Gå til innhold
Hundesonen.no

Til malle-eiere


quarlo

Recommended Posts

Jeg vurderer å kjøpe malle for bruk i redningstjenesten.

Jeg har deltatt på litt diverse trening med ulike typer av rasen og hatt to maller i hus, men jeg hadde ikke ansvaret for trening av disse to. Jeg er derfor interessert i å høre fra dere som trener eller har trent malle selv.

Jeg hører og delvis ser at den kan være "hyperaktiv" og "engstelig" (det siste har jeg aldri sett selv, bare hørt). Det er imidlertid vanskelig å vite om dette kommer grunnet type oppdragelse eller om det ligger "i" hunden. Jeg er interessert i, blant mange andre egenskaper, å ha en aktiv, ivrig og oppmerksom hund som er glad i og i stand til å jobbe lenge og mye - det jeg ikke er interessert i, er å ha en nervøs, hodeløs hund.

Jeg liker godt å ha en av/på-knapp på hunden, slik at det er mulig å ha en viss ro inne, mens det er krutt på trening og når ting skjer. Den ene mallen var utrolig fin slik, men han var også relativt gammel, mens den andre riktignok lå og ble i dekk, men han lå samtidig og trippet. Han var bare unghund, så det er greit, men jeg lurer på hvordan deres erfaringer er med dette? Det kommer selvsagt an på oppdragelse - det vet jeg. Men jeg vil gjerne høre om flere kan bekrefte/avkrefte at det er vanlig at mallen totalt mangler denne av-knappen (generelt sett, som sagt kjenner jeg noen eksemplarer som fungerer fint på dette området).

Tilbake til beskrivelsen "engstelig". Min oppfatning til nå er at dette ikke stemmer. De kan være "hodeløse" på den måten at de hopper inn i situasjoner uten å egentlig være så forbanna modige (jeg definerer "modig" som å være klar over "risikoen", men likevel gjennomføre, mens å kjøre på uten å ha noen forståelse av risikonivå ikke er det). De er svært aktive, ivrige, "impulsive" osv., men engstelig? Er dere enige i en slik beskrivelse?

Jeg har tenkt å velge ut en av de roligere valpene i kullet, bl.a. siden jeg ikke har trent egen malle før. Jeg vil selvsagt samarbeide med oppdretter og sammen med ham/henne velge ut en passende valp, men jeg lurer i forhold til redningstjeneste og annet bruk - det må holde i massevis med en av de roligere valpene i et mallekull? Jeg har ingen interesse av å ha den tøffeste bikkja i gata, men å ha en godt fungerende og egnet hund.

Til slutt: hvordan er oppdrettsmiljøet i Norge? Jeg har en oppdretter som muligens skal ha kull om en stund, men om dette ikke blir noe av er det greit å høre ulike personers meninger om oppdrettsmiljøet ellers også. Jeg har ymse erfaring med oppdrettere fra før, så det er viktig for meg å finne en seriøs og fornuftig oppdretter å eventuelt kjøpe av. Jeg vil ha en oppdretter som setter bruksegenskaper usannsynlig mye høyere enn utseende, samtidig som hunden skal fungere i hverdagen og ha god helse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Jeg er ikke malle eier, men belger- eier og fikk derfor lyst til å svare likevel.

Det du beskriver som litt "hodeløs" høres for meg ut som et av kjennemerkene på belgerne: at tanke og handling går i ett.

For en stund tilbake var det en tråd her på sonen om maller, der det ble spurt om maller var så heftige som det ofte blir gitt utrykk for, og om de var så forskjellige fra andre brukshunder. Det ble også spurt om hvordan det var å leve med en malle i hverdagen, daglig aktiviseringsbehov og hva man måtte være obs på. Bruk søkefunksjonen her på forumet, for jeg tror denne tråden er relevant for deg.

I sommer var jeg på sporkurs og instruktøren hadde malle. Vedkommende anbefalte Lei-Anns (sverige, håper jeg har stavet riktig) hvis man skulle kjøpe malle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Jeg er ikke malle eier, men belger- eier og fikk derfor lyst til å svare likevel.

Det du beskriver som litt "hodeløs" høres for meg ut som et av kjennemerkene på belgerne: at tanke og handling går i ett.

For en stund tilbake var det en tråd her på sonen om maller, der det ble spurt om maller var så heftige som det ofte blir gitt utrykk for, og om de var så forskjellige fra andre brukshunder. Det ble også spurt om hvordan det var å leve med en malle i hverdagen, daglig aktiviseringsbehov og hva man måtte være obs på. Bruk søkefunksjonen her på forumet, for jeg tror denne tråden er relevant for deg.

I sommer var jeg på sporkurs og instruktøren hadde malle. Vedkommende anbefalte Lei-Anns (sverige, håper jeg har stavet riktig) hvis man skulle kjøpe malle.

Hei!

