Sjalu?

[xxx12345]

Nå har jo nurket kommet hjem og Freya trodde ikke sine egne øyne - jeg ble faktisk ignorert! Hun har alltid lekt fint med valper før men denne gangen skal hun visst markere seg. Jeg vet hun er usikker i forhold til store hunder men små har ikke vært noe problem tidligere.

Men jammen har hun visst ikke tenkt å sette seg skikkelig i respekt hos valpen gitt. Nå holder vi oppsyn med dem så hun har ikke fått anledning til akkurat dette slik som det ser ut som hun ønsker - jeg kan jo ikke ha det slik at valpen blir redd henne heller.

Freya har jo vært alenehund og hatt gubben og meg for seg selv - center of attention. Er det dette som er årsaken eller er det usikkerheten hennes som gjør utslag? Nå har vi tenkt å ta tiden til hjelp og håper og regner med at det går seg til når gamla skjønner at nurket skal bli og nurket blir litt mer husvarm.

Eller har noen kloke hoder her noen tips, råd og betraktninger? Jeg har hatt bare en hund i gangen før så hjelp mottas med takk.

[Einstein&Charlie]

Det er ikke ualmindeligt at en "enehund" bliver jaloux når der kommer en lille ny hund i hus, og det vil tage noget tid før hun vænner sig til at dele jer med den lille nye.

Jeg havde selv samme problem.

Det er viktigt at Freya får noget alenetid med jer hver dag, så hun ikke bliver mere jaloux over, at alle de sjove ting i plejer at gøre sammen er væk, og det samme med hvalpen.

indtil hun har vænnet sig til sin nye hverdag med en anden hund i huset.

Det kan tage alt fra en dag til måneder, men med mine egne gik der ca 2 uger.

[xxx12345]

Jeg tenker det samme egentlig. Og når hun får alenetid med en av oss får jo valpen alenetid med den andre så det skal gå greit. Men jeg liker ikke at hun prøver å "ta" valpen. Hun var rett så skarp den ene gangen hun prøvde seg...

Ikke kan jeg overse det, ikke hjelper det å bare si "nei". Det vi har gjort er å si veldig klart nei og fjernet henne fra valpen - og rost henne veldig når hun er rolig og fin med valpen. Andre tips?

[Symra&Pippin]

Jeg husker veldig godt den perioden der. Jeg prøvde også å beskytte Symra litt så hun ikke skulle bli skremt, men ganske snart var det Pippin som måtte beskyttes mot en sylfrekk valp med sylskarpe tenner! Symra sin oppdretter sa at jeg måtte la Pippin få lov til å si fra hvor skapet skulle stå, det var jo han som var eldst og bodde der først. Pippin ble etter hvert ganske så tålmodig mot den lille rakkeren. Jeg var nøye med å gi Pippin masse oppmerksomhet og kos, hvis den eldste ikke føler seg fortrengt så tror jeg det går seg til fortere.

Det er mange på sonen med masse erfaring med to hunder, jeg har inntrykk av at det jevnt over har gått veldig bra. Kos deg!

[xxx12345]

Jeg bli bare litt "uæææ" for hun er jo så liten - ikke større enn lekebamsen til Freya..

[Shilamon]

Her i huset har vi hatt tre valper og den eldste hunden har sagt ifra i alle tilfellene.

Første tispa var en veldig snill og myk hund som var bestemt med valpen, men ikke på noen skremmende måte.

Nr. 2 derimot hadde vært ensom et år etter at "gamlemor" døde og var i den første tiden relativt krass mot valpen og markerte seg flere ganger tydelig ovenfor valpen. Men iløpet av sommeren (valpen kom 1.mai) ble de perlevenner. Roet seg ganske fort da, valper er stort sett ganske flinke til å skjønne "tegninga". Disse to endte igjen med å fly i tottene på hverandre når den yngste ble 2 år, tispene var visst ikke helt enig om rangen. Da måtte den yngste vike og forlot vårt hjem.

Så nå i år fikk vi ny valp (hannhund) og han har også fått sine beskjeder, men han har lært seg gamlemor å kjenne, og nå er de gode venner (så fremst gamlemor får bestemme det meste...)

