Gå til innhold
Hundesonen.no

Jaktlabrador


Leslie

Recommended Posts

Hei

Jeg har fått meg en flott jaktlabrador tispe på 2 år og tenkte det hadde vert koselig å kunne dele erfaring med andre som har eller hatt denne rasen. Hadde også vert koselig om dere hadde sendt inn bilder av hunden deres :wub:

Eksempel på emner:

-Gode/dårlige sider av denne rasen

-Morsome historier

-Spørsmål om rasen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg havde en formel 1(jagt labrador), for ca 4 år siden i Danmark, hun var ekstremt arbejdsvillig, trænet til fugle og hjortejagt, brugte hende til lidt spor og søgning, men mest for sjov, og selvøflgelig lydighed.

Min far har også en blanding af labrador og shaefer.

Dårlige sider ved labrador, er jo nok at de sluger/spiser alt mad/madvarer de kommer i nærheden af, og har nemt ved at lægge på sig, men hvis man er god til at portionere mad/godbidder i forhold til aktivitet er det jo intet problem.

Min labrador Trille kunne finde ting for mig som jeg evt fandt ud af, jeg havde tabt på gåturen, hun var trænet i haven til at finde nøglebundter, pung etc.

Jeg har desværre ikke fået scannet nogle billeder ind af hende endnu.

Spørgsmål om rasen :wub: det må vel nok være om du evt. har nogle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min ble født i England, men Fjellanger hundeskole hadde henne i 2 år før eg tok over den 7 desember. ikke så lenge siden :innocent: hun blir 3 år i juli.

Hvor fekk du din hund hen og hvor gammal er den ?

Min er importert fra en gamekeeper i England (Rhypyker Gundogs), kjøpte henne når hun var 9 uker. Hun blir 3 år i april :-) Har du bilde av din? Er hun sort, gul eller mørkgul/rød?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min er importert fra en gamekeeper i England (Rhypyker Gundogs), kjøpte henne når hun var 9 uker. Hun blir 3 år i april :-) Har du bilde av din? Er hun sort, gul eller mørkgul/rød?

Så koselig da :innocent: ja hun er svart jente og tenker å bruke henne som redningshund og eg MÅ bare prøve freestayle (har kjøpt en bok om det) og agylliti tenkte eg :thumbs: men hun er en kennelhund så akkurat no må eg lære henne å stole på alle mennsker og ting ute (hun syntes for leden at en gravemaskin og en lita foss var veldig skummel hehe)

hva bruker du hunden din til da? :banana:

legger til ett bilde som de på fjellanger hundeskole tok av henne ( det er den lille bilde) :D

og så er det ett bilde som ble tatt heime hos meg :

post-3240-1200604901_thumb.jpg

post-3240-1200605125_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun var søt! Det er nok det mest riktige å gjøre, venne av med kennelhund-nykker og få henne ordentlig i gjenge hjemme først :-) Tenker hun blir en racer på redning, labbiser har godt utgangspunkt i sånne aktiviteter.

Jeg bruker min på jaktprøver og skal senere bruke henne på praktisk jakt. Har foreløpig bare stilt henne i Norge, men jeg vil også stille i Sverige, delta på NM i retrieverjakt og konkurrere på internasjonal working test.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun var søt! Det er nok det mest riktige å gjøre, venne av med kennelhund-nykker og få henne ordentlig i gjenge hjemme først :-) Tenker hun blir en racer på redning, labbiser har godt utgangspunkt i sånne aktiviteter.

Jeg bruker min på jaktprøver og skal senere bruke henne på praktisk jakt. Har foreløpig bare stilt henne i Norge, men jeg vil også stille i Sverige, delta på NM i retrieverjakt og konkurrere på internasjonal working test.

det høres jo spennende ut :blink: ønsker deg lykke til med det og er bare å fortalle hvordan det går med å konkurere :hug:

hvordan fekk du høre om denne rasen ? første gangen eg fekk vite om den var da eg møte Leslie (hunden min) første gangen og ventet meg en vanlig labrador på 2 år hehe :) hun ser jo ut som hun er 6 mnd gammal synes no eg :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det høres jo spennende ut :blink: ønsker deg lykke til med det og er bare å fortalle hvordan det går med å konkurere :hug:

hvordan fekk du høre om denne rasen ? første gangen eg fekk vite om den var da eg møte Leslie (hunden min) første gangen og ventet meg en vanlig labrador på 2 år hehe :) hun ser jo ut som hun er 6 mnd gammal synes no eg :hug:

Svigerfar er oppdretter på jaktlabbe så jeg ble "dratt" inn i det på den måten :-) Du burde ta henne med på jaktkurs, du kommer til å synes det er kjempegøy å la bikkja jobbe med det den er avlet frem til! Uansett er det lærevillige hunder og kan jo brukes til nesten alt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann :-)

Jeg har en jaktlab tispe som blir 9 år i åpril, jeg overtok henne for 4 år siden da forrige eier ville bruke henne på jaktprøver og det ikke gikk helt etter planen pga mye lyd. Hun er født i Moss, hos Øyvind Veel.

