Cairn terrier

[elins_70]

Ser ingen har startet en tråd med info om cairn terrieren. Jeg har ikke cairn selv, men er veldig veldig nysgjerrig på å lære alt jeg kan om rasen. Så er det noen her på Dyresonen som har cairn og kan legge ut litt personlig info og bilder av sine dyr?? Jeg har lest info på raseklubben sine sider og kjøpt meg bok om cairn. Men alltid interessant å høre personlige erfaringer og ikke kun det som går på rasestandard og rasebeskrivelse fra bøker Anyone??

F.eks. noen som kan si noe om mengden pelsstell? Jeg skjønner at denne rasen ikke røyter, men må nappes jevnlig (4-6 ggr i året?). Hvis man søker en rase det er relativt lite pelsstell med, vil da denne rasen være uaktuell? Det høres så deilig ut med en hund som ikke røyter.

[Bastian...]

Hei hei!

Har ikke all verdens erfaring med cairn, men foreldrene mine har hatt to. Så jeg har bodd med en i fem år, og ellers i samme by, så jo .. litt har jeg sett og erfart Som jeg tidliger har nevnt har mine foreldre null oppdragelse på sin cairn, og den de har nå merkes det veldig godt. Så det er best jeg ikke forsøker å si så mye om atferd, for der kan jeg bomme totalt.

Det jeg har sett med pelsstell er i allefall at de røyter lite. Sammenlignet med min strihåra hund og ikke minst en del andre raser iallefall! Hunden nappes to ganger i året, dette gjør stemora mi selv og det tar nok litt tid. Tror hun bruker noen formiddager, -altså en del timer på det. Men det er jo også mulig å gjøre som jeg gjør med min nappe-hund, en tur til frisøren og vips 400 kroner fattigere, men ferdig perfekt nappet hund!

Begge cairn deres har hatt mye motor, kan gå lange turer, også i snø hvis føret ikke er helt elendig. Og så har de vært veldig glad i mat! Jeg ser egentlig for meg at de er lette å trene, hvis man går litt inn for det selvsagt. Uten trening så blir de vel som hos mine foreldre, hvor de begge har vært slike som bjeffer veldig mye på "spøkelser" - egentlig alt mulig rart. Men de er kjappe og lærevillige tror jeg absolutt. De helgene jeg har vært dyrepasser for dem, har hunden fort plukket opp på ting og tang. Jeg opplever den absolutt som samarbeidsvillig. De har også hatt ganske så bra gjenstandsinteresse begge de cairnene, vil veldig gjerne springe etter leker og "sloss" litt med de. Ikke rart som tidligere rotte-hunder kanskje.

Den cairn som foreldrene mine har nå holder seg veldig i nærheten av dem. Stikker ikke av, og kan gå fritt rundt hytta og på tur i marka. Dette er selvsagt ikke trent eller innlært, så det må ligge naturlig til den hunden. Den forgje cairnen kunne stikke av litt i nabolaget, men ikke på fremmede plasser. Så jeg tror dette varierer fra individ til individ. Men de er nok en type man fint kan trene til å ha løs. Nå bør jeg kanskje påpeke at begge cairnene jeg kjenner har vært/er tisper.

Håper dette hjalp litt. Dette er jo slett ikke en korrekt beskrivelse av cairn, men min erfaring fra to cairn-terriere og min synsing rundt det.

[elins_70]

Tusen takk for tilbakemelding Ja dette virker som noen "rakkere" og hunder som tåler mye både psykisk og fysisk. Tydelig en hund som kan brukes til mange ting. Eneste som virker tungvint er den der nappinga, men hvis man er heldig å ha noen som gjør slikt i nærheten er det jo en grei sak å betale for å ta bikkja til "frisøren" og få det ordentlig gjort. Søkte litt på Hundeprat-forumet her også, og fant noen flere kommentarer om cairn. Masse å lære Takk igjen!

[12345]

Har du en Cairn Terrier som du vil ligge inn et bilde av. Kan du gjøre det her Jeg har et bilde

selv som jeg skal prøve og få inn

*flyttet til riktig forum og satt sammen med den opprinnelige rasetråden. mod Raksha*

[Fanny]

Min första hund var en cairn terrier. Han var helt underhållsfri, förrtom att vi lämnade in honom för trimning 3 gånger om året. Borstade kanske någon gång ibland, men inte mer än så. Upplever tikarna som mer samarbetsvilliga, mjuka och lekfulla än hanarna generellt. Min hanhund var väldigt ilsken mot andra hanhundar.