Ang. "hodeløs", så sikter jeg til ekstremvarianten av impulsiv når hunden skal jobbe. Jeg bekymrer meg ikke for dette i hverdagen, men jeg lurer på hvordan det arter seg når hunden er "på jobb" (i søk f.eks.). Jeg kan tenke meg at en hund med så sterke drifter vil lykkes under arbeid fordi den da får brukt disse sidene ved seg, og da er i stand til å fokusere all denne energien i det han får beskjed om, og ikke soser rundt med alt mulig annet. Det er også min erfaring, men samtidig går disse ryktene om at de er vimsete og "nervøse" og i mitt hode går ikke dette overens med god konsentrasjon. Jeg tenker jo at disse hundene det blir snakket om enten a) blir misforstått av personer som ikke er så vant til rasens væremåte eller b) eier ikke har en god nok forsterker.

En forsvarsfyr nevnte også dette for meg - at han foretrakk schæferen nettopp pga min (noe klønete) definisjon på "modig" i hovedinnlegget. Han ville heller ha en modig hund enn en hodeløs hund. Men så tenker jeg også at dette kan være ulikt fra en militær tjenestehund og til hva man ønsker og trenger i en redningshund.

Jeg skal prøve å lete meg frem til tråden om maller (jeg er relativt talentløs når det gjelder søking, men jeg skal gjøre et forsøk :ahappy: ).

Takk for svaret ditt og tips om kennel!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg vel egentlig "ukvalifisert" til å svare ut fra overskriften, men tenkte jeg skulle hive meg innpå, jeg også, siden flere andre ukvalifiserte dukket opp FØR malleeierne flest :ahappy:

Når det kommer til dette med "hodeløs", så spørs det vel om rasen hadde vunnet så raskt innpass som den hadde gjort - som godkjent tjenestehund rundt om i verden - dersom den hadde vært hodeløs og/eller engstelig. Det er vel heller de andre belgerdyrene som har besørget den delen?

Derimot har det vel vært litt prøve og feile for endel, sportsutøvere som tjenestehundførere, fordi den nettopp er så kjapp og hyper i forhold til schäferen - som er mer av en "traktor", men som gir deg større rom som hundefører og som også har vært så lenge "på markedet" og avlet som brukshund at de fleste "kan" dem og hvilke knapper som bør trykkes på. Om "hodeløs og impulsiv" egentlig bare betyr lynrask - mye raskere enn den treige, tradisjonelt "oppdratte" hundeføreren - kan jo kanskje være tilfelle? Det ble jo også en veldig "motesak" i deler av miljøet å prøve seg på en malle en tid for noen år siden, og de som slet litt der og vendte tilbake til gamlerasen er kanskje de misfornøyde? Men da ble det mange, og man prøvde seg frem - særlig i IPO - med ymse metoder, og med førere som ofte hadde hatt andre bruksraser, er vel slik jeg minnes at det var.

For overgangen til malle har vel vært stor for endel mer etablerte førere av andre hunderaser kanskje? Belgerpia har tidligere skrevet at schäferfolk som bytter til terv har slitt litt, nettopp på grunn av hurtighet i respons og hvor kjapt det går rundt. Og med malinoisen så får du jo hunder som er mye mer "på", som har tyngden i tillegg - og da skal du vel vite hva du driver med, eller få hjelp av noen som gjør det?

Jeg leste engang en snutt om at siden de kan gå så høyt og så langt i lek, så har det - i USA - vært litt blandede erfaringer med å kjøpe inn premierte sportshunder fra Europa, når man innså at de kanskje ikke hadde den mentale "tyngden" man forventet når man kjøpte inn høytgåendes skyddshunder og tok dem ut i "levende" situasjoner. Men vet man hva man trener for og ser etter det, så later det jo ikke til å være så store problemet ellers?

Det gjelder vel også å skille mellom innlæring av øvelser, og hvordan man skal få frem ro i øvelsen - kontra det å ha hunden hjemme, med av-knapp etc som du skriver om. Når malleoppdrettere som Mallekrafts (innehaver ble svensk politihundmester med sin Blacknecks-hund) skriver på sin presentasjonsside at "Man ska också vara väl medveten om att det är en ras som behöver få arbeta och få mental stimulans för att må bra. Att den inte är någon sällskapshund som nöjer sig med att ligga ensam hemma 8h /dag", så sier det kanskje noe - i forhold til disse linjene iallfall.

Det at du skriver om "hodeløse", men ikke "modige", hunder får meg til å stusse litt. Hvis det er noe som lønner seg når du skal ut og lete etter en god malinois for ikke å si en god malinoiskennel, så er det å få begrepene på plass - vite så mye som mulig om det man tester i ulike mentaltester såvel som politiets L-test, om mot og hardhet, nerver, sosial kamplyst og jaktlyst, slike ting.

Jeg stusser også over at du i det hele tatt snakker om eksteriør i forbindelse med bruksmalle - for det er jo nærmest ikke-eksisterende ord på bruksmallekenneler? Det samme når du skriver om "tøffeste hunden i gata", det er litt pussig ordbruk i en sammenheng som dette, som gir meg litt feil inntrykk av deg som potensiell hvalpekjøper slik du her fremstiller deg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det kommer til dette med "hodeløs", så spørs det vel om rasen hadde vunnet så raskt innpass som den hadde gjort - som godkjent tjenestehund rundt om i verden - dersom den hadde vært hodeløs og/eller engstelig. Det er vel heller de andre belgerdyrene som har besørget den delen?

