Gå til innhold
Hundesonen.no

Innkallingsproblemer!


Linda Marie

Recommended Posts

Skrevet

Eller er bikkja rett og slett bare idiot? Vel, jeg tror det er mest eieren (meg) som er problemet.

Når jeg er ute på tur med bikkja (snart fem år) så har ho begynt å ignorere mine innkallinger dersom det kommer folk eller andre hunder imot oss. Før kom ho på kommando. Nå så kan ho finne på å stoppe når jeg roper, men snur seg kjapt og bare går hen for å hilse. Jeg har ropt høyt nei! og fy! og det har funket til en viss grad. Ofte løper hun bort og snuser i tre sek, og så kommer ho til meg. Andre ganger ignorerer ho meg helt. Men ho passer alltid på å løpe bort og komme på plass før jeg rekker å få tak i ho. Hvis dere skjønner hva jeg mener?

Hvorfor er ho blitt slik? Er det trangen til å dominere? Og kan det funke å begynne helt fra begynnelsen med å gi ho godbiter for hver gang ho kommer på kommando?

HJELP!!

Skrevet

Hun har vel funnet ut at det lønner seg bedre å stikke til de dere møter i stedet for å komme da (bedre med hils og kos enn å komme til kjedelig eier som smekker på båndet)? Samtidig har hun funnet ut at de lønner seg å komme tilbake før du blir SKIKKELIG sur... Smarte hunder skjønner sånt ganske fort. :icon_redface:

Jeg vil tippe at det er lenge siden du har belønnet en god innkalling? Det er ikke å "begynne fra begynnelsen" å belønne gode innkallinger innimellom. Alle adferder må opprettholdes til en viss grad, ellers dør de ut. Man kan selvsagt redusere belønningene etter hvert, men det er ikke spesielt lurt å fjerne dem helt.

Inntil det begynner å sitte igjen, ville jeg brukt langline for å unngå at hun får ytterligere uttelling for å ikke høre etter.

Skrevet

*ler* Dette høres ut som en frekk dame som har skjønt at den trening hun har utøvd på deg sitter :ahappy: Jeg vil tro at mye av det Flash og Eva-K sier her er sant. Begynn å belønne henne for umiddelbare innkallingsreaksjon, så vil jeg nok tro at hun snur litt raskere igjen.

Skrevet

Æsj, min er også slik enkelte ganger ;(

Utrolig irriterende. Min får alltid masse ros når han kommer, og godbiter når jeg har det på meg.

Neste gang vi går i et turområde jeg vet det KAN komme hunder, skal jeg ha langline.

Jeg skal ta til meg tips og triks som kommer i denn tråden!

Skrevet

Sånn generelt vil jeg mene at innkalling er en ting som er lur å "overtrene" - sats på fullstendig hjernevask og belønn oftere og bedre enn man gjør på alt annet. Nettopp fordi den er så viktig, den kan redde hunden din fra å bli overkjørt, banket av andre hunder eller anmeldt av hunderedde mennesker. Har man en bombesikker innkalling er jo egentlig livet med hund ganske så vakkert og behagelig... :ahappy:

Men å få en bombesikker innkalling er jo ikke bare lett - vi konkurrerer med alt annet som er spennende; tisseflekker, løpende katter, vilt, mennesker og andre hunder (med og uten løpetid), samtidig som hunden ikke er maskin...

Det er jo viktig å huske at hunden lærer like mye på hver mislykkede innkalling (spesielt dersom resultatet er at den får oppleve noe fint å spennende i stedet for å komme) som på hver vellykkede. Så det gjelder her som ellers å sørge for at det blir adskillig flere vellykkede forsøk enn de som går skeis.

Langline er bra når man ikke er trygge ennå (da kan man bare rolig hanke inn hunden uten at den får belønnet seg selv). Pass også på at ikke innkalling betyr "slutt på moroa" hver gang. I stedet for å ta på båndet kan det være lurt å la hunden fortsette med det den holdt på med. Innkalling skal ikke forbindes med at alt det trivelige skal ta slutt...

Man kan jo operere med utallige trinn i innkallingen - i forhold til hvilke utfordringer hunden skal kalles inn fra. Det er fint om hunden kan kalles inn fra en tisseflekk eller fra møtende mennesker, men det trenger ikke bety at den klarer det når den er midt i lek eller slåsskamp med en annen hund eller er i ferd med å bedekke ei løpetispe.

Skrevet

Det hender jeg kaller inn uten å smekke på båndet. Og gir ho ros i form av ord og ball. Noen ganger godbiter. Men like søren så skal ho ikke høre når det er andre til stede.

Takker for gode råd. Herretter skal jeg "leke klovn" foran hunden og se om det hjelper. Jeg får vel begynne slik jeg gjorde de to første årene; gå med nesten gjennomstekt leverbiter i lommene. (selv om klærne mine luktet grusomt de to årene)

P.S. Jeg har tross alt som mål å klare klasse 1 i lydighet i år, så under konkurranser så skjerper ho seg helt. Er kun ute på tur ho er idiot...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...