Gå til innhold
Hundesonen.no

Nymfeparakitt på fingern :)


vejopus

Recommended Posts

Jeg har en nymfeparakitt. Fikk han for ca 4 mnd siden. Han plystrer "etter damer" og har begynt å si navnet sitt. selvom det ikke er helt tydelig. Hvis jeg lager sånne "nusselyder" til han blir han kjempe oppmerksom og kommer ut av burdet og og sitter helt oppi fjeset mitt og sier navnet sitt og plystrer. Han kommer også på hodet mitt (noenganger på skulderen) når han vil ha oppmerksomhet eller når vi snakker til han.

Men han er veldig skeptisk til handa. Jeg får tatt den litt bort til han når jeg lager slike "nusselyder" men trekker seg vekk når jeg kommer for nær. Han vil rett og slett ikke sitte på fingeren. Noen ide om hva jeg kan gjøre? Har hørt at man skal ha på hanske eller slikt sånn at han ikke kjenner lukter.. ?

post-3314-1200082690_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Hei=) herlig parakitt:D du skriver hann, men er det ikke en hunn? Jeg har ikke så mye peiling, men det ligner på en dame..? Jeg har ikke hørt noe om at du må ha hanske på deg. Hvis han sitter på skulderen din, så kjenner han jo lukten din. Handa er jo farlig.. det er den som holder fuglen fast, og det vet fuglen veldig godt. jeg hadde hatt handa i buret leeeng.. gitt noen godbiter med handa så han forbinder det med noe positivt.

jeg har egentlig ikke peiling, men det hadde jeg gjort...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...
  • 3 weeks later...

Hei, har en nymfe selv. Herlige fugler:)

Det vi brukte for å få den på fingern var en kort pinne. Startet med å bruke denne når han skulle inn og ut av buret, og etterhvert ble pinnen litt kortere. så begynte vi å putte hånda inn og ettersom vi hadde vendt han på at når hånda kommer inn i buret skal han få ut, ble det ikke mange forsøkene før han hoppet rett på fingeren.

Men nymfeparakitter er sære fugler og har sterke personligheter, så det er ikke hver gang de vil på fingeren heller,men vår gjør hva som helst så lenge han får ut av buret og sitte i sofan og sånt sammen med oss:p

Våres ble født 2juli 2007,og vi kjøpte han i september. Han hverken prater eller hermer etter oss enda, men håper det blir snart:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Takk for mange fine svar :ahappy: Det er en gutt. Han var bare baby på bildet og derfor veldig lys i pelsen.

Han er blitt veldig yr for tiden. Han jokker på huska si ofte og lager koselyder. =)

Han er blitt flinkere med hånda nå men har fortsatt en lang vei igjen. Han hermer masse og er barekjempe søt. Virkelig ett sjarmtroll.

