Gå til innhold
Hundesonen.no

Ikke langt unna at jeg gikk til anskaffelse av blandingsvalp!


Yodel

Recommended Posts

hva er problemet med blandingshunder?????? :icon_redface::rolleyes:

Hunder er veldig forskjellige og i blandingshunder vet man ikke helt hva man får. Det er greit nok når det begrenser seg til en kjent parring mellom to ulike rasehunder, men når dette har utviklet seg gjennom generasjoner blir det skumlere.

Så når en familie "bare skal ha en familiehund" kan de plutselig ende opp med en veldig krevende sak og hunden kan fint være svært krevende og vanskelig uten at den nødvendigvis har alt som trengs for å brukes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tittet på disse valpene selv. Utrolig skjønne!

Valpene var et uhell, men "heldigvis" hos en som jeg oppfatter som en seriøs oppdretter, som har høyt premierte hunder av begge raser, inkludert foreldrene til disse valpene.

Begge er jo også "urhunder" med en del like trekk, så det var heller ikke den verste kombinasjonen av raser. Selv er jeg fascinert av både Basenji og Ridgeback, men det kommer til å ta lang tid før jeg har mulighet til å ha noen av dem, så en blanding hadde jo vært fint. 2i1?! :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik som Simria skriver er dette kullet et resultat av en "stille løpetid" hos tispa. Oppdretter eier både tispa og hannhunden, og hadde ikke sett snurten til hverken løpetid eller blod før hun oppdaget at tispa var drektig.

Begge foreldre er Champion, faren ble også Best In Show på den svenske basenjispesialen i fjor, og moren er Sveriges mestvinnende Thai, så de har nå godt premierte, helsesjekkede linjer!

Akela: Jeg er av det inntrykk at i blandinger med Basenji slår Basenjien meget sterkt inn, noe også denne kombinasjonen viser.

Eksteriørt tiltalte de meg, men jeg er litt skeptisk til hvordan de vil bli typemessig.

Alle 9 (!) er visstnok solgt til gode hjem, og hun hadde fler familier som ville kjøpe enn hun hadde valper, så det er tydelig at det hjelper å ha uteende med seg. Håper bare at alle valpekjøperne har satt seg godt inn i BEGGE raser, da de begge er urhunder som ikke er kjent for ¨være verdens enkleste noen av dem.

Jeg har dog truffet både mor og far, og begge er herlige individer med godt gemytt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må jo bli interessante blandinger om ikke annet.. ! (Nei, jeg synes ikke thai ridgeback er så pen jeg.. men smak og behag og alt det der - intet slår en basenji i mine øyne). Adferdsmessig så har de nok masse likheter - og masse ulikheter såvidt jeg kan forstå (såvidt jeg vet er ikke thaien en veldig opprinnelig hund - sånn DNA-messig - iflg den ene artikkelen jeg har om emnet, den står ikke nevnt spesifikt ihvertfall.. men basenji er "ekte vare", ikke dermed sagt at ikke thaien har et primitivt adferd selv om de genetisk sett kanskje ikke er så opprinnelige som basenji og shiba og de der veldig gamle mynderasene).

Personlig ville jeg vært litt engstelig for å påta meg ansvaret for en slik blanding - valpene ser ut til å bli ganske store - og det jeg vet om "thai adferd" så kan de være ganske så kvasse ja (det står feks nevnt på hjemmesiden om hvordan tispa kan godt finne på å knurre til folk bare fordi hun ikke liker fremtoningen deres - sånne tendenser kan jo fort utarte seg hvis man ikke passer på), legg til basenji som jeg faktisk synes virker "mildere" (!) i gemyttet enn thai men som er langt mer uavhengig og selvstendig enn thai - ja, da skal man ha tunga rett i munn! (Kjenner flere amerikanere som har både thai og basenji - må si jeg foretrekker basenji! De er "morsomt fæle" mens en "fæl" thai ikke finnes morsomt - og er dessuten såpass store at det kan bli litt nifst!).

Tror det var bra at du kunne dy deg Liv Irene!

(Men oppdretter her virker så veldig samvittighetsfull, at akkurat dette kullet går det nok veldig bra med - bare ikke noen av valpe-eierne finner ut at blandingen er så "spennende og unik" at de avler videre på den..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...