Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor holde gigantraser?


vipsen

Recommended Posts

Tenk deg å ha en hund som er så høy at du slipper å bøye deg for å klappe den, som kanskje kommer med et boff en gang hver 14 dag, som er så selvsikker at den ignorerer de små gneldrebikkjene totalt og som er bygget så robust at om den fikk en steikepanne i skallen så var eneste resultat at steikepannen ble ødelagt.

En hund som er så rolig å ha i hus at det kanskje bare er snorkingen som røper størrelsen.

En hund som barna i gaten klatrer og henger på, og som elsker dem for det.

En hund som ikke enhver idiot prøver å løfte opp for å kose med.

En hund som er sterk nok til å bære sin egen og andres mat hjem.

En hund som er så trygg at den faktisk liker å bli holdt på og klemt på.

En levende bamse som man VIRKELIG kan ta og holde på og som man faktisk kan snuble i uten at den blir skadet eller dør.

Vel... så spiser de kanskje for en tusing i måneden på godt for, og det kommer selvfølgelig STORE lass ut igjen også.

Men det gjør det virkelig av oss mennesker også.

Hundene er familiemedlemmer uansett størrelse og praktikalitet.

Selv har jeg ikke hatt noen ulemper med å ha hund av større type enn gjennomsnittet. Heller det motsatte.

Jeg har ikke av de største, men 60 kilo tispe er i mine øyne akkurat passe.

Jeg har de hatt tyngre jenter på fanget, så hvorfor ikke løfte og bære litt på bikkja også?

Skal jeg være ærlig så er det stor sjanse for at det blir en stor vov neste gang også...

:lol::P

Godt sagt!

Må nok prøve en slik stor rase en dag også. Grand danios har alltid fristet. Kanskje det blir hund nr 4 eller 5 i livet?

Og liten, mellomstor hund, er jaggu ingen garanti for at de lever lenge.

Jeg skjønner ikke hvordan folk kan låse seg så vanvittig fast i én rase, og ikke se sjarmen med andre eller hvorfor noen vil ha andre raser. Kanskje jeg bare ikke har funnet min ultimate drømmerase enda. Hmh.

Helt enig! Til nå har jeg prøvd schæfer og basset fauve, neste runde blir amerikansk bulldog, deretter vil samboer ha rottweiler (men den er jeg noe usikker på :P ), en grand danios frister også. Forskjellige hunder til forskjellig bruk. Jeg synes det meste med hund er spennende, så jeg vil ikke binde meg til en rase og en bruk resten av livet.

Det eneste jeg ikke kan se for meg, er at jeg noen gang skal ha en eller annen terrier rase :P Not my cup of tea!

Foreldrenes cairn har skremt vettet av meg. :D Edit:( må tilføye at det ikke er en kritikk mot rasen i seg selv. foreldrene min er håpløse i sin ikke-eksisterende oppdragelse av hunden).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 136
  • Created
  • Siste svar

Jeg klapper også for Andrè sin beskrivelse :lol:

Hva er bedre enn en stor god hund å holde rundt.

Som ser på deg med sørgmodige og kloke øyne mens kinnene legger

seg i folder nedover.

De lever kortere enn mindre raser men det er mange som er glad i hamstere og de lever i 2 år.

Synes ikke det er noen relevant grunn til ikke å ha stor hund.

Mer å ta i, mer å være glad i :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenk deg å ha en hund som er så høy at du slipper å bøye deg for å klappe den, som kanskje kommer med et boff en gang hver 14 dag, som er så selvsikker at den ignorerer de små gneldrebikkjene totalt og som er bygget så robust at om den fikk en steikepanne i skallen så var eneste resultat at steikepannen ble ødelagt.

En hund som er så rolig å ha i hus at det kanskje bare er snorkingen som røper størrelsen.

En hund som barna i gaten klatrer og henger på, og som elsker dem for det.

En hund som ikke enhver idiot prøver å løfte opp for å kose med.

En hund som er sterk nok til å bære sin egen og andres mat hjem.

En hund som er så trygg at den faktisk liker å bli holdt på og klemt på.

En levende bamse som man VIRKELIG kan ta og holde på og som man faktisk kan snuble i uten at den blir skadet eller dør.

Vel... så spiser de kanskje for en tusing i måneden på godt for, og det kommer selvfølgelig STORE lass ut igjen også.

Men det gjør det virkelig av oss mennesker også.

Hundene er familiemedlemmer uansett størrelse og praktikalitet.

