Hvordan reagerer du

[Huldra]

Litt usikker på hvor jeg skal legge denne tråden, men forsøker meg her.

Jeg var nettopp ute på en liten kjøretur, og på fortauet ser jeg en godt voksen mann komme gående med en vorsteh. Eller, det jeg ser, er at hunden får "juling". Dvs; først rykker han i helstrup-båndet hvorpå hunden stopper opp og huker seg sammen. Men mannen er ikke ferdig, og gir hunden et realt rapp over ryggen, noe som fører til at hunden kryper enda mer sammen og nesten ligger. Jeg så ikke hva som skjedde før mannen begynte å rykke, men kanskje hadde hunden dratt i båndet. Det var ingen andre hunder/mennesker eller katter å se i nærheten og det så ikke ut som de trente på noe.

Det jeg altså lurer på, er hvordan reagerer du når du ser noe slikt?

For min del vrenger det seg inni meg, og følelsen jeg får er ganske ekstrem; den kan sammenlignes med følelsen jeg får når jeg ser grusomme bilder på nyhetene (steining av mennesker), eller leser om gjenvoldtekt av små barn i avisen; uendelig grusomme ting med andre ord. For min del er det også forskjell på et "velplassert" napp for å få hunden til å gå penere, og det å fortsette den voldsomme behandlingen etter at hunden har gitt seg, og det er det sistnevnte som får frem disse voldsomme følelsene i meg.

Men så satt jeg der i bilen da (og holdt på å kjøre av veien), og begynte å lure på om det kanskje er litt spesielt å reagere såpass mye? Jeg klarer rett og slett bare ikke å forstå hvordan noen IKKE kan reagere på sånt, enda mindre hvordan noen mennesker får seg til å gjøre sånne ting mot andre. Og jeg kom frem til at jeg mener det er moralsk/etisk galt å påføre andre (dyr/menneske) slike smerter det må være å bli behandlet sånn. Og da skjønner jeg enda mindre av hvordan noen klarer det; å gi en hund som sikkert ikke har gjort all verdens gale ting en sånn karamell, eller hvordan noen klarer å steine andre mennesker uansett hvor grusomme ting de må (eller sikkert ikke må) ha gjort.

EDIT:

Sånn for ordens skyld: jeg sammenligner ikke handlingene "å steine et menneske" og "voldsom behandling av hund". Grunnen til at jeg dro det inn, var for å beskrive følelsen jeg får når jeg ser slike episoder som jeg beskrev her, siden jeg tenkte at det var en mer "kjent" følelse for de fleste. Jeg mener også at et menneske er mer verdt enn en hund, noe jeg også har skrevet i andre innlegg her på forumet, sånn i tilfelle noen lurte på det.

[Turnip]

Husker en dag i sommer rett før jeg flyttet til Ski, så gikk jeg siste tur med Mike og samboeren min. Så møter vi en dame som driver og graver på et jorde med en dobermann blanding, hun sier på avstand at hun slipper hunden sin pga den er agressiv. Jeg rakk ikke engang å reagere før den løp bort til oss, men den bare snuste på Mike og de hilset fint. Det kom et lite knurr fra den andre tispa, eieren løper bort til hunden sin, og røsker tak i nakken på den, slenger hun ned i bakken og slår hun gjentatte ganger i hodet. Hun hylte og skrek til hunden, og hunden skrek like mye... Den var tydeligvis redd og hadde vondt. Det knøyt seg i magen min og samboeren min snudde meg bort og dro meg bort fra det.. Visste virkelig ikke hva jeg skulle gjøre... Angrer nå sterkt i ettertid på dette. Men hun som eide hunden var nok ikke helt vel bevart... Får dagen etter så gikk jeg tilbake på det jordet hun drev å gravde på.. og der hadde hun gravd ned 3 døde katter...

Er et par episoder nå i det siste hvor andre hunder har bjeffet og knurret mot Mike der hvor eieren tar hunden sin så hardt.. Hører hunden skriker lang vei... vet egentlig ikke hva man gjør i sånne situasjoner.. Virkelig ikke.

Men det vi opplevde i sommer var noget ekstremt.. prøvd å ettertid å finne ut hvem denne damen er, men ingen vet...

[Djervekvinnen]

Det er stor forskjell på hva folk mener er brutal behandling. Jeg ser ofte fysisk straffing, og det bryr jeg meg ikke så mye om egentlig. Men hvis hunden underkaster seg og er tydelig veldig redd og eieren fortsetter å straffe den, så blir jeg trist. Trist på hundens vegne og at eieren har så liten forståelse over hva h*n gjør. Desverre er det mange som tar unødig i hundene sine, men det meste er ikke noe jeg selv reagerer sterkt på, Blir mer sånn risting på hodet. Fordi A: jeg kjenner ikke eier eller hund og situasjon. FOr alt man vet så kan dette være noe som skjer sjeldent og at eieren klikka der og da for noe. B: jeg bruker fysisk streff selv C: om jeg sier noe til dem hjelper det lite og det blir glemt i neste øyeblikk uansett.

Men hvis jeg hadde sett en hund som hadde blitt mishandlet iform av gjentatte spark, slag, hengt opp etter strupen, slått med gjenstander eller ser skadet ut, ville jeg nok ha kontaktet politiet.