[nettemoren]

Vi har en trivelig liten cairn tispe. Hun er bare 14 uker ennå, men er ihvertfall sosial og leken. Datteren min har planer om å starte agility med henne når hun er gammel nok til det, og foreløbig så har vi ikke noen problemer med vår hund.

Vår hund er i fargevarianten mørk brindle, og har fått navnet Pippi:

[Krimestad]

Hei!

Eg har ei Cairn tispe som nærmer seg to år. Det er en helt fantastisk rase, veldig å anbefale. Hun er med på alt som skjer, og er veldig utholdende og robust, men elsker også å ligge i fanget å kose. Vi har trent lydighet med henne helt siden hun var valp og skal nå gå opp til apellprøven (krysser fingrene!). Vi trener også agility som hun virkele synes er kjekt. Ang pelsstell vil eg si det er mye arbeid, ihvertfall hvis du tenker på å gå på utstilling. Det er viktig med jevnlig napping. Eg har valgt å gjøre dette selv, mest for å lære det, selv om det er vanskelig å få til. Hun er ikke perfekt nappet for utstilling, så det ville eg har gått til en profesjonell for å fått gjort. Ellers så anbefaler eg å stikke innom dincairn.no, der står det mye informasjon om rasen!

[12345]

Hei Kaisa,

for en skjønn cairn du har! Dette går jeg utifra er en valp? Hvor gammel er han/hun? Har du fått noen "feeling" med hvordan pelsstell er på denne rasen til nå? Eller er valpen for ung til det....? Legg gjerne inn flere bilder hvis du har )

Hun er 6 uker på det bildet. Det var da vi var på første oppdretter besøk. Men nå er hun snart 9 månder. Pelsstell er helt lik som vanelig for og si det sann. Greie henne og nappe henne hver andre månde. Du kan se mange flere bilder

av henne på denne linken: Trykk her !

[Guest Snusmumrikk]

Nå har jeg ryddet litt opp i denne tråden. Jeg vil minne dere om at raseleksikonet skal fungere som et slags oppslagsverk med info, erfaringer og bilder av rasene. Kommentarer som søt hund osv er ikke lov her. Det kan dere bruke din hund til.

Skal du poste et bilde da lager du en topic for hvilken rase du skal sette inn et bilde på. Feks har du en Labrador da skal din topic hete "Labrador". Og alle andre som har labrador skal legge sine bilder inn under der også. Så kan folk selv velge hvilke raser de vil inn og se bilder av.

Det er ikke lov å kommentere bildene i raseleksikonet. Har man kommentarer kan man sende en PM.

[12345]

Hei Hei..

Jeg vet ikke hvem som har Cairn terrier her på Dyresonen. Kan du ligge inn et bilde av

din cairn her, eller skrive litt om cairn din ?

Skal prøve å få inn noen bilder av Kaisa.

[12345]

Her er ett til bilde av Kaisa:

Får ikke inn flere.

[Miriam]

Slo sammen to like tråder. Mod Miriam

[12345]

Vi har en trivelig liten cairn tispe. Hun er bare 14 uker ennå, men er ihvertfall sosial og leken. Datteren min har planer om å starte agility med henne når hun er gammel nok til det, og foreløbig så har vi ikke noen problemer med vår hund.

Vår hund er i fargevarianten mørk brindle, og har fått navnet Pippi:

Kan du skriv inn stamtavlen hennes her ?

[Einstein&Charlie]

Nu har jeg også ryddet lidt her i tråden, venligst følg retningslinjerne for brugen af den.

Skal du poste et bilde da lager du en topic for hvilken rase du skal sette inn et bilde på. Feks har du en Labrador da skal din topic hete "Labrador". Og alle andre som har labrador skal legge sine bilder inn under der også. Så kan folk selv velge hvilke raser de vil inn og se bilder av.

Det er ikke lov å kommentere bildene i raseleksikonet. Har man kommentarer kan man sende en PM

[12345]

Hvis du har en hjemmeside til pippi der det står stamtavle, eller kanskje på Passa På sin hjemmeside, så trenger du bare si ifra så du slipper å skrive inn hele stamtavlen.

