Unge oppdrettere

[Milano]

Jeg synes det er så pussig. Jeg har alltid sett på en god oppdretter som en som er voksen, kan mye om rasen sin, om linjer, om sykdomer, om genetikk og kan en del om hunder generelt.

Jeg kunne godt tenke meg å f.eks bli oppdretter for å hjelpe en rase jeg liker veldig godt, men først så hadde jeg brukt mange år sammen med rasen og oppdrettere og på studering av ting som har med oppdrett å gjøre.

Derfor blir jeg paff når jeg prater med mennesker hos dyrlegen osv. om alle disse unge, gjerne mellom 18 og 22 som har de største ambisjoner for hundene sine og som allerede kaller seg "oppdretter" selv om deres nåværende hund er deres første av rasen og kanskje også deres første egne hund, og de aldri har hatt kull.

Jeg bli paff av at så unge mennesker mener de har så god greie på hunder.

Selvfølgelig, alle oppdrette må begynne et sted, men jeg tror mange har denne fikse ideen om at de fleste gode oppdrette var ferdig med videregående og hadde litt erfaring med rasen sin før de startet avle (ikke at man trenger utdannelse, men at man er "voksen/erfaren nok").

Er fler enig eller er jeg på jordene ang. krav til oppdrettere?

Edit: La til et ord.

[xxx12345]

Man kan da ha mange års erfaring med en rase og lest mye, kan mye om linjer osv selv om man ikke er eldre enn noen og tyve. Dog er det kanskje lurt å vente til man har økonomi til å drive oppdrett.

[Caroline]

Jeg er selv ung, og jeg er både enig og uenig. Kunnskap og alder går ikke bestandig hånd i hånd, ei heller kunnskap og antall år man har drevet oppdrett. jeg vet om oppdrettere som har holdt på i 20 år og fremdeles ikke har snøring, ikke stiller hundene og ikke følger raseklubbens krav. Som regel avler disse kun med egeneide/-oppdrettede hunder.

Jeg har hatt min rase i hus siden 1995 og kjøpte min første egne i 2003. Og ja, jeg hadde kull på min første egne hund. jeg setter meg godt inn i både linjer/stamtavler og sykdommer og er ganske "nerd" på dette om jeg får si det selv Det er mange som spør meg om min mening før de gjør en kombinasjon, selv om de er mer enn det doble av min alder.

MEN, ja, det er altfor mange som hopper i det for tidlig, og mange som sikkert aldri burde gjort det. Det har bare nødvendigvis ikke noe med alder å gjøre

Edit: jeg bør legge til at jeg overhodet ikke føler meg utlært på rasen min, det tror jeg aldri man blir. Men jeg tror det å ønske å tilegne seg kunnskap, å ha oppdrettere i ryggen og det å brenne for rasen sin er svært viktige faktorer. Man må ønske det beste for sin rase og rasens videre utvikling.

[Lockheed]

Intensjon og engasjement er viktigere en alder. Enhver person med intensjon om å bli en god oppdretter vil sette seg inn i rasen, konsultere avlsråd for å komme frem til hva det beste vil være for rasen, anskaffe seg kunnskap om genetikk og linjer.

Når det er sagt, så ville jeg nok reagert om det var noen 16-19åringer som bestemte seg for å starte storstilt avl. Jeg vil si at et minimumskrav bør være at man har en egen plass, har gode intensjoner og engasjement, samtidig som man er villig til å jobbe mye med dette. Økonomisk burde man også kunne klare seg.

Hvorvidt man har hatt rasen før eller ikke er nødvendigvis ikke en så viktig faktor om ovenfornevnte "krav" er oppfylt.

jeg tror det å ønske å tilegne seg kunnskap, å ha oppdrettere i ryggen og det å brenne for rasen sin er svært viktige faktorer.

Helt enig.

