Gå til innhold
Hundesonen.no

Har sterilisert tispa


MonicaT

Recommended Posts

Skrevet

Tispa til en kompis hadde hengebuk etter sterilisering, men det mente de kom av at hun ble sterilisert da hun hadde inbildt svangerskap. Hun hadde også melk i lange tider etter steriliseringen, så ut som hun hadde et kull med valper.

Skrevet
Tispa til en kompis hadde hengebuk etter sterilisering, men det mente de kom av at hun ble sterilisert da hun hadde inbildt svangerskap. Hun hadde også melk i lange tider etter steriliseringen, så ut som hun hadde et kull med valper.

Ble hun bra igjen ??

Min hadde også innbilt svangeskap og jeg snakket med 3 vetrinærer før jeg gjorde inngrepet og da fikk jeg beskjed om at det ikke skulle bety noe. Kjedelig om hun får hengebuk pga det.

Skrevet
Hun ble helt fin igjen, men det tok lang tid før alt var ute av kroppen. Hverfall et par mnd.

Godt å høre at hun ble bra igjen.

Alltid spennende og nerve pirrende med slike operasjoner synes jeg.

Skrevet

Kokos ble sterilisert i dag kl 1000, gikk veldig bra(mer i bloggen). Hun går rundt her som ingenting med body på, spist opp all maten sin og syns det er teit at vi bare er ute for å gjøre fra seg. Vet ikke om det kan ha noe med at hun i tillegg til narkose fikk lokalbedøvelse der snittet var. Blondie var slapp i to dager etterpå.

Jeg har forøvrig hørt(og lært) at det ikke er optmalt å sterilisere i løpetiden og heller ikke rett før/etter. Ei heller om hunden har innbilt svangerskap. Og at det kun burde gjøres om det er nødvendig. Men det er det sikkert flere som vet mer om enn meg her inne.

Skrevet

Jeg fikk vite at jeg helst skulle kasterere Chicka midt mellom to løpetider og gjorde det, hadde ikke noen problemer med hun etter operasjonen.

Tror veterinærene foretrekker litt forskjellig, men det fungerte ihvertfall veldig bra på Chicka å gjøre det i midten av to løpetider (dvs 3mnd etter løpetidens slutt, siden hun hadde løpetid hver 6mnd)

Skrevet

Jeg hadde også hørt dette med sterilisering og innbilt svangerskap så jeg spurte tre ulike dyrleger/steder og alle 3 sa at det ikke hadde noe å si. Derimot skulle man helst ikke sterilisere rett før/etter løpetiden.

Min hun hadde løpetid for 3 mnd siden og pleier å ha innbildt i 2-3 mnd, så da var det liksom ikke så mye valg.

Håper bare hengebuken blir borte. Skal på kontroll i morgen, så da får vi se hvordan såret ser ut ( hun har gått med badasje hele tiden ). Hadde trodd hun skulle bli veldig utrolig siden hun er vandt med stor aktivitet, men det har gått veldig bra. Hun er veldig rolig, selv om hun er mer pigg nå.

Skrevet
Jeg hadde også hørt dette med sterilisering og innbilt svangerskap så jeg spurte tre ulike dyrleger/steder og alle 3 sa at det ikke hadde noe å si. Derimot skulle man helst ikke sterilisere rett før/etter løpetiden.

Min hun hadde løpetid for 3 mnd siden og pleier å ha innbildt i 2-3 mnd, så da var det liksom ikke så mye valg.

Håper bare hengebuken blir borte. Skal på kontroll i morgen, så da får vi se hvordan såret ser ut ( hun har gått med badasje hele tiden ). Hadde trodd hun skulle bli veldig utrolig siden hun er vandt med stor aktivitet, men det har gått veldig bra. Hun er veldig rolig, selv om hun er mer pigg nå.

Så flott at det går bra med henne :ahappy:

Skrevet

Krysser fingra for at alt er bra. :ahappy: Forklaringen kompisen min fikk var at det tok lang tid å få hormonene eller hva det var som medfører inbildt svangerskap ut av kroppen igjen når man steriliserer da. Men at det overhodet ikke er farlig. Han steriliserte fordi bikkja fikk kraftig diabetis og holdt på å miste henne, da mente de at å redusere hormonsvingningene og påkjenningen med kraftig inbildt ville hjelpe.

Skrevet

Nå er bandasjen fjernet og såret ser veldig bra ut.

Skal holde henne til ro til tirsdag, deretter kan vi bare "kjøre" på.

Herlig.

Har dere merket noen endring i adferd osv ?

Skrevet

Bridie glemte alt hu hadde lært hos oss, og ble skikkelig dust av en hund! Hu begynte å stjele mat igjen, og stakk av på tur. Så her var hormonene skikkelig i ulage iallefall.

Men hu er blitt bedre nå da.. Tre måneder etterpå :innocent:

Skrevet
Molly hadde også bandasje som var teipet på huden, og den fikk jeg beskjed om å fjerne etter 2 dager så sant det ikke var noe blod gjennom den. Den satt godt fast, men jeg fuktet den godt med pyrisept der den var limt og da slapp den.

Og det fungerte greit ?

Toya har igjen en liten teip bit som jeg må fjerne selv.

Skrevet
Og det fungerte greit ?

Toya har igjen en liten teip bit som jeg må fjerne selv.

Jepp, funket helt fint. Hvis du dynker bomull eller noe med pyrisept og holder over teipen en stund (evt gni litt forsiktig) så løsner limet :innocent: Funker dårlig å bare helle det på for da renner det jo bare bort...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...