[Huldra]

Jeg tenkte å skrive litt om cairn terrier, siden jeg nå har fått en i hus selv. :rolleyes2: Jeg har etterhvert møtt en hel drøss med cairns, og begynner å få et visst inntrykk av rasen. Dog har de fleste hundene vært fra samme oppdretter (og dermed har de jo mange likhetstrekk), så at cairner kan være annerledes enn det jeg beskriver, kan nok hende.

For meg er en cairn en livlig hund. Den er robust i forhold til sin nokså lille størrelse, og tåler mye! Man kan for eksempel løfte de etter halen (men det er kanskje ikke anbefalt å gjøre sånn i hytt og pine), siden de er avlet for at man skal kunne gjøre det. I "gamle dager" måtte man nemlig kunne få en cairn ut av huler/hi eller hale de vekk fra noe (fx når de drepte rotter), og da var halen grei å ta tak i. Hvis man prøver å løfte litt på hunden etter halen, kjenner man at den sitter utrolig godt fast, og det virker ikke så unaturlig og heller ikke vondt for hunden, i forhold til hvordan det ville kjentes ut med en annen rase, fx flatcoat eller en mynde.

Når det gjelder mosjon kan en cairn klare seg med utrolig lite (dessverre kanskje?). Derimot er den overlykkelig og takknemlig for alt den får; og jo mer desto bedre! De er utholdende og kommer seg lett frem i terrenget, og kan godt få store mengder fysisk aktivitet til vanlig uten at hunden "går på veggen" om aktiviteten uteblir en periode. Inne er de rolige og ligger stort sett og sover, gjerne litt opp i høyden; som på sofaryggen eller oppå et bur. De liker nemlig å ha oversikt.

Selv om de liker å ha oversikt, betyr ikke det at de gneldrer på alt. Det avhenger av i hovedsak to ting; linjer og oppdragelse/vaner blandt de andre hundene i huset. En cairn kan absolutt lage lyd hvis den vil, men det er ikke noe problem å få den til å holde kjeft heller. Har den blitt vant til at det er ok å bjeffe, vil den selvsagt gjøre det. Men blir det slått ned på, og/eller de andre hundene i huset ikke bryr seg, vil heller ikke en cairn bjeffe for den minste lille ting den ser.

De cairnene jeg kjenner best (linjemessig) er veldig glad i mat. Tørrfôr er topp som belønning, og de hogger innpå med glede. Dette ser jeg at ikke nødvendigvis stemmer for andre linjer, så her er det nok endel forskjeller ute og går.

Cairn terriere er.. vel, terriere! De elsker ting som rører på seg; baller og pinner osv er kjempegøy! Selv eldre hunder liker sånt, og de er lette å få med på lek (selv om de ikke er vant til det til vanlig). De er spesielt glad i ting som beveger seg vekk fra de - da skal det jages/jaktes på! Kommer det noe imot de er de tøffe og går ikke bort, men blir heller stående og klare til å "gå på" det som kommer mot de, om det så er en ball eller en hest eller noe annet. En cairn terrier er slett ikke en hund som flykter; da ville den ikke vært en terrier!

Når det gjelder lekenhet med andre hunder har jeg inntrykk av at det er tisper som er mest lekne. Hannhunder blir raskt voksne, og da blir ting litt alvorlig for dem og lek er sjelden noe som prioriteres. Tisper har ikke samme behov for å hevde seg, så de kan tillate seg å leke, selv om de begynner å dra på årene kan de gjerne bli med på lek (med andre tisper). Tispene leker ved å bite i hverandre, rulle på ryggen og lekeknurre. De tygger og river i hud og hår, og så bytter de på å jage hverandre litt før de begynner å "munn-bryte" igjen. Hannhunder er det derimot veldig sjelden man ser leke på denne måten; da er det mer opp på to og virkelig bryte. Men som oftest leker de heller ved å løpe raskt raskt ved siden av hverandre. De løper gjerne om kapp, og dulter borti hverandre når de løper forbi den andre. Samtidig lager de "terrier-lyder", noe som kanskje kan høres litt voldsomt ut før man blir vant til det.

