Gå til innhold
Hundesonen.no

Nymfeparakitt på fingern :)


vejopus

Recommended Posts

Jeg har en nymfeparakitt. Fikk han for ca 4 mnd siden. Han plystrer "etter damer" og har begynt å si navnet sitt. selvom det ikke er helt tydelig. Hvis jeg lager sånne "nusselyder" til han blir han kjempe oppmerksom og kommer ut av burdet og og sitter helt oppi fjeset mitt og sier navnet sitt og plystrer. Han kommer også på hodet mitt (noenganger på skulderen) når han vil ha oppmerksomhet eller når vi snakker til han.

Men han er veldig skeptisk til handa. Jeg får tatt den litt bort til han når jeg lager slike "nusselyder" men trekker seg vekk når jeg kommer for nær. Han vil rett og slett ikke sitte på fingeren. Noen ide om hva jeg kan gjøre? Har hørt at man skal ha på hanske eller slikt sånn at han ikke kjenner lukter.. ?

post-3314-1200082690_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Hei=) herlig parakitt:D du skriver hann, men er det ikke en hunn? Jeg har ikke så mye peiling, men det ligner på en dame..? Jeg har ikke hørt noe om at du må ha hanske på deg. Hvis han sitter på skulderen din, så kjenner han jo lukten din. Handa er jo farlig.. det er den som holder fuglen fast, og det vet fuglen veldig godt. jeg hadde hatt handa i buret leeeng.. gitt noen godbiter med handa så han forbinder det med noe positivt.

jeg har egentlig ikke peiling, men det hadde jeg gjort...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...
  • 3 weeks later...

Hei, har en nymfe selv. Herlige fugler:)

Det vi brukte for å få den på fingern var en kort pinne. Startet med å bruke denne når han skulle inn og ut av buret, og etterhvert ble pinnen litt kortere. så begynte vi å putte hånda inn og ettersom vi hadde vendt han på at når hånda kommer inn i buret skal han få ut, ble det ikke mange forsøkene før han hoppet rett på fingeren.

Men nymfeparakitter er sære fugler og har sterke personligheter, så det er ikke hver gang de vil på fingeren heller,men vår gjør hva som helst så lenge han får ut av buret og sitte i sofan og sånt sammen med oss:p

Våres ble født 2juli 2007,og vi kjøpte han i september. Han hverken prater eller hermer etter oss enda, men håper det blir snart:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Takk for mange fine svar :ahappy: Det er en gutt. Han var bare baby på bildet og derfor veldig lys i pelsen.

Han er blitt veldig yr for tiden. Han jokker på huska si ofte og lager koselyder. =)

Han er blitt flinkere med hånda nå men har fortsatt en lang vei igjen. Han hermer masse og er barekjempe søt. Virkelig ett sjarmtroll.

Det eneste negative er at han har begynt å lage noen grusomme hylelyder. Jeg har prøvd det meste for å få ha til å slutte. Jeg prøver å overse han, snakke til han, men hylingen blir bare værre. eneste som hjelper er å putte et teppe over buret. Da lager han koselyder. Men vi kan jo ikke ha ett teppe over han hele tiden Han kan ofte starte tidlig om morgen eller da han vil ha oppmerksomhet. Hva skal jeg gjøre med dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn er det bare desverre :ahappy: Mine tre (som jeg hadde tidligere) var også sånn.. Det er nok bare sånn de er. men vi også la teppe over buret når det ble for ille, og vi hadde på teppet på kvelden og natta. men man må nok bare finne seg i litt skriking når man har sånn fugl..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg vet at de fleste gjør slik. Men det går faktisk ann å oppdra de til å ikke hyle.. Vi hadde en nymfe i 13 år.. fra jeg var liten og opp til jeg var 16 år. Den hadde mamman min oppdratt til å ikke hyle.. Også hadde hun oppdrat den til å si ifra når han gjorde noe han ikke fikk lov til.. som eks.: Bite på tapet og blomster osv. Da ropte han : Fyyyyy Toppen... Helt til vi kom å tok han vekk ;P Han het nemlig toppen... Det var en utolig fugl det as.. Men han fløy ut 22. desember for endel år siden :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...