Et par eksempler på at det er krasst og kan se brutalt ut i starten, men det går over. Ingen av valpene våre har blitt skadet, tross relativt sterke irrettesettelser fra den nyeste gamlemoren. Hunder er stort sett ganske flinke til å unngå skader. Markeringene ser voldsomme ut, men som oftest er det jo bare en markering. Valp- voksen vil jeg sjeldent tro er noe annet.

Lykke til med dine, tror du bare skal lage gamlemor bli ferdig jeg. Det vil antakleig ta kort tid før valpen skjønner at Freya er sjefen i huset, og da roer nok Freya seg også. Hun har jo fått den respekten hun selv mener hun fortjener:)

[-Vilde-]

Da Oscar kom i hus var det nesten som om Aysha mobbet ham. Hun tok en leke og løp rundt fra rom til rom, og stoppet helt til han kom bort for så å løpe i full fart. Det var sikkert bare lek, men det så nesten ut som hun mobbet han Aysha var litt sjalu i begynnelsen ville ikke at han skulle ligge i sengen osv., men etter 2-3 uker løp de rundt og var perlevenner . Søtnosene

[akela]

Hvis du har en voksen hund som ikke er vant til hvalper, og så får valp i hus, så er det ganske sterkt for dem. De helt små hvalpene er ofte ganske "teite" - de ser ikke så mye signaler, de er henrykt over den andre hunden og tasser etter, de er bare vant til at "mor er snill".

En voksen hund som er mest vant til mer "hundevante" hvalper, noe de raskt blir de små når de kommer ut i verden - den kan sikkert synes det er ganske sterkt med en sånn innpåsliten liten sak som den ALDRI blir kvitt - den bor jo hos dere! Kanskje din hund ikke er så flink til å si fra heller, på en trygg måte? Der er hunder forskjellige, også etter erfaring. Har en bekjent som ofte har kull, og hennes andre voksne hunder er suverene med hvalper - de er jo vant til å ha småkryp i hus ustanselig, og har treningen.

Du ser det ute i parken på ulike tisper - noen er skarpere og eklere med hvalper, andre blir hvalpete selv, noen overser hvalpene elegant og er ikke interessert. Minsten her er ikke interesseret i småkryp, men han behøver ikke si noe - han ignorerer dem og utstråler "ikke plag meg". Det kan variere med rase, med erfaring, og med individ - noen er flinkere med hvalper, mer tålmodige, enn andre. Det er jo noe som "læres", det også.

Og så må også hvalpen lære at den skal respektere den store hunden, men det kommer - når hvalpen er blitt litt større og klarer å "ta inn" dette.

Jeg har alltid hatt flere hunder, men jeg driver sjelden med "alenetid" - jeg vil ha dem inn i "flokken" jeg, så jeg sørger vel heller for å være ekstremt inkluderende; at koses det med en, så får den andre komme og bli med på kosen også; at "alle får" blir viktig. Her er ingen noensinne "sjalu" (menneskeord, som egentlig bare passer på den sjalusien du ser hos barn - en form for selvoppholdelsesdrift, "se meg også"), men de kommer strømmende til for "å dele" - enten det er mat eller kos. Jeg tillater imidlertid ingen form for "vokting" av meg, da sier jeg fra, jeg, uten å bli sint men klar og tydelig - JEG bestemmer at jeg vil ha alle der, eller at jeg vil dele ut mat til alle, det er mine regler og ikke hundens å bestemme.

Så kan man også gå inn og styre hundenes oppførsel; rose når hunden viser hyggelig interesse for hvalpen, eller rett og slett ikke er hard, og stoppe ting litt når du ser ting kan bli en "situasjon". Det tar ikke så lang tid før den er inkludert, men jeg synes det er ok å sørge for at det ikke BLIR noen dumme situasjoner i mellomtiden - så det kan bli noen utrygghet rundt for eksempel mat. Alle våre hunder kan spise "om hverandre", om det har vært flere hannhunder eller flere tisper eller godt blandet, for eksempel.

[xxx12345]

Takk for svar!

Hvis du har en voksen hund som ikke er vant til hvalper, og så får valp i hus, så er det ganske sterkt for dem. De helt små hvalpene er ofte ganske "teite" - de ser ikke så mye signaler, de er henrykt over den andre hunden og tasser etter, de er bare vant til at "mor er snill".

Hun er desverre ikke så godt vant med andre hunder lenger nei. Der vi bodde når vi fikk henne hadde hun en fast lekekompis, men her er det bare nabobikkja og han overser henne. Vi trener jo med schnauzerklubben men der blir det ikke så mye sosialisering og lek.