Selv har jeg ikke hatt noen ulemper med å ha hund av større type enn gjennomsnittet. Heller det motsatte.

Jeg har ikke av de største, men 60 kilo tispe er i mine øyne akkurat passe.

Jeg har de hatt tyngre jenter på fanget, så hvorfor ikke løfte og bære litt på bikkja også?

Skal jeg være ærlig så er det stor sjanse for at det blir en stor vov neste gang også...

Veldig bra beskrivelse, jeg ser ikke bort fra at jeg en eller gang i livet kommer til å ha en Berner, det er for meg en perfekt stor hund :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var dette ironisk ment?? Ha-ha, nuffen er jo helt ekstrem med den siklingen! En venninne av meg har et håndkle liggende på gulvet i stuen etc. med det formål å tørke opp slev etter bikkjen! :P

Nei det er sant :P . Ekssvigerfar ahr to, dene ene sikler, men ikke den andre, så det er nok ikke alle som sikler. De har hele tiden hatt to hunder og den ene har siklet men ikke den andre

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forleden gikk jeg tur og traff på en St. Bernhard, eier hadde ikke stort å si og fulgte på stive bein om hunden ville en plass - og ruken pelsen la fra seg hadde krevd en bærepose fra Rimi (om eieren hadde plukket opp vel og merke).

Enorme hunder spiser for en formue og driter i tilsvarende mengder, de sikler mer, røyter mer, tar enorm plass både inne og i bil, man blir unektelig mer låst - det er ikke barebare å ta med seg en halvvoksen ponni på kollektivtrafikk, i besøk eller andre steder man ferdes.

Hva er det man finner i hunder str XXL som man ikke finner i mellomstore og store raser?

Regner med du skriver for å provosere, så jeg får reagere litt :P

- Folk blir dratt over ende av labradorer. Det handler om lydighet og teknikk, ikke størrelsen på hunden.

- Alle hunder bæsjer, om det er mye å ta opp eller ei kan man til en viss regulere med fòret (syns du forresten at det er størrelsen på hunden som avgjør om eieren er flink til å plukke opp eller ei, siden du nevner det?).

- Det er ikke størrelsen på en hund som avgjør om det er lovlig å ha den med på buss/tog

- Jeg, og antakelig de mange andre tusen med gigantraser, føler det absolutt er verdt det å bruke noen hundrelapper mer i mnd på fòr

Så for meg finner jeg en utrolig skjønnhet, et herlig vesen og alle de andre, mange tingene som Andrè nevnte i sitt innlegg.

Nå fikk jeg lyst på giganthund, med den beskrivelsen der! Somebody give me an Irish Wolfhound! :P

Vi bor straks i Tønsberg så du får bare si ifra :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen folk liker store hunder, og noen liker små.. Ferdig med det.. Det er en million grunner til å velge liten hund, og sikkert like mange gode grunner til å velge liten.

Jeg personlig kan ikke fatte at noen vil ha gigahunder, selv om de er utrolig fasinerende, spesielt Irsk Ulvehund, nyyyydelig rase!

Jeg ville ALDRI hatt en hund som siklet for ingeting, syns det er ubeskrivelig ekkelt. Ville heller aldri gått over BC i størrelse, vel KANSKJE Flat, men det er fordi de bare er utrolig herlige hunder, som i tillegg er utrolig flotte å se på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Regner med du skriver for å provosere, så jeg får reagere litt :P

Ikke egentlig, jeg lurer oppriktig på hva de veldig store rasene har som man ikke finner i mindre raser som har (ok, i mine øyne) fære ulemper ved seg - som størrelse, pels-, støv- og siklemengde, forutgifter, drittmengder som krever rimiposer på rull, behov for større bil og leilighet osv.

Hva er det som veier opp?

André kom med en liste, jeg må ærlig si jeg ikke har de problemene med min bikkje heller - som er en tredjedel av størrelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Størrelsen i seg selv kan jo være litt av sjarmen da! :P

Hvis jeg det gikk ann å få to helt like innhold pakka inn i liten eller stor hund, - så ville jeg velge stor! Det er så deilig å klemme på og appelerer mer til øye for min del. Praktiske ting og tang er jo bare detaljer - peanuts- når man snakker hund. :P

Plutselig går det opp for meg ironien i det jeg skriver der jeg titter ned på min lille gutt :P Ikke verdens største akkurat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Plutselig går det opp for meg ironien i det jeg skriver der jeg titter ned på min lille gutt :P Ikke verdens største akkurat.

