Gå til innhold
Hundesonen.no

Stor hund for aktivt par?


mortifer

Recommended Posts

nå har jeg hat spaniel og flat og må si at flatten er herlig har ikke det inntrykket at den er vimsete men en veldig lærevillig hund som er veldig oppmerksom. Men noe avler desverre denne rasen heeelt galt. (nå vet jeg bare om en men h*n avler sikkert like mangen hunder på 1år som 5 andre 2normale oppdrettere gjør) Siden folk avler så mye på de så er det ikke løye du kan få en hunde med "ingen ting" i hode. ..*ler* Men har også erfart av hvis flaten ikke har blitt trent kontakt og lydighet i sine yngre dager er den vanskeli og lære når den er gammel. (men sånt er vel alle hunder) Men spanielen har jeg personlig et VELDIG dorlig inntrykk av som familie hund og lydighetshund. Den er ufatteli snusete og veldig lite oppmerksom og en veldig rastløs og vanskelig og lære. Flatten er en ypperlig familiehund av alle de flattene jeg har hat i mit hus(min og andres) har alle vært rolige inn men aktive uten, og vi har da en liten gutt i huset på 2år og alle har funnet seg i herjing og brøking lit riving i pels ol. Syns det er en fantastisk hund som er så vennlige så det går ann. Elsker mennesker, en konstant logrende hale, en hund som viser at den er glad i sin "flokk"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 80
  • Created
  • Siste svar
Hei alle sammen på Dyresonen :lol: ...min første post..

Jeg og min kjære ( begge i 20-årene) planlegger å få oss hund et stykke frem i tid (Vinter 08- Vår 09), men vil allerede nå starte innhentingen av informasjon slik at vi kan gjøre det rette valget når den tid kommer.

- Siden ingen av oss har hatt hund før, håper vi på litt råd og vink angående hvilken hund som er å anbefale.

Hun er aktiv fjellklatrer og kajakkpadler og vi har både fjell og skog utenfor stuedøren.

Det er andre (litt lenger ute) i familien som har hund og jeg har flere ungdoms

____

Vi er på jakt etter en hund som er/har :

* Middels-Stor til Stor

* Tur/kløv kapasitet

* Kort eller strihåret

* Forholdsvis lite pelsstell

* Mulighet for å trene eller ha et lite vaktinstinkt

* Lettlært og Godlynnet

____

Vi har lest om mange hunderaser, men "skremmes" bort av hunder som stemples som vanskelige,farlige,krevende og lignende.

Jeg ha full forståelse for at slike advarsler finnes og det er nok en grunn til det. Det skal sies at vi er ikke typen som skal få oss en Schäferhund,Rottweiler,Dobermann og lignende da vi er oppegående nok til å kjenne våre begrensninger og er heller ikke typen som skaffer seg hund for å vise oss.

De hundene vi har kommet fram til foreløpig er blant annet Labrador Retriver ,

Buhund, Hollansk Gjeterhund, Grosser schweizer sennenhund.

Hjelp og råd mottas med takk.

Hilsen Bergenser og Sogne-Jente :D

Hva med Dalmantiner eller Akita? Pluss at det finnes en del retriever-raser å velge mellom^^ Er mange flotte spaniel- raser også :D

Lykke til med valget!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er enig i at retrieverraser fra vanlige utstillingslinjer er mer enn nok for en familie uten spesielle ambisjoner innen hundesport. Og de MÅ ikke være feite og late alle sammen, jeg kjenner flere labradorer av utstillingslinjer med fin kropp og våkenhet (men de gjør det ikke spesielt bra på utstilling, haha) Det er med en gang man trener konkurranserettet og setter krav til presisjon, utholdenhet osv at mange "gir opp" og må finne seg i å enten senke kravene eller prøve en annen rase eller hund fra andre linjer. Men som noen sa, dette gjelder jo mange raser pr i dag.

Jeg tror ikke det er så fryktelig mange som kjøper hund fra bruks eller jaktlinjer bare fordi det er "in". Jeg tror faktisk at grunnen til at dette er "in" er fordi folk generelt er blitt mer opptatt av å bruke hunden og konkurrere med den.

ditto på siste avsnitt.

Ang det over, det er faktisk mitt intrykk og. Man ser jo enkelte labbiser som vinner på utstilling. Men så har du de flotte muskuløse som vinner på utstilling og kan brukes til noe ;-)

nå har jeg hat spaniel og flat og må si at flatten er herlig har ikke det inntrykket at den er vimsete men en veldig lærevillig hund som er veldig oppmerksom. Men noe avler desverre denne rasen heeelt galt. (nå vet jeg bare om en men h*n avler sikkert like mangen hunder på 1år som 5 andre 2normale oppdrettere gjør) Siden folk avler så mye på de så er det ikke løye du kan få en hunde med "ingen ting" i hode. ..*ler* Men har også erfart av hvis flaten ikke har blitt trent kontakt og lydighet i sine yngre dager er den vanskeli og lære når den er gammel. (men sånt er vel alle hunder) Men spanielen har jeg personlig et VELDIG dorlig inntrykk av som familie hund og lydighetshund. Den er ufatteli snusete og veldig lite oppmerksom og en veldig rastløs og vanskelig og lære. Flatten er en ypperlig familiehund av alle de flattene jeg har hat i mit hus(min og andres) har alle vært rolige inn men aktive uten, og vi har da en liten gutt i huset på 2år og alle har funnet seg i herjing og brøking lit riving i pels ol. Syns det er en fantastisk hund som er så vennlige så det går ann. Elsker mennesker, en konstant logrende hale, en hund som viser at den er glad i sin "flokk"

Regner med at vi tenker på samme oppdretter. Men slike finnes vel på omtrent alle raser, oppdrettere som man ser på som mindre seriøse enn andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig med Belgerpia.

Har selv hatt en golden fra utstillings linjer og den hunden var neimen ikke lat og feit.

Han var med på rideturer hver dag i flere år hvor han virkelig fikk trimmet seg og han var utrettelig når det gjaldt turer og energi. En utrolig flott allround hund.

Tror som BP sier, at det er hva man preger valpen med.

Lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ditto når det gjelder labrador. Trente sammen med en tispe som var veldig pen eksteriørt sett, og en munter og blid og litt rund - litt sånn som eier var selv, og som vedkommende kanskje også likte hunden sin. Den var morsom å trene med, så eier fikk ambisjoner innen LP, og da ble hunden rett og slett satt på et slanke- og treningsprogram av instruktøren! Den ble slank - "altfor slank" for utstilling - og veltrent, og dermed økte både farten og resultatene :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...