Det jeg ønsket å få litt mer peiling på i denne forbindelse, var mer om variasjonen innen hundene man får tak i i Norge, og ikke hva man får fra de beste eksemplarene. Selv om de beste mallene egner seg svært godt, betyr det jo ikke dermed at det alltid er det man får når man kjøper hund? Dette lurte jeg spesielt på i sammenheng med valg av oppdretter, om egenskapene på hundene varierer veldig fra oppdrett til oppdrett. Jeg antar jeg er litt schæfer i hodet når jeg vurderer ny hund (dårlig erfaring med dårlige linjer - noe jeg selvsagt kun kan ta på egen kappe da jeg valgte hund), så det kan hende spørsmålene blir litt på siden av hva som virker interessant fra et "malle-perspektiv". Jeg tar på en måte utgangspunkt i dumme feil jeg ikke har lyst til å gjenta.

Om "hodeløs og impulsiv" egentlig bare betyr lynrask - mye raskere enn den treige, tradisjonelt "oppdratte" hundeføreren - kan jo kanskje være tilfelle? Det ble jo også en veldig "motesak" i deler av miljøet å prøve seg på en malle en tid for noen år siden, og de som slet litt der og vendte tilbake til gamlerasen er kanskje de misfornøyde?

Det kan godt være at det er slik. Det er vel også en smaksak, jeg synes bare det er litt interessant å høre om andre med erfaring fra malle har samme inntrykk (at den er engstelig og "hodeløs" - impulsiv er vel greit nok), eller som deg - ser noe annet i den samme atferden.

Og med malinoisen så får du jo hunder som er mye mer "på", som har tyngden i tillegg - og da skal du vel vite hva du driver med, eller få hjelp av noen som gjør det?

Jeg er litt usikker på om du snakker generelt her, eller om du spør meg? ;)

For min egen del er jeg ikke fast bestemt på å skaffe meg malle. Grunnen til at jeg vurderer det nå, er at jeg har mulighet til å få en valp fra et oppdrett som jeg ser på som seriøse, dyktige og avler på de egenskapene jeg ønsker meg i en hund - og de er i miljøet som jeg kommer til å trene i. Kullene kommer sjelden, og jeg ser derfor på det som en fin sjanse hvis jeg kommer frem til at jeg tror jeg får det til - hvis ikke venter jeg. Siden oppdretter bor i nærheten og er aktiv i treningsmiljøet, får jeg muligheten til tett oppfølging både på trening og ellers, av både dem og andre erfarne malle-folk jeg kjenner. Jeg ville aldri vurdert å kjøpe en malle uten denne oppfølgingen, da jeg ser på meg selv som altfor uerfaren både generelt og med rasen til å eksperimentere på egen hånd.

Det at du skriver om "hodeløse", men ikke "modige", hunder får meg til å stusse litt. Hvis det er noe som lønner seg når du skal ut og lete etter en god malinois for ikke å si en god malinoiskennel, så er det å få begrepene på plass - vite så mye som mulig om det man tester i ulike mentaltester såvel som politiets L-test, om mot og hardhet, nerver, sosial kamplyst og jaktlyst, slike ting.

Hva er det du stusser over? Begrepsbruken? At det virker for nybegynner å ikke bruke korrekte begreper (siden man da sannsynligvis ikke vet så mye om det man snakker om)?

(Jeg skjønner i tilfelle det, altså - jeg bare spør om hva det er du reagerer på.)

Jeg stusser også over at du i det hele tatt snakker om eksteriør i forbindelse med bruksmalle - for det er jo nærmest ikke-eksisterende ord på bruksmallekenneler?

Jeg "snakker" vel fortsatt schæfer. Jeg vet lite om oppdrett og avl på malle, men tar igjen utgangspunkt i dårlige erfaringer fra tidligere, og er derfor opptatt av at oppdretter fokuserer på friske dyr. Men det finnes vel variasjoner mellom oppdrettere av mallen også? Kan man regne med at alle er seriøse og dedikerte, liksom? Hvis det kan være riktig er jo ingenting bedre enn det, men jeg ville i utgangspunktet tro at dette også varierte mellom de ulike stedene.

Det samme når du skriver om "tøffeste hunden i gata", det er litt pussig ordbruk i en sammenheng som dette, som gir meg litt feil inntrykk av deg som potensiell hvalpekjøper slik du her fremstiller deg?

Kan du utdype litt hva du tenker her?

