Gå til innhold
Hundesonen.no

Puddel og ulike str.


C.J

Recommended Posts

Skrevet

Jeg ser at dverg- og toypuddler kan parres - da går jeg ut ifra at valpene kan bli både dverg og toy alt etter hvor store de blir? Om dverg parres med dverg, eller toy med toy - er det mulig at noen av valpene kan bli henholdsvis toy eller dverg?

Siden disse ulike størrelsene kan parres, regner jeg med at gemyttet (og i det hele tatt standarden, bortsett fra størrelse) er tilnærmet lik?

Er toy og dverg forskjellige i gemytt fra mellom og stor?

Skrevet
Jeg ser at dverg- og toypuddler kan parres - da går jeg ut ifra at valpene kan bli både dverg og toy alt etter hvor store de blir? Om dverg parres med dverg, eller toy med toy - er det mulig at noen av valpene kan bli henholdsvis toy eller dverg?

Siden disse ulike størrelsene kan parres, regner jeg med at gemyttet (og i det hele tatt standarden, bortsett fra størrelse) er tilnærmet lik?

Er toy og dverg forskjellige i gemytt fra mellom og stor?

Størrelsen på pudler bestemmes ikke endelig før de er ferdig utvokst. En dverg eller toy kan ha foreldre som er begge dverg, begge toy, eller en av hver. Standarden er den samme for alle størrelser av puddel, med unntak av høyden.

Det siste kan jeg ikke svare på, men har hørt at stor puddel kan ha mer igjen av jaktinstinktet enn de mindre (og har kanskje mindre tendens til å bjeffe?). Om det er noe i det, kan jeg ikke garantere.

Tillegg: Her står det forresten noe om hvilke avlskombinasjoner som er tillatt:

http://www.puddelklubb.no/index.php?option...7&Itemid=29

Skrevet
Jeg ser at dverg- og toypuddler kan parres - da går jeg ut ifra at valpene kan bli både dverg og toy alt etter hvor store de blir? Om dverg parres med dverg, eller toy med toy - er det mulig at noen av valpene kan bli henholdsvis toy eller dverg?

Siden disse ulike størrelsene kan parres, regner jeg med at gemyttet (og i det hele tatt standarden, bortsett fra størrelse) er tilnærmet lik?

Er toy og dverg forskjellige i gemytt fra mellom og stor?

Min valp Sølve er resultatet av en toy- dverg parring. Mammaen er 28 cm og er akkurat på grensen mellom toy og dverg, mens pappen er dverg. Hva Sølve ender opp som er usikkert, men oppdretter mener hun tror han blir dverg. I Sølve sitt kull på 5 valper har oppdretter klassifisert resten som toy/dverg, dvs hun vet ikke hva de ender opp som før de er utvokste. Sølve var størst i dette kullet, og hadde størst poter blant annet.

Siden toy-dverg parringer er realtivt vanlige vil det alltid være en risiko for at det kan dukke opp dverger og toyer selv i dverg-dverg parringer, og toy-toy parringer. Mye også fordi det blir brukt importer fra land som ikke har dverg og mellom gruppene, men bare har gruperingene: toy -minature - standard (stor). Minature poodles er pudler i størrelsen 28-38 cm, altså dverger og mellomer, og bærer derfor på en "blanding" av gener fra både mellom og dverg pudler.

Fargeavl på rødt, aprikos og sølv er en annen sak, slik som min hund som har både toyer og mellompudler i stamtavlen for å få den "beste" sølvfargen.

En puddel skal være "puddel" uansett størrelse. Når det er sagt så skiller det likevel noe i gemytt fra storpuddel til mellom, dverg og toy. Storpuddelen er mye roligere i lynnet, rolig inne, men veldig aktiv ute. De mindre variantene er "kvikkere" og mer energiske hele tiden synes jeg. Det er også betraktelig mer lyd i de mindre variantene. En storpuddel er mer "SVK" (store vennlig kjempe) ifh til de mindre energibuntene. Når det er sagt synes jeg å merke at toyer generelt er noe mer gneldrete og energiske enn det dvergen er, men på den andre siden det kan være bare resultatet av avl og oppdragelse. Min oppdretter har både toy og dverg og blant disse er det ingen forskjell i oppførsel og gemytt.

Mvh LivB

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...