Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor holde gigantraser?


vipsen

Recommended Posts

Skrevet
Tenk deg å ha en hund som er så høy at du slipper å bøye deg for å klappe den, som kanskje kommer med et boff en gang hver 14 dag, som er så selvsikker at den ignorerer de små gneldrebikkjene totalt og som er bygget så robust at om den fikk en steikepanne i skallen så var eneste resultat at steikepannen ble ødelagt.

En hund som er så rolig å ha i hus at det kanskje bare er snorkingen som røper størrelsen.

En hund som barna i gaten klatrer og henger på, og som elsker dem for det.

En hund som ikke enhver idiot prøver å løfte opp for å kose med.

En hund som er sterk nok til å bære sin egen og andres mat hjem.

En hund som er så trygg at den faktisk liker å bli holdt på og klemt på.

En levende bamse som man VIRKELIG kan ta og holde på og som man faktisk kan snuble i uten at den blir skadet eller dør.

Vel... så spiser de kanskje for en tusing i måneden på godt for, og det kommer selvfølgelig STORE lass ut igjen også.

Men det gjør det virkelig av oss mennesker også.

Hundene er familiemedlemmer uansett størrelse og praktikalitet.

Selv har jeg ikke hatt noen ulemper med å ha hund av større type enn gjennomsnittet. Heller det motsatte.

Jeg har ikke av de største, men 60 kilo tispe er i mine øyne akkurat passe.

Jeg har de hatt tyngre jenter på fanget, så hvorfor ikke løfte og bære litt på bikkja også?

Skal jeg være ærlig så er det stor sjanse for at det blir en stor vov neste gang også...

:lol::P

Godt sagt!

Må nok prøve en slik stor rase en dag også. Grand danios har alltid fristet. Kanskje det blir hund nr 4 eller 5 i livet?

Og liten, mellomstor hund, er jaggu ingen garanti for at de lever lenge.

Jeg skjønner ikke hvordan folk kan låse seg så vanvittig fast i én rase, og ikke se sjarmen med andre eller hvorfor noen vil ha andre raser. Kanskje jeg bare ikke har funnet min ultimate drømmerase enda. Hmh.

Helt enig! Til nå har jeg prøvd schæfer og basset fauve, neste runde blir amerikansk bulldog, deretter vil samboer ha rottweiler (men den er jeg noe usikker på :P ), en grand danios frister også. Forskjellige hunder til forskjellig bruk. Jeg synes det meste med hund er spennende, så jeg vil ikke binde meg til en rase og en bruk resten av livet.

Det eneste jeg ikke kan se for meg, er at jeg noen gang skal ha en eller annen terrier rase :P Not my cup of tea!

Foreldrenes cairn har skremt vettet av meg. :D Edit:( må tilføye at det ikke er en kritikk mot rasen i seg selv. foreldrene min er håpløse i sin ikke-eksisterende oppdragelse av hunden).

  • Svar 136
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Jeg klapper også for Andrè sin beskrivelse :lol:

Hva er bedre enn en stor god hund å holde rundt.

Som ser på deg med sørgmodige og kloke øyne mens kinnene legger

seg i folder nedover.

De lever kortere enn mindre raser men det er mange som er glad i hamstere og de lever i 2 år.

Synes ikke det er noen relevant grunn til ikke å ha stor hund.

Mer å ta i, mer å være glad i :P

Skrevet
Tenk deg å ha en hund som er så høy at du slipper å bøye deg for å klappe den, som kanskje kommer med et boff en gang hver 14 dag, som er så selvsikker at den ignorerer de små gneldrebikkjene totalt og som er bygget så robust at om den fikk en steikepanne i skallen så var eneste resultat at steikepannen ble ødelagt.

En hund som er så rolig å ha i hus at det kanskje bare er snorkingen som røper størrelsen.

En hund som barna i gaten klatrer og henger på, og som elsker dem for det.

En hund som ikke enhver idiot prøver å løfte opp for å kose med.

En hund som er sterk nok til å bære sin egen og andres mat hjem.

En hund som er så trygg at den faktisk liker å bli holdt på og klemt på.

En levende bamse som man VIRKELIG kan ta og holde på og som man faktisk kan snuble i uten at den blir skadet eller dør.

Vel... så spiser de kanskje for en tusing i måneden på godt for, og det kommer selvfølgelig STORE lass ut igjen også.

Men det gjør det virkelig av oss mennesker også.

Hundene er familiemedlemmer uansett størrelse og praktikalitet.

Selv har jeg ikke hatt noen ulemper med å ha hund av større type enn gjennomsnittet. Heller det motsatte.