Det var muligens litt klønete skrevet (det også), men det jeg mente å få frem, er at jeg er opptatt av å få en hund som jeg kan takle og som passer til meg, og ikke nødvendigvis den som er mest på hugget iforhold til andre innen samme rase. Jeg vet at endel valpekjøpere "alltid" vil ha den tøffeste valpen, men jeg er ikke nødvendigvis interessert i det. Jeg snakker nå om kjøpere som meg - som ikke er eksperter, som trenger veiledning og oppfølging. I det lå det vel muligens også et lite spark til den type folk, også ville jeg vel få frem at jeg ikke er en sånn en, da - at jeg prøver å kjenne min begrensning. Ikke at det er så interessant for dere, men jeg hadde vel et behov for å få sagt det, litt sånn ubevisst. :ahappy:

jeg tror det var denne tråden ELH skrev om...

Takk!

*dobbelpost, husk å bruke redigeringsfunksjonen, slått sammen av mod Tijon*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg var seriøst interessert i en ny rase, ville jeg vel surfet på internett ganske så ettertrykkelig - lett opp hjemmesider til de gode oppdretterne, lest hva de har å si, sett på testskjemaene som svært mange legger ut på sidene sine og lært meg å forstå hva som står der, siden svært mange er opptatt av kullbredde og ikke individ og skriver mye om hva de etterstreber. Og tester og denslags er jo det samme, uansett bruksrase. Vitsen er å jo å se hva de oppnår for hvert kull; en oppdretter som kjenner sine linjer såvel som rasen og har resultater å vise til i bredden over tid er jo alltid interessant.

Hadde du gjort det, ville du vel også sett at de færreste i det hele tatt NEVNER utseende. Når det gjelder helse, så er det vel vektleggingen av det i tillegg til mentalitet som blir det essensielle - der det virker som om du later til å tro at eksteriøravl er mer usunn enn annen avl, men det er vel vektleggingen av gemytt sammen med helse som blir det vesentlige. Eller at man klarer å prioritere de tre tingene i "riktig" rekkefølge. Var borti en fyr som kalte seg bruksoppdretter på schäfer som hadde hunder som gjerne ville, men som var stinne med HD - men eksteriøret gav han jo ikke det døyt for...

Klart det vil finnes variasjoner mellom ALLE oppdrettere, siden det ikke er fasitsvar på hva som er en bra hund. Der noen ser stress og overslag, tror andre de ser iver og arbeidslyst; det har noe med hva du kan, hva du ser og hvordan du tolker det, og hvor selvkritisk man klarer å være (kennelblindhet er et kjent begrep). Men en god oppdretter, som det høres ut som om du mener du har kontakt med, bør vel kunne svare på endel av disse spørsmålene du har her inne - og svarene er jo ofte en god indikasjon på hvor god oppdretter det også er?

Hvis du har en bra kennel som VIL selge deg valp (da gjør de vel en vurdering av deg og dine evner ut fra det de har sett, er de seriøse og du er ærlig, så er jo det en god indikasjon?) og hjelpe til med å følge deg opp, så er jo ingenting bedre enn det. Jeg tror det blir en mindre steinete vei, enn om du skal begynne å "forske" på malinoislinjer uten helt å vite hva du skal se etter, siden du ikke kan rasen på "den måten". Men hvis du har inntrykk av at de er "engstelige" - hvilke hunder har du da sett?

Men som sagt: Mye avhenger jo av deg som hundefører, og hva du er i stand til å klare - også å ligge i forkant. Les det JeanetteH skriver om sin rase, kelpie, i en annen tråd (Showtimes tråd om rasevalg), og tenk på om dette - ganger atskillig mer intensitet og alvor - om det passer til din personlighet; dette med intense, kjappe hunder.

Å skifte rase helt ER en stor beslutning, og det er vel like viktig med hverdagen - om du er forberedt på den - som treningen ellers. Men å bli litt "småirritert" fordi jeg spør slik, er vel også et lite minus - en oppdretter kan risikere å spørre deg vel så mye, og siden de beste oppdretterne vel gjerne vil ha ut hundene til kyndigst mulige folk som vet hva de går til, så lønner det seg å gjøre hjemmeleksen. Malinois er spesielle, det spørs vel om man ikke heller bør tenke på om de passer til en selv, enn om en klarer å finne den hunden som skal svare til eget idealbilde av "en god hund" - uten forutgående erfaring med rasen, for ikke å bli overrasket?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

til akela

Å skifte rase helt ER en stor beslutning, og det er vel like viktig med hverdagen - om du er forberedt på den - som treningen ellers. Men å bli litt "småirritert" fordi jeg spør slik, er vel også et lite minus

Nå må jeg flire litt! Jeg satte stor pris på svaret ditt, jeg, og var ikke det minste irritert. Hva gjorde til at du oppfattet meg slik? Du leste litt for mye mellom linjene her. Jeg ba deg utdype fordi jeg var interessert i å vite om du hadde forstått meg rett og for å høre mer om det du skrev, for å kunne ta stilling til om jeg burde ta det på alvor eller om det var en misforståelse. Jeg spør relativt direkte, og selv om jeg ikke putter på smilefjes bak så betyr ikke det på noen måte at jeg er sur. Jeg setter pris på direkte tilbakemelding, og du kan være trygg på at jeg ikke blir irritert pga at du gir tilbakemelding på bakgrunn av din oppfattelse. Å få poengtert sine svakheter er nødvendig for å kunne gjøre noe med dem. Det mener jeg oppriktig. Det er også derfor jeg er ærlig og åpen om tidligere (mangel på) erfaring med trening av malle til oppdretter også, og det tror jeg er mye av grunnen til at han føler seg trygg på å gi meg valp - fordi jeg innser mine begrensninger og er ærlig på hva jeg kan og hva jeg ikke kan.

