Gå til innhold
Hundesonen.no

Rehabiliteringstrener


belgerac

Recommended Posts

Skrevet

På Manimal adferdssenter ser jeg nå at de annonserer et nytt tilbud om utdanning. Rehabiliteringstrener: http://www.manimal.no/Seminar.htm#Rehabiliteringstrenerkurs

Hint-hint... :wink: - med dette innlegget håper jeg at noen med tilstrekkelig hundetrener-erfaring blir orientert om utdanningstilbudet, og kaster seg på. For en del eiere av problemhunder, står og faller resultatet på det praktiske arbeidet etter utredningen av hunden. Det nytter lite med henvisninger fra adferdsterapeut, dersom eieren ikke får hjelp til det praktiske i hverdagen...

Med denne rehab-trenerutdanningen, håper jeg at vi endelig får et skikkelig gjennomført og helhetlig tilbud for problemhunder her i landet :barfy:

Guest Gråtass
Skrevet

Tja det var en stiv pris for et kurs som går over 2 dager (og mindre enn 12 timer) syns jeg.. Dessuten så er det få plasser og kriteriene for "opptak" var relativt diffuse syns jeg.. Hvem definerer hva som er best kvalifisert i forhold til hva da? Jeg syns også læringsplanen var meget ambisiøs med tanke på hvor kort tid man har.. Men jeg skulle gjerne ha vært der for å se om jeg syns det var verd det, men de eksperimentene får jeg ta når lommeboka tillater det.. Evt får rike godt utdannede instruktører gi oss andre ett referat i etterkant.

Skrevet

Det så kjempemoro ut, men enig med gråtass, stiv pris for kort tid. Synd jeg både mangler alder og instruktørutdannelsen. Hadde vært moro å få med seg. Hadde vært moro å slengt inn en søknad likevel. Får tenke på det.

Skrevet

Ja, jøss...med tanke på kombinasjonen stiv pris, satt opp mot mot uvissheten om hva man konkret får tilbake (dette er jo et nytt konsept etter hva jeg forstår) vil nok en del vegre seg. Men, jeg tror likevel at jo bredere og jo tyngre erfaring søkerne har, jo bedre vil kurset bli. Bruker det ikke å være slik? Må jo stille litt krav begge veier vettu ^_^

Men får håpe kurset tiltrekker seg noen av de spesielt interesserte, så vi får litt tyngde inn i problemhundsaken :icon_fun:

Skrevet

Det høres jo interessant ut, men for dem som er interessert i å jobbe med dette - så burde det vært med enda mer om MENNESKET som skal trenes. Selv om jeg aldri har vært særlig interessert i å være instruktør (det er hundene og ikke eierne som jeg er mest fascinert av), så har det nå blitt til endel runder for å hjelpe bekjente igang - eller også for faktisk nettopp å se på opplegget de har fått av en atferdskonsulent (som jeg har sendt dem til i første omgang...).

Jeg synes ofte det mest kompliserte virker å være å klare å få det inn i skallen på folk, at det er DE som må jobbe med seg selv også i stor grad - og at de må lære å se seg selv og det de gjør "utenfra", og uten å bli irritert eller føle seg misforstått av den som prøver å rettlede dem. Det ER lett å føle seg truffet, fordi man nok har - ofte bør ha! - en skyldfølelse for ikke å ha fått det til i utgangspunktet. Eller så har jeg også opplevd at de lett blir motløse, og synes det er like greit å slepe hunden rundt etter mørkets frembrudd når alle andre er inne, og da må de oppmuntres og støttegruppes opp. Og det er ikke så lett, virker det som!

Kanskje tålmodighet og forståelse burde vært inntakskriterier også?

En gjennomsnittlig hundeeier trenger forenkling og tydeliggjøring og noen som "ser" hva de gjør - og som følger med på AT de gjør det. Gry Løberg har jo selv skrevet om dette, http://www.manimal.no/Artikler/Prognoser.htm, og nettopp dette å få hundeeier til å følge opp over tid og med solid innsats later til å være det springende punkt.

Samtidig synes jeg det er hyggelig å tro at folk klarer å være interessert nok til å ofre mye for å rette opp egne feil i hundeoppdragelsen. Det er rørende å se SOS Hundehjelpen, men jeg tror det er TV-kameraene som er minst like sterk drivkraft for å forbedre seg, som selve hundeinteressen? Kanskje stygt sagt, men...

