan bli skummel. Ridgebacken er en velbygd, muskuløs og kraftig hund, samtidig er den smidig og rask. Den er intelligent, lojal og en utmerket familiehund. Men uansett hvor kraftig og tøff den gir inntrykk av å være, så er den svært følsom. Røff og ubehagelig behandling må aldri forekomme, det kan fort ødelegge den sensible og gode valpen. En ridgeback vokser fort og en skal derfor være spesielt oppmerksom på ikke å tilegne valpen "voksne egenskaper", modenheten kommer først i treårs alderen. Kanskje finne ut mer om den rasen.

Shiba er en flott hund, men har hørt at den ikke anbefales til familier med barn. Det står ikke i rasebeskrivelsen, men det står at det er en opprinnelig "urhund" Så det er kanskje grunnen til at det ikke anbefales?

Østeriksk pinscher denne må jeg også finne mer ut av, den så ut som en hund for oss også. Likte hele hunden jeg :P

Skrevet

Den sorte hunden med skjegg du snakker om kan vel være en riesenschnauzer?

Det er ikke lett med rasevalg, men en idè kan være å ta seg en tur på utstilling. Der får dere hilst på både hunder og oppdrettere og kan snakke med mange om de forskjellige rasene.

Skrevet

Jeg støtter forslaget til LinKr om å dra på utstillinger, der kan man få nærkontakt med hundrevis av raser.

Ellers misunner jeg dere den fasen dere er i nå, jeg storkoste meg med å bla i raseleksikon og surfe rundt på nettet for å finne den ultimate rasen, og så etterpå finne fram til en seriøs oppdretter med fine hunder.

(Selv er jeg kjempefornøyd med mine to raser, wheatenterrier og bearded collie. Begge er middels store, livlige og sporty hunder som kan brukes til det aller meste. Men dette er raser som krever at man synes det er greit å jobbe litt med pels ...).

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...