Malinois er spesielle, det spørs vel om man ikke heller bør tenke på om de passer til en selv, enn om en klarer å finne den hunden som skal svare til eget idealbilde av "en god hund" - uten forutgående erfaring med rasen, for ikke å bli overrasket?

Jeg skrev med vilje lite rundt om jeg burde velge malinois, siden det er et spørsmål jeg vil diskutere med folk som kjenner meg og med oppdretter. Sånt er vanskelig å vurdere utifra innlegg på et forum. Jeg vet at mallen er utfordrende og spesiell, og det er også derfor jeg har skrevet at det ikke er slik at jeg absolutt skal ha malle - det er det jeg vurderer nå, i god tid før det blir aktuelt. Jeg har jo hatt to maller i hus selv, så å ha dem rundt meg og håndtere dem i hverdagen er jeg vant til. Sånn sett kjenner jeg til dem. Men samtidig var det bare to eksemplarer (tjenestehunder), og jeg tror ikke jeg "kan alt" på bakgrunn av såpass smal erfaring.

Du synes kanskje jeg spør om mye dumt og at jeg burde visst bedre. Det er ok. Men, jeg leser og snakker selvsagt med folk i tillegg til å spørre her. At jeg spør her betyr ikke at dette er min eneste kilde - det ville jo vært ganske dumt. Men jeg liker å høre flere synspunkter, da ett bestemt miljø ofte har like meninger og perspektiver, som ikke nødvendigvis er den eneste riktige løsningen i alle tilfeller. Å spørre på et forum ser jeg ikke på som noe annet enn å høre om andres meninger i en annen setting.

Hvis du leser det jeg har skrevet ordentlig, så ser du at det ikke er jeg selv som har inntrykk av at mallen er engstelig. Hundene jeg har hatt hjemme hos meg og de jeg har sett på trening ellers, har jeg ikke på noen måte oppfattet slik. Det jeg skrev var at jeg hadde hørt hundefolk mene at de var det, og jeg er derfor nysgjerrig på å høre hva andre har erfaring med. Nysgjerrighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En kollega som er oppdretter av Malle beskrev den hodeløse aktiviteten som slik.

En Malle har ikke større mot enn andre brukshunder, men likevel mest av de belgiske fårehundrasene. Belger, groenendal, malle osv... (Det er hans påstand, om dette er riktig vet jeg ikke)

Men driftene til en malle er så store at de overskygger frykten for ting. Altså de hoppe hodeløst inn i det pga av driften! :twitch:

Tja... :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men da håper jeg det ikke har skjedd noen skade :twitch:

Jeg mener ikke at du "spør dumt", men har vel kanskje litt "negativ ballast" i form av at det er relativt mange som heller vil spørre andre om "kortversjonen" - heller enn å sjekke ut ting selv og spørre om det man DA ikke forstår. Omtrent som å lese kortversjonen av en bruksanvisning, heller enn å bla litt ekstra selv! :rolleyes:

Og så har jeg det vel også "i meg" at jeg heller advarer og er litt mistenksom, fordi man detter borti ikke helt få som "vil ha" ditt eller datt, men uten egentlig å vite så mye mer. Så har jeg misforstått deg, beklager - men det er jo bra at du er mer informert enn jeg oppfattet deg, bra for deg! Det er jo det beste utgangspunktet - da lærer man mest. Og du har jo allerede tillit, så det sier jo sitt.

Det jeg mener å si er bare at det er nyttig som hvalpekjøper å sette seg grundig inn i ulike tester, hva de innebærer, hva de "sier" - og gjøre det selv, fordi det er svært lærerikt og fordi de ustanselig blir brukt som referanser - og, av noen, i kortversjonen som blir veldig forenklet, av noen misforstått, som dette med "tøff hund". En tøff hund er ikke noe begrep for meg - siden atskillige hunder som mange oppfatter som "tøffe" faktisk er de usikre hundene, som bråker mest og lager mest oppstyr. En valp som gjør mye ut av seg, er ikke nødvendigvis den mest selvsikre i kullet, det kommer jo an på - og så kommer det an på linjene. Derfor er det ok å stokke begrepene litt :blink:

Det Dualknot skriver, er jo litt i samme gate som dette med at jakt og lek er så himla høyt på mange av disse. Men hvordan hundene da "egentlig" er, har også med hele sammensetningen på hunden - hva som er frykt (om hvor sterk den er - eller ikke er), men også hva som er rask avreaksjon, nysgjerrighet og så videre. Gode bruksoppdrettere pleier å ha mye å si om dette ;)

Det som vel dels ble diskutert i tråden det er linket til, og som du kanskje merker litt til i ditt miljø (?) er muligens dette med hvor tradisjonelt man trener. Politi- og tjenestehundførere er vel ikke de mest klikkeromfavnende kanskje, og jeg mener det ble diskutert dette med positive metoder også - om det var "mulig" med en malinois og så videre. Lukkede treningsmiljøer har vel lett for å leve etter samme filosofi og innstilling til hunder og bruk og trening?