[C.J]

Jeg har heldigvis ikke opplevd noen slå hunden sin, men jeg vet hva jeg hadde gjort - gitt en meget klar beskjed til vedkommende (med mindre vedkommende var en stor og sterk, skummel mann..). Jeg klarer ikke å tenke klart i slike situasjoner jeg; en gang i Bergen gikk jeg langs gaten mens det kom en guttegjeng (20-årene) mot meg. Ved siden av sitter en litt overvektig mann på en benk og spiser nisten sin. Han ene fyren som gikk først i gjengen ropte og skrek til den stakkars mannen i det han gikk forbi om at han som var så j***** feit ikke trenger å spise mer, og bare kunne hive de brødskivene. Jeg ble så paff, og i det gjengen gikk forbi sa jeg tydelig at det der vra j***** unødvendig av ham. Han gikk bare videre, noe jeg skal være meget glad for - da jeg har hørt om tilfeller der slike gærninger stjal en stekepanne og banket ned vedkommende som ga den gærne fyren en slik kommentar. Den overvektige fyren på benken sa at slik måtte jeg aldri si til sånne folk, også pakket han fint sammen matpakken sin.

Totalt OT, men jeg reagerer så sterkt på slik, og er ikke redd for å si ifra (noe jeg i visse tilfeller bør være).

[Einstein&Charlie]

Da jeg var ude at gå tur med hundene en dag(sommer 2006), fandt jeg en børtløbet staffordshire, fandt den flere gange bortløbet, og diverse andre også, men anden gang jeg havde den hjemme og igen ringede til ejeren, sagde han kom og hentede den om 10 minutter(boede 3 veje fra hvor jeg boede).

Da han kom, var han flink og venlig, men da han fik øje på hunden for en djævel i ham, han begyndte at banke hunden, og forklarede med, at det var den eneste måde at lære hunden på, at den ikke måtte løbe væk.

Da kunne jeg ikke holde min mund lukket længere, og sagde at det måtte da være derfor at den løb væk, for den kunne jo ikke forbinde det at den blev banket 1 time efter med, det at den var løbet ud, sagde at jeg ikke ville se den behandling af hunden, eller jeg ville ringe og anmelde ham for dyremishandling, og sagde at næste gang jeg fandt hans hund, så kunne han hente den hos politiet, med den behandling han gav den.

Snakkede med nogle andre hundejere jeg gik med, som boede næsten ved siden af dem med stafforden, de sagde at de ofte hørte hunden pive og hyle, så den har helt sikkert ikke haft det godt hjemme

Men jeg kan ikke lade være med at åbne munden, og forklare folk nogle ting, hvis jeg ser sådan noget, om enten ejeren gør det af uvidenhed eller af direkte ondskab.

[hannemoe]

Jeg hadde akkurat kommet tilbake til parkeringen ved Østmarksetra etter tur en dag i sommer, da vi møtte en far og to barn med sin nuffevalp. De er jo ikke akkurat små, selv om de er unge, og den var veldig interessert i å hilse på Nemi. Datteren som holdt hunden klarte ikke å holde den igjen (i flexibåndet...) da den bykset etter Nemi da vi gikk forbi, og endte med å gå skikkelig overende på asfalten. Tror hun slo hodet også. Gutten i familien løp kjempesint etter hunden og skulle ta den, men jeg fikk slengt ut av meg at det var for sent da han tok den igjen, at den ikke ville skjønne at gutten var sint fordi den hadde bykset fra dem på en annen plass på parkeringen. Han ga seg, og gikk med hunden tilbake til far og søster, mens han holdt den i båndet.

Faren var tydelig sint på hunden som hadde dratt jenta overende, og tok over båndet. Jeg satt meg i bilen for å reise, men klarte ikke sitte og se på at faren nå rykket i båndet og kjeftet og smelte, så fort hunden la litt vekt fremover i båndet (mens han for noen minutter siden ikke hadde fått noen kommentarer for å dra, før datteren gikk i bakken).

Gikk ut igjen av bilen og spurte om han ville låne noen godbiter av meg, for jeg trodde han ville komme mye lenger med innlæringen dersom han belønnet hunden for ikke å dra, enn å kjefte når han drar. Han ga seg til jeg kjørte bort, men regner med at han fortsatte etterpå. Valpen var ikke mange månedene gammel, blir helt svett av sånt..

[helle]

Jeg tåler ikke å se dårlig behandling av dyr. Har heldigvis nesten aldri sett det i virkeligheten, men har sett det en del på internett og på tv.. Klarer ikke se på det på film heller, selv om jeg vet det ikke er ekte, blir helt dårlig inni meg.. Mennesker klarer jeg fint å se på bli drept (på film altså), men hunder eller andre dyr derimot , det er så trist..

Det værste er serier eller internettfilmer som viser dyremisshandling, eller folk som er slemme med dyrene. Tårene triller hele tiden, grusomt å se på..

Dette ble litt OT da, men ser for meg at om jeg hadde vært vitne til overdrevet streng behandlig av dyr, så ville jeg først og fremst blitt veldig sint, og ville antagelig snakket til vedkommende!!

[xeena]

Jeg hadde akkurat kommet tilbake til parkeringen ved Østmarksetra etter tur en dag i sommer, da vi møtte en far og to barn med sin nuffevalp. De er jo ikke akkurat små, selv om de er unge, og den var veldig interessert i å hilse på Nemi. Datteren som holdt hunden klarte ikke å holde den igjen (i flexibåndet...) da den bykset etter Nemi da vi gikk forbi, og endte med å gå skikkelig overende på asfalten. Tror hun slo hodet også. Gutten i familien løp kjempesint etter hunden og skulle ta den, men jeg fikk slengt ut av meg at det var for sent da han tok den igjen, at den ikke ville skjønne at gutten var sint fordi den hadde bykset fra dem på en annen plass på parkeringen. Han ga seg, og gikk med hunden tilbake til far og søster, mens han holdt den i båndet.

