Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpeplaner?


maybe

Recommended Posts

Skrevet

27 august 2007 kl 11 sovnet vår hund Bamse inn ;) En kjempe tung avgjørelse, men det beste for hunden. (skriver ikke mer om det, kan heller svare på spørsmål om det kommer noen)

Disse måndene har vært stille og merkelige. Jeg tar meg i å se etter han, jeg forventer at han skal komme mot meg når vi kommer hjem og jeg hører han faktisk også (innbilninger selvsagt men...) I alle fall er lysten til ny hund stor.

Men valg av rase er veldig viktig denne gang. Vi ønsker oss en hund som ungene på (12,13 og 17) også kan gå tur med. Ungene vil få et større ansvar for hunden enn de hadde med Bamse. Eldstejenta på 13 skal også få være med på valpekurs.

Vi er ikke noen over aktiv familie som går masse tur eller er i masse aktivitet. Men med hunden kom vi oss i alle fall ut på tur hver dag :lol: Turene varierte fra alt mellom 15 min og 2 timer. Vi var ofte på "hundetreff" hvor lek og være løs var i fokus. Dette skjedde i alle fall en gang i uken, avhengig av hvor aktiv vi hadde vært ellers i uka. I tillegg dro vi ofte til hytta vår som er inngjerda hele veien og der kunne han springe løs så mye han ville. Hytta ligger 10 min vekk fra oss, så den ble brukt en del..

Jeg har tatt rasevelgeren på Canis som jeg for øvrig synes er dårlig. For hvor mye betyr f.eks lite, middels eller mye tur/aktivitet? Jaja.. om jeg setter lite får jeg opp to raser på valget middel eller stor rase og det er:

Shar Pei

Hvit herdehund

Shar Pei er totalt utelukket, det er en svært lite pen hund.

Hvit herdehund er en flott hund :lol: Det er jo i utgangspunktet en hvit schæfer etter min mening. Så jeg må innrømme at jeg ikke skjønner at denne trenger mer enn lite aktivitet. Men som dere ser står det det på aktivitetsbehovet.

Ellers likte jeg det som sto om den. Oppmerksom og vaktsom, vennlig og lettlært familie og selskapshund.

Uppförande/karaktär:

Den vita herdehunden skall vara livlig men inte nervös, uppmärksam

och vaksam. Mot främlingar kan den ibland vara något reserverad, dock aldrig ängslig eller aggressiv. (kopiert direkte fra siden) Ei tispe blir 55/61 cm og 25 til 35 kg. Hanhund er uaktuelt for oss denne gangen. Den er jo egentlig ikke så ulik Japansk spisshunden i utseende, som var den første hunden vi hadde. Den fikk vi som valp i 1981 og den var da mye større enn dagens Japanske Spisshunder.

Om jeg så tar rasevelgeren på nytt og velger middels aktivitetsbehov får jeg straks opp flere raser:

Akita

American Akita

Amerikansk bulldog

Bullmastiff

Cane corso

Chesapeake bay retriever

Collie korthåret

Dalmatiner

Dansk-svensk gårdshund

Grosser schweizer sennenhund

Islandsk fårehund

Lapsk vallhund

Manchester terrier

Norsk buhund

Pinscher

Rhodesian ridgeback

Shar pei skrevet om lenger opp

Shiba

Staffordshire bull terrier

Vit herdehund skrevet om lenger opp

Østeriksk pinscher

Akita er uaktuelt for oss. Med de hundene jeg kjenner av rasen så ser jeg at det er veldig lett å trå feil i forhold til denne hunden og det kreves veldig mye jobb, blant annet med sosialisering. Nå har jeg aldri hatt hunden selv, men jeg vet av flere og kjenner noen som har hatt 2. Eller de har en nå, måtte avlive den første fordi hun ble veldig aggressiv og mot unger. Hun tålte ikke andre hunder, men etterhvert gikk hun på mennesker også. Når de da fikk seg ny hund av samme rase jobbet de veldig med sosialiseringen. Så jeg anser denne rasen som helt uaktuell.

American Akita har jeg ingen kunnskap om. Men utfra omtalen på hunden så kan faktisk det være en hund for oss. Alle hunder trenger jo å sosialiseres så jeg anser egentlig ikke det som noe problem. Selv om jeg sa det ovenfor her, men det er på bakgrunn av kunnskapen jeg har om Akitaen.

Amerikansk Bulldog er helt uaktuell. Her er det utseende som trekker ned :-[ Har ikke lest noe om den og har lite kunnskap til rasen. Men jeg liker rett og slett ikke utseendet.

Bullmastiff har jeg ingen kjennskap til. Tror ikke en gang jeg har sett en slik hund annet enn på bilder. Omtalen om hunden var helt grei og det er nok en rase vi kunne hatt. Men den virker fryktelig stor og sterk. Så da blir den uaktuell.

Cane Corso har jeg også bare lest om. Omtalen om hunden var også helt grei, men den ser fryktelig stor og sterk ut, derfor uaktuell for oss.

Cheasapeake bay retriver har jeg heller ikke sett før. Men ut fra omtalen jeg fant her så er ikke dette noen hund for oss. Der sto det at den krevde mye aktivtet, så hvorfor er den da kommet inn hos meg som satte middels aktivitet? Vel hunden var nydelig, men uaktuell.

