Gå til innhold
Hundesonen.no

Mitt første egne kjøp


C.J

Recommended Posts

Når jeg en gang i fremtiden skal kjøpe min første, helt egne hund ønsker jeg å finne en seriøs oppdretter som vet hva h*n driver med og som sørger for god oppfølging. Hva må jeg se etter? Hva bør jeg som valpekjøper spørre om? Og hvordan fungerer dette med å velge valp? Har intrykk av at de fleste oppdretterne velger valpen din for deg. Hvilke fordeler/ulemper er det med dette?

Jeg kan nok tenke meg til noen av svarene selv, men ønsker andres syn på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

du bør læse på nettet om helse, se på stamtavler, læse hvad de forskellige avlere har at sige på deres hjemmesider etc.

Måske tage på udstillinger for at møde nogle af opdrætternes hunde før du bestemmer dig for opdrætter, prøve at hør om nogle har gode eller dårlige erfaring med nogle opdrættere så det kan tages med, når du tænker over opdrætter.

Når du har valgt opdrætter er det vigtigt at du får beskrevet dig selv godt som person, og uddybe det du vil bruge hunden til, så din personlighed og erfaring kommer til at nogenlunde passe med hvalpens og dine krav til hvad du skal bruge hvalpen til i fremtiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det og besøke oppdretteren er veldig viktig syns jeg for da ser du hvordan moren er og eventuelt de andre hundene du kan bruke lang tid og snakke med oppdretter +++ men husk og pass på det er mye rart ute og går. Har selv kjøpt en valp etter mye om og men. Har en fantastisk oppfølging, de klipper hunden hvis jeg vil, er med og trener,kan spøre dem om alt, prøver og få deg engasjer til og bruke hunden og ikke minst de BRYR seg og DEG og VALPEN/HUNDEN. Og det er sånt det skal være=)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg en gang i fremtiden skal kjøpe min første, helt egne hund ønsker jeg å finne en seriøs oppdretter som vet hva h*n driver med og som sørger for god oppfølging. Hva må jeg se etter? Hva bør jeg som valpekjøper spørre om? Og hvordan fungerer dette med å velge valp? Har intrykk av at de fleste oppdretterne velger valpen din for deg. Hvilke fordeler/ulemper er det med dette?

Jeg kan nok tenke meg til noen av svarene selv, men ønsker andres syn på det.

Hva du skal se etter hos valpene avhenger jo av hva du vil ha i en hund. Hvis du er interessert i å farte rundt på utstilling så er det viktig å få oppdretteren til å hjelpe deg med å plukke ut en valp som ser ut til å ha et godt utgangspunkt. Hvis det skal være en hund som ikke skal innom utstillingsringen, men brukes til f.eks redning og rundering så ville jeg sett etter noe annet og valgt den jeg fikk best kontakt med og som har interesse for gjenstander og mennesker (men hvilke valper har ikke det). Hva du skal bruke hunden til har jo også en del å si for hvorvidt du trenger oppfølging fra oppdretteren, hvis du skal begynne med noe nytt som oppdretteren din kan alt om så er det jo en fordel å ha nær kontakt. Sikkert i andre tilfeller også. Men jeg synes du virker som en oppegående jente og jeg tror du vet hva du er ute etter i en hund, og da er det jo mer viktig å få de rette linjene og den rette hunden enn å få en oppdretter som er opptatt av å følge dere opp etter kjøpet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker du Flat igjen? For du begynner vel å kjenne en del oppdrettere godt etterhvert?

Jeg har faktisk alt for mange som jeg ser på som seriøse og gode nå til at jeg kunne bestemt meg for hvor jeg skulle kjøpt.

Syntes det viktigste er å snakke med dem i flere settinger jeg. Ute på stevner, hjemme ovs.

Og sålart se på mor/far i forskjellige settinger om mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei,  Jeg har en 3 år gammel malteser på for. Jeg betalte 5k da jeg fikk henne, men signerte fortsatt en vanlig forvert avtale. Hun skal ifølge avtalen få 2 kull. Det ble spesifisert da jeg fikk henne at hun skulle avles med andre registrerte maltesere.  Oppdretter bestemmer seg i stedet for å få et blandings kull og lage maltipoo på første kull. Jeg likte det ikke, men orket ikke å lage noe styr av det. I oktober hadde hun første løpetid etter kull nr 1. Det er nå ca 6 mnd siden og jeg har fulgt med for å sjekke om hun får løpetid.  I dag fikk jeg melding av oppdretter hvor hun truer med å ta henne tilbake fordi jeg ikke har sagt ifra om løpetid, men hun har jo ikke hatt løpetid enda. Hun mener maltesere har løpetid hver 4. Mnd? Dette høres ikke riktig ut. Jeg ble veldig satt ut siden jeg alltid har gitt beskjed ved løpetid tidligere. Mitt spørsmål er hvilke rettigheter har jeg? Jeg har jo betalt en viss sum for hunden. Jeg har fulgt kontrakten, og kan dokumentere at oppdretter har brutt kontrakten. Kontrakten spesifiserer at hun må følge nkk sine retningslinjer for avl, og de åpner ikke for blandingsavl. Hun sa hun er i sin fulle rett til å blande raser så hun er åpen på at hun vil bryte kontrakten nå og.  Jeg vil egentlig bare bli ferdig med dette og hadde planer om å si ifra ved løpetid som sikkert kommer nå straks, men nå føler jeg meg ikke trygg på dem overhodet. 
    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...