Gå til innhold
Hundesonen.no

Rehabiliteringstrener


belgerac

Recommended Posts

Skrevet

På Manimal adferdssenter ser jeg nå at de annonserer et nytt tilbud om utdanning. Rehabiliteringstrener: http://www.manimal.no/Seminar.htm#Rehabiliteringstrenerkurs

Hint-hint... :wink: - med dette innlegget håper jeg at noen med tilstrekkelig hundetrener-erfaring blir orientert om utdanningstilbudet, og kaster seg på. For en del eiere av problemhunder, står og faller resultatet på det praktiske arbeidet etter utredningen av hunden. Det nytter lite med henvisninger fra adferdsterapeut, dersom eieren ikke får hjelp til det praktiske i hverdagen...

Med denne rehab-trenerutdanningen, håper jeg at vi endelig får et skikkelig gjennomført og helhetlig tilbud for problemhunder her i landet :barfy:

Guest Gråtass
Skrevet

Tja det var en stiv pris for et kurs som går over 2 dager (og mindre enn 12 timer) syns jeg.. Dessuten så er det få plasser og kriteriene for "opptak" var relativt diffuse syns jeg.. Hvem definerer hva som er best kvalifisert i forhold til hva da? Jeg syns også læringsplanen var meget ambisiøs med tanke på hvor kort tid man har.. Men jeg skulle gjerne ha vært der for å se om jeg syns det var verd det, men de eksperimentene får jeg ta når lommeboka tillater det.. Evt får rike godt utdannede instruktører gi oss andre ett referat i etterkant.

Skrevet

Det så kjempemoro ut, men enig med gråtass, stiv pris for kort tid. Synd jeg både mangler alder og instruktørutdannelsen. Hadde vært moro å få med seg. Hadde vært moro å slengt inn en søknad likevel. Får tenke på det.

Skrevet

Ja, jøss...med tanke på kombinasjonen stiv pris, satt opp mot mot uvissheten om hva man konkret får tilbake (dette er jo et nytt konsept etter hva jeg forstår) vil nok en del vegre seg. Men, jeg tror likevel at jo bredere og jo tyngre erfaring søkerne har, jo bedre vil kurset bli. Bruker det ikke å være slik? Må jo stille litt krav begge veier vettu ^_^

Men får håpe kurset tiltrekker seg noen av de spesielt interesserte, så vi får litt tyngde inn i problemhundsaken :icon_fun:

Skrevet

Det høres jo interessant ut, men for dem som er interessert i å jobbe med dette - så burde det vært med enda mer om MENNESKET som skal trenes. Selv om jeg aldri har vært særlig interessert i å være instruktør (det er hundene og ikke eierne som jeg er mest fascinert av), så har det nå blitt til endel runder for å hjelpe bekjente igang - eller også for faktisk nettopp å se på opplegget de har fått av en atferdskonsulent (som jeg har sendt dem til i første omgang...).

Jeg synes ofte det mest kompliserte virker å være å klare å få det inn i skallen på folk, at det er DE som må jobbe med seg selv også i stor grad - og at de må lære å se seg selv og det de gjør "utenfra", og uten å bli irritert eller føle seg misforstått av den som prøver å rettlede dem. Det ER lett å føle seg truffet, fordi man nok har - ofte bør ha! - en skyldfølelse for ikke å ha fått det til i utgangspunktet. Eller så har jeg også opplevd at de lett blir motløse, og synes det er like greit å slepe hunden rundt etter mørkets frembrudd når alle andre er inne, og da må de oppmuntres og støttegruppes opp. Og det er ikke så lett, virker det som!

Kanskje tålmodighet og forståelse burde vært inntakskriterier også?

En gjennomsnittlig hundeeier trenger forenkling og tydeliggjøring og noen som "ser" hva de gjør - og som følger med på AT de gjør det. Gry Løberg har jo selv skrevet om dette, http://www.manimal.no/Artikler/Prognoser.htm, og nettopp dette å få hundeeier til å følge opp over tid og med solid innsats later til å være det springende punkt.

Samtidig synes jeg det er hyggelig å tro at folk klarer å være interessert nok til å ofre mye for å rette opp egne feil i hundeoppdragelsen. Det er rørende å se SOS Hundehjelpen, men jeg tror det er TV-kameraene som er minst like sterk drivkraft for å forbedre seg, som selve hundeinteressen? Kanskje stygt sagt, men...

Skrevet

Et slikt tilbud tror jeg kan være avgjørende for mange hundeiere.. Altså å ha noen som støtter opp når selve hverdagen kommer. Problemet er vel at det er en viss fare for at det er klassiske "bokormer" som tar det kurset, ikke folk som selv har vært i samme situasjon, hatt problemhunder i hverdagen og jobbet seg igjennom det. En ting er å vite hvordan man skal løse situasjoner i teorien, en annen ting er å stå der som en frustrert eier å måtte jobbe med dette 24/7 og samtidig være et menneske med alle de ikke hunderelaterte elementene livet har å tilby. Etter min erfaring er det dette "instruktører og "eksperter" glemmer oftest, en problemhund er også endel av hverdagen til eier og ikke alt i hverdagen kan handle om eller tilrettelegges problemhunden. Da må man mikse og trikse litt og ikke alltid følge boka...

Skrevet
Jeg synes ofte det mest kompliserte virker å være å klare å få det inn i skallen på folk, at det er DE som må jobbe med seg selv også i stor grad - og at de må lære å se seg selv og det de gjør "utenfra", og uten å bli irritert eller føle seg misforstått av den som prøver å rettlede dem. Det ER lett å føle seg truffet, fordi man nok har - ofte bør ha! - en skyldfølelse for ikke å ha fått det til i utgangspunktet. Eller så har jeg også opplevd at de lett blir motløse, og synes det er like greit å slepe hunden rundt etter mørkets frembrudd når alle andre er inne, og da må de oppmuntres og støttegruppes opp. Og det er ikke så lett, virker det som!

