Gå til innhold
Hundesonen.no

Treghet under kommando


Lockheed

Recommended Posts

Tja,

Da har vi begynt å trene til nyttårsforsettet vårt: Lydighet Klasse 1 (muligens 2)

Lockheed er flink og forstår de fleste kommandoene, men jeg føler at han er noe (les: veldig) treg til å utføre dem...

Sitt - Han begynner på kommandoen å setter seg ned med engang jeg sier ifra, men er veldig treg i det å sette seg ned.

Dekk - Samme problemet..

Dette problemet går egentlig igjen for alle kommandoene, spørsmålet mitt er hva som kan gjøres, hva som er mulig kilder til problemet - er han ikke motivert nok, kan han ikke kommandoen godt nok, er det treghet av natur?

Jeg selv holder en knapp på motivasjon, noe som har forsvunnet endel etter han fikk en skade i foten sin, trening var ikke like morsomt etterpå, nå er han frisk og har ikke vondt. Noen tips for å øke motivasjon? Han liker veldig godt bitepølsen, men har etter skaden begynt å vise tegn til å være mer intressert av snøen og andre ting rundt om. Han kan komme løpende etter bitepølsen for å løpe forbi, rundt i en snøhaug og leke seg der istedet for å leke med bitepølsen.

Skaden oppstod ikke under trening, men kan skaden ha gjort det slik at motivasjonen for trening har blitt noe mer negativ, og hvordan ville dere da gått frem for å øke motivasjonen igjen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

var hoppende gla, lek med hunden, masse godlyder, alt for å "gire opp" hunden og hver gang han gjør noe da er det JULAFTEN og åhåi da er det ros og "hoppendejubel" men stikker han av ol. da er det ikke like morsomt, enten prøv og springe andre vei eller så er det "NEI, KOME, HER" eller hva enn du bruker ;)

men det nytter ikke og kjefte på en hund som er treg. da er det bare enda kjedeligere og enda tregere vil det bli. en hund som syns det er gøy vil gjøre hva som helst for å ha det gøy MED deg og da må du også syns det er gøy og vise hunden det. En hund som syns det er gøy og jobber er det en fryd og se på nor den jobber ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke for å være ekkel eller noe, men han er jo noe tung og treg av rase også. Det kan nok være lurt å passe på å sammenligne han med andre individer av samme rase/tyngde, istedenfor typiske lpraser. De bedømmes ift forutsetninger også.

Dersom han fortsatt har trege reaksjoner vil jeg si at du trenger å bygge opp noen gode forsterkere, som gjør at treningen blir morsommere for dere begge ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, vi lager juleaften med kongs koltbord om han er rask til å utføre kommandoen, eller i det heletatt- dog det virker som han enten ikke bryr seg eller syntes jeg er en skrulling som hopper rundt ;) Var ikke slik før så syntes problemet er snodig, vi skal melde oss inn i en lokal lydighetsklubb til nesteuke så der blir det nok endel lærdom, men hadde vært greit å få ordna på noe av sakene først slik at jeg ikke ser ut som en stor tulling! ;)

Ikke for å være ekkel eller noe, men han er jo noe tung og treg av rase også. Det kan nok være lurt å passe på å sammenligne han med andre individer av samme rase/tyngde, istedenfor typiske lpraser. De bedømmes ift forutsetninger også.

Dersom han fortsatt har trege reaksjoner vil jeg si at du trenger å bygge opp noen gode forsterkere, som gjør at treningen blir morsommere for dere begge :P

Hehe, joda, helt klart, han er en stor og tung hund. Men han kan så mye bedre, han er knall raskt i reaksjoner om det er noe som virklig er intressant, så det er vel egentlig moment/motivasjon til hunden jeg sliter tror jeg.

*Dobbelpost, bruk redigeringsfunksjonen. Mod. Josie&Miriam*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje belønningen ikke er interessant nok og dere må finne en annen som virker bedre?..

Det er en av tingene jeg sitter å tenker på selv også, bitepølsen har alltid vært den hellige gral, matinteressen finnes ikke, baller er totalt uintressant. Den eneste gangen han er super motivert er ved utgangsdøra, for da skal han ut, og der er det ikke plass nok til å trene. Vi driver mye oppspilling av leker.

Jeg har vurdert å fjerne alt som er intressant i huset bortsett fra megselv, men usikker på om dette ville være en god taktikk- synspunkt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, vi lager juleaften med kongs koltbord om han er rask til å utføre kommandoen, eller i det heletatt- dog det virker som han enten ikke bryr seg eller syntes jeg er en skrulling som hopper rundt ;)

Han demper deg ikke da? Om han er en tilbakelent type (det er jo en stor og tung og treg hund i forhold til mange andre) og du blir over kanten gira andre veien kan treghet være en litt 'stress ned du'a'-reaksjon...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han demper deg ikke da? Om han er en tilbakelent type (det er jo en stor og tung og treg hund i forhold til mange andre) og du blir over kanten gira andre veien kan treghet være en litt 'stress ned du'a'-reaksjon...

Han er en sofagris helt klart, det er mulig at hans lathet er en form for demping noenganger, tips? - men han er helt tornado når vi leker ute i snøen... Fant ut i dag at snøballer, er den ultimate belønningen, da dekker og sitter han som en gud. Men dette er jo ingen holdbar belønning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Han er en sofagris helt klart, det er mulig at hans lathet er en form for demping noenganger, tips? - men han er helt tornado når vi leker ute i snøen... Fant ut i dag at snøballer, er den ultimate belønningen, da dekker og sitter han som en gud. Men dette er jo ingen holdbar belønning.