Generelt trives cairner godt i flokk, og når de går flere på tur (i bånd), går de gjerne helt tett inntil hverandre, side om side. De skal fremover, og går sjelden og virrer til siden for å snuse annet enn når de skal markere/tisse/bajse. En cairnflokk er annerledes enn andre hundeflokker. De har strenge regler for hva som er tillatt og ikke, og det er tydelig at en eller to hunder er sjefen i flokken. Disse hundene bestemmer hva som er lov/ikke lov, og setter normen for hva de andre skal gjøre i diverse situasjoner. Jeg har inntrykk av at det er veldig sterk flokkmentalitet i forhold til hos andre raser; andre kan gjerne være mer individuelle og gjøre sine egne ting uten at de andre i flokken bryr seg så mye, mens i en cairn-flokk er det virkelig "oss" og "de andre".

Valper lærer seg raskt å underkaste seg de voksne, og dette er spesielt noe jeg syns er forskjellig fra andre raser jeg kan sammenligne det med (fx springere). Springere er mye mer vennlige og åpne ovenfor andre hunder/valper spesielt, og det måpes om en springer knurrer til en valp hvis den ikke har en veldig god grunn. En cairn kan derimot knurre til valper uten at noen løfter så mye på ett øyebryn. Kanskje er det fordi det er tøffe hunder som tåler slik behandling, eller kanskje også fordi de allerede som valper må lære seg å innrette seg etter de eldre, for at de ikke skal bli alt for obstanasi som unghunder/voksne? Uansett, dette fører til at cairnvalper har en noe smiskete oppførsel; de legger ørene bakover og logrer lavt mens de så ivrig som de klarer kravler seg bort til en voksen hund for å hilse. De legger seg da på rygg og blottlegger magen mens de logrer febrilsk, og den voksne hunden overse de glatt. Dette har jeg aldri sett fx springere gjøre med sine valper, men det er mulig dette er vanlig hos andre raser. (Må spore tilbake igjen, dette blir nesten OT.)

I mitt hode er cairn terriere veldig glade i folk, og da mener jeg labrador-glade i folk! Så lenge saken går på to bein, er vi bestevenner, virker det som om de mener.. Dette har jeg også sett at kan variere noe med linjer, men det er i alle fall slik jeg selv foretrekker de. Jeg har sett at andre linjer ikke er like entusiastisk interesserte i folk, men de er absolutt ikke skeptisk altså; de lever bare litt mer i sin egen verden og vi mennesker er ikke alltid like viktig.

Noen cairn terriere liker å svømme, andre vil knapt vasse - dette har jeg inntrykk av at kommer veldig an på linjer og individer, og at det er atferd som arves. Vil man ha en badeglad hund er det derfor viktig å kjøpe valp etter foreldre som liker å bade, og også selv å legge opp til at hunden skal lære seg å like vann og svømming. Noen blir helt rå og hopper utfor brygger som en annen retriever, så det er bare å jobbe med saken..! Men uansett om hunden liker å svømme eller ikke, er ting som ligger og flyter i vann noe de aller aller fleste cairn syns er spennede. Noen MÅ dra det opp på land, andre bare knurrer og bjeffer og logrer til det (hvis de ikke tør/vil svømme). I tillegg er noen cairn terriere spontan-apportører og henter gjerne pinner man kaster til de.

Jaktinstinkt finnes i varierende grad, og nå tenker jeg altså på vilt. Noen stikker faktisk ut på jakt etter storvilt på egen hånd, mens andre kunne knapt brydd seg mindre. Men generelt er de fleste cairn enkle å ha løse; de løper og koser seg, men holder seg rimelig i nærheten av eieren. Hvis eieren da i tillegg har litt godis med seg, bør det ikke by på problemer å kalle inn hunden.

