Gå til innhold
Hundesonen.no

Ikke langt unna at jeg gikk til anskaffelse av blandingsvalp!


Yodel

Recommended Posts

hva er problemet med blandingshunder?????? :icon_redface::rolleyes:

Hunder er veldig forskjellige og i blandingshunder vet man ikke helt hva man får. Det er greit nok når det begrenser seg til en kjent parring mellom to ulike rasehunder, men når dette har utviklet seg gjennom generasjoner blir det skumlere.

Så når en familie "bare skal ha en familiehund" kan de plutselig ende opp med en veldig krevende sak og hunden kan fint være svært krevende og vanskelig uten at den nødvendigvis har alt som trengs for å brukes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tittet på disse valpene selv. Utrolig skjønne!

Valpene var et uhell, men "heldigvis" hos en som jeg oppfatter som en seriøs oppdretter, som har høyt premierte hunder av begge raser, inkludert foreldrene til disse valpene.

Begge er jo også "urhunder" med en del like trekk, så det var heller ikke den verste kombinasjonen av raser. Selv er jeg fascinert av både Basenji og Ridgeback, men det kommer til å ta lang tid før jeg har mulighet til å ha noen av dem, så en blanding hadde jo vært fint. 2i1?! :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik som Simria skriver er dette kullet et resultat av en "stille løpetid" hos tispa. Oppdretter eier både tispa og hannhunden, og hadde ikke sett snurten til hverken løpetid eller blod før hun oppdaget at tispa var drektig.

Begge foreldre er Champion, faren ble også Best In Show på den svenske basenjispesialen i fjor, og moren er Sveriges mestvinnende Thai, så de har nå godt premierte, helsesjekkede linjer!

Akela: Jeg er av det inntrykk at i blandinger med Basenji slår Basenjien meget sterkt inn, noe også denne kombinasjonen viser.

Eksteriørt tiltalte de meg, men jeg er litt skeptisk til hvordan de vil bli typemessig.

Alle 9 (!) er visstnok solgt til gode hjem, og hun hadde fler familier som ville kjøpe enn hun hadde valper, så det er tydelig at det hjelper å ha uteende med seg. Håper bare at alle valpekjøperne har satt seg godt inn i BEGGE raser, da de begge er urhunder som ikke er kjent for ¨være verdens enkleste noen av dem.

Jeg har dog truffet både mor og far, og begge er herlige individer med godt gemytt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må jo bli interessante blandinger om ikke annet.. ! (Nei, jeg synes ikke thai ridgeback er så pen jeg.. men smak og behag og alt det der - intet slår en basenji i mine øyne). Adferdsmessig så har de nok masse likheter - og masse ulikheter såvidt jeg kan forstå (såvidt jeg vet er ikke thaien en veldig opprinnelig hund - sånn DNA-messig - iflg den ene artikkelen jeg har om emnet, den står ikke nevnt spesifikt ihvertfall.. men basenji er "ekte vare", ikke dermed sagt at ikke thaien har et primitivt adferd selv om de genetisk sett kanskje ikke er så opprinnelige som basenji og shiba og de der veldig gamle mynderasene).

Personlig ville jeg vært litt engstelig for å påta meg ansvaret for en slik blanding - valpene ser ut til å bli ganske store - og det jeg vet om "thai adferd" så kan de være ganske så kvasse ja (det står feks nevnt på hjemmesiden om hvordan tispa kan godt finne på å knurre til folk bare fordi hun ikke liker fremtoningen deres - sånne tendenser kan jo fort utarte seg hvis man ikke passer på), legg til basenji som jeg faktisk synes virker "mildere" (!) i gemyttet enn thai men som er langt mer uavhengig og selvstendig enn thai - ja, da skal man ha tunga rett i munn! (Kjenner flere amerikanere som har både thai og basenji - må si jeg foretrekker basenji! De er "morsomt fæle" mens en "fæl" thai ikke finnes morsomt - og er dessuten såpass store at det kan bli litt nifst!).

Tror det var bra at du kunne dy deg Liv Irene!

(Men oppdretter her virker så veldig samvittighetsfull, at akkurat dette kullet går det nok veldig bra med - bare ikke noen av valpe-eierne finner ut at blandingen er så "spennende og unik" at de avler videre på den..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
    • I dag er det fire måneder siden jeg mistet min kjære Ariel, og det er nå jeg virkelig begynner å kjenne på livet uten hund. Å være uten hund i svarteste mørketida når vinterstormen kommer inn sidelengs fra alle kanter er nå en ting, men nå når våren kommer og det begynner bli fint å være ute er savnet helt ubeskrivelig grusomt. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle ha ny hund i det hele tatt, mest på grunn av den økonomiske belastningen, men også for å få "leve litt". Jeg var alene med hund i nesten 14 år, så det begrenset jo en del. Og som mamma sier; "nå kan du gjøre akkurat det du vil". Men etter fire måneder uten hund viser det seg at det eneste jeg vil er relatert til nettopp det å ha hund. Turer, kurs, konkurranser... Det var det livet jeg ville leve. Jeg vet ikke hvem jeg er engang uten hund. Dere som har vært gjennom dette, hvordan tok dere den endelige avgjørelsen om ny hund? Noen tips og tanker til en fortapt sjel?
    • Her ser det ca slik ut. Chrome eller Duckduckgo på Android.
    • Samtlige linker til prøv/bestill går til samme side, som ser slik ut: 
    • Først. Aldri la barnet klemme hunden hunden har vist usikkerhet rundt barnet og da kan en klem fort føre til bitt!  Har selv 3 barn, to bhg barn.  Når valpen bjeffer på barna, prøver jeg med avledning.  Men.. Hunder gir fra seg mikro signaler, for å vise redsel, uro, aggresjon ect. Mye tror vi er søt relasjon mellom barn og hund, men det er d sjeldent. Barn beveger seg og oppfører seg uforutsigbar for hunden dar av ofte litt skummelt for hunden.  Jeg hadde fått inn en skikkelig hundetrener, noen som kan hund. For å se på forholdet, hjelpe deg å lese hunden.  Min valp/unghund er i valpebingen når det er bråk i hjemmet. Hunden trenger ikke å engasjere seg i leken og barna fortjener å leke fritt uten småbiting/bjeffing.  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...