Gå til innhold
Hundesonen.no

Treghet under kommando


Lockheed

Recommended Posts

Tja,

Da har vi begynt å trene til nyttårsforsettet vårt: Lydighet Klasse 1 (muligens 2)

Lockheed er flink og forstår de fleste kommandoene, men jeg føler at han er noe (les: veldig) treg til å utføre dem...

Sitt - Han begynner på kommandoen å setter seg ned med engang jeg sier ifra, men er veldig treg i det å sette seg ned.

Dekk - Samme problemet..

Dette problemet går egentlig igjen for alle kommandoene, spørsmålet mitt er hva som kan gjøres, hva som er mulig kilder til problemet - er han ikke motivert nok, kan han ikke kommandoen godt nok, er det treghet av natur?

Jeg selv holder en knapp på motivasjon, noe som har forsvunnet endel etter han fikk en skade i foten sin, trening var ikke like morsomt etterpå, nå er han frisk og har ikke vondt. Noen tips for å øke motivasjon? Han liker veldig godt bitepølsen, men har etter skaden begynt å vise tegn til å være mer intressert av snøen og andre ting rundt om. Han kan komme løpende etter bitepølsen for å løpe forbi, rundt i en snøhaug og leke seg der istedet for å leke med bitepølsen.

Skaden oppstod ikke under trening, men kan skaden ha gjort det slik at motivasjonen for trening har blitt noe mer negativ, og hvordan ville dere da gått frem for å øke motivasjonen igjen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

var hoppende gla, lek med hunden, masse godlyder, alt for å "gire opp" hunden og hver gang han gjør noe da er det JULAFTEN og åhåi da er det ros og "hoppendejubel" men stikker han av ol. da er det ikke like morsomt, enten prøv og springe andre vei eller så er det "NEI, KOME, HER" eller hva enn du bruker ;)

men det nytter ikke og kjefte på en hund som er treg. da er det bare enda kjedeligere og enda tregere vil det bli. en hund som syns det er gøy vil gjøre hva som helst for å ha det gøy MED deg og da må du også syns det er gøy og vise hunden det. En hund som syns det er gøy og jobber er det en fryd og se på nor den jobber ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke for å være ekkel eller noe, men han er jo noe tung og treg av rase også. Det kan nok være lurt å passe på å sammenligne han med andre individer av samme rase/tyngde, istedenfor typiske lpraser. De bedømmes ift forutsetninger også.

Dersom han fortsatt har trege reaksjoner vil jeg si at du trenger å bygge opp noen gode forsterkere, som gjør at treningen blir morsommere for dere begge ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, vi lager juleaften med kongs koltbord om han er rask til å utføre kommandoen, eller i det heletatt- dog det virker som han enten ikke bryr seg eller syntes jeg er en skrulling som hopper rundt ;) Var ikke slik før så syntes problemet er snodig, vi skal melde oss inn i en lokal lydighetsklubb til nesteuke så der blir det nok endel lærdom, men hadde vært greit å få ordna på noe av sakene først slik at jeg ikke ser ut som en stor tulling! ;)

Ikke for å være ekkel eller noe, men han er jo noe tung og treg av rase også. Det kan nok være lurt å passe på å sammenligne han med andre individer av samme rase/tyngde, istedenfor typiske lpraser. De bedømmes ift forutsetninger også.

Dersom han fortsatt har trege reaksjoner vil jeg si at du trenger å bygge opp noen gode forsterkere, som gjør at treningen blir morsommere for dere begge :P

Hehe, joda, helt klart, han er en stor og tung hund. Men han kan så mye bedre, han er knall raskt i reaksjoner om det er noe som virklig er intressant, så det er vel egentlig moment/motivasjon til hunden jeg sliter tror jeg.

*Dobbelpost, bruk redigeringsfunksjonen. Mod. Josie&Miriam*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje belønningen ikke er interessant nok og dere må finne en annen som virker bedre?..

Det er en av tingene jeg sitter å tenker på selv også, bitepølsen har alltid vært den hellige gral, matinteressen finnes ikke, baller er totalt uintressant. Den eneste gangen han er super motivert er ved utgangsdøra, for da skal han ut, og der er det ikke plass nok til å trene. Vi driver mye oppspilling av leker.

Jeg har vurdert å fjerne alt som er intressant i huset bortsett fra megselv, men usikker på om dette ville være en god taktikk- synspunkt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, vi lager juleaften med kongs koltbord om han er rask til å utføre kommandoen, eller i det heletatt- dog det virker som han enten ikke bryr seg eller syntes jeg er en skrulling som hopper rundt ;)

Han demper deg ikke da? Om han er en tilbakelent type (det er jo en stor og tung og treg hund i forhold til mange andre) og du blir over kanten gira andre veien kan treghet være en litt 'stress ned du'a'-reaksjon...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han demper deg ikke da? Om han er en tilbakelent type (det er jo en stor og tung og treg hund i forhold til mange andre) og du blir over kanten gira andre veien kan treghet være en litt 'stress ned du'a'-reaksjon...

Han er en sofagris helt klart, det er mulig at hans lathet er en form for demping noenganger, tips? - men han er helt tornado når vi leker ute i snøen... Fant ut i dag at snøballer, er den ultimate belønningen, da dekker og sitter han som en gud. Men dette er jo ingen holdbar belønning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Han er en sofagris helt klart, det er mulig at hans lathet er en form for demping noenganger, tips? - men han er helt tornado når vi leker ute i snøen... Fant ut i dag at snøballer, er den ultimate belønningen, da dekker og sitter han som en gud. Men dette er jo ingen holdbar belønning.

