Gå til innhold
Hundesonen.no

Ideer om årsak til "anfall" eller om det er noe heelt annet?


Vala

Recommended Posts

Skrevet

Altså, ehem... ja, dette er kanskje fullstendig ute. Men Sofus har hatt noen merkelige "anfall" som veterinærene ikke finner ut av.

Første gang: Sofus var helt kald (innendørs), slimhinnene bleke, ikke noe særlig kontakt med gutten i form av respons på "ut på tur"- "Spise katten?"- "vil du ha denne deeeeeilige pølsen?". Dette gjentok seg i flere dager, hvor gutten også var flere ganger innom dyrelegen for å ta prøver. Akkurat nå husker jeg ikke alle prøvene, men blodprøvene kom med noen resultater de stusset over. Nemlig lavt antall røde og hvite blodceller. Ettersom tiden gikk og pelsen kom seg, så ble det liksom lagt litt på is.

Andre gang (nå på tirsdag). Sofus ble plassert i stuen etter at vi kom inn fra tur, jeg gikk for å jobbe med oppgaven i et annet rom. Ca. en time etterpå kom jeg inn i stuen, og fant Sofus i sofaen innerst i et hjørnet (hadde krøllet seg veldig sammen). Det jeg reagerte på var hodet hans. Det dunket inn i armlene på sofaen sånn rytmisk? Øynene var forsåvidt klare (ikke som under første gang fordi da var han liksom iskald og søvnig?), men han ville ikke reagere på de samme forslagene som nevnt over.

Jeg gikk bort til ham for å få undersøkt poter o.l. (ja, kanskje idiotisk- men noe må en jo gjøre). Det ble tillatt, men det virket virkelig IKKE som om han ønsket meg nær seg?

Ut på kjøkkenet igjen for å se om jeg kunne finne noe annet interessant i kjøleskapet. Når jeg kom inn da hadde han kommet seg ut av sofaen og ville inn i buret sitt (som var lukket igjen grunnet noe heeelt annet)- jeg fikk forsterket følelsen av at han ikke ville at jeg skulle dille med ham- noe som fikk meg til å konkludere med at han enten hadde vondt eller veldig veldig uvel av noe.

Han nektet å reise seg opp i "stå", men ble sittende. Jeg fikk ham til å gi labb (for å sjekke om han ville respondere på kommando) noe han gjorde helt greit, men når labben skulle ned igjen, så var den samme ristingen der. Hodet virret fra side til side, labbene skalv da han skulle sette dem ned. Når jeg endelig fikk ham til å bevege seg litt så var det med ustøe bevegelser.

Joda, jeg fikk krisetime hos vetten og var der innen en halvtime.... ehem.. gutten var da mer eller mindre normal igjen, bortsett fra mye mer dempet enn han pleier *blush*

De gikk over ham uansett seff, sjekket reflekser i for og bak poter og hofteledd og alt. Sjekket puls og åndedrett og tenner osv osv... Nok en blodprøve ble tatt med det samme resultatet, men siden det var lavt sist så reagerte ikke de noe over dette.

Når vi kom hjem igjen så var han fullstendig sitt gamle jeg. Kastet seg over matskålen og har vært i topp form etter det.

Det eneste jeg kan finne av fellesnevnere her er at foranledningen til BEGGE gangene, så hadde Sofus fått i seg avføring fra mennesker. Dette kom jeg til å tenke på igår (altså ikke hørt med vet enda). Men KAN det være at det er dette han reagerer på? ELLER ser jeg nå på en hund som har et eller annet som plager ham??

Uansett hva dere har å si, så blir jeg fryktelig takknemlig!

Skrevet
Er han blevet checket for epilepsi?

Nei, han har ikke blitt det. Men det var egentlig det som slo meg nå sist (ikke første gangen). Men dyrlegen mente at det ville ha gitt utslag på blodprøven?? Noen som vet det?

Skrevet

Huff da, høres fælt ut :) stakkar...

Selv har jo jeg en hund med epilepsi da, og slik det utartet seg i begynnelsen så tenkte vi ike på epilepsi i det hele tatt, men så kom de mer "vanlige symptomene". Det jeg prøver å si er at man skal ikke utelukke noe som helst..