Collie korthåret har jeg lest mye om. Det er en nydelig hund og jeg likte alt jeg leste om den, samt det som ei som står registrert som oppdretter på Canis sa om rasen. Den er jo veldig lik vår kjære Bamse, så det kan selvsagt være grunnen til at jeg liker den. Den blir heller ikke så høy, ei tispe blir 51-56 cm og 20 til 30 kg.

Dalmantinern er en flott rase :lol: Men de hundene jeg har kjent har hatt en del hudproblemer. Den betegnes som en selskap/familiehund men er en del aktiv. Har egentlig snakket veldig lite med folk som har dalmantinere av en eller annen grunn. Kanskje har underbevistheten bestemt at dette ikke er rasen for oss. Men noen har sagt at den krever veldig mye aktivitet og mosjon. Vet ikke om det stemmer. Så denne hunden har jeg ingen formening om. Må undersøkes nærmere.

Dansk og svensk gårdshund falt jeg for umiddelbart når jeg leste om hunden. Hadde da aldri truffet en slik heller. Har truffet en nå og inntrykket mitt har heller ikke forandret seg. Eieren av hunden anbefalte den veldig også :P Men det at jaktinstinktet er så utviklet gjør at jeg er litt skeptisk. Samt at samboes kommentar om hunden var at den var veldig liten. Tisper kan blir 32-35 cm.

Grosser schweizer sennenhund har jeg bare sett en av. Det er en stor Bamse av en hund ;) Krever nok veldig mye plass. Virker rolig og bedagelig men er nok fryktelig sterk. Tispen kan bli 60 cm, sto ingenting om vekt, men jeg regner med at en slik hund blir rundt 50 kg i alle fall. Fin hund, men tror ikke den er aktuell for oss.

Islandsk fårehund var en søt hund. Jeg lurer på om det var en slik en som ble min datters feriehund en gang. Da er det en utrolig flott hund. Vennlig, snill og kjælen. Det står det også om den i rasepresentasjonen. Men det står også at den har en uvane med å nappe etter hasene og at den kunne gjøre dette mot sykkler, biler o.s.v. Vi måtte avvenne Bamse fra denne snappingen og det var utrolig tidkrevende og jeg følte meg utrolig dum hver gang vi var ute å gikk tur. For han gjorde dette mot både joggere, skiløpere, biler, busser, lastebiler, motorsykler og sykkler. Vi fikk han til å slutte med dette, men det krevde at jeg var totalt oppmerksom på han hele tiden. Å det nyttet ikke med mild korreksjon heller :P Uansett en rase vi kan vurdere.

Lapsk vallhund virker som en helt ok familiehund så den må jeg også sjekke opp mer rundt. Usikker på dette med gjeterinstiktet, om det gjør at den krever veldig mye.

Manchester terrier er en kul hund :P Men liten, tisper blir bare ca 38 cm. Men helt klart en hund som jentene vil kunne ha like mye glede av som vi.

Norsk buhund er også en rase som vi kan ha. Dette er av samme rase som jeg var "fast passer" til som barn. Kjempe flotte hunder :P Men små de også. 41-45 cm.

Pincher Livlig, temperamentsfull, selvsikker og harmonisk. Intelligent og utholdende gjør den til en velegnet familie- og vakthund. 40 til 50 cm høy, blir 14 til 20 kg må undersøkes.

Rhodesian ridgeback dette er ikke hunden jeg trodde det var. Av en eller annen grunn trodde jeg at den var sort med hakesjegg... husker ikke navnet på rasen nå selvsagt... dette er en stor hund 61 til 66 cm. Høres ut som den kan bli skummel. Ridgebacken er en velbygd, muskuløs og kraftig hund, samtidig er den smidig og rask. Den er intelligent, lojal og en utmerket familiehund. Men uansett hvor kraftig og tøff den gir inntrykk av å være, så er den svært følsom. Røff og ubehagelig behandling må aldri forekomme, det kan fort ødelegge den sensible og gode valpen. En ridgeback vokser fort og en skal derfor være spesielt oppmerksom på ikke å tilegne valpen "voksne egenskaper", modenheten kommer først i treårs alderen. Kanskje finne ut mer om den rasen.

Shiba er en flott hund, men har hørt at den ikke anbefales til familier med barn. Det står ikke i rasebeskrivelsen, men det står at det er en opprinnelig "urhund" Så det er kanskje grunnen til at det ikke anbefales?

Østeriksk pinscher denne må jeg også finne mer ut av, den så ut som en hund for oss også. Likte hele hunden jeg :P

Skrevet

Den sorte hunden med skjegg du snakker om kan vel være en riesenschnauzer?

Det er ikke lett med rasevalg, men en idè kan være å ta seg en tur på utstilling. Der får dere hilst på både hunder og oppdrettere og kan snakke med mange om de forskjellige rasene.

Skrevet

Jeg støtter forslaget til LinKr om å dra på utstillinger, der kan man få nærkontakt med hundrevis av raser.

Ellers misunner jeg dere den fasen dere er i nå, jeg storkoste meg med å bla i raseleksikon og surfe rundt på nettet for å finne den ultimate rasen, og så etterpå finne fram til en seriøs oppdretter med fine hunder.

(Selv er jeg kjempefornøyd med mine to raser, wheatenterrier og bearded collie. Begge er middels store, livlige og sporty hunder som kan brukes til det aller meste. Men dette er raser som krever at man synes det er greit å jobbe litt med pels ...).

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...