En cairnpels må nappes. Jepp - man river pelsen ut med roten! Det høres brutalt ut, og ser kanskje også sånn ut (de første 10 gangene), men pelsen er enkel å nappe ut i forhold til andre raser; den sitter ikke så godt som den gjør på en sheltie eller en schäfer. Pelsen består av underull og dekkhår, og det er altså dekkhårene som nappes. Dette må gjøres ca hver 3. måned, men kan også gjøres oftere, alt ettersom hvilken kondisjon man vil ha hunden i. Drar man ofte på utstilling bør man nappe oftere (men mindre hver gang). Dekkpelsen skal bestå av flere lag, så man napper ett og ett lag om gangen, eller man tynner ut pelsen sånn at lagene sprer seg og pelsen blir best mulig. Pels som ikke stelles skikkelig, dvs at den ikke nappes, men den klippes, blir myk, den klabber i snøen, den floker seg og den blir blass og grå. Dekkpelsen til en cairn skal nappes, noe som fører til at den blir stri og tåler all slags vær. Hvis den klippes trekker den til seg vann i stedet for å støte det bort, for eksempel. En pels som er klippet vil etterhvert feste seg bedre og bli vanskeligere og vondere å nappe hvis man skal begynne med det igjen etter å ha klippet hunden en periode.

Og så; mitt eget lille sjarmtroll, Fabienne's Summer Skies:

(3 mnd på bildene)

[12345]

Så søt Ayni er (vet ikke hvordan det skrives).

Skal komme seinere i tråden og legger inn fler bilder av Kaisa.

[Huldra]

Selv om en cairn ikke er stor av størrelse, virker det ikke som om de vet det selv. De tror de er store hunder, og bør oppdras på tilnærmet samme måte som en stor hund. Man kan kanskje tro at en cairn som drar i båndet ikke gjør så mye; den er jo så liten..! Men de er overraskende sterke til å være så små, og en fullvoksen cairn kan dra godt. Selvsagt kan det ikke sammenlignes med styrken til en rottweiler, men man skal ikke undervurdere kraften i en cairn. Det er irriterende nok med en liten hund som drar i båndet, og det ser dessuten ikke pent ut i det hele tatt med en hesblesende cairn som ligger flatt langs bakken i en stram line.. <_< Det er jo heller ikke bra for hunden å kave seg frem på den måten, men vil man lære hunden å dra, bør man lære den å dra på en hensiktsmessig måte, og i sele.

Av utseendet virker en cairn noe rufsete, nesten litt rampete. Den strie pelsen er med på å underbygge et "rakker-image", og man forventer nesten at en cairn er litt "farskåt" (rampete på god trøndersk). I det siste har man sett at rasen som helhet har begynt å bli større enn hva rasestandarden sier (28-31 cm, 6-7,5 kg). Flere og flere dommere har derfor begynt å måle høyden på hunden når den stilles ut, for å hindre at hunder som er for store vinner.

At rasen har en fortid som hi-hund ser man tydelig på bittet. Tennene og kjeven er overraskende store og kraftige i forhold til andre raser på samme størrelse. Skaden de kan gjøre ved et bitt må derfor ikke undervurderes - og det er minst like viktig å lære en liten cairn bitehemming som en hvilken som helst stor hund. En cairn er jo også en terrier og er uhyre kjapp i reaksjonene, og dette i kombinasjon med dårlig bitehemming er ikke bra. Men for å ha sagt det; jeg har ikke inntrykk av at det er noe problem på rasen! 99% av de jeg har møtt har vært veldig forsiktige med tennene sine, selv når de er ivrige på å få tak i godbiter i hånden min (da er det verre med springeren min *host* OT).

Når det gjelder lyd, er ikke cairn den rasen som gir mest lyd fra seg. De kan for eksempel ikke sammenlignes med dverg schnauzer. Piping er nokså sjelden hos en cairn, men kan selvsagt forekomme. Derimot har de sin egen spesielle lyd, som jeg liker å kalle "terrier-lyd". Den høres nesten ut som hes brøling, og må ikke forveksles med knurring. En vanlig situasjon hvor de lager denne lyden, er når de løper ut døren for å komme ut på tur, eller når de løper ved siden av hverandre og dulter inn i hverandre når de leker. Generelt er stemmen til en cairn noe hes og "gurglende" eller knurre-aktig - vanskelig å forklare uten å ha en cairn som kan demonstrere..

Som jeg skrev i forrige innlegget, varierer det veldig om en cairn liker å svømme eller ikke. Men noe de aller aller fleste liker, er å rulle seg! De ruller seg i gjørme og dritt, i lyng og mose. Og når de er våte må de selvsagt tørke seg ved å rulle seg i det mest "naturlige"; selvsagt sand eller lyng eller noe annet som fester seg i våt pels (men som faller av når pelsen tørker). Mange liker å vasse i gjørmevann og legge seg ned for å kjøle seg ned i varmen, men dritt av diverse slag og andre "gode" lukter kan de gjerne rulle seg i uansett temperatur..