Jeg har ikke av de største, men 60 kilo tispe er i mine øyne akkurat passe.

Jeg har de hatt tyngre jenter på fanget, så hvorfor ikke løfte og bære litt på bikkja også?

Skal jeg være ærlig så er det stor sjanse for at det blir en stor vov neste gang også...

Veldig bra beskrivelse, jeg ser ikke bort fra at jeg en eller gang i livet kommer til å ha en Berner, det er for meg en perfekt stor hund :lol:

Skrevet
Var dette ironisk ment?? Ha-ha, nuffen er jo helt ekstrem med den siklingen! En venninne av meg har et håndkle liggende på gulvet i stuen etc. med det formål å tørke opp slev etter bikkjen! :P

Nei det er sant :P . Ekssvigerfar ahr to, dene ene sikler, men ikke den andre, så det er nok ikke alle som sikler. De har hele tiden hatt to hunder og den ene har siklet men ikke den andre

Skrevet
Forleden gikk jeg tur og traff på en St. Bernhard, eier hadde ikke stort å si og fulgte på stive bein om hunden ville en plass - og ruken pelsen la fra seg hadde krevd en bærepose fra Rimi (om eieren hadde plukket opp vel og merke).

Enorme hunder spiser for en formue og driter i tilsvarende mengder, de sikler mer, røyter mer, tar enorm plass både inne og i bil, man blir unektelig mer låst - det er ikke barebare å ta med seg en halvvoksen ponni på kollektivtrafikk, i besøk eller andre steder man ferdes.

Hva er det man finner i hunder str XXL som man ikke finner i mellomstore og store raser?

Regner med du skriver for å provosere, så jeg får reagere litt :P

- Folk blir dratt over ende av labradorer. Det handler om lydighet og teknikk, ikke størrelsen på hunden.

- Alle hunder bæsjer, om det er mye å ta opp eller ei kan man til en viss regulere med fòret (syns du forresten at det er størrelsen på hunden som avgjør om eieren er flink til å plukke opp eller ei, siden du nevner det?).

- Det er ikke størrelsen på en hund som avgjør om det er lovlig å ha den med på buss/tog

- Jeg, og antakelig de mange andre tusen med gigantraser, føler det absolutt er verdt det å bruke noen hundrelapper mer i mnd på fòr

Så for meg finner jeg en utrolig skjønnhet, et herlig vesen og alle de andre, mange tingene som Andrè nevnte i sitt innlegg.

Nå fikk jeg lyst på giganthund, med den beskrivelsen der! Somebody give me an Irish Wolfhound! :P

Vi bor straks i Tønsberg så du får bare si ifra :P

Skrevet

Noen folk liker store hunder, og noen liker små.. Ferdig med det.. Det er en million grunner til å velge liten hund, og sikkert like mange gode grunner til å velge liten.

Jeg personlig kan ikke fatte at noen vil ha gigahunder, selv om de er utrolig fasinerende, spesielt Irsk Ulvehund, nyyyydelig rase!

Jeg ville ALDRI hatt en hund som siklet for ingeting, syns det er ubeskrivelig ekkelt. Ville heller aldri gått over BC i størrelse, vel KANSKJE Flat, men det er fordi de bare er utrolig herlige hunder, som i tillegg er utrolig flotte å se på.

Skrevet
Regner med du skriver for å provosere, så jeg får reagere litt :P

Ikke egentlig, jeg lurer oppriktig på hva de veldig store rasene har som man ikke finner i mindre raser som har (ok, i mine øyne) fære ulemper ved seg - som størrelse, pels-, støv- og siklemengde, forutgifter, drittmengder som krever rimiposer på rull, behov for større bil og leilighet osv.

Hva er det som veier opp?

André kom med en liste, jeg må ærlig si jeg ikke har de problemene med min bikkje heller - som er en tredjedel av størrelsen.

Skrevet

Størrelsen i seg selv kan jo være litt av sjarmen da! :P

Hvis jeg det gikk ann å få to helt like innhold pakka inn i liten eller stor hund, - så ville jeg velge stor! Det er så deilig å klemme på og appelerer mer til øye for min del. Praktiske ting og tang er jo bare detaljer - peanuts- når man snakker hund. :P

Plutselig går det opp for meg ironien i det jeg skriver der jeg titter ned på min lille gutt :P Ikke verdens største akkurat.

Skrevet
Plutselig går det opp for meg ironien i det jeg skriver der jeg titter ned på min lille gutt :P Ikke verdens største akkurat.