Kanskje tålmodighet og forståelse burde vært inntakskriterier også?

En gjennomsnittlig hundeeier trenger forenkling og tydeliggjøring og noen som "ser" hva de gjør - og som følger med på AT de gjør det. Gry Løberg har jo selv skrevet om dette, http://www.manimal.no/Artikler/Prognoser.htm, og nettopp dette å få hundeeier til å følge opp over tid og med solid innsats later til å være det springende punkt.

Du har så absolutt et stort poeng!

Gry Løberg er jo sporadisk innom forumet her, så hadde vært interessant med hennes betraktninger hvis hun skulle dumpe innom denne tråden :icon_fun: (sorry, den smilyen med den tåpelige hatten, men finner ingen annen med vanlig smil)

Skrevet
Gry Løberg er jo sporadisk innom forumet her, så hadde vært interessant med hennes betraktninger hvis hun skulle dumpe innom denne tråden.

Jeg dumpet innom :rolleyes:

Mange hundeeiere med problemhunder har et stort behov for praktisk hjelp til treningen. De trenger kanskje hjelp til å finne figuranter både på to og fire ben og de trenger kanskje et praktisk opplegg som gjør treningen mer forpliktende eller lettere å gjennomføre. Pr i dag tar jeg noe praktisk trening med hundeeier og de får oppfølginsgtime en mnd etter atferdskonsultasjonen. Men dette er ikke nok.

Selv har jeg ikke kapasitet til å bistå med denne treningen og ønsker noen å ansette ev henvise til. Jeg tar som sagt noe av den praktiske treningen nå, men det begrenser seg til enkeltdager og ofte på dagtid - og det passer ikke alle. Avstand er også en faktor, noen hundeeiere reiser langt for å komme på atferdskonsultasjonen, men er kanskje ikke like motivert for å reise like langt en eller flere ganger i uken for praktisk trening.

Noen kommenterer pris - tja. Det er en liten gruppe og leie av lokaler, mat og kaffe/te skal dekkes. Sammenlign priser på andre typer kurs så er dette helt normalt, se f.eks disse kursene: http://www.mamut.com/no/support/academy/calendar.asp

Gråtass kommenterte dette:

"Dessuten så er det få plasser og kriteriene for "opptak" var relativt diffuse syns jeg.. Hvem definerer hva som er best kvalifisert i forhold til hva da?"

Kriteriene er en insturktørutdanning som inneholder bl.a etologi og læringsteori (ev at søkeren har lært dette andre steder f.eks gjennom studier). Samt at de burde ha noe fartstid som instruktør. Hvem som er best kvalifisert bestemmer jeg ettersom det er jeg som arrangerer, vurderer søknadene, underviser og ønsker å henvise til ev ansette noen av de som i etterkant ønsker å jobbe som rehabiliteringstrener.

Innholdet i kurset og listen jeg har lagt meg på er relativ høy. Det er fordi jeg ønsker at folk har en viss bakgrunn slik at vi skal slippe å bruke tid på å definere ord og uttrykk og gå mer rett på sak.

Akela skriver at det hadde vært fint å ha mer om mennesket og det er fint du nevner. Emnene i kurset er ramset opp, men det står ikke noe om hvor mye av hver. Jeg håper jeg har lagt opp til nok om mennesket, da det kommer i egen bolk og at det også kommer inne i alle emnene. For vi skal snakke både teori og hvordan ting fungerer i praksis.

I tillegg vil kursdeltakerne få utdelt mange relevante artikler i permen.

Skrevet

Hvordan er det - er dette et kurs som kunne vært aktuelt å sende instruktører fra klubbene på, for å få mer kompetanse i hvordan å rettlede og hjelpe kursekvipasjer med problemhunder?

Skrevet
Hvordan er det - er dette et kurs som kunne vært aktuelt å sende instruktører fra klubbene på, for å få mer kompetanse i hvordan å rettlede og hjelpe kursekvipasjer med problemhunder?

Kurset vil ikke sette kursdeltakeren i stand til å stille diagnose eller utarbeide et treningsopplegg. Rehabiliteringstreneren vil hjelpe til med praktisk trening med bakgrunn i et treningtsopplegg som atferdskonsulenten har utarbeidet til den aktuelle hunden og hundeeieren.

For instruktører i klubben som ønsker å jobbe som rehabiliteringstrener og jobbe på henvisning fra atferdskonsulent vil dette være et fint kurs.

Se også denne artikkelen som kan fortelle litt om ulike roller Rehabilitation: the missing link to sucessful behaviour modification

Skrevet

Hvordan vil det være med eventuelle jobbmuligheter etter å ha fullført et slikt kurs? Lønn vil jo også være et relevant spørsmål ;)

Skrevet

Virker som ett interessant kurs. Men jeg har jo ikke gått instruktørutdannelsen og er heller ikke over 25 år, ellers kunne det vært morro å sende inn en søknad.

Skrevet
Hvordan vil det være med eventuelle jobbmuligheter etter å ha fullført et slikt kurs? Lønn vil jo også være et relevant spørsmål ;)

Det er begrenset med jobbmuligheter. Jeg ønsker å ansette ev også ha noen å henvise til som driver på selvstendig basis. Mulig andre atferdskonsulenter også ønsker å benytte seg av slike tjenester, men noen 100% stilling vil det ikke bli med det første.

Lønnen vil bli diskutert i hvert enkelt tilfelle, men det er snakk om normal lønn.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...