Nå er det vel mange hundefolk som ikke har rasen selv, som ikke alltid "ser" det som raseentusiastene mener å se. Er man vant til roligere raser så ser man "stress", der entusiastene ser en helt normal, ivrig belger! Det gjelder å klare å se forskjellene, og vite hvor mye - lite - man har å gå på. Vet man at det er ugudelig mye arbeidslyst og "gå på" bak hvalpen man skaffer seg, så kanskje man ikke behøver å jazze opp lille hvalpen på samme måte som man ville gjort med mer "normalt" utrustede (bruks)hunder. En tjenestehundoppdretter sa at enkelte førere som hadde vært borti hunder som ikke lå like høyt, la i for mye i hvalper også når de hadde "nok" - og dro dem opp alt for mye for tidlig; "det ligger der, det behøver ikke overdrives, da kan det også bli galt" sa vedkommende. På schäfer har du vel for eksempel store forskjeller mellom bruks/tjenestelinjer, kontra andre - og der gjelder det å trå riktig. Har jo sett noen mallehvalper som har vært nærmest "sinnssyke" på drakamp og bitt allerede som svært unge; husker en belgeroppdretter (av andre raser) reagerte og mente det var too much, det var ikke helt "normalt", etter å ha sett en slik babykrokodille.

Lykke til, iallfall, håper du får noen mer relavante svar sånn linje/kennelmessig - fra de som er inne i rasen akkurat nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En kollega som er oppdretter av Malle beskrev den hodeløse aktiviteten som slik.

En Malle har ikke større mot enn andre brukshunder, men likevel mest av de belgiske fårehundrasene. Belger, groenendal, malle osv... (Det er hans påstand, om dette er riktig vet jeg ikke)

Men driftene til en malle er så store at de overskygger frykten for ting. Altså de hoppe hodeløst inn i det pga av driften! :twitch:

Tja... :blink:

Det var en usedvanlig mye bedre beskrivelse enn min klønete formulering... :Laugh: Takk!

Jeg skal passe meg litt, slik at dette ikke blir en langhårsbelger vs. malle tråd, men jeg er ikke enig i den beskrivelsen som dualknot kommer med.

En av forskjellene mellom langhårsbelger og malle er at mallen er MYE, vanvittig mye mer nysgjerrig enn langhårsbelgerne ( i tillegg til mye mer drifter, leik osv). Dette kommer frem av svenske MH-er.

Kombiner dette med det jeg nevnte i det forrige innlegget mitt : TANKE OG HANDLING I ETT, så får du en hund (malle) som reagerer lynkjapt, men som likevel kan ha vurdert situasjonen på forhånd før den "stuper" inn i den. Poenget mitt er at denne "hodeløsheten" ikke behøver å være hodeløst i den hele tatt. Jeg har ikke lyst til å si at sånn ar det i alle tilfeller, for det kan for eksempel tenkes at det i enkelte tilfeller kan dreie seg om overslagshandliger. Jeg ønsker å lufte et alternativt syn/forklaring på denne såkalte "hodeløsheten".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt en slik "stupe inn i det hund". Men den tro aldri feil for eksempel fysisk - for den var virkelig lynsnar i vurderingsevnen. Husker den en gang hadde tenkt å suse over en høy mur, men så "skrudde" og endret retning mens den touchet bare dels nedpå murkanten under selve hoppet fordi den så at bakken rett frem ikke så bra ut - og endte til venstre der ting var greit. Jeg "døde" jo nesten... men hunden lot seg ikke merke det minste, den innså ikke at det hadde vært noe problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men da håper jeg det ikke har skjedd noen skade

Absolutt ikke. :twitch:

Tusen takk for gode svar! Jeg skal ta det med meg.

Det jeg mener å si er bare at det er nyttig som hvalpekjøper å sette seg grundig inn i ulike tester, hva de innebærer, hva de "sier" - og gjøre det selv, fordi det er svært lærerikt og fordi de ustanselig blir brukt som referanser - og, av noen, i kortversjonen som blir veldig forenklet, av noen misforstått, som dette med "tøff hund". En tøff hund er ikke noe begrep for meg - siden atskillige hunder som mange oppfatter som "tøffe" faktisk er de usikre hundene, som bråker mest og lager mest oppstyr. En valp som gjør mye ut av seg, er ikke nødvendigvis den mest selvsikre i kullet, det kommer jo an på - og så kommer det an på linjene. Derfor er det ok å stokke begrepene litt :blink:

Akkurat her var det nettopp det jeg mente; folk som tar den vanskeligste og tilsynelatende "tøffeste" hunden de finner, fordi det er "kult". Misforstår fryktaggresjon med dominans og tror de har en "alfahund" (i den grad det finnes blant hunder), mens den egentlig bare er usikker. Jeg måtte bare kommentere akkurat det, men jeg har enormt masse å lære hva gjelder områdene atferd, drifter etc. som du poengterer, og jeg skal få inn dette med teskje så langt det lar seg gjøre før jeg eventuelt kjøper.

