Gå til innhold
Hundesonen.no

Leif Oscar - Wienerdog with style


FoxyFish

Recommended Posts

Skrevet

I dag er det akkurat en uke siden vi plukket opp lille Leif og tok ham med oss hjem til Oslo.

Dagene har gått så fort, og jeg og sambo har allerede kommet til det stadiet der han er blitt det lureste vi har foretatt oss noen sinne!

Han ble født 30. Oktober, og har kost seg på Brandu med sine fire søsken i jula (selv om gavene tilskrevet ham nok var langt flere hjemme hos oss!). Bilturen hjem gikk som en drøm, og Leif vekslet mellom soving og snusing på matmors og matfars fang.

I uken som har gått har vi gjort så mye gøy! Leif Oscar har møtt dachser (og noen litt større) i Frognerparken, fått godbiter når han har sittet noen sekunder på kommando og ellers gapt over hverdagen med en livsglede som kan ta pusten fra de fleste.

Den lille sjarmøren elsker lekene sine, og tar gjerne med seg rotta ut på tissetur. Selv om han er ganske så lang i utgangspunktet blir nok gleden stor når han er enda litt lengre, slik at han egenhendig kan komme seg opp i sofaen.

Jeg legger ved et lite close-up bilde av hjerteknuseren, og lover samtidig at det vil bli langt flere med tiden! Vi må bare spise, sove og leke litt først. :rolleyes:

post-2862-1200266027_thumb.jpg

Skrevet

Må gratulere deg med hjerteknuseren her også jeg! Artig blide, og gleder meg til flere:)

Ps: Min Dachs var 1 år før hun klarte å hoppe opp i sofaen... Hehe

Skrevet
Så søt han var :twitch: Hvilken oppdretter kommer han fra?

Grunningen på brandu! Oppdrett av dachs og irsk ulvehund, så tassen er i alle fall vandt med litt større utgaver også..! :blink:

Skrevet

Nå har Leif begynt å bli en racer på "sitt" så lenge det er litt skinke inne i bildet. Han beveger seg rasende fort mellom veldig veldig hyper og såå trøtt at ikke engang et jordskjelv ville vekket ham opp. Han er så innmari god! Sover hele natta, og er veldig veldig glad i kos.

Legger ved et bilde av meg og junior når han er i det mer trøtte hjørnet. :rolleyes:

post-2862-1200398885_thumb.jpg

Skrevet

Nå er den lille opptatt med et griseøre, så jeg benytter anledningen til å oppdatere tråden litt.

Leif Oscar har virkelig begynt å bli tøff! Han løper som en helt når vi er ute på tur, og går sporenstreks bort til andre (digre) hunder for å hilse på. Trikken er ikke skummel lenger, og halen har løftet seg litt opp fra å være godt planta mellom beina til å logre innbydende mot verden. Enten har han blitt mer vandt med sine nye omgivelser, eller så har de rotweilerkommentarene gått til hodet på ham! :innocent:

I dag skal vi reise hjem til min familie i Drammen, og Leif Oscar skal møte sin kusine (min søsters førstefødte) for første gang. Vi får se om de har noen likheter! Det er et lite stykke med bil, men Leif sover som en stein med en gang bilen begynner p bevege seg, så det er bare stas.

Jeg legger ved noen bilder av min nå 11 uker gamle bebis :rolleyes:

post-2862-1200661654_thumb.jpg

Veldig glad i senga til mor og far, ja.

post-2862-1200661728_thumb.jpg

I kurven med rotta

post-2862-1200661779_thumb.jpg

Han smiler!

post-2862-1200661824_thumb.jpg

Her har han det godt

post-2862-1200661863_thumb.jpg

Vise frem den fine magen sin

  • 2 weeks later...
Skrevet

Nå er gutten 14 uker gammel, og han har til og med lagt på seg noen hundre gram! Jeg og sambo ser ikke den store forskellen på ham, men han rekker til på mange flere steder enn tidligere - noe som trolig er en højdare for Leif Oscar. Hvis han strekker seg langt nok får han såvidt tunga bort på tallerkenen på bordet. Og det er jo ikke dårlig bare det!

Ellers har han fått en ny hobby: I gangen henger flexibåndet hans på en knagg. Han hopper opp og får tak i kroken. Deretter løpper han så langt båndet rekker (Fem meter for å være presis) og slipper det så båndet fyker veggimellom. Gøy er det nok, men vi hadde en nestenulykke her om dagen da undertegnede ante fred og ingen fare på veg inn til stua.

Ellers var han hos veterinæren ved tolv uker for å få vaksinen sin. Han var superflink, og fikk bare skryt og lovord. Veterinæren vår er forresten Torill Moseng fra God Morgen, Norge, så det i seg selv var jo artig for oss - morgenfugler som vi er hele gjengen.

Legger ved noen nyere bilder av Leif O.

post-2862-1202379830_thumb.jpg

post-2862-1202379849_thumb.jpg

post-2862-1202379867_thumb.jpg

post-2862-1202379880_thumb.jpg

post-2862-1202379902_thumb.jpg

post-2862-1202379916_thumb.jpg

Han er jo fin også da! :wub:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...