Som andre små hunder, kan en cairn leve lenge, gjerne til de blir godt over 12 år. (Tippoldefaren til min hund lever enda, over 14 år gammel.) Generelt er cairn en sunn rase med få problemer. Det er nylig gjort en helseundersøkelse på cairn, og resultatene er enda ikke klare. Tanken er at oppdrettere skal bli klar over hvilke sykdommer/plager som er mer eller mindre vanlige, og kan ta hensyn til dette i avlen før de er blitt et stort problem. For å være sikker på at man kjøper en sunn og frisk cairn (eller rettere sagt sannsynligheten for at hunden blir det), bør man snakke med oppdretteren om helsen til hans/hennes hunder, spesielt den nærmeste slekten. Helseundersøkelser eller tester (som HD-røntgen, øyelysning osv) er ikke så vanlig på cairn, noe som gjør at det stilles større krav til oppdretters vurdering av avlshunder, men også til valpekjøperen som må være flink til å undersøke helsen i slekten til den kommende valpen.

Linker:

Din cairn - en idealistisk drevet side, opplysninger om cairn, aktiviteter ++

Cairn.no - uoffisiell raseklubb for cairn

Terrier klubben - klubb for alle terrierrasene

[12345]

Hvilken oppdretter kommer Ayni fra ?

[Huldra]

Hvilken oppdretter kommer Ayni fra ?

mitt eget lille sjarmtroll, Fabienne's Summer Skies

[12345]

Ok

[nettemoren]

Nå er Pippi 10 mnd og ser slik ut:

Hun er en trivelig hund, som gir mye glede, lettstelt, og snill. Liker å gå tur, liker å døse på fanget om kvelden, og er alltid glad for å se oss. Om hun stikker av, så er det ikke langt hun beveger seg fra oss. Og med en godbit i lommen er det lett å få henne til å komme på innkalling.

Minus må være at hun er ekstremt opptatt av mat, og stjeler som en ravn alt som spises kan.

Jeg har nappet pelsen selv, så blir sånn "hverdagstrim". Det går helt fint å nappe, selv om hunden ikke er udelt begesistret, så finner hun seg i det.

[istroe]

Cairn terrier er en toppers hund Hadde en del problemer med min før, men fikk meldt oss på kurs å vi har aldri lært så mye sammen før Fant ut at han er veldig lettlært, men det var jeg som lærte ting til han helt feil før :closedeyes: Før så klarte han ikke synet av andre hannhunder, men på det siste kurset vi var på så satt han ved siden av en annen hannhund Så no har jeg blitt klokere på min cairn Så nå trener vi i helgene når jeg kommer hjem, like arti vær gang

Som nevnt over så er cairn terrier robust og klarer å bli med på lange turer, Oskar har blitt med på fjellturer om sommer og vinter, han er også med på joggeturer.. Det er en veldig utholden hund Han elsker vann, så når vi er på hytta så springer han løs hele dagen å leker i vannet/fjæra, samler skjell og tang

Etter det jeg har sett av terriere i området der jeg bor, så virker cairn tispene mer rolige å "dulter" etter mamma og av og til kan de leke med Oskar, men ikke hele tiden Hannene stiller seg på to føtter å viser hvor "store" de er, min bruker alltid å stille seg på to føtter når jeg møter andre hunder

Når en cairn terrier har lagt seg til ro, så bruker de å komme med et lite sukk har hørt at det er mange med cairn som skjenner igjen det lille sukket

Hvis han er med på tur og jeg har med noen andre i familien, så skal han gå først å følge med flokken, å hvis noen stopper å han legger merke til at personen er et stykke unna så venter han, han nekter å gå videre Så det blir litt vanskelig hvis jeg går tur med noen i familien et stykke å skiller vei med de, men det tar ikke så lang tid til han blir med videre

Har også lagt merke til at hvis han går i gress som er høyere enn han, så kan han stille seg på to føtter for å få oversikt over området

[12345]

Så Pippi vokser !

Dere går vel ikke på cairnmøtet på Myrbø nå for tiden ?