Ikke sant. :P Jeg elsker store hunder, jo større jo bedre. Men de der peanutsene du snakker om, de veier litt, ja. Drømmesituasjonen min er en liten og en stor. Og skulle jeg finne på å orke å ha tre, så må jeg ha en mellomstor i tilleg. Tror jeg er litt ole brumm som sier jatakk, begge deler.

Skrevet
Ikke egentlig, jeg lurer oppriktig på hva de veldig store rasene har som man ikke finner i mindre raser som har (ok, i mine øyne) fære ulemper ved seg - som størrelse, pels-, støv- og siklemengde, forutgifter, drittmengder som krever rimiposer på rull, behov for større bil og leilighet osv.

Hva er det som veier opp?

André kom med en liste, jeg må ærlig si jeg ikke har de problemene med min bikkje heller - som er en tredjedel av størrelsen.

Når du formulerer deg med "drittmengder som krever Rimiposer på rull" så antok jeg at du hadde som mål å provosere.

Ja, det krever mer å holde en stor hund, men som jeg skrev i forrige innlegg - jeg (og nok mange med meg) bryr oss ikke om det. Som bastian også sa, størrelsen er noe av sjarmen. Det er mange som blir betatt av vakre raser, og det finnes skjønnheter innenfor de største rasene også, uten tvil.

For å være litt saklig da, min opplevelse er at det er veldig godt gemytt på mange av de store rasene, samt at de ikke har så lett for å legge til seg "bjeffevaner" (for å si det på en fin måte).

Kanskje vi ikke velger rase etter hva som har færrest ulemper :shocked:

Skrevet
QUOTE(IW @ 22:51 - 19.01.2008)

Regner med du skriver for å provosere, så jeg får reagere litt

Ikke egentlig, jeg lurer oppriktig på hva de veldig store rasene har som man ikke finner i mindre raser som har (ok, i mine øyne) fære ulemper ved seg - som størrelse, pels-, støv- og siklemengde, forutgifter, drittmengder som krever rimiposer på rull, behov for større bil og leilighet osv.

Hva er det som veier opp?

André kom med en liste, jeg må ærlig si jeg ikke har de problemene med min bikkje heller - som er en tredjedel av størrelsen.

Du sier du ikke skriver for å provosere men jeg blir nå litt provosert alikevel.

Ikke fordi du ikke liker store hunder men fordi du faktisk ikke har evnen til å forstå at andre gjør det <_<

Siden du mener det er så mye jobb og dritt å ha en stor hund så må vi jo virkelig like dem. Tror du ikke det?

Hva er problemet liksom :P

Skrevet
Ikke alle velger hund etter hvor mye de koster å ha, ikke alle har behov for å ha med seg hunden over alt.

Hvis hunden røyter og sikler mer, hva med det? De tar større plass, men det gjør ingenting det heller.

Hva skal man med hund hele tatt? De røyter og driter alle, bundet blir man uansett hva rase.

Eieren børster og får hår i sitt eget hjem.

Det er de selv som får utgiftene.

Det er de som må leve på mange kvadrat mindre, fordi de har så stor bikkje :P

Og det er DE som må ta opp kuruka :P

Jeg ser ikke problemet.. Om naboen har en svær jævel tenker jeg 'å herregud, slik vil ikke JEG ha i mitt hus'.

Folk er forskjellige.. takk gud :P

Skrevet
Forleden gikk jeg tur og traff på en St. Bernhard, eier hadde ikke stort å si og fulgte på stive bein om hunden ville en plass - og ruken pelsen la fra seg hadde krevd en bærepose fra Rimi (om eieren hadde plukket opp vel og merke).

Enorme hunder spiser for en formue og driter i tilsvarende mengder, de sikler mer, røyter mer, tar enorm plass både inne og i bil, man blir unektelig mer låst - det er ikke barebare å ta med seg en halvvoksen ponni på kollektivtrafikk, i besøk eller andre steder man ferdes.

Hva er det man finner i hunder str XXL som man ikke finner i mellomstore og store raser?

Hehe, jeg kan garantere deg at min 60kg's hund som spiser 1.75kg mat hver dag driter mye mindre enn den gjennomsnittlige lille hunden (20-30kg). Hvorfor velge en stor rase? Hvorfor velge en liten hund som kan gi hørselsskader?

