Gå til innhold
Hundesonen.no

Stor hund for aktivt par?


mortifer

Recommended Posts

nå har jeg hat spaniel og flat og må si at flatten er herlig har ikke det inntrykket at den er vimsete men en veldig lærevillig hund som er veldig oppmerksom. Men noe avler desverre denne rasen heeelt galt. (nå vet jeg bare om en men h*n avler sikkert like mangen hunder på 1år som 5 andre 2normale oppdrettere gjør) Siden folk avler så mye på de så er det ikke løye du kan få en hunde med "ingen ting" i hode. ..*ler* Men har også erfart av hvis flaten ikke har blitt trent kontakt og lydighet i sine yngre dager er den vanskeli og lære når den er gammel. (men sånt er vel alle hunder) Men spanielen har jeg personlig et VELDIG dorlig inntrykk av som familie hund og lydighetshund. Den er ufatteli snusete og veldig lite oppmerksom og en veldig rastløs og vanskelig og lære. Flatten er en ypperlig familiehund av alle de flattene jeg har hat i mit hus(min og andres) har alle vært rolige inn men aktive uten, og vi har da en liten gutt i huset på 2år og alle har funnet seg i herjing og brøking lit riving i pels ol. Syns det er en fantastisk hund som er så vennlige så det går ann. Elsker mennesker, en konstant logrende hale, en hund som viser at den er glad i sin "flokk"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 80
  • Created
  • Siste svar
Hei alle sammen på Dyresonen :lol: ...min første post..

Jeg og min kjære ( begge i 20-årene) planlegger å få oss hund et stykke frem i tid (Vinter 08- Vår 09), men vil allerede nå starte innhentingen av informasjon slik at vi kan gjøre det rette valget når den tid kommer.

- Siden ingen av oss har hatt hund før, håper vi på litt råd og vink angående hvilken hund som er å anbefale.

Hun er aktiv fjellklatrer og kajakkpadler og vi har både fjell og skog utenfor stuedøren.

Det er andre (litt lenger ute) i familien som har hund og jeg har flere ungdoms

____

Vi er på jakt etter en hund som er/har :

* Middels-Stor til Stor

* Tur/kløv kapasitet

* Kort eller strihåret

* Forholdsvis lite pelsstell

* Mulighet for å trene eller ha et lite vaktinstinkt

* Lettlært og Godlynnet

____

Vi har lest om mange hunderaser, men "skremmes" bort av hunder som stemples som vanskelige,farlige,krevende og lignende.

Jeg ha full forståelse for at slike advarsler finnes og det er nok en grunn til det. Det skal sies at vi er ikke typen som skal få oss en Schäferhund,Rottweiler,Dobermann og lignende da vi er oppegående nok til å kjenne våre begrensninger og er heller ikke typen som skaffer seg hund for å vise oss.

De hundene vi har kommet fram til foreløpig er blant annet Labrador Retriver ,

Buhund, Hollansk Gjeterhund, Grosser schweizer sennenhund.

Hjelp og råd mottas med takk.

Hilsen Bergenser og Sogne-Jente :D

Hva med Dalmantiner eller Akita? Pluss at det finnes en del retriever-raser å velge mellom^^ Er mange flotte spaniel- raser også :D

Lykke til med valget!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er enig i at retrieverraser fra vanlige utstillingslinjer er mer enn nok for en familie uten spesielle ambisjoner innen hundesport. Og de MÅ ikke være feite og late alle sammen, jeg kjenner flere labradorer av utstillingslinjer med fin kropp og våkenhet (men de gjør det ikke spesielt bra på utstilling, haha) Det er med en gang man trener konkurranserettet og setter krav til presisjon, utholdenhet osv at mange "gir opp" og må finne seg i å enten senke kravene eller prøve en annen rase eller hund fra andre linjer. Men som noen sa, dette gjelder jo mange raser pr i dag.

Jeg tror ikke det er så fryktelig mange som kjøper hund fra bruks eller jaktlinjer bare fordi det er "in". Jeg tror faktisk at grunnen til at dette er "in" er fordi folk generelt er blitt mer opptatt av å bruke hunden og konkurrere med den.

ditto på siste avsnitt.

Ang det over, det er faktisk mitt intrykk og. Man ser jo enkelte labbiser som vinner på utstilling. Men så har du de flotte muskuløse som vinner på utstilling og kan brukes til noe ;-)

nå har jeg hat spaniel og flat og må si at flatten er herlig har ikke det inntrykket at den er vimsete men en veldig lærevillig hund som er veldig oppmerksom. Men noe avler desverre denne rasen heeelt galt. (nå vet jeg bare om en men h*n avler sikkert like mangen hunder på 1år som 5 andre 2normale oppdrettere gjør) Siden folk avler så mye på de så er det ikke løye du kan få en hunde med "ingen ting" i hode. ..*ler* Men har også erfart av hvis flaten ikke har blitt trent kontakt og lydighet i sine yngre dager er den vanskeli og lære når den er gammel. (men sånt er vel alle hunder) Men spanielen har jeg personlig et VELDIG dorlig inntrykk av som familie hund og lydighetshund. Den er ufatteli snusete og veldig lite oppmerksom og en veldig rastløs og vanskelig og lære. Flatten er en ypperlig familiehund av alle de flattene jeg har hat i mit hus(min og andres) har alle vært rolige inn men aktive uten, og vi har da en liten gutt i huset på 2år og alle har funnet seg i herjing og brøking lit riving i pels ol. Syns det er en fantastisk hund som er så vennlige så det går ann. Elsker mennesker, en konstant logrende hale, en hund som viser at den er glad i sin "flokk"

Regner med at vi tenker på samme oppdretter. Men slike finnes vel på omtrent alle raser, oppdrettere som man ser på som mindre seriøse enn andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig med Belgerpia.

Har selv hatt en golden fra utstillings linjer og den hunden var neimen ikke lat og feit.

Han var med på rideturer hver dag i flere år hvor han virkelig fikk trimmet seg og han var utrettelig når det gjaldt turer og energi. En utrolig flott allround hund.

Tror som BP sier, at det er hva man preger valpen med.

Lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ditto når det gjelder labrador. Trente sammen med en tispe som var veldig pen eksteriørt sett, og en munter og blid og litt rund - litt sånn som eier var selv, og som vedkommende kanskje også likte hunden sin. Den var morsom å trene med, så eier fikk ambisjoner innen LP, og da ble hunden rett og slett satt på et slanke- og treningsprogram av instruktøren! Den ble slank - "altfor slank" for utstilling - og veltrent, og dermed økte både farten og resultatene :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...