Gå til innhold
Hundesonen.no

Ikke langt unna at jeg gikk til anskaffelse av blandingsvalp!


Yodel

Recommended Posts

hva er problemet med blandingshunder?????? :icon_redface::rolleyes:

Hunder er veldig forskjellige og i blandingshunder vet man ikke helt hva man får. Det er greit nok når det begrenser seg til en kjent parring mellom to ulike rasehunder, men når dette har utviklet seg gjennom generasjoner blir det skumlere.

Så når en familie "bare skal ha en familiehund" kan de plutselig ende opp med en veldig krevende sak og hunden kan fint være svært krevende og vanskelig uten at den nødvendigvis har alt som trengs for å brukes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tittet på disse valpene selv. Utrolig skjønne!

Valpene var et uhell, men "heldigvis" hos en som jeg oppfatter som en seriøs oppdretter, som har høyt premierte hunder av begge raser, inkludert foreldrene til disse valpene.

Begge er jo også "urhunder" med en del like trekk, så det var heller ikke den verste kombinasjonen av raser. Selv er jeg fascinert av både Basenji og Ridgeback, men det kommer til å ta lang tid før jeg har mulighet til å ha noen av dem, så en blanding hadde jo vært fint. 2i1?! :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik som Simria skriver er dette kullet et resultat av en "stille løpetid" hos tispa. Oppdretter eier både tispa og hannhunden, og hadde ikke sett snurten til hverken løpetid eller blod før hun oppdaget at tispa var drektig.

Begge foreldre er Champion, faren ble også Best In Show på den svenske basenjispesialen i fjor, og moren er Sveriges mestvinnende Thai, så de har nå godt premierte, helsesjekkede linjer!

Akela: Jeg er av det inntrykk at i blandinger med Basenji slår Basenjien meget sterkt inn, noe også denne kombinasjonen viser.

Eksteriørt tiltalte de meg, men jeg er litt skeptisk til hvordan de vil bli typemessig.

Alle 9 (!) er visstnok solgt til gode hjem, og hun hadde fler familier som ville kjøpe enn hun hadde valper, så det er tydelig at det hjelper å ha uteende med seg. Håper bare at alle valpekjøperne har satt seg godt inn i BEGGE raser, da de begge er urhunder som ikke er kjent for ¨være verdens enkleste noen av dem.

Jeg har dog truffet både mor og far, og begge er herlige individer med godt gemytt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må jo bli interessante blandinger om ikke annet.. ! (Nei, jeg synes ikke thai ridgeback er så pen jeg.. men smak og behag og alt det der - intet slår en basenji i mine øyne). Adferdsmessig så har de nok masse likheter - og masse ulikheter såvidt jeg kan forstå (såvidt jeg vet er ikke thaien en veldig opprinnelig hund - sånn DNA-messig - iflg den ene artikkelen jeg har om emnet, den står ikke nevnt spesifikt ihvertfall.. men basenji er "ekte vare", ikke dermed sagt at ikke thaien har et primitivt adferd selv om de genetisk sett kanskje ikke er så opprinnelige som basenji og shiba og de der veldig gamle mynderasene).

Personlig ville jeg vært litt engstelig for å påta meg ansvaret for en slik blanding - valpene ser ut til å bli ganske store - og det jeg vet om "thai adferd" så kan de være ganske så kvasse ja (det står feks nevnt på hjemmesiden om hvordan tispa kan godt finne på å knurre til folk bare fordi hun ikke liker fremtoningen deres - sånne tendenser kan jo fort utarte seg hvis man ikke passer på), legg til basenji som jeg faktisk synes virker "mildere" (!) i gemyttet enn thai men som er langt mer uavhengig og selvstendig enn thai - ja, da skal man ha tunga rett i munn! (Kjenner flere amerikanere som har både thai og basenji - må si jeg foretrekker basenji! De er "morsomt fæle" mens en "fæl" thai ikke finnes morsomt - og er dessuten såpass store at det kan bli litt nifst!).

Tror det var bra at du kunne dy deg Liv Irene!

(Men oppdretter her virker så veldig samvittighetsfull, at akkurat dette kullet går det nok veldig bra med - bare ikke noen av valpe-eierne finner ut at blandingen er så "spennende og unik" at de avler videre på den..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...