Ikke sant. :P Jeg elsker store hunder, jo større jo bedre. Men de der peanutsene du snakker om, de veier litt, ja. Drømmesituasjonen min er en liten og en stor. Og skulle jeg finne på å orke å ha tre, så må jeg ha en mellomstor i tilleg. Tror jeg er litt ole brumm som sier jatakk, begge deler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke egentlig, jeg lurer oppriktig på hva de veldig store rasene har som man ikke finner i mindre raser som har (ok, i mine øyne) fære ulemper ved seg - som størrelse, pels-, støv- og siklemengde, forutgifter, drittmengder som krever rimiposer på rull, behov for større bil og leilighet osv.

Hva er det som veier opp?

André kom med en liste, jeg må ærlig si jeg ikke har de problemene med min bikkje heller - som er en tredjedel av størrelsen.

Når du formulerer deg med "drittmengder som krever Rimiposer på rull" så antok jeg at du hadde som mål å provosere.

Ja, det krever mer å holde en stor hund, men som jeg skrev i forrige innlegg - jeg (og nok mange med meg) bryr oss ikke om det. Som bastian også sa, størrelsen er noe av sjarmen. Det er mange som blir betatt av vakre raser, og det finnes skjønnheter innenfor de største rasene også, uten tvil.

For å være litt saklig da, min opplevelse er at det er veldig godt gemytt på mange av de store rasene, samt at de ikke har så lett for å legge til seg "bjeffevaner" (for å si det på en fin måte).

Kanskje vi ikke velger rase etter hva som har færrest ulemper :shocked:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

QUOTE(IW @ 22:51 - 19.01.2008)

Regner med du skriver for å provosere, så jeg får reagere litt

Ikke egentlig, jeg lurer oppriktig på hva de veldig store rasene har som man ikke finner i mindre raser som har (ok, i mine øyne) fære ulemper ved seg - som størrelse, pels-, støv- og siklemengde, forutgifter, drittmengder som krever rimiposer på rull, behov for større bil og leilighet osv.

Hva er det som veier opp?

André kom med en liste, jeg må ærlig si jeg ikke har de problemene med min bikkje heller - som er en tredjedel av størrelsen.

Du sier du ikke skriver for å provosere men jeg blir nå litt provosert alikevel.

Ikke fordi du ikke liker store hunder men fordi du faktisk ikke har evnen til å forstå at andre gjør det <_<

Siden du mener det er så mye jobb og dritt å ha en stor hund så må vi jo virkelig like dem. Tror du ikke det?

Hva er problemet liksom :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke alle velger hund etter hvor mye de koster å ha, ikke alle har behov for å ha med seg hunden over alt.

Hvis hunden røyter og sikler mer, hva med det? De tar større plass, men det gjør ingenting det heller.

Hva skal man med hund hele tatt? De røyter og driter alle, bundet blir man uansett hva rase.

Eieren børster og får hår i sitt eget hjem.

Det er de selv som får utgiftene.

Det er de som må leve på mange kvadrat mindre, fordi de har så stor bikkje :P

Og det er DE som må ta opp kuruka :P

Jeg ser ikke problemet.. Om naboen har en svær jævel tenker jeg 'å herregud, slik vil ikke JEG ha i mitt hus'.

Folk er forskjellige.. takk gud :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forleden gikk jeg tur og traff på en St. Bernhard, eier hadde ikke stort å si og fulgte på stive bein om hunden ville en plass - og ruken pelsen la fra seg hadde krevd en bærepose fra Rimi (om eieren hadde plukket opp vel og merke).

Enorme hunder spiser for en formue og driter i tilsvarende mengder, de sikler mer, røyter mer, tar enorm plass både inne og i bil, man blir unektelig mer låst - det er ikke barebare å ta med seg en halvvoksen ponni på kollektivtrafikk, i besøk eller andre steder man ferdes.

Hva er det man finner i hunder str XXL som man ikke finner i mellomstore og store raser?

Hehe, jeg kan garantere deg at min 60kg's hund som spiser 1.75kg mat hver dag driter mye mindre enn den gjennomsnittlige lille hunden (20-30kg). Hvorfor velge en stor rase? Hvorfor velge en liten hund som kan gi hørselsskader?

