Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor er det enkelte hunder ALT skal gå alt med?


NBE

Recommended Posts

Skrevet

Hvorfor er det enkelte hunder ALT skal gå alt med?? Det kunne selvsagt vært ENDA verre, men akkurat nå har jeg vanskeligheter med å forestille meg dette..

Jeg har en hund med allergi, som jeg har prøvd det meste på, men har nå begynt med naturmedisin som siste utvei.

Etter nedtrapping av kortisonen syntes jeg nå det var blitt litt bedre, helt til jeg igår oppdaget hårtap rundt hals og nye småsår som resultat av kløe. Som om ikke dette var nok har vi iløpet av uken som var måttet fjerne en jursvulst, noe som innebærer full narkose, sting, lampeskjerm etc... You know the drill.

På lørdagen var vi ute og gikk en tur, hunden virket kvikk og rask.. helt til hun plutselig begynte og halte... og SÅ var det tilbake til dyrlegen for å sy i en pote vi tror er blitt skadet av glassskår :ahappy: Selvfølgelig betyr dette 2-3 uker med ro, og en hund som mest samnsnelig kommer til å fly på veggen av ren kjedsomhet.. ;)

Ordtaket om at en "ulykke" sjelden kommer alene syntes så skremmende virkelig..

Er det JEG som er forbannet eller er det den stakkars hunden?? :P

Mvh NBE

Skrevet

Hehe, kjenner følelsen!!

Hunden min har vært rammet med utrolig mange sykdommer i en alder av 22 måneder. Er alltid ett eller annet... Er vel noen som har litt mer ufaks enn andre kan man si <_<

Skrevet

Føler veldig med deg.. Siden jeg fikk Buddy som nå er 18 mnd har jeg vært hos dyrelegen annenhver mnd. (om ikke flere ganger) Han er veldig vilter noe jeg tror fører til alle "ulykkene". I tillegg har han vært å uheldig med 2 avrevne korsbånd. Han er akkurat ferdig med operasjon nr 2, så nå blir det fra 6 til 10 mnd til med opptrening. Stakkars hund..har ikke fått lov å løpe siden i fjor sommer da første korsbånd røk! Nå håper vi begge to på at uflaksen er over, og Buddy slipper å dra så ofte til dyrelegen:) Han er også blitt eldre og roligere, noe som sikkert hjelper! Selv om det dessverre virker som om noen er mer uheldig enn andre..

Lykke til!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...