Har du vurdert MR scan?

Det kan være så mye rart... Epilepsi, han kan ha slått hodet sitt uten at du vet det, vannhode, forskjell i hjerneventriklene, svulster og mye mer som kan gi utslag.

Krysser fingrene for deg og hunden din at dere finner ut av det, og at det kan behandles..

Lykke til... clover.png

Nei, han har ikke blitt det. Men det var egentlig det som slo meg nå sist (ikke første gangen). Men dyrlegen mente at det ville ha gitt utslag på blodprøven?? Noen som vet det?

Hvis han har såkalt "ideopatisk" epilepsi så er det ikke noen måte å finne det ut på, annet enn å utelukke andre sykdommer. Hvis andre sykdommer er blitt utelukket, så prøver man medisiner. Virker disse, er det etter all sannsynlighet epilepsi...

*dobbelpost, husk å bruke redigeringsfunksjonen, slått sammen av mod Tijon*

Skrevet

Jeg skal ikke uttale meg om noen ting som helst, da jeg ikke har peiling på sånt, men jeg ønsker dere begge masse lykke til og varme tanker sendes fra meg og Baghera!

Håper virkelig det ikke er noe alvorlig, og at dere finner ut av hva det er.

Skrevet

Har du nevnt dette med menneskeavføring for dyrlegen? Det høres jo litt rart ut at det skal være årsaken, men sikkert greit for dyrlegen å få beskjed om, og ta med i vurderingen, selv om det ikke trenger være noe annet enn merkelige tilfeldigheter..

Skrevet

Dette minner meg fryktelig om Töddel for en måneds tid siden da jeg selv dro til veterinæren i all hui og hast.

Han skalv, øynene var slørete, ville ikke røre seg i noen særlig grad og han var helt uttafor. Det ene øyet begynte å rulle tilbake i hodet. Vekslet mellom å skulle ligge oppå meg og ikke ville være i nærheten. Det var rett og slett skikkelig ekkelt.

Men han viste tegn på smerter i tillegg. Rørte jeg han, la han munnen forsiktig rundt hånden min.

Med oss var det en enkel forklaring. Han hadde ryggen full av låsninger av feilbelasting pga av skaden i beinet. Han hadde rett og slett skikkelige smerter.

Det gav seg like fort som det kom, også hadde han et par nye anfall etter det over et par dager.

Noen kiropraktorbehandlinger senere og han var god som ny.

Hunder har forskjellig måte å vise smerter på, har veterinæren gått igjennom han nøye? Sånn i kroppen med tøying og klemming og sånn?

Det trenger ikke være noe nevrologisk liksom. Selv om man selvsagt skal ha det medi beregningen.

Hva er han blanding av? Er det kjente nevrologiske sykdommer som er på noen av rasene? Andre sykdommer som kan ha de samme symptomene?

Jeg føler med deg, det er skummelt når slike ting skjer. Jeg håper han kommer i orden fortere enn svint!

Skrevet
Jeg skal ikke uttale meg om noen ting som helst, da jeg ikke har peiling på sånt, men jeg ønsker dere begge masse lykke til og varme tanker sendes fra meg og Baghera!

Håper virkelig det ikke er noe alvorlig, og at dere finner ut av hva det er.

Tusen takk frøken! Jeg håper også at det ikke er noe alvorlig, og det er liksom Soffen vi snakker om. Det er aldri noe alvorlig med ham vanligvis :)

Har du nevnt dette med menneskeavføring for dyrlegen? Det høres jo litt rart ut at det skal være årsaken, men sikkert greit for dyrlegen å få beskjed om, og ta med i vurderingen, selv om det ikke trenger være noe annet enn merkelige tilfeldigheter..

Ja, jeg har nevnt det begge gangene. Men det har aldri ledet til noe egentlig. Den første gangen var de opptatt med å ta de fleste prøver og jeg tror at vetten begynte å røre litt vedr. hva h*n hadde foreslått eller ikke (var konsultasjon over flere dager altså).

Dette minner meg fryktelig om Töddel for en måneds tid siden da jeg selv dro til veterinæren i all hui og hast.