Faren var tydelig sint på hunden som hadde dratt jenta overende, og tok over båndet. Jeg satt meg i bilen for å reise, men klarte ikke sitte og se på at faren nå rykket i båndet og kjeftet og smelte, så fort hunden la litt vekt fremover i båndet (mens han for noen minutter siden ikke hadde fått noen kommentarer for å dra, før datteren gikk i bakken).

Gikk ut igjen av bilen og spurte om han ville låne noen godbiter av meg, for jeg trodde han ville komme mye lenger med innlæringen dersom han belønnet hunden for ikke å dra, enn å kjefte når han drar. Han ga seg til jeg kjørte bort, men regner med at han fortsatte etterpå. Valpen var ikke mange månedene gammel, blir helt svett av sånt..

det er akkurat derfor mine barn ikke får gå med nuffen min i bånd, de er vannvittig sterke når dem er så små og min er nå 3 mnd og allerede 15 kilo! Hadde det vært en som kunne holde igjen så hadde saken vært en annen, bare en liten avsporing fra spørsmålet først:-)

Jeg opplevde at naboens sin hund kom over til vår eiendom, noe som er greit så lenge ting går rolig for seg, valp på 7 mnd, men nå var han spinnvill og ville leke (lek er med labber oppå min, hun er liten i forhold, litt volddsomt) naboen kommer når han hører jeg ber hunden om å gå hjem. Roper på den og springer etter, hunden bykser unna hele tiden, eieren roper og kjefter, jeg kaller på den når den er på tur mot meg og min hund, tillsutt kommer den til meg og setter seg forholdsvis rolig ned, jeg roser den og gir han en godbit og holder han i halsbåndet. Eieren kommer da i ett vannfare og tar tak i hunden , løfter den 10-15 cm over bakken etter halsen og jeg må snu meg bort, rekker ikke å si noe, før han tar hunden med seg og går, sier i det han går at man må sette seg i respekt! HUnden lusker etter med halen mellom beina.

Kanskje jeg gjorde noe galt da jeg gav han en godbit da han satte seg ned ved siden av meg, men for meg ble det rett og belønne da

[Bastian...]

Jeg klikker tullerusk og går midt i ansiktet til mennesket og begynner å kjefte....

Har skjedd et par-tre ganger etter å ha sett hunder bli tatt uhensiktsmessig hardt, og i helt på tryne sammenheng. Andre mindre voldsomme ganger har jeg bare utfordret eier hardt med å spørre hva og hvordan hunden skal lære av slikt. Når du knøvler miniatyr hunden din fordi den nervøst bjeffer på store hunder, så må jeg jo si noe om hvordan det kan forverre det hele? Men når det går hardt inn og slår og denger valpen når den endelig faktisk kom mot deg etter utallig roping...da klikker jeg tullerusk og kjefter eier huden full. Pinlig ja. Fryktlig pinlig.

Folk blir ofte veldig sjokkert. Deretter paff eller sint.

Diskusjoner blir helt usaklige, og hva man faktisk lærer bort er uvisst. Men så er ikke reaksjonen min en godt gjennomtenkt metode heller, det er en instinktiv ryggmargsrefleks

Derfor forsøker jeg også å unngå en del situasjoner hvor jeg ser det kan utarte seg bråk...

[akela]

Kanskje man bør trekke noen skiller - mellom reell dyremishandling, vanskjøtsel - som å la dyr sulte ihjel fordi man ikke gjør noe og som er "passiv" dyremishandling, og mellom harde treningsmetoder som man selv ikke er enig i, og dessuten også mellom hva fortvilede hundeeiere gjør når de lar sinnet rase i vei fordi de er blitt redde eller skremt? Ellers blir det jo litt merkelig å diskutere... for hva skal man diskutere?

Ja, ingen er vel "imot" å være imot dyremishandling? Men å "sammenligne" rykk i båndet og et rapp over ryggen med gjengvoldtekter og steining av mennesker er kanskje å dra det en smule langt og litt skjevt? Det samme når man forventer at en familiefar eller guttungen hans skal være mest opptatt av hundens psykiske ve og vel, når minstejenta er dratt overende og har slått hodet i asfalten?

Dessverre later vi mennesker til å ha lett for å bli sinte og holde ting i mot hverandre lenge, der hunder kan gå hardt og brutalt ut et kort øyeblikk - for så å bli ferdig med ting og forsones øyeblikket etter.

Hvis det er det siste som skal diskuteres - altså at noen er for harde og upedagogiske med hundene sine - så er det vel litt mer komplisert enn å være "mot krig og fred og sånn". Det har vel, som Djervekvinnen skriver, noe med REAKSJONEN hos hunden - om den blir "kuet" - og om eier gjør det kaldt og kalkulert eller som kaptein Vom ("jeg vet den vil gjøre noe galt snart, så jeg tar den nå" - omtrent sånn som han med staffen) eller i øyeblikkets hete.

For det ER de som "eksploderer" og later til å ha bestemt seg for å "ta" hunden en gang for alle. Det jeg synes å se, er at folk som er oppgitt, sinte (mange mannfolk) eller fortvilt og hysteriske (damene...) fordi de mislykkes med hundeoppdragelsen, tidvis kan ta ut disse følelsene på hunden - som naturligvis ikke skjønner bæret. Og kan bli redd, vettskremt, eller bare enda mer uvillig til å komme, etc. Mitt inntrykk er at dette skjer rett etter en eller annen "situasjon", som brått blir for mye for eier.