Tren og belønn de raskt utførte kommandoene med snøball nå som du har muligheten. De treige gir ingen snøball. Gir han så mye som mulig opp på snøball nå og prøv så etterhvert å også bruke en (myk?) ball innimellom for å gire han opp på det også (eller en annen leke). De første gangene du prøver å innføre noe annet enn det du vet han tenner på (snøball) kan jo være lurt å ta utenom selve treningsøkt da. En god belønning er selvfølgelig alfa og omega med en sånn rase (må si jeg kjenner meg litt igjen fra trening med bernerfrøkna, selv om hun ikke var treig i det hele tatt når hund var motivert for det. Det var bare det at det var vanskelig å få henne skikkelig motivert...), men å belønne riktig er vel så viktig. I noen tilfeller kan selvfølgelig økning i belønningskvalitet i seg selv øke tempoet, og gjerne lek istedenfor mat (lek kan også læres, men det må da gjøres utenom trening først), men jeg foreslår også at du tar en titt på hva du belønner. Belønner du en treig sitt er det jo akkurat det du får. Er alle sittene treige må du belønne den som er hakket raskere.

For å komme over den første kneika med at alt går treigt kan det være en ide å gire hunden skikkelig opp på belønninga først. Gi så kommando (han kan jo kommandoene skikkelig?) og superbelønning med samme leke. Gjenta gjerne en gang og ta så en laaang kjedelig pause. Gjerne en time. Gjenta flere ganger hver dag (øktene tar deg jo ikke mer enn maks 5 min). Før du gjentar. Iblandt tar du bare en kommando, iblandt tre. Men hold deg på veldig få repetisjoner i hver økt i starten, men høy kvalitet på de få og sørg for at det er fart du belønner. Gi deg alltid mens hunden vil mye mer. Denne perioden blir det lite effektiv trening, og ikke noe trening på rette innsitter og annet pirk, men noen få høyaktivitetsøkter hvor du skrur opp stresset hans (ja, noen hunder trenger litt høyere stressnivå for å trene. Alt stress er ikke negativt, det er stresset som får både oss og hunder til å prestere. Det må bare ikke koke over, så ikke dra han så høyt opp at han ikke klarer å tenke). Trener du på intensitet og fart betyr ikke det andre så mye. Med de fleste typiske lydighetsraser sier man ofte at man skal lære inn rolig og riktig først, tempoet kan alltids økes senere, men jeg tror at med sånne som bernerfrøkna mi og din hund (?) er tempo og arbeidslyst det første og viktigste å jobbe med. De koker ikke over sånn som gjeterrasene gjør uansett (det er selvfølgelig individuelle forskjeller her da!). Med bernern min kunne jeg gå direkte fra vill drakamp med knurring og rykk og rist diekte til en dekkommando hvor hun lå som en påle, helt rolig og avslappa uten at hun på noen måte dirra av spenning som en mer lettstressa hundetype ville ha gjort. Derfor kan man gjøre pirket etter at man har øka farta. Hvis han ikke stort sett gjør ting pressist allerede da.

Jobb med motivasjon og vær bevist på at det er de raskest utførte kommandoene du belønner. Korte øker. Gi deg før han vil. Maser han på mer trening kan du gå å sette deg storfornøyd i godstolen.

Ellers; er han slank og i god form?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skaden oppstod ikke under trening, men kan skaden ha gjort det slik at motivasjonen for trening har blitt noe mer negativ, og hvordan ville dere da gått frem for å øke motivasjonen igjen?

Første bud for optimal motivasjon, er å alltid ha en forsterker som teller 110%. Hundens adferd er alltid fasiten! Hvis ikke bitepølsa funker som vanlig, får du heller teste ut noe annet, enn så lenge. Reinnlæring av bitepølsa får du ta utenom lydighetstreningen. Det finnes en egen teoretisk modell på denne med innlæring av belønninger: http://www.canis.no/bibliotek/artikler.php?id=155

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for mye nyttig info Tijon og Belgerac!

Tijon:

Mye fornuftig sagt her, vi har akkurat begynt med en ny innlæringsmodell av belønning, før har vi brukt tug-of-war, noe som trigger endel forsvarsdrifter og kanskje mindre jaktdrifter - derfor har vi bla. bitepølsen kun i tau nå, og han syntes det er mye morsommere når den flyr rundt på den måten, dette ser bra ut. Lockheed er utrolig lett å spille opp, kanskje litt for lett og det kan være noe av problemet til tider når han ser noe spennende, men vi jobber med saken og det blir bedre nå. Han er i meget god form og "som han burde være" vekt messig, kunne kanskje lagt på seg et par kilo faktisk.

Tar en titt på linken Belgerac, takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini
Tren og belønn de raskt utførte kommandoene med snøball nå som du har muligheten. De treige gir ingen snøball. Gir han så mye som mulig opp på snøball nå og prøv så etterhvert å også bruke en (myk?) ball innimellom for å gire han opp på det også (eller en annen leke). De første gangene du prøver å innføre noe annet enn det du vet han tenner på (snøball) kan jo være lurt å ta utenom selve treningsøkt da.

Vi har brukt snøballer som forsterker, og fyttikatta hvor det hjelper. Etter en stund byttet jeg snøballen med en kong/ball og brukte denne belønningen en av 7 ganger. Etterhvert ble hunden så gira at jeg nå har spontandekk på henne ;)

Hannen vår ble belønnet for trege "dekk", men han har nå funnet ut at når mor trener hjelper det ikke med trege utførelser og han også har blitt utrolig kjapp, alt med hjelp av snøballer ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...