Han skalv, øynene var slørete, ville ikke røre seg i noen særlig grad og han var helt uttafor. Det ene øyet begynte å rulle tilbake i hodet. Vekslet mellom å skulle ligge oppå meg og ikke ville være i nærheten. Det var rett og slett skikkelig ekkelt.

Men han viste tegn på smerter i tillegg. Rørte jeg han, la han munnen forsiktig rundt hånden min.

Med oss var det en enkel forklaring. Han hadde ryggen full av låsninger av feilbelasting pga av skaden i beinet. Han hadde rett og slett skikkelige smerter.

Det gav seg like fort som det kom, også hadde han et par nye anfall etter det over et par dager.

Noen kiropraktorbehandlinger senere og han var god som ny.

Hunder har forskjellig måte å vise smerter på, har veterinæren gått igjennom han nøye? Sånn i kroppen med tøying og klemming og sånn?

Det trenger ikke være noe nevrologisk liksom. Selv om man selvsagt skal ha det medi beregningen.

Ja, jeg har tenkt på dette også. Det eneste jeg vet er at han har forkalkninger i den ene forlabben (altså, mest sannsynlig- skal ta nye røntgenbilder nå snart). Og smerte var også noe som slo meg siden det var tydelig at han ikke ville ha meg til å undersøke ham. Men om det var smerte eller om han var uvel (som i kvalm liksom) det er jeg ikke helt klok på. Men øynene hans var klare, ikke sløret (altså, mer mye mottakelig enn den første gangen). Vedr. om de tøyde og bøyde så gjorde de det. Om de kunne ha tøyet og bøyet mer, det vet jeg ikke- det er dessverre ikke helt mitt område. Men de sjekket refleksene i forpotene ved å snu "tærne" innunder poten som han da kjapt "snudde" tilbake. Og trakk bakbeina i ubehagelig "spagat" for å se om han også trakk disse tilbake. Alt der ok.

Men vet'en på "andre gangen" mente klart og tydelig at denne type dunking/risting som Sofus hadde hatt ikke kunne være foranlediget av smerter.. men ja, de har jo ikke alltid rett disse vettene heller :) Så jeg skal ikke avfeie noe.

Ellers var det løfting og bøying i tillegg. Og seff, så sjekket de buken hans siden jeg nevnte at det kunne være noe han hadde spist (bæsjen altså). Noe annet har han ikke fått i seg.

Det er nå er det en stund siden sist omgang. Jeg er litt usikker, men boken min sier at han var hos veterinæren sist iaf 30. august og 4. september og jeg mener at dette (fordelt på dager i "varighet" av og på) er den "første gangen" jeg snakker om. Så da er det altså noen gode måneder imellom.

Hva er han blanding av? Er det kjente nevrologiske sykdommer som er på noen av rasene? Andre sykdommer som kan ha de samme symptomene?

Pappa er: bearded Colli og Golden retriever, Mor er : gordon setter og Cocker spaniel.

Det eneste jeg vet om er at golden kan ha epilespi (om dette er til å stole på vet jeg ikke, dumpet akkurat over nettet nå. Den første vet'en spurte om akkurat det samme. Men, da var det jo et annet reaksjonsmønster hos Sofus, som lå til grunn.

Ups, jeg glemte en ting.. Gutten er plaget av tilbakevende analkjertler som ikke akkurat tømmes av seg selv. Og han utførte en slik tømming på seg selv ( i buret i bilen... mmm, deeilig lukt) litt senere på kvelden. Men altså, jeg kan ikke fatte å forstå at betente kjertler kan få en pels til å se ut som en hundre år gammel mann, altså skjelvende og sjanglende?

Skrevet
Ups, jeg glemte en ting.. Gutten er plaget av tilbakevende analkjertler som ikke akkurat tømmes av seg selv. Og han utførte en slik tømming på seg selv ( i buret i bilen... mmm, deeilig lukt) litt senere på kvelden. Men altså, jeg kan ikke fatte å forstå at betente kjertler kan få en pels til å se ut som en hundre år gammel mann, altså skjelvende og sjanglende?

Jeg ved at da min gamle hund havde problemer med tømning af sine analkirtler, da fik hun feber midt om natten, og om morgenen, var hun så omtåget og langt væk, at jeg ikke kunne komme i kontakt med hende, hun lå og skælvede på gulvet og kunne ikke komme op.