Merethe, joda fælt navn :blink: , er en super hund med mye motor, jeg trener agility med henne og konkurrerer i kl 2 ag og kl3 hopp. Trener litt blodspor, deltok på uoff klubbmesterskap i desember med 1.premie og 2.plass av 14 deltagere så det er mulig vi melder oss på en prøve til våren. Kaster jeg litt dummier innimellom, ihovedsak for hundens del, da jeg ikke helt er bitt av den basillen!

Bilde101.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svigerfar er oppdretter på jaktlabbe så jeg ble "dratt" inn i det på den måten :-) Du burde ta henne med på jaktkurs, du kommer til å synes det er kjempegøy å la bikkja jobbe med det den er avlet frem til! Uansett er det lærevillige hunder og kan jo brukes til nesten alt.

ja kanskje det :blink: de på fjellanger hundeskole hadde tenkt å ha henne som bombehund, hun klarte de meste testene men hun hadde rett å slett ikke den intressen som skulle til, men de sa hun var lærevillig og trur neppe det skal være noe problem å få henne til å intrisere seg for jakt siden hun er så lærevillig og veldig glad i å bruke nesen:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann :-)

Jeg har en jaktlab tispe som blir 9 år i åpril, jeg overtok henne for 4 år siden da forrige eier ville bruke henne på jaktprøver og det ikke gikk helt etter planen pga mye lyd. Hun er født i Moss, hos Øyvind Veel.

Merethe, joda fælt navn :blink: , er en super hund med mye motor, jeg trener agility med henne og konkurrerer i kl 2 ag og kl3 hopp. Trener litt blodspor, deltok på uoff klubbmesterskap i desember med 1.premie og 2.plass av 14 deltagere så det er mulig vi melder oss på en prøve til våren. Kaster jeg litt dummier innimellom, ihovedsak for hundens del, da jeg ikke helt er bitt av den basillen!

Bilde101.jpg

Hei:)

var ett fint bilde du hadde :hug:

masse spennende ting man kan gjøre i lag med være firbente:)

siden du trener agility, må ofte reise langt for å konkurrere? har ikke vert på noe slikt og har ikke sett det med mine egene øyner faktisk :S bare på tv og bilder. tenker det kunne vert fint å sett hvordan det foregår på slike konkurranser :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei:)

var ett fint bilde du hadde :blink:

masse spennende ting man kan gjøre i lag med være firbente:)

siden du trener agility, må ofte reise langt for å konkurrere? har ikke vert på noe slikt og har ikke sett det med mine egene øyner faktisk :S bare på tv og bilder. tenker det kunne vert fint å sett hvordan det foregår på slike konkurranser :hug:

Det har komt seg betraktelig med konkurranser her på vestlandet de siste årene, men klart at det er endel mer østover.

Klubben arrangerer uoff ag.konk søn 3 febr (tror jeg det var) på Varden, bare å stikke innom!

Her er terminlisten for offisielle stevner i 2008.

http://www.nkk.no/cmnkk/public/openIndex/t...D=1093436943389

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk *Mokken* :lol: ja kanskje eg ser dere når eg en gang kommer for å se på :P hvem vet :P

Noen som vet hvor man kan finne standarbeskrivelsen til jaktlabradoren?

har jaktlabradoren og labradoren akkurat det samme standarbeskrivelsen bortsett fra beinbygningen?

Dobbeltpost mod. Einstein&Charlie

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som vet hvor man kan finne standarbeskrivelsen til jaktlabradoren?

har jaktlabradoren og labradoren akkurat det samme standarbeskrivelsen bortsett fra beinbygningen?

Det er en labrador, som er avlet på jaktegenskaper og ikke utseende. Så på utstilling stilles de mot vanlige labber.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som vet hvor man kan finne standarbeskrivelsen til jaktlabradoren?

har jaktlabradoren og labradoren akkurat det samme standarbeskrivelsen bortsett fra beinbygningen?