Folk jeg har kjent med såkalte problemhunder, sier også at dersom det er tilskuere rundt, så kan de også føle et visst press for å "gjøre noe"... og så havner de utpå og gjør de dummeste ting. Been there, done that. Og så blir man fordømt av noen andre igjen...

Å begynne å skjelle og smelle på disse, som allerede er en smule anspent, tror jeg har liten "pedagogisk verdi" - det gir kanskje en deilig uttelling for den som edelt føler at man griper inn? Men vil det gjøre så mye bedre for HUNDEN - enten i det lange løp, eller i det korte? Tja.... ikke vet jeg; IRL gidder jeg sjelden å "mene" noe som helst - fordi folk ikke ØNSKER hjelp akkurat DA, og gjerne kan fyre enda mer (kanskje overfor hunden) dersom man kommer litt "ovenfra og ned" og skal mene noe om treningen av bikkja si - de vet nok altfor godt at ting ikke funker. Å "demonstrere" hvordan man selv når mye bedre inn til en hund der eier mislykkes er kanskje heller ikke alltid tingen... folk som føler seg dumme blir neppe særlig tilgivende overfor hunden som har "dummet dem ut".

Er de mer "tilregnelige", så kan man jo for all del gå inn - hvis man tror man evner å nå frem. Da tror jeg det er mer ok å si at "jeg skjønner at det der så skummelt ut, og at du ble redd og sint på hunden" og så prøve å tipse om kurs, lokal hundeklubb, bruke godis, si at "fleksibånd er ikke noe lurt på en sterk hund" etc. Er man i et fast miljø, enten det er trening eller en park, så tror jeg det å forsøksvis være et "godt eksempel" kanskje når lenger? Eller at man kan gå inn og si "nå var den jo flink" og prøve å få eier litt mer med på ros? Det kan kanskje nytte mer, og noen ganger nytter ting bare ikke - som når feil folk har feil hund, og er dømt til å mislykkes...

De fleste har jo hund fordi de er GLAD i hunden, ikke fordi de er fødte torturister - i det minste håper jeg det er slik iallfall - men kan komme til å gjøre dumme ting enten i såkalt "beste mening" eller fordi de kommer så veldig til kort at det kan koke over. Men derfra til dyremishandlerne som lar hunden sulte ihjel i bakgården, lar halsbåndet vokse seg inn i kjøttet, som sparker ihjel hunder etc... det er et visst sprang. Og se på "dyrepolitiet", hvor behersket de MÅ være - for at de skal få handlet til dyrenes beste, uansett hvor jævlige eierne er.

Når jeg har sagt alt dette, så kan jo jeg også sladre om min lille grufulle episode? Så jeg også kan "være litt med"...

Jeg er altså mest forbløffet over visse jakthund-dressurkurs, der hyggelige eiere møtes - for så å trene hunder på en måte som gjør at hundene kryler og stikker av, under ledelse av en fyr som er beryktet for sine harde metoder. Der er jo hele greia tydeligvis kalkulert - de vil ha jaktlydige hunder, og der kommer beherskede, greie folk som utenom sikkert er hyggelige med hundene sine, og går villig med på å brøle, heise dem rundt i flere meter så hundene hyler og vræler, på ordre fra instruktøren. Det er jo veldig ineffektivt, for å si det penest mulig - men for meg blir disse eierne litt Jekyll og Hyde, fra de villig vekk er ekstremt håndfaste under ledelse, til de neste nu er hyggelige folk på tur i parken med snille, greie hunder. Mystisk konsept.

[Moondance]

Det er svært sjeldent jeg ser direkte mishandling av hunden. Det begrenser seg til mer maktbruk enn jeg synes er bra og uvitenhet. Ja, det er ille å se på folk som, etter dine øyne, behandler hunden på en dårlig måte, men hvilken rett har vi egentlig til å belære? Og hvor går grensen? Noen hisser seg jo opp bare du tar ett moderat grep i nakkepelsen.

Synes det er vanskelig å si hva jeg blander meg inn i. Det blir en vurdering der hundeeiers oppførsel, mitt forhold til hundeeier og min vurdering av eier.

- Eiers oppførsel. Jo grovere overtramp jo lavere terskel for å si ifra.

- Mitt forhold til eier. Ser jeg bare en ekvipasje på andre siden av gaten skal det mer til for å gripe inn enn om vi f.eks har latt hundene våre hilse. Sitter jeg på en benk 2 meter ifra så er også terskelen lavere. Er det snakk om familie så kan jeg ta tak i småting.

- Vurdering av eier. Noen eiere lyser sinne, slike folk tar aldri råd fra ukjente. Andre eiere har omtrent plakat på kroppen der det står "frustrerte førstegangseier som ønsker å bli flink", slike er verd å bruke tiden sin på.

Ellers har jeg vel også noen huskeregler for hva jeg tror er gode forusetninger for varig hjelp:

- Demonstrasjon av egens hund lydighet (gir autoritet).

- Om vedkommende svarer på din hilsing/åpningsreplikk. Enten sier jeg bare "hei" eller jeg kommer med ett kompliment om hunden.

Om man ikke klarer å opprette noen dialog så mener jeg det er nyttesløst å bruke tida på vedkommende. Det er ingen som lærer noe av en liten slengbemerkning om hvordan du skal oppdra egen hund. Krangling fører heller ikke frem.

[hannemoe]

Til Akela vil jeg si at jeg synes du har mange gode poeng i innlegget ditt (selv om jeg ikke ser hvorfor vi må diskutere, siden det var et spørsmål om "hvordan reagerer du").