Du ser det ute i parken på ulike tisper - noen er skarpere og eklere med hvalper, andre blir hvalpete selv, noen overser hvalpene elegant og er ikke interessert.

Det er en av årsakene til at jeg ble så overrasket - hun har nemlig lekt fint med valper før. Ja, hun har irettesatt dem hvis de ble for frampå, men etterpå leker man videre liksom. Nå skal det sies at lillemor ikke akkurat er en pingle, hun bjeffet på Freya fem min etter at de hilste. Hun knurrer og kjekker seg gjerne litt også.

Alenetid kommer jo uansett naturlig nå som valpen er så liten. Freya skal jo uansett ha sin trening og sine turer.

Så kan man også gå inn og styre hundenes oppførsel; rose når hunden viser hyggelig interesse for hvalpen, eller rett og slett ikke er hard, og stoppe ting litt når du ser ting kan bli en "situasjon". Det tar ikke så lang tid før den er inkludert, men jeg synes det er ok å sørge for at det ikke BLIR noen dumme situasjoner i mellomtiden - så det kan bli noen utrygghet rundt for eksempel mat. Alle våre hunder kan spise "om hverandre", om det har vært flere hannhunder eller flere tisper eller godt blandet, for eksempel.

Ja, det er det jeg har gjort - eller prøvd og gjøre i alle fall. Jeg har ikke noe ønske om at Freya skal få karnøfle nurket, men samtidig føler jeg at jeg må gi henne litt tøyler også til å si fra uten å være hard. Går derfor som en hauk og følger med. I perioder går det kjempefint før det igjen oppstår en situasjon. Jeg får vel bare holde skansen

[Raksha]

Vet du hva det er som utløser episodene?

Jeg har ikke vært borti "sjalusi" på mine egen hunder, men da jeg fikk knøttis jobba jeg en plass hvor de hadde en cavalier hanhund. Han syns ikkeno om dette nurket som kom inn i hans hus og tok HANS turgåer og greier. Han var en litt snodig hund, for de kunne stå vedsiden av hverandre å drikke og plutselig på vei vekk, så skulle han ta knøttis. Han fikk aldri tak i henne siden vi passa på som hauker. Jeg hadde med bur som knøtta lå i (og hylte) litt, og etter 4. gangen så slapp jeg dem løs og lot det briste eller bære. Hadde jo selvsagt full kontroll ved at jeg kunne gå inn og ta bort en av hundene om noe skulle skje. Knøttis hoppa og dansa, løp og inviterte til lek, og etter noen minutter så ble cavalieren med, om enn noe stivt. Da tok jeg med meg cavalieren hjem for helga sammen med knøttis, sånn at han fremdeles skulle huske at hun var ok. Og dermed var det løst. De var perlevenner etter det.

[xxx12345]

Jegkan ikke se at det er noe spesielt. I sta lå nurket på armen her trøtt og god etter å va værtoppe en time alene, lekt og spist og tissa/bajsa. Da sto mannen og Freya opp (dvs Freya hadde nok stått våken på innsiden av soveromsdøren siden jeg gikk ut med nurket), Freya kommer for å hilse og plutselig bråker hun på valpen som ligger på armen min!

For meg så ser det ut som et markeringsbehov, men..

[Raksha]

Hun litt høres ut som cavalieren var. Der tror jeg det rett og slett var at han ikke skjønte hvordan han skulle håndtere situasjonen kombinert med resursforsvar på en litt snodig måte.

[xxx12345]

Ja, hun er usikker så det er ikke så usannsynlig tenkt.

[Guest 2ne]

Jeg tror det beste du kan gjøre er så slappe av, jeg får litt følelsen av at du er skuffa over at det ikke har gått så bra som du ønsket, og at du er litt avventende til Freya når hun er rundt valpen, at du nå forventer at hun skal være litt bøs med den lille?

Det er en overgang å være enehund til å være to, og litt innkjøringsproblemer må man nesten regne med (eller ihvertfall ta høyde for). Jeg har heller aldri hatt mye "alenetid" (litt miljøtrening og sosialisering blir det jo med valper) med mine nye hunder/eldstehunden, og vært mer opptatt at det er oss alle, vi er flokk, den nye tilhører oss den og (jeg har jo fått voksne hunder like ofte som valper - eller oftere, Emma var jo datteren til Dina, så de kjente hverandre før vi kom hjem, så det "teller" ikke). Men jeg har vært nøye på at eldstehunden får det den er vant til - og kom begge bort, har begge fått oppmerksomhet, og begge har måtte oppføre seg.