[Guest Belgerpia]

Intensjon og engasjement er viktigere en alder. Enhver person med intensjon om å bli en god oppdretter vil sette seg inn i rasen, konsultere avlsråd for å komme frem til hva det beste vil være for rasen, anskaffe seg kunnskap om genetikk og linjer.

Når det er sagt, så ville jeg nok reagert om det var noen 16-19åringer som bestemte seg for å starte storstilt avl. Jeg vil si at et minimumskrav bør være at man har en egen plass, har gode intensjoner og engasjement, samtidig som man er villig til å jobbe mye med dette. Økonomisk burde man også kunne klare seg.

Hvorvidt man har hatt rasen før eller ikke er nødvendigvis ikke en så viktig faktor om ovenfornevnte "krav" er oppfylt.

Helt enig.

90% av disse unge håpefulle har ett kull og er ferdig med det. Kanskje fordi de finner ut hvor mye jobb det er å ha valper, kanskje fordi de ikke får solgt valpene og de sitter igjen med hauger og lass med hunder folk ikke vil ha osv. Eller det kommer defekter og de får krav fra valpekjøpere om refusjon osv.

De færreste som starter med oppdrett så tidlig varer mer enn ett år eller to - enkelt og greit liksom.

Personlig så mener jeg at det er viktig å ha kunnskap om rasen, om avl/genetikk, adferd, oppdragelse av hund, trening av hund osv. før man vurderer å ha kull eller kalle seg oppdretter. Selv hadde jeg rasen i 10 år før jeg hadde første kullet, og både på første og andre kullet lånte vi tisper av annen oppdretter for å prøve oss..........

Føler meg fortsatt ikke egentlig kompetent til å kalle meg oppdretter, men joda - vi har ett kull i ny og ne......

[Djervekvinnen]

jeg selv foretrekker å kjøpe valp fra voksne. De som har erfaring med rasen og drevet med det lenge. Slevsagt kan en 18 åring ha drevet med hund i mange år, men jeg føler meg mer komfortabel med å skal kjøpe hund fra de som er voksne. (helst endel over 20) Men uansett er det kjemien som må stemme, så hvem vet kanskje jeg treffer noen unge jeg syns er veldig dyktige.

[Lockheed]

Jo, enig med deg der Djervekvinnen, de bør hvertfall være over 20, da er man hvertfall ferdig med vidregående og har fått tenkt igjennom ting endel.

Belgerpia:

Frykter at det du sier stemmer, tror nok mesteparten av disse folka kun holder ut et år eller to, og det er synd, men så finnes det en flott 10% som virklig gjøre insattsen også tror jeg. Men, har noen virklig lyst til å starte, går 100% inn for det og er villig til å lære, sammarbeide med raseklubbene, mener jeg at det bare er sunt for rasen. Initativ og samarbeidsvilje. Har selv et familiemedlem som har drevet avl i "mange" år nå, hun startet når hun var 23år gammel.

[Decarabia]

Mn skal heller ikke glemme de unge som er oppvokst med oppdrett. De har fått mye gratis gjennom dette. Og jeg vil påstå at de kan ganske mye, men vil si meg enig at jeg kanskje hadde stussa litt selv. Spesielt på personer under 20. Hvis jeg da ikke hadde kjent dem og slikt selvfølgelig, og at jeg visste at dette var noe de virkelig brant og sånt for. Hadde egentlig planlagt et kull i 08 selv, men tenkte jeg skulle gå litt mer skole, så blir ikke noe før 2010 tenker jeg. Men kommer jo an på om hundene er gode avlsdyr og om de tilfredstiller klubbens krav eller mine for den sakens skyld.

Jeg vet også om folk som er litt oppi årene og ikke har snøring på hva de driver med. Derfor bruker jeg alltid å stille masse spørsmålom selve oppdrettet og sånt når jeg snakker med nye oppdrettere. Men etter noen år innen utstilling, blir man godt kjent med forskjellige folk og oppdrettere.