Når det gjelder akkurat den saken jeg skrev om i mitt innlegg, så har jeg full forståelse for at far var redd, og at det nok var den utløsende faktoren for hvorfor han var hardhendt med valpen etterpå. Da jeg gikk ut av bilen igjen, sto jeg ikke og kjeftet eller slang bemerkninger, jeg spurte oppriktig om de ville låne noen av mine godbiter for å lykkes med det han holdt på med der og da. Min hund hadde jo løpt forbi dems og "fristet" ham med seg, så jeg ville ikke bare reise når han sto der og helt tydelig ikke visste hva han dreiv med. Hunden viste tydelig at den ikke skjønte hvorfor de var så sinte, og hadde "gitt seg", derfor tipset jeg om bruk av godis. Jeg hadde nok ikke verdens mest innbydende ansiktsuttrykk, og som du sier, så kan det hende det fikk motsatt effekt, siden han ble "driti ut" av hunden som ikke oppførte seg, så det er vanskelig å si om det var lurt, men jeg klarer uansett ikke å gå fra noe sånt.

Det er meget mulig jeg hadde reagert annerledes om jeg hadde sett det fra andre siden av gaten, og jeg og min hund ikke var "involvert".

[quarlo]

Jeg tåler ikke å se dårlig behandling av dyr. Har heldigvis nesten aldri sett det i virkeligheten, men har sett det en del på internett og på tv.. Klarer ikke se på det på film heller, selv om jeg vet det ikke er ekte, blir helt dårlig inni meg.. Mennesker klarer jeg fint å se på bli drept (på film altså), men hunder eller andre dyr derimot , det er så trist..

Jeg må si jeg aldri helt har skjønt meg på denne tankegangen... Betyr det at du setter dyrene høyrere enn mennesker, eller er det bare det at du (som de fleste av oss) er blitt såpass "hardhudet" når det gjelder å se mennesker i jævlige situasjoner at du liksom ikke helt klarer å ta det innover deg lenger?

Jeg er klar over at jeg banner i kjerka når jeg sier dette, men hadde jeg vært i en situasjon hvor både hund og eier ble mishandlet, så hadde jeg grepet inn overfor eier først. Det betyr ikke at jeg godtar mishandling av dyr, jeg får bare en litt dårlig følelse når jeg hører at folk setter dyr høyere enn mennesker fordi mennesket ikke har pels.

Jeg melder ifra om mishandling.

Jeg melder ikke ifra selv om jeg vet noen bruker hardere metoder enn meg. Går de over streken, og jeg kjenner dem, prøver jeg å få igang en dialog om det på en eller annen måte. Unghunden til en venn av meg gikk for eksempel fra å være en livsglad og særdeles ivrig liten krabat, til en superlydig og kuet stakkar. Da jeg sa ifra om utviklingen jeg hadde lagt merke til når det gjaldt hunden hans, fikk vi faktisk igang en ganske god samtale rundt problemet - han visste om det selv, men klarte ikke helt å gjøre noe med det. Han hadde et litt drøyt temperament, og ble så hissig hvis bikkja ikke gjorde som han mente han burde vite, at han fortsatte å straffe etter at den gale atferden hadde opphørt. Han ble litt overrasket over at jeg hadde lagt merke til og påpekte det, siden han ikke var det helt bevisst, selv om han visste det når han tenkte seg om. Jeg tror ikke han hadde kommet til denne selvinnsikten dersom jeg hadde kjeftet ham huden full... Det er ikke alltid det beste for bikkja er at du får utløp for aggresjonen som veller opp i deg når du ser dårlig behandling, selv om du kanskje føler deg flink selv. Da sier du faktisk ifra av egoistiske grunner, og ikke fordi du er så "edel" (som vel akela skrev). På samme måte tror jeg ikke det nødvendigvis er det beste for ungen som blir dårlig behandlet, om andre voksne kjefter mor huden full på butikken... Ungen blir flau, og mor får kanskje utløp for aggresjon/maktesløsheten når hun kommer hjem. Det var nok ikke det vedkommende som sa ifra på butikken ønsket.

Jeg kan jo komme med en av mine egne synder, som jeg er særdeles lite stolt av. Jeg var superfersk hundeeier, og hadde en omplassert knert i puberteten. Jeg hadde (i god tro) lest side opp og side ned i bøker og diskusjonsfora om treningsmetoder og var litt fan av klikkerfilosofien - mens miljøet mitt bestod mye av folk med tjenestehunder som var skolert etter "den gamle skolen" (bank bikkja hvis den tror den er sjef). Bikkja mi utagerte, og jeg fikk beskjed om å banke den. Så jeg prøvde det, da. Det fungerte jo ikke i det hele tatt, jeg er ikke noe flink til å banke hunder, så han skjønte ikke en dritt, folk rundt oss klødde seg i hue (det skjønner jeg godt) og jeg følte meg som en idiot. Jeg er veldig glad for at ingen sa noe til meg da, for jeg var sannsynligvis den som visste aller best at det var det dummeste jeg noengang har gjort og jeg trengte ikke å få kjeft akkurat da (selv om jeg har forståelse for det hvis noen ikke hadde klart å holde seg).