Frk. Dinersen har og et markeringsbehov - hun tror hun "eier" meg ovenfor andre hunder. Hun får ikke lov å oppføre seg sånn, så OM hun prøver å si noe, så får hun rett og slett beskjed om å gå bort (gå bort er en kjekk kommando), men når hun er rolig og ikke "sier" noe, så får hun ros og kos for det.

Samtidig så har eldstehundene mine fått lov å si fra ellers (bare ikke rundt meg, da er det jeg som bestemmer), så lenge de ikke blir urettferdige eller tar i for mye. Gubbelille syns f.eks at det var en uting at Zarten løp i hans sofa, så han brøla - og det var greit det, så lenge han ble ferdig med det når det var over. Frk. Dinersen har vært merkelig ettergivende med datteren sin, hun var strengere med shiba-valpen vi bodde sammen med i Melhus, og det var og greit så lenge hun ikke ble "usaklig". En kort korreks for å ha hoppet opp istedetfor å hilse ordentlig (hun er litt pirkete på hvordan hunder får hilse på henne, hun skal ha for det) var greit det, så lenge det var BARE det. Nykommeren er nødt til å lære seg "reglene" til den første hunden, og jeg tror at jo fortere man lærer hverandre å kjenne også på det området, jo bedre er det.

[xxx12345]

Jeg hadde ikke forventet denne oppførselen nei, det er helt sikkert. Jeg blir litt overbeskyttende her for jeg kan faktisk ikke slippe den lille fritt ned på gulvet uten at Freya er etter henne og skal irettesette henne (dvs de lekte i to min i går da). Lillemor løper over gulvet og da fyker Freya etter og tar henne - lillemor hyler og kravler seg under sofaen, og kommer seg ikke ut..

Men samtidig regner jeg med at det går seg til bare man tar tiden litt til hjelp

[Guest 2ne]

Nå får jeg vel halve sonen på nakken, men sånn utidig oppførsel - som å løpe etter for å banke valpen - da blir man faktisk satt på plass her i huset, DET er ikke lov! Men du er allikevel nødt til å puste med magen, for det går seg til etterhvert uansett - selv om "jo før, jo bedre" er best.

Men hva gjorde at hun slo om fra lek til irrettesettelse? Og hvor voldsom er irrettesettelsen? Hva gjorde du etterpå?

[xxx12345]

Når hun irettesetter så tar jeg fysisk tak der jeg får tak for å fjerne henne og sier klart i fra om at jeg ikke godtar det. Irettesettelsen minner meg om den hun brukerpå en annen hund hun ikke helt går overns med: kraftig kjefrbruk samt at hun vil underlegge seg valpen fysisk - sånn knurreglefsedominere.

Jeg må gjøre en avtale med mannen etterpå - at han holder øye med freya mens jeg kan konsentrere meg om valpen. For nå holderjegmest øye med Freya for å kunne gripe inn når det trengs og dermed får jeg ikke sett hva valpen gjør. men at valpen er selvsikker er det ingen tvil om.

Edit: etter irettesettelsen har vi tatt hånd om og roet ned hver vår hund.

[helle]

Dette er ikke noe tips til hvordan du kan bedre det. Men hva med å kjøpe en valpegrind som valpen kan være i akkurat de øyeblikkene dere ikke har tid til å passe 100%? F.eks, under middag ol.

En venninne av med som har DP og Scäfer bruke valpegrind masse, da kunne de slappe av å kose seg, valpen fikk kontakt med andre hunden gjennom sprinklene.. Schäferen likte ikke valper, og var ganske hardhent med lille valpen. Scäferen og valpen hadde selvfølgelig annen kontakt enn akkurat gjennom valpegrinden, men da var det i øyeblikkk der de hadde full kontroll på valpen og den store hunden, sånn at alt gikk bra. Nå er DPen og Schäferen kjempegode venner.

[xxx12345]

Har tenkt tanken ja. Skal uansett kjøpe men det var med tanke på at denne her ser ut til å synes at ledninger er godt - men den kan jo ha flere bruksområder den.

