Gå til innhold
Hundesonen.no

Innkallingsproblemer!


Linda Marie

Recommended Posts

Eller er bikkja rett og slett bare idiot? Vel, jeg tror det er mest eieren (meg) som er problemet.

Når jeg er ute på tur med bikkja (snart fem år) så har ho begynt å ignorere mine innkallinger dersom det kommer folk eller andre hunder imot oss. Før kom ho på kommando. Nå så kan ho finne på å stoppe når jeg roper, men snur seg kjapt og bare går hen for å hilse. Jeg har ropt høyt nei! og fy! og det har funket til en viss grad. Ofte løper hun bort og snuser i tre sek, og så kommer ho til meg. Andre ganger ignorerer ho meg helt. Men ho passer alltid på å løpe bort og komme på plass før jeg rekker å få tak i ho. Hvis dere skjønner hva jeg mener?

Hvorfor er ho blitt slik? Er det trangen til å dominere? Og kan det funke å begynne helt fra begynnelsen med å gi ho godbiter for hver gang ho kommer på kommando?

HJELP!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun har vel funnet ut at det lønner seg bedre å stikke til de dere møter i stedet for å komme da (bedre med hils og kos enn å komme til kjedelig eier som smekker på båndet)? Samtidig har hun funnet ut at de lønner seg å komme tilbake før du blir SKIKKELIG sur... Smarte hunder skjønner sånt ganske fort. :icon_redface:

Jeg vil tippe at det er lenge siden du har belønnet en god innkalling? Det er ikke å "begynne fra begynnelsen" å belønne gode innkallinger innimellom. Alle adferder må opprettholdes til en viss grad, ellers dør de ut. Man kan selvsagt redusere belønningene etter hvert, men det er ikke spesielt lurt å fjerne dem helt.

Inntil det begynner å sitte igjen, ville jeg brukt langline for å unngå at hun får ytterligere uttelling for å ikke høre etter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*ler* Dette høres ut som en frekk dame som har skjønt at den trening hun har utøvd på deg sitter :ahappy: Jeg vil tro at mye av det Flash og Eva-K sier her er sant. Begynn å belønne henne for umiddelbare innkallingsreaksjon, så vil jeg nok tro at hun snur litt raskere igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Æsj, min er også slik enkelte ganger ;(

Utrolig irriterende. Min får alltid masse ros når han kommer, og godbiter når jeg har det på meg.

Neste gang vi går i et turområde jeg vet det KAN komme hunder, skal jeg ha langline.

Jeg skal ta til meg tips og triks som kommer i denn tråden!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn generelt vil jeg mene at innkalling er en ting som er lur å "overtrene" - sats på fullstendig hjernevask og belønn oftere og bedre enn man gjør på alt annet. Nettopp fordi den er så viktig, den kan redde hunden din fra å bli overkjørt, banket av andre hunder eller anmeldt av hunderedde mennesker. Har man en bombesikker innkalling er jo egentlig livet med hund ganske så vakkert og behagelig... :ahappy:

Men å få en bombesikker innkalling er jo ikke bare lett - vi konkurrerer med alt annet som er spennende; tisseflekker, løpende katter, vilt, mennesker og andre hunder (med og uten løpetid), samtidig som hunden ikke er maskin...

Det er jo viktig å huske at hunden lærer like mye på hver mislykkede innkalling (spesielt dersom resultatet er at den får oppleve noe fint å spennende i stedet for å komme) som på hver vellykkede. Så det gjelder her som ellers å sørge for at det blir adskillig flere vellykkede forsøk enn de som går skeis.

Langline er bra når man ikke er trygge ennå (da kan man bare rolig hanke inn hunden uten at den får belønnet seg selv). Pass også på at ikke innkalling betyr "slutt på moroa" hver gang. I stedet for å ta på båndet kan det være lurt å la hunden fortsette med det den holdt på med. Innkalling skal ikke forbindes med at alt det trivelige skal ta slutt...

Man kan jo operere med utallige trinn i innkallingen - i forhold til hvilke utfordringer hunden skal kalles inn fra. Det er fint om hunden kan kalles inn fra en tisseflekk eller fra møtende mennesker, men det trenger ikke bety at den klarer det når den er midt i lek eller slåsskamp med en annen hund eller er i ferd med å bedekke ei løpetispe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hender jeg kaller inn uten å smekke på båndet. Og gir ho ros i form av ord og ball. Noen ganger godbiter. Men like søren så skal ho ikke høre når det er andre til stede.

Takker for gode råd. Herretter skal jeg "leke klovn" foran hunden og se om det hjelper. Jeg får vel begynne slik jeg gjorde de to første årene; gå med nesten gjennomstekt leverbiter i lommene. (selv om klærne mine luktet grusomt de to årene)

P.S. Jeg har tross alt som mål å klare klasse 1 i lydighet i år, så under konkurranser så skjerper ho seg helt. Er kun ute på tur ho er idiot...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...