Gå til innhold
Hundesonen.no

Rehabiliteringstrener


belgerac

Recommended Posts

På Manimal adferdssenter ser jeg nå at de annonserer et nytt tilbud om utdanning. Rehabiliteringstrener: http://www.manimal.no/Seminar.htm#Rehabiliteringstrenerkurs

Hint-hint... :wink: - med dette innlegget håper jeg at noen med tilstrekkelig hundetrener-erfaring blir orientert om utdanningstilbudet, og kaster seg på. For en del eiere av problemhunder, står og faller resultatet på det praktiske arbeidet etter utredningen av hunden. Det nytter lite med henvisninger fra adferdsterapeut, dersom eieren ikke får hjelp til det praktiske i hverdagen...

Med denne rehab-trenerutdanningen, håper jeg at vi endelig får et skikkelig gjennomført og helhetlig tilbud for problemhunder her i landet :barfy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Tja det var en stiv pris for et kurs som går over 2 dager (og mindre enn 12 timer) syns jeg.. Dessuten så er det få plasser og kriteriene for "opptak" var relativt diffuse syns jeg.. Hvem definerer hva som er best kvalifisert i forhold til hva da? Jeg syns også læringsplanen var meget ambisiøs med tanke på hvor kort tid man har.. Men jeg skulle gjerne ha vært der for å se om jeg syns det var verd det, men de eksperimentene får jeg ta når lommeboka tillater det.. Evt får rike godt utdannede instruktører gi oss andre ett referat i etterkant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det så kjempemoro ut, men enig med gråtass, stiv pris for kort tid. Synd jeg både mangler alder og instruktørutdannelsen. Hadde vært moro å få med seg. Hadde vært moro å slengt inn en søknad likevel. Får tenke på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jøss...med tanke på kombinasjonen stiv pris, satt opp mot mot uvissheten om hva man konkret får tilbake (dette er jo et nytt konsept etter hva jeg forstår) vil nok en del vegre seg. Men, jeg tror likevel at jo bredere og jo tyngre erfaring søkerne har, jo bedre vil kurset bli. Bruker det ikke å være slik? Må jo stille litt krav begge veier vettu ^_^

Men får håpe kurset tiltrekker seg noen av de spesielt interesserte, så vi får litt tyngde inn i problemhundsaken :icon_fun:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres jo interessant ut, men for dem som er interessert i å jobbe med dette - så burde det vært med enda mer om MENNESKET som skal trenes. Selv om jeg aldri har vært særlig interessert i å være instruktør (det er hundene og ikke eierne som jeg er mest fascinert av), så har det nå blitt til endel runder for å hjelpe bekjente igang - eller også for faktisk nettopp å se på opplegget de har fått av en atferdskonsulent (som jeg har sendt dem til i første omgang...).

Jeg synes ofte det mest kompliserte virker å være å klare å få det inn i skallen på folk, at det er DE som må jobbe med seg selv også i stor grad - og at de må lære å se seg selv og det de gjør "utenfra", og uten å bli irritert eller føle seg misforstått av den som prøver å rettlede dem. Det ER lett å føle seg truffet, fordi man nok har - ofte bør ha! - en skyldfølelse for ikke å ha fått det til i utgangspunktet. Eller så har jeg også opplevd at de lett blir motløse, og synes det er like greit å slepe hunden rundt etter mørkets frembrudd når alle andre er inne, og da må de oppmuntres og støttegruppes opp. Og det er ikke så lett, virker det som!

Kanskje tålmodighet og forståelse burde vært inntakskriterier også?

En gjennomsnittlig hundeeier trenger forenkling og tydeliggjøring og noen som "ser" hva de gjør - og som følger med på AT de gjør det. Gry Løberg har jo selv skrevet om dette, http://www.manimal.no/Artikler/Prognoser.htm, og nettopp dette å få hundeeier til å følge opp over tid og med solid innsats later til å være det springende punkt.

Samtidig synes jeg det er hyggelig å tro at folk klarer å være interessert nok til å ofre mye for å rette opp egne feil i hundeoppdragelsen. Det er rørende å se SOS Hundehjelpen, men jeg tror det er TV-kameraene som er minst like sterk drivkraft for å forbedre seg, som selve hundeinteressen? Kanskje stygt sagt, men...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et slikt tilbud tror jeg kan være avgjørende for mange hundeiere.. Altså å ha noen som støtter opp når selve hverdagen kommer. Problemet er vel at det er en viss fare for at det er klassiske "bokormer" som tar det kurset, ikke folk som selv har vært i samme situasjon, hatt problemhunder i hverdagen og jobbet seg igjennom det. En ting er å vite hvordan man skal løse situasjoner i teorien, en annen ting er å stå der som en frustrert eier å måtte jobbe med dette 24/7 og samtidig være et menneske med alle de ikke hunderelaterte elementene livet har å tilby. Etter min erfaring er det dette "instruktører og "eksperter" glemmer oftest, en problemhund er også endel av hverdagen til eier og ikke alt i hverdagen kan handle om eller tilrettelegges problemhunden. Da må man mikse og trikse litt og ikke alltid følge boka...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ofte det mest kompliserte virker å være å klare å få det inn i skallen på folk, at det er DE som må jobbe med seg selv også i stor grad - og at de må lære å se seg selv og det de gjør "utenfra", og uten å bli irritert eller føle seg misforstått av den som prøver å rettlede dem. Det ER lett å føle seg truffet, fordi man nok har - ofte bør ha! - en skyldfølelse for ikke å ha fått det til i utgangspunktet. Eller så har jeg også opplevd at de lett blir motløse, og synes det er like greit å slepe hunden rundt etter mørkets frembrudd når alle andre er inne, og da må de oppmuntres og støttegruppes opp. Og det er ikke så lett, virker det som!