Jeg lurer også på om jeg skal la Freya få reise på ferie et par uker. Foreldrene mine tar henne gjernemed segog de reiser på "hytta" på mandag for et par ukers tid. Når hun kommer tilbake da er valpen større, men problemet vil jo være det samme..

[Guest 2ne]

Okay, hva med å prøve å ikke ta hånd om hver deres hund etterpå? Jeg veit det høres slemt ut, men så sant det ikke er skader å snakke om så er det ingen "big deal"? Er valpen så selvsikker at hun tåler en sånn trøkk? Jeg tror jeg hadde gått for det, nemlig - å ikke gjøre det til noen sak. Hvor lang tid tar det da før valpen er ute på gulvet igjen? Hvor lenge varer irrettesettelsen? Og hva gjør Freya etterpå da?

For kommer hun seg ikke frem fra under sofaen sjøl, eller velger hun å bli der litt til? Jeg mener, sitter hun fast, så skal hun selvsagt hjelpes frem igjen, men om hun velger å bli der litt til, så kan det være at det er bedre at hun får bruke litt tid og komme frem igjen - uten at dere snakker til henne?

For problemet deres (uten at jeg skal si det for sikkert, jeg er ikke synsk) er kanskje at valpen er litt vel selvsikker OG får deres støtte, mens Freya er usikker, og hun får kjeft. Det handler jo om posisjonering for dem begge, og Freya har tapt til nå, kanskje?

En vanskelig balansegang det der, at begge skal føle seg trygge samtidig som at de må lære å gå overens, og å balansere det å blande seg nok og ikke for mye eller for lite. Jeg tror ikke jeg ville sendt Freya på ferie nå, ikke bare har hun fått hjemmet sitt invadert av en liten ekkel valp, men hun blir forvist fra flokken i tillegg. Da hadde jeg heller kjøpt en valpegrind og holdt de avskilt en stund hjemme.

[xxx12345]

Det er ikke umulig at jeg lar det "stå til" til slutt, men vil jo helst unngå det. Jeg synes jo fryktelig synd på Freya også da, som ikke helt vet hvordan hun skal takle situasjonen med en selvsikker liten krabat som har intatt hennes territorie. Freya har irettesatt hunder før hun men hun har aldri bitt så det er jeg egentlig ikke redd for. Det jeg er redd for er at valpen skal bli redd henne - for det ser jeg ikke for meg at leder til et hyggelig hunderi.

Valpen kommer seg ikke fram fra sofaen uten hjelp, så hun kan ikke ha det som friplass desverre - det hadde vært greit egentlig.

For problemet deres (uten at jeg skal si det for sikkert, jeg er ikke synsk) er kanskje at valpen er litt vel selvsikker OG får deres støtte, mens Freya er usikker, og hun får kjeft. Det handler jo om posisjonering for dem begge, og Freya har tapt til nå, kanskje?

Ja, du har nok rett i det. De blir passet på - da spesielt Freya, som igjen får klar beskjed når hun irettesetter valpen.

Valpegrindene, er de på 1x1 meter? Jeg har et bur liggende på omtrent den størrelsen så får plukke opp det i første omgang.

[Guest 2ne]

Nei, det var dette med balansegang igjen da - man ønsker at valpen skal føle seg trygg i sitt nye hjem, og at man får et hyggelig samspill mellom hundene, også går det gjerne ikke helt sånn med en gang. Så må man balansere, begge skal ha litt støtte, begge skal ha litt forståelse, begge skal finne sin plass i flokken. Freya skal ha lov til å si fra, men hun skal ikke si fra for mye og være urettferdig, valpen skal føle seg trygg, men allikevel ha en viss respekt og ikke ta seg altfor mye til rette sånn at Freya føler seg "skvisa ut".

