Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan trene hund til å bli med i stallen?


MegaMarie

Recommended Posts

EDIT: Så dere den overskriften :yawn: Haha, Hvordan trene hest til å bli med i stallen, jaja :)

Jeg har hatt med Blondie en god del ganger i stallen, men hun piper alltid og vil ikke være i ro når jeg møkker eks.

Jeg har hatt henne med på leie tur og det har gått ganske fint. I tillegg så har jeg hatt henne løs på tur en gang mens en jente ridde på en ponni frem for meg. Da var hun flink å passe seg. Men jeg har lyst til å trene henne til å være i ro når hun skal være i ro (eks når jeg møkker, eller kanskje hun kan sitte i bur mens jeg rir og kose seg med grise øre etc på tribunen) slik at hun kan være med meg mer i stallen. Jeg tror faktisk at det er bedre for henne å være med i stallen enn å være hjemme alene. Da får hun mye mosjon og mye tid sammen med meg osv.

Noen som har noen gode tips til en jente som ikke har bil som hun kan ha hunden i :D hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spike er med i stallen en del, og da ligger han i buret sitt (stort tøybur med tyggeben i) mens jeg instruerer, og ellers er han med og trasker i og rundt stallen. Buret er trygt, og han løper inn i det når jeg åpner det. Men ser at det er flere som slenger på hunden et dekken og binder den opp i stallgangen. Har du prøvd å ha henne i buret i nærheten av deg med noe å tygge på mens du møkker? Tøybur er lett å dra med på bussen, du kan ha det i skapet ditt i stallen, og de er ikke svindyre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vist du skal gi et griseøre hver dag blir hun vel dårlig i magen til slutt, eller veldig herdet. hehe.

Er hun redd hestene? Hunden min elsker seg i stallen. Han snuser rundt og spiser alt mulig dritt til min store fortvilelse :yawn:

Men jeg er redd for at han skal bli tråkket på :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sliter litt med det samme egentlig, Mike er grei mot hester og er rolig rundt dem, men han tilter helt når jeg skal møkke. Han prøver å drepe greipet, og det kan jo være ganske skummelt, så holder han unna rett og slett. men feiekosten derimot, den får seg en real omgang :rolleyes:

Har dessverre ikke noen tips å komme med.. men lykke til hvertfall!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jo, jeg kan jo bare ta henne med, har jo gjort det en god del. Men jeg får dålig samvittighet av å bare putte henne inn i et bur om hun ikke vil og jeg vil iallefall ikke forlate henne i en boks. Også er det jo stress å ta henne med uten at hun er vandt med det og bare piper og jeg har masse annet å gjøre liksom. Men jeg kan jo prøve å ha henne med ofte i helgene nå :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prada er løs når vi er i stallen, hun løper inn og ut sammen med Grand Danoisen som bor der. De leker og herjer, og stjeler mat fra hønene og kaninene.

Når jeg synes Prada trenger en "Time out" så setter jeg henne i bilen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare tatt hundene med jeg, enten hatt de løst(dersome de klarer det uten å jage eller gjete hestene og andre dyr). Har de ikke taklet det har jeg bindt dem eller satt dem i en ledig boks mens jeg har stellet og slikt :wub:

Sasha går bra sammen med hestene, men hun hopper på burene til kaninene når hun er løs, derfor må jeg ha henne i bånd når jeg ikke kan følge med henne 100%.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet her er at det er bilvei rett ved siden av stallen så jeg tør nok ikke slippe henne løs i stallen før jeg er 100000% sikker på at hun ikke løper av gårde. Hun har ikke problemer med det egentlig, men om hun ser f.eks en katt, en fugl eller noen jenter som løper så vil hun være med å leke. Og det er jeg redd for. I tillegg så kjører det biler av og til opp og ned bakken ved stallen. Jeg har henne bare løs vis jeg går på tur i en skog :blink:

Hester er jo sånn at instinkte dies er sånn at de ikke tråkker på noe som lever. Før i gamle dager så var det vist sånn at de puttet kaniner inn i boksen til hester som var urolige i boksen slik at de ville stå i ro for å ikke tråkke på den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke trent mine hunder til å være med i stallen.

Men siden vi har stallen i hagen så har det kommet av seg selv.

På dagene mens bare jeg var hjemme, ble Hampus med i stallen mens jeg fora, hadde utslipp og gjorde reint.

Han kunne ha med en leke eller et tyggebein.

Hampus elsker å være med i stallen han.

Vi har stallen i fjæra, så på morran, før hestene har kommet ut, er han i fjæra og i paddocken deres og pusler.

Så kommer han inn i stallen før hestene kommer ut.

Han vasker kaninene og rofser i høyet.

Linus gjorde vi det akkurat likt med.

Og i starten gikk det fint, men han viste liksom aldri den helt store gleden med å få være med i stallen.

Helt til han ble litt eldre og jaktinstinktene våknet.

Da ble kaninene potensiell mat, og vi måtte rett og slett bare kutte ut stallen for hans del.

Uansett om jeg hadde kaninene i bur, ble det veldig mye stress for han å være i stallen.

Så han er ingen stallhund lengre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er ikke jeg den som er mest i stallen, men jeg passer da noen hester (vel, en hest og en ponni) når jeg passer hundepensjonatet. Og da er Tulla med. I sommer var første gangen hun var sånn "virkelig" med; tok henne bare med inn og hun fikk snuse på ponnien. Det var litt skummelt til å begynne med, og hun fikk stor respekt for hodet hans ganske raskt (verre var det med beina, men jeg hadde henne ikke inni boksen hans). Når jeg møkket, stod hun utenfor og håpte at en pære skulle falle utenfor trillebåren (belønning, hehe..). Hun var også med når ponnien (som var forfangen) skulle få høy. Etter å ha sett ponnien jafse i seg høyet, trodde hun sikkert det måtte være fryktelig godt, for en dag da jeg stod og målte opp høy, tok hun en diger munnfull! Siden han var forfangen, måtte han gå en liten stund hver dag, men ikke spise gress. Jeg leide han langs en grusvei, og da var Tulla med. Hun gikk løs og gjorde som hun ville, men fikk belønning for å oppføre seg pent. Hun tok det fort, selv om jeg til tider kunne ønske en syk, litt svak ponni ville løfte litt på en fot mot henne.. hun skulle til tider prøve å spise det som lå inni hoven hans, men det fikk hun ikke lov til.

Poenget med min lille (?) historie, er at jeg lot det skure og stå til på en måte; jeg tok bare sjansen på at det ville gå bra. Nå kjenner jo jeg min hund, og vet stort sett hva hun vil finne på før hun gjør det selv, og hun er også rimelig grei å ha med å gjøre. Jeg støttet oppunder de bra tingene hun gjorde (hun fikk godbit når hun gikk ved siden av meg og ikke brydde seg om ponnien), men hun fikk også klar beskjed om hun var heeelt ute på viddene (som å prøve å spise spon som henger fast under hoven). Midt imellom der et sted lot jeg det "skure", og prøvde å stole litt på hunden, lot henne få litt frihet. Det er nok litt vanskeligere når man snakker om en liten hund, og en stor (frisk) hest, men så mye mer styr enn det jeg gjorde tror jeg er unødvendig.. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...