En av forskjellene mellom langhårsbelger og malle er at mallen er MYE, vanvittig mye mer nysgjerrig enn langhårsbelgerne ( i tillegg til mye mer drifter, leik osv). Dette kommer frem av svenske MH-er. Kombiner dette med det jeg nevnte i det forrige innlegget mitt : TANKE OG HANDLING I ETT, så får du en hund (malle) som reagerer lynkjapt, men som likevel kan ha vurdert situasjonen på forhånd før den "stuper" inn i den. Poenget mitt er at denne "hodeløsheten" ikke behøver å være hodeløst i den hele tatt. Jeg har ikke lyst til å si at sånn ar det i alle tilfeller, for det kan for eksempel tenkes at det i enkelte tilfeller kan dreie seg om overslagshandliger. Jeg ønsker å lufte et alternativt syn/forklaring på denne såkalte "hodeløsheten".

Jeg har hatt en slik "stupe inn i det hund". Men den tro aldri feil for eksempel fysisk - for den var virkelig lynsnar i vurderingsevnen. Husker den en gang hadde tenkt å suse over en høy mur, men så "skrudde" og endret retning mens den touchet bare dels nedpå murkanten under selve hoppet fordi den så at bakken rett frem ikke så bra ut - og endte til venstre der ting var greit. Jeg "døde" jo nesten... men hunden lot seg ikke merke det minste, den innså ikke at det hadde vært noe problem.

Det virker på meg å være gode forklaringer. Det er schæferfolk jeg har hørt det fra - og da er det naturlig at konklusjonen deres har blitt til etter en sammenligning med en helt annen rase enn den de uttaler seg om, noe som vil komme feil ut når det er malle det gjelder. Sannsynlig.

Dobbeltpost brug siteringsfunktionen mod. Einstein&Charlie

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror faktisk denne "stupe inn i det"-faktoren OGSÅ har noe med en solid selvtillit hos hunden på at "dette går nok bra", og også en slags... skal man kalle det tro på egen fysisk fortreffelighet? Og at de faktisk HAR "rett" - de tar ikke større sjanser enn de klarer, eller går inn i større utfordringer enn de tror de fikser?

Samme hund suste også rett gjennom den gjennomsiktige plasttapen som en luring hadde tapet rundt hjulet, som hunden ikke alltid så poenget med å tre seg gjennom når den like gjerne kunne suse gjennom selve rammen. Hunden måket seg jo rett gjennom tapen, og hjulhinderet fulgte jo med naturligvis, men hunden manøvrerte seg jo glatt unna å få noe av hinderet i hodet, stod fornøyd og skulle ha belønning - "var ikke det en kul variant jeg gjorde nå eller!" - og tok det helt på strak arm, uten å så mye som blunke eller nøle brøkdelen av et sekund neste gang. Det er en FANTASTISK evne i så måte, der instruktørene som var vant til mer "mykiser" strømmet til med gravalvor og skrekk og lurte på om den noensinne ville ta hjulet igjen! :ahappy:

Og joda, dette var svært nysgjerrig hund, ifølge tester...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden måket seg jo rett gjennom tapen, og hjulhinderet fulgte jo med naturligvis, men hunden manøvrerte seg jo glatt unna å få noe av hinderet i hodet, stod fornøyd og skulle ha belønning - "var ikke det en kul variant jeg gjorde nå eller!" - og tok det helt på strak arm, uten å så mye som blunke eller nøle brøkdelen av et sekund neste gang. Det er en FANTASTISK evne i så måte, der instruktørene som var vant til mer "mykiser" strømmet til med gravalvor og skrekk og lurte på om den noensinne ville ta hjulet igjen! :wub:

Haha! Jeg ser det levende for meg. :biggrin:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå lever jeg per i dag med 8 maller, og føler jeg har et vist innblikk i rasen. Jeg svarte på mange av spørsmålene dine i denne tråden:

Jeg vil egentlig si det slik at man vet ikke hvordan det er å ha malle før man har det i hendene selv. For all del, malle er en kjempe flott rase, men ikke en rase for alle. Jeg kjøpte en malle fra brukslinjer (det finnes masse forskjellige linjer, og hundene kan være som natt og dag. Min hund er fra ganske ”heftige linjer”). Man ser gjerne for seg en hund som har mye jakt, kamp og er aktiv, men det er så mye mer enn det.

Dette med aktivitetsnivået må folk være klar over når de kjøper seg malle. Nå gikk jeg fra border collie til malle, og det er ikke så store forskjeller på aktiviseringsnivået, men med mallen så får du må mye ekstra – og det er ikke nødvendigvis positivt.