For ordens skyld så fikk ikke hunden noen skade av det - han var en tøffing mentalt, og jeg påførte ham ikke smerte. Men han ble skikkelig forvirra, og det samme ble jeg. Nå er jeg veldig på bærtur i forhold til topic, men jeg fikk jo enda en gang en sjanse til å misjonere for det å finne en treningsmetode som passer eiers personlighet, og ikke følge en eller annen guru slavisk. Personlig passer jeg verken til å ikke bruke straff i det hele tatt eller til å bruke de hardeste metodene, og da jeg fant min egen gyldne middelvei, gikk liksom ting mye mer av seg selv. Jeg tror det handler mye om trygghet og å tørre å innse at man er på bærtur, og poenget mitt er at dersom man kjefter ut eiere man kan tenke seg at er frustrerte og utrygge, så vil det enkelt og greit ikke hjelpe. Folk som er flinke i dyreatferd er ikke alltid like gode til å tenke på hvordan mennesket fungerer - men det er jo det samme som at man ikke kjefter på en utrygg hund. Katsjing?

Jeg klikker tullerusk og går midt i ansiktet til mennesket og begynner å kjefte....

Har skjedd et par-tre ganger etter å ha sett hunder bli tatt uhensiktsmessig hardt, og i helt på tryne sammenheng. Andre mindre voldsomme ganger har jeg bare utfordret eier hardt med å spørre hva og hvordan hunden skal lære av slikt. Når du knøvler miniatyr hunden din fordi den nervøst bjeffer på store hunder, så må jeg jo si noe om hvordan det kan forverre det hele? Men når det går hardt inn og slår og denger valpen når den endelig faktisk kom mot deg etter utallig roping...da klikker jeg tullerusk og kjefter eier huden full. Pinlig ja. Fryktlig pinlig.

Folk blir ofte veldig sjokkert. Deretter paff eller sint.

Diskusjoner blir helt usaklige, og hva man faktisk lærer bort er uvisst. Men så er ikke reaksjonen min en godt gjennomtenkt metode heller, det er en instinktiv ryggmargsrefleks

Det vil si at du gjør akkurat det samme mot den personen som h*n gjør mot bikkja si...

[Decarabia]

Jeg blir så sint at jeg har ikk godt av det. I sommer skulle jeg lufte hundene ettersom vi hadde kjørt bil en stund. Vi stod på en parkeringsplass. Der kommer det en mann med en blandingshund. HUnden vil jo selvfølgelig hilse på mine. Mannen sier strengt sitt og hunden krymper seg, men legger seg i steden ned. Mannen tar da tak i hunden og drar den opp i sittende stilling etter skinnet. Hunden hyler og prøver nok en gang å legge seg ned. Mannen gjør det samme og jeg går rolig bort å sier at det finnes andre måter å få en hund til å sitte. Mannen klikker og bæljer til at ettersom jeg har dalmatiner har jeg overhode ikke noe peiling på hund. Klikka for meg å gitt og husker ikke noe av det jeg sa. Muligens det har en fordel også.

Jeg tar tak i båndet til hunden, setter mine fast i bilen og lar den få roe seg ned litt. Den er så vettaskremt at den bare klynker. Jeg roser den masse og finner noen godbiter til den. Den kommer seg opp og vil hilse på meg, men sender mannen livredde blikk. Jeg bare fortsetter å gi godbiter å rose. Tar den litt med rundt samtidig som jeg roser hunden. Så vil den igjen hilse på mine og uten å tenke sier jeg jo nei. Stakkars hunden krymper seg så den prøver å gå i ett med bakken. Nok en gang roser jeg bar den, og den kommer seg på beina. Jeg spør mannen hva hunden heter. Nok en gang vil hunden hilse og jeg sier lavt navnet på hunden, den krymper seg litt, men ser på meg og jeg roser den. 2 min til og jeg har full oppmerksohet fra hunden.

Jeg sier også sitt, ikke så veldig villig men hunden setter seg og den får masse ros.

Manne kommer bort og hunden gjør alt for å komme seg vekk. Jeg slet skikkelig med å holde den igjen. Mannen tar tak i båndet og hunden krymper og begynner å klynke. Får selngt i trynet at jo hvis man ville ha bortskjemt hund gjorde man slik. Men skal man ha respekt så måtte man ta dem.

Jeg spurte da pent om mannens navn og adresse. Da begynte mannen å legge ut om de andre hundene sine. Og om kullet han hadde. Bedre hunder fikk man ikke tak i. Jeg bare grøsset.

Kom inn i bilen og ringte ei jeg kjenner fra dyrebeskyttelsen og forklarte hele greia. Hun tok det vel videre, men pga taushetsplikt kan de ikke legge ut alt heller. Lurer fortsatt på hvordan den hunden har det idag.

Edit: Halve meldingen var borte.

[C.J]

Jeg må si jeg aldri helt har skjønt meg på denne tankegangen... Betyr det at du setter dyrene høyrere enn mennesker, eller er det bare det at du (som de fleste av oss) er blitt såpass "hardhudet" når det gjelder å se mennesker i jævlige situasjoner at du liksom ikke helt klarer å ta det innover deg lenger?

Jeg er klar over at jeg banner i kjerka når jeg sier dette, men hadde jeg vært i en situasjon hvor både hund og eier ble mishandlet, så hadde jeg grepet inn overfor eier først. Det betyr ikke at jeg godtar mishandling av dyr, jeg får bare en litt dårlig følelse når jeg hører at folk setter dyr høyere enn mennesker fordi mennesket ikke har pels.

Jeg skjønner tankegangen din, men jeg er også litt sånn som Helle. Jeg blir ikke sånn kjempelei meg når mennesker blir mishandlet/drept i film (merk: jeg snakker her om film, altså ikke-virkelig) men når dyr blir dør i filmer blir jeg faktisk veldig lei meg! Jeg var på skoletur til Oslo i fjor og så på Grey's Anatomy i en felles stue med ukjente folk - hunden i serien ble avlivet og jeg begynte å grine! Haha, veldig pinlig, men sånn er bare jeg.