Det eneste negative er at han har begynt å lage noen grusomme hylelyder. Jeg har prøvd det meste for å få ha til å slutte. Jeg prøver å overse han, snakke til han, men hylingen blir bare værre. eneste som hjelper er å putte et teppe over buret. Da lager han koselyder. Men vi kan jo ikke ha ett teppe over han hele tiden Han kan ofte starte tidlig om morgen eller da han vil ha oppmerksomhet. Hva skal jeg gjøre med dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn er det bare desverre :ahappy: Mine tre (som jeg hadde tidligere) var også sånn.. Det er nok bare sånn de er. men vi også la teppe over buret når det ble for ille, og vi hadde på teppet på kvelden og natta. men man må nok bare finne seg i litt skriking når man har sånn fugl..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg vet at de fleste gjør slik. Men det går faktisk ann å oppdra de til å ikke hyle.. Vi hadde en nymfe i 13 år.. fra jeg var liten og opp til jeg var 16 år. Den hadde mamman min oppdratt til å ikke hyle.. Også hadde hun oppdrat den til å si ifra når han gjorde noe han ikke fikk lov til.. som eks.: Bite på tapet og blomster osv. Da ropte han : Fyyyyy Toppen... Helt til vi kom å tok han vekk ;P Han het nemlig toppen... Det var en utolig fugl det as.. Men han fløy ut 22. desember for endel år siden :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Og så en helt ok dag. Var forberedt på det verste, gitt erfaringer fra stedet vi var på. Fikk fineste adferden tilbudt uten krav. Innfridde samtlige forespørsler. .. lenge. Så skjedde tydligvis noe med ham jeg ikke aner årsaken til, og han begynte stresse og sluttet oppføre seg pent, uten å bli veldig vanskelig heller. La seg pent ned på matten sin for å slappe av i 30 minutter på bussholdeplassen, og begynte ikke flippe før de siste 10, da han ble ufyselig vokal mot to huskyer på andre siden av gaten, nyankomne ventende til holdeplassen og livet og universet og alt. 30 min venting akkurat der, rett oppi en travelt trafikkert vei med mye støy fra tungtransport ble å tøye strikken for mye, altså. Han holdt ut fint i 20 min før han fikk eksistensiell angst av å vente så mye lenger enn han er vant med fra før.  Ikke på sitt mest avslappede, men muttern har gått på skole og lært om former og vinkler og komposisjon og sånn derre der, så vi velger heller det bildet som føles mer behagelig å se på, enn det klønete og keitete som viser hvor flink gutt han kan være, men som ikke lar seg beskjære pent:
    • Ups and DOWNS. Helvetes ***** spoiled brætt drittunge av en byksefaen prepubertal ***** dritt har kommet dit at omgivelsene er mer interessante enn både leker og mat, og han krangler tilbake mot disiplinering. Synes ingenting om å bli avkrevd å holde kontakten og gå ved min side, og enda mindre om å bli straffet med time outs fordi han ikke hører etter. Aggressivt vokal i sure protester mot tyrannen som begrenser hans frie utfoldelse.  Han skal få for at han etter femogtredve *SITT* til slutt setter seg lydig ned og er oppmerksom i noen sekunder uten at det er nødvendig å ty til mer maktbruk, men **** for en håndfull av en forbanna dritt han kan være. Vimser og BYKSER og er MANISK på å gå FORAN meg.  Det hjelper IKKE å mosjonere ham mer. For å få ham sliten må en nemlig gå langt over hva som er anbefalt mtp kroppens utvikling, og det blir også en ond sirkel, hvor han bare krever mer og mer for å føle seg vel.  I dag er første gangen lek ikke har vært mer interessant enn omgivelsene. Godis ville han ha, men han ville ikke oppføre seg pent for å få det, så det ble også en konflikt. Forbanna mareritt av en forbanna kontak-nekt byksebikkje. Vi måtte rekke this and that, så han slapp i for stor grad unna med alt også. Fikk fremdrift på tross av den fullstendig uakseptable adferden.  Mamsen kan trenge valium for å komme seg emosjonelt uberørt gjennom dette, tror jeg. Synd fastlegen antakelig er uenig i at trening av hund er en legit reason for å skrive ut en resept -_- Vel, i morgen har vi ikke noe vi trenger å rekke, så den ***** drittbikkja skal få samme turen som i dag, uten en centimeter fremdrift på FEIL adferd. Han skal få holde KONTAKT og han skal få holde seg på siden av meg, og om den jævelungen BYKSER en gang til etter advarsel, så binder jeg ham i en stolpe og ***** går fra ham - for alltid! ..eller til den lille dritten ***** samler seg og slapper for i ******* av.  Jeg er så lei. Jeg gleder meg så intenst til han er voksen og har mer impulskontroll.  *Aaarrgh* Her legges frem klær og utstyr for en lang dag i drittvær, med kakao og boller og powerbank til mobilen. Den lille rotta skal få lære at å bykse og vimse og ikke høre etter meg når jeg ikke har noe jeg trenger komme tidsnok til - det får dørgende kjedelige konsekvenser for ham.   
    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Hvilken landsdel? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...