Tren og belønn de raskt utførte kommandoene med snøball nå som du har muligheten. De treige gir ingen snøball. Gir han så mye som mulig opp på snøball nå og prøv så etterhvert å også bruke en (myk?) ball innimellom for å gire han opp på det også (eller en annen leke). De første gangene du prøver å innføre noe annet enn det du vet han tenner på (snøball) kan jo være lurt å ta utenom selve treningsøkt da. En god belønning er selvfølgelig alfa og omega med en sånn rase (må si jeg kjenner meg litt igjen fra trening med bernerfrøkna, selv om hun ikke var treig i det hele tatt når hund var motivert for det. Det var bare det at det var vanskelig å få henne skikkelig motivert...), men å belønne riktig er vel så viktig. I noen tilfeller kan selvfølgelig økning i belønningskvalitet i seg selv øke tempoet, og gjerne lek istedenfor mat (lek kan også læres, men det må da gjøres utenom trening først), men jeg foreslår også at du tar en titt på hva du belønner. Belønner du en treig sitt er det jo akkurat det du får. Er alle sittene treige må du belønne den som er hakket raskere.

For å komme over den første kneika med at alt går treigt kan det være en ide å gire hunden skikkelig opp på belønninga først. Gi så kommando (han kan jo kommandoene skikkelig?) og superbelønning med samme leke. Gjenta gjerne en gang og ta så en laaang kjedelig pause. Gjerne en time. Gjenta flere ganger hver dag (øktene tar deg jo ikke mer enn maks 5 min). Før du gjentar. Iblandt tar du bare en kommando, iblandt tre. Men hold deg på veldig få repetisjoner i hver økt i starten, men høy kvalitet på de få og sørg for at det er fart du belønner. Gi deg alltid mens hunden vil mye mer. Denne perioden blir det lite effektiv trening, og ikke noe trening på rette innsitter og annet pirk, men noen få høyaktivitetsøkter hvor du skrur opp stresset hans (ja, noen hunder trenger litt høyere stressnivå for å trene. Alt stress er ikke negativt, det er stresset som får både oss og hunder til å prestere. Det må bare ikke koke over, så ikke dra han så høyt opp at han ikke klarer å tenke). Trener du på intensitet og fart betyr ikke det andre så mye. Med de fleste typiske lydighetsraser sier man ofte at man skal lære inn rolig og riktig først, tempoet kan alltids økes senere, men jeg tror at med sånne som bernerfrøkna mi og din hund (?) er tempo og arbeidslyst det første og viktigste å jobbe med. De koker ikke over sånn som gjeterrasene gjør uansett (det er selvfølgelig individuelle forskjeller her da!). Med bernern min kunne jeg gå direkte fra vill drakamp med knurring og rykk og rist diekte til en dekkommando hvor hun lå som en påle, helt rolig og avslappa uten at hun på noen måte dirra av spenning som en mer lettstressa hundetype ville ha gjort. Derfor kan man gjøre pirket etter at man har øka farta. Hvis han ikke stort sett gjør ting pressist allerede da.

Jobb med motivasjon og vær bevist på at det er de raskest utførte kommandoene du belønner. Korte øker. Gi deg før han vil. Maser han på mer trening kan du gå å sette deg storfornøyd i godstolen.

Ellers; er han slank og i god form?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skaden oppstod ikke under trening, men kan skaden ha gjort det slik at motivasjonen for trening har blitt noe mer negativ, og hvordan ville dere da gått frem for å øke motivasjonen igjen?

Første bud for optimal motivasjon, er å alltid ha en forsterker som teller 110%. Hundens adferd er alltid fasiten! Hvis ikke bitepølsa funker som vanlig, får du heller teste ut noe annet, enn så lenge. Reinnlæring av bitepølsa får du ta utenom lydighetstreningen. Det finnes en egen teoretisk modell på denne med innlæring av belønninger: http://www.canis.no/bibliotek/artikler.php?id=155

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for mye nyttig info Tijon og Belgerac!

Tijon:

Mye fornuftig sagt her, vi har akkurat begynt med en ny innlæringsmodell av belønning, før har vi brukt tug-of-war, noe som trigger endel forsvarsdrifter og kanskje mindre jaktdrifter - derfor har vi bla. bitepølsen kun i tau nå, og han syntes det er mye morsommere når den flyr rundt på den måten, dette ser bra ut. Lockheed er utrolig lett å spille opp, kanskje litt for lett og det kan være noe av problemet til tider når han ser noe spennende, men vi jobber med saken og det blir bedre nå. Han er i meget god form og "som han burde være" vekt messig, kunne kanskje lagt på seg et par kilo faktisk.

Tar en titt på linken Belgerac, takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini
Tren og belønn de raskt utførte kommandoene med snøball nå som du har muligheten. De treige gir ingen snøball. Gir han så mye som mulig opp på snøball nå og prøv så etterhvert å også bruke en (myk?) ball innimellom for å gire han opp på det også (eller en annen leke). De første gangene du prøver å innføre noe annet enn det du vet han tenner på (snøball) kan jo være lurt å ta utenom selve treningsøkt da.

Vi har brukt snøballer som forsterker, og fyttikatta hvor det hjelper. Etter en stund byttet jeg snøballen med en kong/ball og brukte denne belønningen en av 7 ganger. Etterhvert ble hunden så gira at jeg nå har spontandekk på henne ;)

Hannen vår ble belønnet for trege "dekk", men han har nå funnet ut at når mor trener hjelper det ikke med trege utførelser og han også har blitt utrolig kjapp, alt med hjelp av snøballer ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...