Store hunder er nok en livsstil som alle de andre rasene, vi velger de fordi vi liker dem. Selv om jeg liker et par mindre raser kunne jeg aldri tenkt meg å leve uten en stor hund! De er flotte, kraftige, rolige, majestetiske :P

Skrevet

Jeg slipper iallefall å snuble i min hund :P Måtte bare, noen diskusjoner er kjempemorsomme å lese og kommentere :P

<jeg tror jeg har det minste huset i denne bygda, emn den største bikkja, grunnen til stor hund er vel fordi den er mye roligere inne og legger seg der hun finner plass. Om huset er gedigent ville den nok uansett lagt seg der jeg er :Laugh:

Skrevet

Store raser har absolutt sin sjarm! Og de har som Lockheed skriver - noe majestetisk over seg! Jeg sier ikke at folk velger store raser på grunnlag av utseende, men finner man en (stor) hund man trives med, så er det jo bare et pluss at hunden er, som Lockheed skriver, stor, flott, kraftig og majestetisk! Også er de jo, som andre kommenterer, svært rolig og ofte veldig godlynt, og det er "mer å ta i"! Selv liker jeg de fleste mastiffer! Hadde det ikke vært for at jeg skal drive aktivt med LP og prøve meg på rundering, så hadde det nok blitt en bordeaux dogge på meg *drømme* :P

Skrevet

Nå ble jo hele tråden snud helt her.

Jeg har ikke noe imot store hunder, men jeg liker det små best.

Høres ut som det er mange som har noe imot de små hundene her også da?

Hvorfor det?

Er det fordi chihuahuaène bjeffer at dere ikke liker små hunderaser?

Det finnes nemlig veldig mange fine små hunderaser som ikke bjeffer stort i det hele tatt.

Og det er jo minst like mye kos og kjærlighet å gi til en liten hund som til en stor hund.

Skrevet
Store raser har absolutt sin sjarm! Og de har som Lockheed skriver - noe majestetisk over seg! Jeg sier ikke at folk velger store raser på grunnlag av utseende, men finner man en (stor) hund man trives med, så er det jo bare et pluss at hunden er, som Lockheed skriver, stor, flott, kraftig og majestetisk! Også er de jo, som andre kommenterer, svært rolig og ofte veldig godlynt, og det er "mer å ta i"! Selv liker jeg de fleste mastiffer! Hadde det ikke vært for at jeg skal drive aktivt med LP og prøve meg på rundering, så hadde det nok blitt en bordeaux dogge på meg *drømme* :P

Hehe, ja Lydighet kan være sin utfordring med stor rase, Jeg og Lockheed driver på med Klasse 1 for tiden og det er absolutt et prosjekt :P Blir nok aldri Nummer 1 i lydighet, men litt kan man gå!:P

Skrevet
Ja, vi er svært gode på å hoppe bukk :P

Uff det er lørdags kveld og her sitter jeg og skal prøve og klatre over den svære bikkja mi som enda er en liten valp på kun 15 kilo :P . Ble tråden forresten snudd, nei jeg kan ikke se det, må jo se på trådstarter her. Har jo nevnt alle fordelene med små hunder så da må vi jo svare for de store :P

Arrester meg om jeg misforstod, er fremdeles lørdag kveld :P og nå staret dansebandsonen på nrk1 :P

Skrevet

Det er nok ikke så mange som har noe veldig imot små hunder, de fleste her inne respekterer nok alle størrelser, men man ønsker jo å svare på trådstarters litt fordummende innlegg.

Ikke alle små hunder er gneldrebikkjer, akkurat som ikke alle store hunder sikler masse og slettes ikke drar i båndet.

Skrevet

Syns det finnes mange fine småhunder også, for all del :P Var bare ulvehunden som vant mitt hjerte da jeg skulle ha meg hund. Det blir nok ikke like stor neste rase - men det betyr ikke at jeg har noe imot de store!

Kom forresten på at uansett rase eller størrelse finnes det jo mange ting man kan starte å "arrestere" for. Så det kan jo veldig enkelt vris tilbake, uansett hvordan man vender på det. Som mange har sagt før meg, det er et smaksspørsmål.

Skrevet
André kom med en liste, jeg må ærlig si jeg ikke har de problemene med min bikkje heller - som er en tredjedel av størrelsen.

Folk er forskjellige. Noen trenger ikke bøye seg for å klappe lave hunder, andre trenger ikke bry seg om hunden spiser for noen ekstra lapper i året :P De "ulempene" du nevner er ikke særlig vesentlige for mange og noe er overdrivelser, som f.eks rimiposen.

Apropo stor bil. Kjente ei jente som hadde Leonberger og Nissan Micra! Det var ett fabelaktig syn. Spesielt siden jenta neppe var mer enn 1.60 :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...