Hun gik fra frisk hund til det, i løbet af nogle få timer(4-6 timer) midt om natten.

Viste sig desværre at hun havde kræft, og knuden blokerede en smule for analkirtlerne, men det er en anden historie.

Skrevet
Jeg ved at da min gamle hund havde problemer med tømning af sine analkirtler, da fik hun feber midt om natten, og om morgenen, var hun så omtåget og langt væk, at jeg ikke kunne komme i kontakt med hende, hun lå og skælvede på gulvet og kunne ikke komme op.

Hun gik fra frisk hund til det, i løbet af nogle få timer(4-6 timer) midt om natten.

Viste sig desværre at hun havde kræft, og knuden blokerede en smule for analkirtlerne, men det er en anden historie.

Oisann... det er fælt når det går så raskt! Men kreften, hvordan oppdaget de den (litt nervøs her, hehe).

Men ja, nå tok vet temperaturen på Sofus da vi var der og der var det ingenting å bemerke- alt ok.

Nei, jeg er fryktelig usikker over det hele jeg. Spørs om det noensinne skjer igjen, ideen om å sjekke ut hvorvidt det kan være menneskeavføring tilsier ekle forsøk ( :) ), så der får tilfeldigheten råde om han i det hele tatt kommer over det igjen :)

Skrevet
Vedr. om de tøyde og bøyde så gjorde de det. Om de kunne ha tøyet og bøyet mer, det vet jeg ikke- det er dessverre ikke helt mitt område. Men de sjekket refleksene i forpotene ved å snu "tærne" innunder poten som han da kjapt "snudde" tilbake. Og trakk bakbeina i ubehagelig "spagat" for å se om han også trakk disse tilbake. Alt der ok.

Alt det var ok med Töddel også. Samme med røntgenbildene. Det måtte en kyndig hands on approach til for å kjenne at det var låsninger.

Hvordan reagerer han på smerte ellers? Kjenner du til smertemønsteret hans om du skjønner hva jeg mener?

Det kan være ganske vanskelig å se, og de er jo som sagt individer.

Men vet'en på "andre gangen" mente klart og tydelig at denne type dunking/risting som Sofus hadde hatt ikke kunne være foranlediget av smerter.. men ja, de har jo ikke alltid rett disse vettene heller ;) Så jeg skal ikke avfeie noe.

Hehe, men de er jo litt mer faglig kompetente enn oss engasjerte men dødelige. Det skal de ha. :)

Kanskje en second opinion er på sin plass? Jeg vet bare med meg selv at jeg ikke hadde fått ro i sjela før jeg fikk svar.

Pappa er: bearded Colli og Golden retriever, Mor er : gordon setter og Cocker spaniel.

Jeg kjenner ikke til sykdomsbildet hos disse rasene, men så mange brukere som er her inne så får du nok tilbakemeldinger. :)

Ups, jeg glemte en ting.. Gutten er plaget av tilbakevende analkjertler som ikke akkurat tømmes av seg selv. Og han utførte en slik tømming på seg selv ( i buret i bilen... mmm, deeilig lukt) litt senere på kvelden. Men altså, jeg kan ikke fatte å forstå at betente kjertler kan få en pels til å se ut som en hundre år gammel mann, altså skjelvende og sjanglende?

Min Bacon kunne tømme analkjertlene om hun ble skikkelig skremt. Kan det ha vært noe som har skremt ham ordentlig? Var du tilstede på starten av noen av anfallene hans? Om hunder blir panikkredde kan de jo reagere med både passivitet og se litt sånn anfallaktig ut. Se bare på enkelte rakettredde, de kan jo se ut som de er i transe. Med skjelving, risting, slikking og full pakke.

Analkjertelbetennelse kan jo også være smertefullt, og det kan kasnkje også forklare blodverdiene hans? Forhøyete hvite blodlegemer kan være et tegn på betennelse i kroppen.

Huff, det er kanskje bare dumt å komme med masse rare hypoteser. Gjør kanskje bare vondt verre. Det kan jo være hva som helst liksom.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...