Gå til innhold
Hundesonen.no

Innkallingsproblemer!


Linda Marie

Recommended Posts

Skrevet

Eller er bikkja rett og slett bare idiot? Vel, jeg tror det er mest eieren (meg) som er problemet.

Når jeg er ute på tur med bikkja (snart fem år) så har ho begynt å ignorere mine innkallinger dersom det kommer folk eller andre hunder imot oss. Før kom ho på kommando. Nå så kan ho finne på å stoppe når jeg roper, men snur seg kjapt og bare går hen for å hilse. Jeg har ropt høyt nei! og fy! og det har funket til en viss grad. Ofte løper hun bort og snuser i tre sek, og så kommer ho til meg. Andre ganger ignorerer ho meg helt. Men ho passer alltid på å løpe bort og komme på plass før jeg rekker å få tak i ho. Hvis dere skjønner hva jeg mener?

Hvorfor er ho blitt slik? Er det trangen til å dominere? Og kan det funke å begynne helt fra begynnelsen med å gi ho godbiter for hver gang ho kommer på kommando?

HJELP!!

Skrevet

Hun har vel funnet ut at det lønner seg bedre å stikke til de dere møter i stedet for å komme da (bedre med hils og kos enn å komme til kjedelig eier som smekker på båndet)? Samtidig har hun funnet ut at de lønner seg å komme tilbake før du blir SKIKKELIG sur... Smarte hunder skjønner sånt ganske fort. :icon_redface:

Jeg vil tippe at det er lenge siden du har belønnet en god innkalling? Det er ikke å "begynne fra begynnelsen" å belønne gode innkallinger innimellom. Alle adferder må opprettholdes til en viss grad, ellers dør de ut. Man kan selvsagt redusere belønningene etter hvert, men det er ikke spesielt lurt å fjerne dem helt.

Inntil det begynner å sitte igjen, ville jeg brukt langline for å unngå at hun får ytterligere uttelling for å ikke høre etter.

Skrevet

*ler* Dette høres ut som en frekk dame som har skjønt at den trening hun har utøvd på deg sitter :ahappy: Jeg vil tro at mye av det Flash og Eva-K sier her er sant. Begynn å belønne henne for umiddelbare innkallingsreaksjon, så vil jeg nok tro at hun snur litt raskere igjen.

Skrevet

Æsj, min er også slik enkelte ganger ;(

Utrolig irriterende. Min får alltid masse ros når han kommer, og godbiter når jeg har det på meg.

Neste gang vi går i et turområde jeg vet det KAN komme hunder, skal jeg ha langline.

Jeg skal ta til meg tips og triks som kommer i denn tråden!

Skrevet

Sånn generelt vil jeg mene at innkalling er en ting som er lur å "overtrene" - sats på fullstendig hjernevask og belønn oftere og bedre enn man gjør på alt annet. Nettopp fordi den er så viktig, den kan redde hunden din fra å bli overkjørt, banket av andre hunder eller anmeldt av hunderedde mennesker. Har man en bombesikker innkalling er jo egentlig livet med hund ganske så vakkert og behagelig... :ahappy:

Men å få en bombesikker innkalling er jo ikke bare lett - vi konkurrerer med alt annet som er spennende; tisseflekker, løpende katter, vilt, mennesker og andre hunder (med og uten løpetid), samtidig som hunden ikke er maskin...

Det er jo viktig å huske at hunden lærer like mye på hver mislykkede innkalling (spesielt dersom resultatet er at den får oppleve noe fint å spennende i stedet for å komme) som på hver vellykkede. Så det gjelder her som ellers å sørge for at det blir adskillig flere vellykkede forsøk enn de som går skeis.

Langline er bra når man ikke er trygge ennå (da kan man bare rolig hanke inn hunden uten at den får belønnet seg selv). Pass også på at ikke innkalling betyr "slutt på moroa" hver gang. I stedet for å ta på båndet kan det være lurt å la hunden fortsette med det den holdt på med. Innkalling skal ikke forbindes med at alt det trivelige skal ta slutt...

Man kan jo operere med utallige trinn i innkallingen - i forhold til hvilke utfordringer hunden skal kalles inn fra. Det er fint om hunden kan kalles inn fra en tisseflekk eller fra møtende mennesker, men det trenger ikke bety at den klarer det når den er midt i lek eller slåsskamp med en annen hund eller er i ferd med å bedekke ei løpetispe.

Skrevet

Det hender jeg kaller inn uten å smekke på båndet. Og gir ho ros i form av ord og ball. Noen ganger godbiter. Men like søren så skal ho ikke høre når det er andre til stede.

Takker for gode råd. Herretter skal jeg "leke klovn" foran hunden og se om det hjelper. Jeg får vel begynne slik jeg gjorde de to første årene; gå med nesten gjennomstekt leverbiter i lommene. (selv om klærne mine luktet grusomt de to årene)

P.S. Jeg har tross alt som mål å klare klasse 1 i lydighet i år, så under konkurranser så skjerper ho seg helt. Er kun ute på tur ho er idiot...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...