Men det betyr ikke at jeg verdsetter dyr høyere enn mennesker. Og er helt enig med det andre avsnittet ditt.

[quarlo]

Jeg blir så sint at jeg har ikk godt av det. I sommer skulle jeg lufte hundene ettersom vi hadde kjørt bil en stund. Vi stod på en parkeringsplass. Der kommer det en mann med en blandingshund. HUnden vil jo selvfølgelig hilse på mine. Mannen sier strengt sitt og hunden krymper seg, men legger seg i steden ned. Mannen tar da tak i hunden og drar den opp i sittende stilling etter skinnet. Hunden hyler og prøver nok en gang å legge seg ned. Mannen gjør det samme og jeg går rolig bort å sier at det finnes andre måter å få en hund til å sitte. Mannen klikker og bæljer til at ettersom jeg har dalmatiner har jeg overhode ikke noe peiling på hund. Klikka for meg å gitt og husker ikke noe av det jeg sa. Muligens det har en fordel også.

Jeg tar tak i båndet til hunden, setter mine fast i bilen og lar den få roe seg ned litt. Den er så vettaskremt at den bare klynker. Jeg roser den masse og finner noen godbiter til den. Den kommer seg opp og vil hilse på meg, men sender mannen livredde blikk. Jeg bare fortsetter å gi godbiter å rose. Tar den litt med rundt samtidig som jeg roser hunden. Så vil den igjen hilse på mine og uten å tenke sier jeg jo nei. Stakkars hunden krymper seg så den prøver å gå i ett med bakken. Nok en gang roser jeg bar den, og den kommer seg på beina. Jeg spør mannen hva hunden heter. Nok en gang vil hunden hilse og jeg sier lavt navnet på hunden, den krymper seg litt, men ser på meg og jeg roser den. 2 min til og jeg har full oppmerksohet fra

Uff...

Men hvordan fikk du "tak i" hunden når fyren ble så sint? Tok du den..? ( ) Og hva skjedde etterpå?

Jeg skjønner tankegangen din, men jeg er også litt sånn som Helle. Jeg blir ikke sånn kjempelei meg når mennesker blir mishandlet/drept i film (merk: jeg snakker her om film, altså ikke-virkelig) men når dyr blir dør i filmer blir jeg faktisk veldig lei meg! Jeg var på skoletur til Oslo i fjor og så på Grey's Anatomy i en felles stue med ukjente folk - hunden i serien ble avlivet og jeg begynte å grine! Haha, veldig pinlig, men sånn er bare jeg.

Men det betyr ikke at jeg verdsetter dyr høyere enn mennesker. Og er helt enig med det andre avsnittet ditt.

Okei. Ja, det plager meg ikke at du begynner å grine av en hund som dør på film.

Dobbeltpost brug siteringsfunktionen mod. Einstein&Charlie

[Bambings]

Jeg blir helt bajas når jeg ser slikt. (Alvorlig mishandling, altså)

Jeg glemmer alt som heter overlevelsesinstinkt og det bryr meg fletta om det er en liten pipestilk eller en stor farlig en - alt er glemt hvis jeg ser det. Dumt kanskje, men sånn er det nå engang, jeg rekker ikke å tenke, de må stoppes!

[Huldra]

(Har lagt til noe i startinnlegget.)

Det jeg tenkte på da jeg startet denne tråden, er ikke dyremishandling i den forstand at man ikke gir hunden mat eller sparker den til døde. Jeg tenkte heller ikke på at noen bruker litt hardere metoder enn det jeg selv gjør; det "vrenger" seg ikke når jeg ser en hund bli tatt i nakken, eller får et napp i halsbåndet. Men det går for meg en grense når eier/fører er veldig hardhendt (hunden har tydelig vondt, den kan hyle/pipe, legge seg ned i underkastelse/redsel), og spesielt når eier/fører da ikke gir seg, men fortsetter. Hva eier gjør kan jo variere (slenge hunden inn i en vegg, heise den opp etter helstrup og holde den der lenge, vri hunden ned på rygg etter øret, osv). Jeg skjønner jo at dette kan være en engangs "forseelse" og at alle kan klikke og bli sinte/frustrerte, men likevel; noen går lengre enn andre og det er slett ikke alle som vet når de skal stoppe.

[MariaN]

Jeg har ei lunte som ikke ligner grisen, og er det noe som får meg til å tenne FORT, er det akkurat dette.

Det er det værste jeg ser..

Man oppdrar vel ikke barna sine med piskeslag over ryggen og trykker de nedi bakken til de hyler??

Sier ikke at man skal behandle hund og barn på samme måte. Men de er begge uskyldige og skal lære forskjell på rett og galt på RIKTIG måte. Det er tross alt VI som har tatt de til oss.

Jeg har tatt i hunden min så han har gitt lyd fra seg (han må jo lære seg hva NEI betyr), men ikke slått eller vært voldelig slik at andre rundt meg reagerer.

Har møtt et par som har tatt hundene skikkelig, og jeg er ikke redd for å si hva jeg mener.

[quarlo]

(Har lagt til noe i startinnlegget.)

Det jeg tenkte på da jeg startet denne tråden, er ikke dyremishandling i den forstand at man ikke gir hunden mat eller sparker den til døde. Jeg tenkte heller ikke på at noen bruker litt hardere metoder enn det jeg selv gjør; det "vrenger" seg ikke når jeg ser en hund bli tatt i nakken, eller får et napp i halsbåndet. Men det går for meg en grense når eier/fører er veldig hardhendt (hunden har tydelig vondt, den kan hyle/pipe, legge seg ned i underkastelse/redsel), og spesielt når eier/fører da ikke gir seg, men fortsetter. Hva eier gjør kan jo variere (slenge hunden inn i en vegg, heise den opp etter helstrup og holde den der lenge, vri hunden ned på rygg etter øret, osv). Jeg skjønner jo at dette kan være en engangs "forseelse" og at alle kan klikke og bli sinte/frustrerte, men likevel; noen går lengre enn andre og det er slett ikke alle som vet når de skal stoppe.

