Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor er det enkelte hunder ALT skal gå alt med?


NBE

Recommended Posts

Hvorfor er det enkelte hunder ALT skal gå alt med?? Det kunne selvsagt vært ENDA verre, men akkurat nå har jeg vanskeligheter med å forestille meg dette..

Jeg har en hund med allergi, som jeg har prøvd det meste på, men har nå begynt med naturmedisin som siste utvei.

Etter nedtrapping av kortisonen syntes jeg nå det var blitt litt bedre, helt til jeg igår oppdaget hårtap rundt hals og nye småsår som resultat av kløe. Som om ikke dette var nok har vi iløpet av uken som var måttet fjerne en jursvulst, noe som innebærer full narkose, sting, lampeskjerm etc... You know the drill.

På lørdagen var vi ute og gikk en tur, hunden virket kvikk og rask.. helt til hun plutselig begynte og halte... og SÅ var det tilbake til dyrlegen for å sy i en pote vi tror er blitt skadet av glassskår :ahappy: Selvfølgelig betyr dette 2-3 uker med ro, og en hund som mest samnsnelig kommer til å fly på veggen av ren kjedsomhet.. ;)

Ordtaket om at en "ulykke" sjelden kommer alene syntes så skremmende virkelig..

Er det JEG som er forbannet eller er det den stakkars hunden?? :P

Mvh NBE

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Føler veldig med deg.. Siden jeg fikk Buddy som nå er 18 mnd har jeg vært hos dyrelegen annenhver mnd. (om ikke flere ganger) Han er veldig vilter noe jeg tror fører til alle "ulykkene". I tillegg har han vært å uheldig med 2 avrevne korsbånd. Han er akkurat ferdig med operasjon nr 2, så nå blir det fra 6 til 10 mnd til med opptrening. Stakkars hund..har ikke fått lov å løpe siden i fjor sommer da første korsbånd røk! Nå håper vi begge to på at uflaksen er over, og Buddy slipper å dra så ofte til dyrelegen:) Han er også blitt eldre og roligere, noe som sikkert hjelper! Selv om det dessverre virker som om noen er mer uheldig enn andre..

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...