Store hunder er nok en livsstil som alle de andre rasene, vi velger de fordi vi liker dem. Selv om jeg liker et par mindre raser kunne jeg aldri tenkt meg å leve uten en stor hund! De er flotte, kraftige, rolige, majestetiske :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg slipper iallefall å snuble i min hund :P Måtte bare, noen diskusjoner er kjempemorsomme å lese og kommentere :P

<jeg tror jeg har det minste huset i denne bygda, emn den største bikkja, grunnen til stor hund er vel fordi den er mye roligere inne og legger seg der hun finner plass. Om huset er gedigent ville den nok uansett lagt seg der jeg er :Laugh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Store raser har absolutt sin sjarm! Og de har som Lockheed skriver - noe majestetisk over seg! Jeg sier ikke at folk velger store raser på grunnlag av utseende, men finner man en (stor) hund man trives med, så er det jo bare et pluss at hunden er, som Lockheed skriver, stor, flott, kraftig og majestetisk! Også er de jo, som andre kommenterer, svært rolig og ofte veldig godlynt, og det er "mer å ta i"! Selv liker jeg de fleste mastiffer! Hadde det ikke vært for at jeg skal drive aktivt med LP og prøve meg på rundering, så hadde det nok blitt en bordeaux dogge på meg *drømme* :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå ble jo hele tråden snud helt her.

Jeg har ikke noe imot store hunder, men jeg liker det små best.

Høres ut som det er mange som har noe imot de små hundene her også da?

Hvorfor det?

Er det fordi chihuahuaène bjeffer at dere ikke liker små hunderaser?

Det finnes nemlig veldig mange fine små hunderaser som ikke bjeffer stort i det hele tatt.

Og det er jo minst like mye kos og kjærlighet å gi til en liten hund som til en stor hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Store raser har absolutt sin sjarm! Og de har som Lockheed skriver - noe majestetisk over seg! Jeg sier ikke at folk velger store raser på grunnlag av utseende, men finner man en (stor) hund man trives med, så er det jo bare et pluss at hunden er, som Lockheed skriver, stor, flott, kraftig og majestetisk! Også er de jo, som andre kommenterer, svært rolig og ofte veldig godlynt, og det er "mer å ta i"! Selv liker jeg de fleste mastiffer! Hadde det ikke vært for at jeg skal drive aktivt med LP og prøve meg på rundering, så hadde det nok blitt en bordeaux dogge på meg *drømme* :P

Hehe, ja Lydighet kan være sin utfordring med stor rase, Jeg og Lockheed driver på med Klasse 1 for tiden og det er absolutt et prosjekt :P Blir nok aldri Nummer 1 i lydighet, men litt kan man gå!:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, vi er svært gode på å hoppe bukk :P

Uff det er lørdags kveld og her sitter jeg og skal prøve og klatre over den svære bikkja mi som enda er en liten valp på kun 15 kilo :P . Ble tråden forresten snudd, nei jeg kan ikke se det, må jo se på trådstarter her. Har jo nevnt alle fordelene med små hunder så da må vi jo svare for de store :P

Arrester meg om jeg misforstod, er fremdeles lørdag kveld :P og nå staret dansebandsonen på nrk1 :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok ikke så mange som har noe veldig imot små hunder, de fleste her inne respekterer nok alle størrelser, men man ønsker jo å svare på trådstarters litt fordummende innlegg.

Ikke alle små hunder er gneldrebikkjer, akkurat som ikke alle store hunder sikler masse og slettes ikke drar i båndet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det finnes mange fine småhunder også, for all del :P Var bare ulvehunden som vant mitt hjerte da jeg skulle ha meg hund. Det blir nok ikke like stor neste rase - men det betyr ikke at jeg har noe imot de store!

Kom forresten på at uansett rase eller størrelse finnes det jo mange ting man kan starte å "arrestere" for. Så det kan jo veldig enkelt vris tilbake, uansett hvordan man vender på det. Som mange har sagt før meg, det er et smaksspørsmål.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

André kom med en liste, jeg må ærlig si jeg ikke har de problemene med min bikkje heller - som er en tredjedel av størrelsen.

Folk er forskjellige. Noen trenger ikke bøye seg for å klappe lave hunder, andre trenger ikke bry seg om hunden spiser for noen ekstra lapper i året :P De "ulempene" du nevner er ikke særlig vesentlige for mange og noe er overdrivelser, som f.eks rimiposen.

Apropo stor bil. Kjente ei jente som hadde Leonberger og Nissan Micra! Det var ett fabelaktig syn. Spesielt siden jenta neppe var mer enn 1.60 :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...