(Ang. edit i startinnlegget: det er mottatt! Og godt å høre.)

Svaret mitt er ganske enkelt at hvis jeg mener noe kan kalles mishandling, så melder jeg ifra. Hvis jeg føler at jeg kan få gjort noe, så prøver jeg å gjøre det. Noen ganger ville jeg nok bare sagt tydelig ifra i forbifarten også, selv om jeg vet at det mest sannsynligvis ikke hjelper - men siden du spør om våre reaksjoner...

[Huldra]

(Ang. edit i startinnlegget: det er mottatt! Og godt å høre.)

Svaret mitt er ganske enkelt at hvis jeg mener noe kan kalles mishandling, så melder jeg ifra. Hvis jeg føler at jeg kan få gjort noe, så prøver jeg å gjøre det. Noen ganger ville jeg nok bare sagt tydelig ifra i forbifarten også, selv om jeg vet at det mest sannsynligvis ikke hjelper - men siden du spør om våre reaksjoner...

Med reaksjoner mente jeg egentlig følelsesmessige reaksjoner (skal ikke være lett å forklare seg gjennom et tastatur alltid). Om det var "vanlig" at folk vrengte seg slik som meg, eller om folk kanskje ikke bryr seg så mye? Ikke at det er så sinnsykt viktig, men jeg kom plutselig til å tenke på at noen sikkert ikke ville brydd seg, og så lurte jeg litt på hvordan det gikk an.. en litt mer filosofisk vinkling om du vil.

Ang andre reaksjoner; så er ikke jeg typen til å "si fra". Jeg får helt sperre på munnen, men det raser inni meg. Som oftest går jeg bare uten å verken si eller gjøre noe (bortsett fra å se rød og tissetrengt ut ), og i ettertid kommer jeg på masse lurt jeg burde/ville sagt eller kunne gjort. Men det spørs om det ville vært så konstruktivt da, som akela er inne på...?

[Decarabia]

Uff...

Men hvordan fikk du "tak i" hunden når fyren ble så sint? Tok du den..? ( ) Og hva skjedde etterpå?

Jeg bare tar:P Bryr meg katta om hva eieren gjør. Men de som ser meg sinna tør skjelden å komme i nærheten av meg osgå. Det kan i hverfall vennene mine skrive under på

La til mer i innlegget ettersom det var bare halve som kom med isted;)

[ingervildesaua]

Jeg reagerer voldsomt når jeg ser et dyr bli mishandlet. Tårene triller viss det er skikkelig ille. Vil nevne en episode for en stund siden. Jeg satt på med veninna mi sin familie i bil, og vi kjørte forbi en hund som gikk fint i bånd og eier, som var utrolig sint over ingenting så det ut som. Plutselig så dro han hunden hardt i båndet, og hunden blir selvsagt redd. Jeg fikk allerede vondt av hunden pga at han krøllet seg sammen.. Etterpå slo han hunden sitt hardt i hodet noen ganger med en brusflaske som han bar på. Uten videre.. Hvem straffer hunden pga at den blir redd?! jeg fikk så frysninger over å se behandligen av hunden..

[Bastian...]

Det vil si at du gjør akkurat det samme mot den personen som h*n gjør mot bikkja si...

På sett og vis ja. Men min timing er bedre

Som sagt, det er ingen pedagogisk overveid reaksjon. Hva godt det egentlig fører med seg er vel ikke stort, men imotsetning til til akela hevdet at man føler at man har gjort noe godt etterpå, så føler jeg flauhet. Hvis jeg skulle håpe på noen som helst positiv konsekvens så var det at frekvensen folk gjorde slik mot hundene sine offentlig minsket fordi de skjemmes? Eller hvis flere reagerer, kanskje se at samfunnet fordømmer uvettig hardhendt håndtering av hunder? Men det er kanskje ikke veldig sannsynlig, de drar neppe hjem og tenker at jeg hadde jammen meg rett og de burde finne andre måter å håndtere hunden sin på

Jeg klarer uansett ikke å se på når folk virkelig denger løs på hundene sine, selv trening med positiv straff innebærer jo ikke slik behandling jeg har sett.

[Ane&Kaiza]

Det er helt feil å være "stygge" mot dyr. Dyrene er helt forsvarsløse som små, men du kan få igjen når de blir voksne. Det den mannen gjorde var ikke rett. De som er hardhente mot dyr vil få en hard og redd hund. Hvordan skal man reagere? Det er vanskelig å si, de fleste som behandler hundene sine som du beskriver er aldrende menn. Det er hvertfall min oppfatning. De vil heller som oftest ikke høre på andre, for de har jo drevet med hund i 20 år og kan alt om hund. Det inntrykket har jeg ofte fått, men det er selvsagt mange unntak. Det du bør gjøre er kanskje å gå bort å snakke med vedkommende og vise personen at din hund gjør akkuratt det samme bare uten vold. Og at din hund har tillit til deg å stoler på deg. Også kan du spør: "Hva er vitsen med å være hardhendt mot en hund, når den kan gjøre akkuratt det samme bare med en liten kommando?"

Det vil kanskje få vedkommende til å tenke;)