Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundeskolen


Iago

Recommended Posts

Kjære vene, folkens! Det begynner ikke på scratch - hundene var over året når de begynte, og da BØR man ha en stødig innkalling. Pølsene kan jeg i og for seg skjønne at hundene stakk av til, den var i vanskeligste laget. Men at alle 3 hundene stikker av og begynner å snuse andre steder, uten å ville komme? For dårlig spør du meg. Og vittig at dommerne da hevder at det er høyt nivå i finalen...

Dette er vel en smule ovenfra og ned holdning?

Det finnes faktisk en stor andel hunder i dette landet som aldri har blitt trent til noe som helst, og det var vel og grunnlaget disse hundene hadde før hundeskolen. Som eieren til Lotta og sa, hun kunne sitt og dekk ved håndbevegelser og å stå på to. Med voksne hunder tar det da selvfølgelig litt lenger tid enn med hunder som har litt trening i sekken fra før.

Og det finnes vel og en ganske god del hunder som er både mye og godt trent, men som allikevel ikke har en 100 % innkalling.

Jeg synes det er har vært ett underholdende og fint program, og jeg synes deltakerene har hatt god progresjon i treningen. Dessuten virker det som om alle har fått vekket interessen for hundetrening, og at de har fått ett mye bedre forhold til hunden sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

Først av alt vil jeg gratulere vinnerekvipasjen!

Det var de beste som vant!

Som hadde forstått at man må gi mye av seg selv når man skal trene hund.

Men jeg sitter også igjen med;

Hallo, etter 10 uker på en gård uti huttiheita sammen med bare hundefolk og med hunden i fokus 24 timer i døgnet,

og så har man problemer med sitt, bli, innkalling og kontakt?!?!

For en eventuell ny runde, bør kanskje første "eksamen" være appellmerke...

Eller at det bør være en inngangsbillett..

Og "pølseapport" bør vel overlates til "proffene"....

Men ære være deltakerne, de gjorde søndagkvelden til en TV kveld!

Og det hadde vært moro med en oppfølgingsepisode etter et år for å se hvor de var da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg sitter også igjen med;

Hallo, etter 10 uker på en gård uti huttiheita sammen med bare hundefolk og med hunden i fokus 24 timer i døgnet,

og så har man problemer med sitt, bli, innkalling og kontakt?!?!

Samme inntrykket har jeg. De kunne godt ha hatt grunnleggende lydighet helt i begynnelsen, slik at dette "satt" hos hundene når de senere skulle trene f.eks AG og spor. Jeg forstår at programmet ikke kunne dreie seg kun om LP, - det hadde blitt for liten underholdning for resten av publikumet (ikke-hundefolket), men grunnleggende lydighet er nesten obligatorisk for suksess i de fleste andre hundesporter.

Servicehund- og førerhund-øvelsene kunne de gjerne byttet ut med noe litt mer praktisk (hva det skulle være aner jeg ikke *trøtt*), men samtidig er det jo bra at det blir demonstrert hvor mye og hva hunder faktisk kan brukes til ;) Det er jo positivt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uhm.. er det ingen som har tenkt over at deltakerne antakeligvis ble plukket ut fordi de kunne veldig lite om hundetrening, og IKKE hadde lydige hunder fra før av? ;) Underholdning og penger, hånd i hånd.

Du får ikke stødig innkalling på noen uker når du for det meste trener sammen med andre som nettopp har fått øynene opp for hundetrening (med unntak av noen instruktører av og til).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...