Vi hadde noe av det samme problemet når jeg fikk frk. Dinersen, på den tiden var jeg ukependler og bodde på hybel sammen med en shibavalp. Shibavalpen hadde jo alt bodd der i 3 mnd når frk. Dinersen kom, og var vant til et par snille "lekeonkler", og etter juleferien var plutselig disse snille lekeonklene byttet ut med strenge Dina - det var ingen lett overgang for vesle frk. eplekjekke shiba, altså! Første gangen de hilste gjorde shibaen som hun hadde kunnet med disse gutta hun hadde bodd med, hoppa opp i ansiktet på Dina og var overdrevent "lykkelig" - noe som endte med at frk. Dina brølte og la henne ned. Avreagering er ikke shibaens sterkeste side, så til tross for at det ikke var noen big deal (Dina biter heller ikke, det var et brøl og en kjapp nedleggelse), så holdt shibaen seg unna Dina resten av den dagen, gikk i bue rundt henne og prøvde ikke å hilse igjen. Det gikk vel en par tre dager med at Dina overså shibaen, som fortsatt gikk i bue (selv om den ble mindre og mindre) rundt Dina, før Dina heiv seg ned i lekestilling - fra da av var det greit, shibaen hadde lært seg at kroppskontakt har man bare når man blir invitert til det, man er ikke uhøflig med O'store Dronninger, altså!

Disse to møtes forsatt et par ganger i året (som til Vikingskip-helgen og andre utstillingshelger), og de har det samme forholdet nå, til tross for at shibaen har blitt 2 år og veldig voksen - frk. Dinersen er dronning og kan lekes med, men man har stor respekt for signaler hun sender ut, for hun tuller ikke..

Det blir ikke helt likt, for shibaen bodde på hybelen før Dina kom, så hun var trygg og hjemme - hun hadde bare fått en "sur tante" istedetfor 2 hyggelige "lekeonkler". Men begge frøknene (shibaen og Dina) har et visst ressursforsvar, så vi oppmuntret til all respektfull omgang rundt sånt - begge fikk kos, begge fikk mat (de tigger begge to), alt sånt var så likt som det fikk blitt. Det var samtidig ikke lov til å passe på senger, sofaer eller folk, man DELER sånt også.

Men shibaen fikk ingen oppmerksomhet for å gå i buer og holde seg unna Dina - vi trøstet ikke, vi ba henne ikke om å komme nærmere, vi gjorde rett og slett ingenting med det, hun valgte sjøl hvor nærme hun ville gå - samtidig som jeg passet på at frk. Dinersen ikke gikk etter og var "ekkel" (hun er en sånn klatrer som kan bruke ting for det det er verdt, og selv om jeg ikke tror hun ville gjort det med en valp, så fikk hun ikke muligheten til det heller, for sikkerhets skyld).

Det er vel noe sånt jeg ser for meg kan funke hos dere? At selv om Freya setter på plass valpen, så dør den ikke av det (selv om det ser sånn ut), og derfor får den heller ingen oppmerksomhet etterpå (det er klart, jeg forutsetter at hun ikke blir hysterisk og påkjent av det). At man oppmuntrer Freya - ikke valpen - når de er nærme sammen, du kan gjerne klappe og kose med valpen, men ikke snakk hyggelig til DEN, snakk til Freya, det er hun som er flink, hun som må overtales til å like krapylet, liksom. At hun får lov å komme og blande seg når du koser med valpen, så lenge hun ikke er "slem", hun skal bare ikke avvises akkurat nå, bare inkluderes og få masse positiv oppmerksomhet når hun er grei rundt valpen, så lenge hun oppfører seg. Høres det logisk ut?

[helle]

Angående valpegrind, så går det an å kjøpe sånne kompostbinger, eller elementer på plantasjen.. De er billige, og du kan ha den så stor du vil uten at det koster skjorta. Eneste er at du må passe på at valpen ikke klatrer i den. Noen valper er jo klatrere, men det funker veldig bra på de fleste. Flere med DP som har brukt sånne

[Raksha]

Jeg hadde nok holdt dem stort sett adskilt en stund, med grind eller bur. Gi Freya noen dager på å skjønne at det er en liten tass. Gå turer og tren og sånt med dem sammen, og ha dem sammen i sofaen og sånt, under full kontroll. Etter en to - fire dager når jeg var sikker på at valpen var selvsikker og trygg nok til å tåle en støyt hadde jeg sluppet dem sammen løs på gulvet igjen og observert reaksjonen på både Freya og valp.

[xxx12345]

Var innom Plantasjen men de hadde ingen kompostgrinder der, så nå har vi inntil videre satt opp det store stålburet. Lillemor er inni og gamla ute - og nå er det hyggelig her! Begge to inviterer til lek så nå tar vi dem ut sammen i korte perioder og så tar vi det derfra...