Kanskje tålmodighet og forståelse burde vært inntakskriterier også?

En gjennomsnittlig hundeeier trenger forenkling og tydeliggjøring og noen som "ser" hva de gjør - og som følger med på AT de gjør det. Gry Løberg har jo selv skrevet om dette, http://www.manimal.no/Artikler/Prognoser.htm, og nettopp dette å få hundeeier til å følge opp over tid og med solid innsats later til å være det springende punkt.

Du har så absolutt et stort poeng!

Gry Løberg er jo sporadisk innom forumet her, så hadde vært interessant med hennes betraktninger hvis hun skulle dumpe innom denne tråden :icon_fun: (sorry, den smilyen med den tåpelige hatten, men finner ingen annen med vanlig smil)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gry Løberg er jo sporadisk innom forumet her, så hadde vært interessant med hennes betraktninger hvis hun skulle dumpe innom denne tråden.

Jeg dumpet innom :rolleyes:

Mange hundeeiere med problemhunder har et stort behov for praktisk hjelp til treningen. De trenger kanskje hjelp til å finne figuranter både på to og fire ben og de trenger kanskje et praktisk opplegg som gjør treningen mer forpliktende eller lettere å gjennomføre. Pr i dag tar jeg noe praktisk trening med hundeeier og de får oppfølginsgtime en mnd etter atferdskonsultasjonen. Men dette er ikke nok.

Selv har jeg ikke kapasitet til å bistå med denne treningen og ønsker noen å ansette ev henvise til. Jeg tar som sagt noe av den praktiske treningen nå, men det begrenser seg til enkeltdager og ofte på dagtid - og det passer ikke alle. Avstand er også en faktor, noen hundeeiere reiser langt for å komme på atferdskonsultasjonen, men er kanskje ikke like motivert for å reise like langt en eller flere ganger i uken for praktisk trening.

Noen kommenterer pris - tja. Det er en liten gruppe og leie av lokaler, mat og kaffe/te skal dekkes. Sammenlign priser på andre typer kurs så er dette helt normalt, se f.eks disse kursene: http://www.mamut.com/no/support/academy/calendar.asp

Gråtass kommenterte dette:

"Dessuten så er det få plasser og kriteriene for "opptak" var relativt diffuse syns jeg.. Hvem definerer hva som er best kvalifisert i forhold til hva da?"

Kriteriene er en insturktørutdanning som inneholder bl.a etologi og læringsteori (ev at søkeren har lært dette andre steder f.eks gjennom studier). Samt at de burde ha noe fartstid som instruktør. Hvem som er best kvalifisert bestemmer jeg ettersom det er jeg som arrangerer, vurderer søknadene, underviser og ønsker å henvise til ev ansette noen av de som i etterkant ønsker å jobbe som rehabiliteringstrener.

Innholdet i kurset og listen jeg har lagt meg på er relativ høy. Det er fordi jeg ønsker at folk har en viss bakgrunn slik at vi skal slippe å bruke tid på å definere ord og uttrykk og gå mer rett på sak.

Akela skriver at det hadde vært fint å ha mer om mennesket og det er fint du nevner. Emnene i kurset er ramset opp, men det står ikke noe om hvor mye av hver. Jeg håper jeg har lagt opp til nok om mennesket, da det kommer i egen bolk og at det også kommer inne i alle emnene. For vi skal snakke både teori og hvordan ting fungerer i praksis.

I tillegg vil kursdeltakerne få utdelt mange relevante artikler i permen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er det - er dette et kurs som kunne vært aktuelt å sende instruktører fra klubbene på, for å få mer kompetanse i hvordan å rettlede og hjelpe kursekvipasjer med problemhunder?

Kurset vil ikke sette kursdeltakeren i stand til å stille diagnose eller utarbeide et treningsopplegg. Rehabiliteringstreneren vil hjelpe til med praktisk trening med bakgrunn i et treningtsopplegg som atferdskonsulenten har utarbeidet til den aktuelle hunden og hundeeieren.

For instruktører i klubben som ønsker å jobbe som rehabiliteringstrener og jobbe på henvisning fra atferdskonsulent vil dette være et fint kurs.

Se også denne artikkelen som kan fortelle litt om ulike roller Rehabilitation: the missing link to sucessful behaviour modification

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan vil det være med eventuelle jobbmuligheter etter å ha fullført et slikt kurs? Lønn vil jo også være et relevant spørsmål ;)

Det er begrenset med jobbmuligheter. Jeg ønsker å ansette ev også ha noen å henvise til som driver på selvstendig basis. Mulig andre atferdskonsulenter også ønsker å benytte seg av slike tjenester, men noen 100% stilling vil det ikke bli med det første.

Lønnen vil bli diskutert i hvert enkelt tilfelle, men det er snakk om normal lønn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...