Mallen er så avlet for det de skal gjøre, så det ligger utrolig naturlig for de. Skal noen jogge forbi så kommer gjerne bevoktningsdelen inn, det er som regel masse vakt og jaktinstinkt. Dette kan være veldig krevende å ha med å gjøre. Som du sikkert forstår så er det ikke bare positivt med masse drifter. Skal du ha tjenestehund, så synes du det meste av dette er helt topp. Men som en normal familieperson så har du ikke behov for at hunden din skal stoppe alle joggere som springer forbi, eller at den skal stoppe naboungen som vil inn på besøk hos deg. Du får ikke bare en topp treningshund, som mange fremtiller rasen som.

En annen viktig ting å ha med er at rasen ikke er avlet for å bli håndtert av ”hvem som helst”. Prøver du å konfrontere rette mallen, så smeller den tilbake til deg.

Jeg vil si at en malle er hund som må kontrolleres hele tiden. Det er ikke en hund man slipper ut, og lar den gå på løsstyr.

Når det gjelder dette med aktivitet så trener jeg hunden min hver eneste dag. Jeg tror jeg kan telle omtrent 10 dager der hun ikke har blitt trent siden jeg fikk henne. I tillegg til dette så får hun en tur midt på dagen, og en god tur på kvelden (1 time hvor hun springer løs i sammen med 4 andre hunder). Da er hunden min tilfredstilt. Det er selvfølgelig viktig med en god av/på knapp. Inne har ingen av våre hunder lov å leke eller stresse rundt. Da må de ligge å slappe av. For at dette skal gå så er det en selvfølge at de til en hver tid er tilfredstilt.

Ang. dette med jaktinstinkt osv. Så er det igjen viktig med lydighet. Mallen min har ekstremt jaktinstinkt, men det er ikke snakk om å få lov til å springe etter katten, eller røre kaninen som går løs inne. Hun må oppføre seg, og slik er det. Men igjen, for at det skal gå så må man ha kontroll over hunden, og ha den tilfredstilt. Får ikke hunden det den trenger, så blir det gjerne overslag i stress. Som å springe etter katten, filleriste kaninen eller makulere sofaen…

Jeg vil bare si at du må tenke deg svært nøye om før du kjøper deg en Malinois, du kan fort angre. Dette er en rase som overhodet ikke passer for alle.

Du kan nok ikke få en bedre treningshund, men husk at det finnes også en hverdag med mallen, og den trenger ikke å bli den ekleste.

Når det gjelder dette med oppdretter, så kan du gjerne sende meg PM :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Synd at ingen er aktive på forumet nå som har hatt to valper sammen. Hadde vært så fint å lese om de som faktisk har gjort dette før. Hvorfor tar det da lengre tid å lære dem alt av hverdagslydighet? Er det kun fordi jeg må bruke mere tid? Eller er det pga. at valpene da ødelegger for hverandre? Trener med de hver og en. Er det veldig dumt at jeg da bor alene? Vet du om de du kjenner bodde alene eller sammen med noen? Fordi ser den at det kanskje er lettere å ha en type å bo sammen med. Jeg har heller ingen barn og har derfor mere ledig tid til hundetrening men ulempen da igjen er at ikke barna kan være delaktig. Tenker da selvfølgelig på større barn eller ungdommer men kan uansett ikke basere seg på dem heller siden de nok har ett eget liv også.     
    • Ja det med at jeg bor alene er en utfordring i starten siden valpene ikke kan være alene. Og det er en utfordring når jeg da må gå lengre turer med de to voksne hundene med to valper også. Med en valp så putta jeg den bare i sekken. Men dette er den største problemet en måned eller to. Jeg vet også at en ny utfordring er når de da kommer i puberteten og begge skal finne sin rang. Jeg er da redd de to valpene skal bonde seg sammen mot de voksne hundene og at de da blir sterkere sammen. Eller er ikke dette ett problem ? Men finner ikke noe annet negativt enn det dere allerede har nevnt her. Virker som om dere er samstemte som ikke anbefaler to valper fra samme kull. Jeg har da veldig lyst til å prøve dette.
    • Ingen som er aktive på forumet nå, såvidt jeg vet. De få jeg kjenner som har gjort det sier "aldri igjen". Joda, det er krevende med flere hunder uansett, men to fra samme kull har allerede et bånd, og ikke minst nærmere i (u)modenhet. Det vil ta lengre tid å lære dem alt av hverdagslydighet. Selv om du har mye tid, så hvis du har to hunder fra før så har du kanskje allerede litt logistikk for å få til aleneturer og trening med dem? I starten kan ikke valpene være mye alene heller, så med mindre du bor sammen med andre så er jo det også en utfordring. Det hjelper nok på sitt vis å ha voksne, veloppdragne hunder, også med to valper, men hvis jeg var oppdretter ville jeg som sagt hørt de konkrete tankene bak det.
    • Gratulerer! Kult med de norske rasene!
    • Gratulerer. Så nydelig hun er.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...