Var dere på utstillingen i Bønseshallen og stilte eller så på ?

Ja, jeg må bare si: Så stor hun har blitt ! Og nydelig er hun også !

Klem

[marirari]

Jeg har en herlig cairnterrier fra Fabienne's også. Utrolig fornøyd med både utseendet og gemyttet. Jeg har en hann på 16 mnd. Min er veldig lærevillig, med på alt og utrolig glad i å løpe! Når det gjelder napping, gjør oppdretteren det for meg hver 3.-4.mnd. Syns ikke det er noe krevende akkurat. Kan fint gå enda flere måneder uten å nappes, men jeg syns lengden på pelsen blir lang nok i løpet av den tiden. Absolutt en robust hund som tåler mye, det han ikke liker finner han seg i likevel. Eneste han har protestert på er kloklipp, men det er jo min feil. Vi er på god vei til å bli godvenner med klosaksa nå.

Han har ikke vært særlig interessert i vann enda, men vi har heller ikke vært nær så veldig mange ganger. Skiturer er toppen, også en hver skogstur der han kan jumpe rundt og utforske. Han er utrolig flink til å komme på innkalling alene og med folk til stedet. Vi har ikke kommet lenger i treningen, men jeg ser antydninger til at han kan bli riktig så flink, bare vi trener nok:) Vi har introdusert klikker i det siste og dette tok han utrolig fort og jeg føler han har fått en enda større glede av treningen, selv om vi trente bare positivt fra før også.

Rare ting han finner på: Samme hvor mye han vil på tur, så er det rene torturen å få selen på. Han løper ut i gangen når han ser jeg kler på meg, lager en del lyd i "snakkeform" for å vise at han er der og skal være med, men med en gang jeg tar frem selen, stikker han av. Eller krymper seg sammen så godt han kan og står bom stille, selv med to av fire ben i lufta!? helt til jeg har tatt på selen. Skjønner ikke hvorfor, for halsbåndet går helt bra... Men med en gang vi kommer ut går alt bra.

Han pleier også å fange sokker, votter eller andre små ting som ligger på gulvet. Han fotfølger meg som regel hvor enn jeg går i huset, og er det inn på et rom han ikke er så ofte så leter han etter en eller annet fangst. Med en gang han har funnet noe spennende, plukker han det opp og spurter inn på stua og under bordet. Hvor han rister det han har, kaster det rundt noen ganger, før han mister interessen. Han klapper også til større fluer eller biller og leker med de så lenge de lager bzz-lyd eller fortsatt kan bevege seg.

Den generelle måten han leker på er veldig morsom. Han pleier å bruke den ene labben og være borti leken med, undersøker vel om den er levende, så legger han seg litt ned før han hopper på leken, løper bort og fillerister. Han kan også komme å legge en leke foran en person og håpe på at personen skjønner tegninga og leker. Hvis ikke gjennomfører han bare det beskrevet over og finner noen andre som kanskje tar hintet. Veldig søtt:)

Han har også begynt å løpe i buret om vi går mot godbitskåla. Pappa syns dette er utrolig morsomt, i og med at det er et bur, så han gjør dette flere ganger om dagen:p Altså henter en godbit og gir den til Leo som allerede sitter inne i buret og vifter med halen.

For tiden er min veldig flink til å hoppe opp i sofaen selv om han vet at det ikke er lov. Han gjør aldri noe galt annet enn å legge seg til rette blant putene og slapper av. Noen ganger slår han seg sånn til ro oppi der at han ligger med alle fire i været. Samme gjelder med den usynlige grensa mellom stue og gang. Han har ikke lov å vandre over der alene, noe han tydelig vet fordi han pleier å stoppe der og se bortover. Noen ganger bare må han teste, men han kommer tvert vi sier rolig nei eller bare roper på han.

Han er et sjarmtroll uten like etter min mening. Det eneste negative er at han bjeffer om han ikke ser eller vet at de som kommer er godkjent. Det er spesielt nå som det er mørkt, men min er fortsatt 16 mnd. så vi trener så godt vi kan på alt:)

Lettlært, kan brukes til "alt", kvikk, kjapp, glad i tur, glad i andre hunder og mennesker, bra utholdenhet, glad i mat og utrolig kosete. Mye hund i liten kropp:D