Det er en og samme rase som Martine sier. Men det er store forskjeller i utseendet, så du kan lett se forskjell på en engelsk jaktavla labrador og en norsk avla utstillingslabrador. Og det er en uskreven regel (Kilde: svenske Jaktkassan) at en labrador kan kalles jaktlabrador dersom den i stamtavla 5 generasjoner bakover har 75% eller mer jaktmeritterte (FTW, FTCH, NJCH osv) og/eller hunder i aktivt bruk i praktisk jakt. Men dette er bare noe labradorfolk seg i mellom har blitt enige om, dette er ikke bestemt i FCI og det vil sannsynligvis aldri blir skilt av labrador og field trial labrador til tross for de store forskjellene utseendemessig, men spesielt mentalt. Forskjellene er så store mentalt at jeg ikke ville hatt vanlig labrador selv pga utvannet jaktegenskaper. Men så er det heller ikke så mange som meg heller, som står bastant på at labrador er en jakthund, basta bom!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men dette er bare noe labradorfolk seg i mellom har blitt enige om, dette er ikke bestemt i FCI og det vil sannsynligvis aldri blir skilt av labrador og field trial labrador til tross for de store forskjellene utseendemessig, men spesielt mentalt.

Og godt er det at det ikke blir egen rase :icon_fun:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei da kommer jo INGEN til å stille utstillingslabradorer på jaktprøver lenger, det er jo ikke dit vi vil.

Eller alle de som syns jaktlinjene er så mye finere, og begynner å stille de ut for å få championat osv. For de er jo ikke akkurat brukanes til utstilling de vi har, haha.

Hilsen hun med den feminine tispa med en noe smal helhet :Laugh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, helt riktig, labradoren er en jakthund, uansett hvordan den ser ut! Det er ingen rase som heter jaktlabrador, en lab. er en lab. Men jeg går ikke med på at den må se ut som en mislykketpointer for å kunne jobbe. Der fins masser av trøkk og arbeidslyst i den såkalte utstillingsvarianten, hvis bare folk hadde giddet åbruke dem. Mine labbiser er avlet på såkalte utst.hunder, men de svinger seg både på jaktprøver, LP, bruks, blodspor og utstilling. (unnskyld skriveleifer, PC`n er gammel og slitt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ingen her som påstår at det er en egen rase, det er derimot påpekt at det er store forskjeller innad i rasen og at man ikke burde splitte rasen i to pga brukegenskapene som utstillingsvarianten kanskje vil miste. Og du har helt rett i at en labrador ikke må se ut som en mislykket pointer for å jobbe, men jeg vil tro at en slik hund greier seg bedre på jaktprøve enn en labrador som ser ut som en mislykka bullmastiff. Labradoren er blitt en allround hund, og dermed har ikke jaktegenskapene blitt i varetatt slik som før - det er ikke til å komme unna uansett hvor flinke dine hunder er. Men det betyr ikke at utstillingslabradoren er ubrukelig hund, ikke i det hele tatt. Hadde folk giddet å bruke den og ikke la den ese ut bare for å få en rød sløyfe så hadde mye vært gjort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, helt riktig, labradoren er en jakthund, uansett hvordan den ser ut! Det er ingen rase som heter jaktlabrador, en lab. er en lab. Men jeg går ikke med på at den må se ut som en mislykketpointer for å kunne jobbe. Der fins masser av trøkk og arbeidslyst i den såkalte utstillingsvarianten, hvis bare folk hadde giddet åbruke dem. Mine labbiser er avlet på såkalte utst.hunder, men de svinger seg både på jaktprøver, LP, bruks, blodspor og utstilling. (unnskyld skriveleifer, PC`n er gammel og slitt).

Joda det er nok arbeidskapasitet, hvis man bare hadde klart å grave den frem...

Jeg var medhjelper på en jaktprøve for retrievere for et par år siden, var veldig mye flott arbeid og nesten alle retrieverrasene var representert.

Det som jeg synes var den største forskjellen var ikke bare arbeiskapasiteten, men utholdenheten og arbeidsgleden som jaktvariantene hadde.

Joa tjukkelabbene (unnskyld uttykket) jobbet de, antagelig så godt de kunne, men det var mye kropp å dra på så de ble fort sliten og hodet klarte slett ikke å holde følge så lenge som hos formel1-dyra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...