Skrevet

Et slikt tilbud tror jeg kan være avgjørende for mange hundeiere.. Altså å ha noen som støtter opp når selve hverdagen kommer. Problemet er vel at det er en viss fare for at det er klassiske "bokormer" som tar det kurset, ikke folk som selv har vært i samme situasjon, hatt problemhunder i hverdagen og jobbet seg igjennom det. En ting er å vite hvordan man skal løse situasjoner i teorien, en annen ting er å stå der som en frustrert eier å måtte jobbe med dette 24/7 og samtidig være et menneske med alle de ikke hunderelaterte elementene livet har å tilby. Etter min erfaring er det dette "instruktører og "eksperter" glemmer oftest, en problemhund er også endel av hverdagen til eier og ikke alt i hverdagen kan handle om eller tilrettelegges problemhunden. Da må man mikse og trikse litt og ikke alltid følge boka...

Skrevet
Jeg synes ofte det mest kompliserte virker å være å klare å få det inn i skallen på folk, at det er DE som må jobbe med seg selv også i stor grad - og at de må lære å se seg selv og det de gjør "utenfra", og uten å bli irritert eller føle seg misforstått av den som prøver å rettlede dem. Det ER lett å føle seg truffet, fordi man nok har - ofte bør ha! - en skyldfølelse for ikke å ha fått det til i utgangspunktet. Eller så har jeg også opplevd at de lett blir motløse, og synes det er like greit å slepe hunden rundt etter mørkets frembrudd når alle andre er inne, og da må de oppmuntres og støttegruppes opp. Og det er ikke så lett, virker det som!

Kanskje tålmodighet og forståelse burde vært inntakskriterier også?

En gjennomsnittlig hundeeier trenger forenkling og tydeliggjøring og noen som "ser" hva de gjør - og som følger med på AT de gjør det. Gry Løberg har jo selv skrevet om dette, http://www.manimal.no/Artikler/Prognoser.htm, og nettopp dette å få hundeeier til å følge opp over tid og med solid innsats later til å være det springende punkt.

Du har så absolutt et stort poeng!

Gry Løberg er jo sporadisk innom forumet her, så hadde vært interessant med hennes betraktninger hvis hun skulle dumpe innom denne tråden :icon_fun: (sorry, den smilyen med den tåpelige hatten, men finner ingen annen med vanlig smil)

Skrevet
Gry Løberg er jo sporadisk innom forumet her, så hadde vært interessant med hennes betraktninger hvis hun skulle dumpe innom denne tråden.

Jeg dumpet innom :rolleyes:

Mange hundeeiere med problemhunder har et stort behov for praktisk hjelp til treningen. De trenger kanskje hjelp til å finne figuranter både på to og fire ben og de trenger kanskje et praktisk opplegg som gjør treningen mer forpliktende eller lettere å gjennomføre. Pr i dag tar jeg noe praktisk trening med hundeeier og de får oppfølginsgtime en mnd etter atferdskonsultasjonen. Men dette er ikke nok.

Selv har jeg ikke kapasitet til å bistå med denne treningen og ønsker noen å ansette ev henvise til. Jeg tar som sagt noe av den praktiske treningen nå, men det begrenser seg til enkeltdager og ofte på dagtid - og det passer ikke alle. Avstand er også en faktor, noen hundeeiere reiser langt for å komme på atferdskonsultasjonen, men er kanskje ikke like motivert for å reise like langt en eller flere ganger i uken for praktisk trening.

Noen kommenterer pris - tja. Det er en liten gruppe og leie av lokaler, mat og kaffe/te skal dekkes. Sammenlign priser på andre typer kurs så er dette helt normalt, se f.eks disse kursene: http://www.mamut.com/no/support/academy/calendar.asp

Gråtass kommenterte dette:

"Dessuten så er det få plasser og kriteriene for "opptak" var relativt diffuse syns jeg.. Hvem definerer hva som er best kvalifisert i forhold til hva da?"

Kriteriene er en insturktørutdanning som inneholder bl.a etologi og læringsteori (ev at søkeren har lært dette andre steder f.eks gjennom studier). Samt at de burde ha noe fartstid som instruktør. Hvem som er best kvalifisert bestemmer jeg ettersom det er jeg som arrangerer, vurderer søknadene, underviser og ønsker å henvise til ev ansette noen av de som i etterkant ønsker å jobbe som rehabiliteringstrener.

Innholdet i kurset og listen jeg har lagt meg på er relativ høy. Det er fordi jeg ønsker at folk har en viss bakgrunn slik at vi skal slippe å bruke tid på å definere ord og uttrykk og gå mer rett på sak.

Akela skriver at det hadde vært fint å ha mer om mennesket og det er fint du nevner. Emnene i kurset er ramset opp, men det står ikke noe om hvor mye av hver. Jeg håper jeg har lagt opp til nok om mennesket, da det kommer i egen bolk og at det også kommer inne i alle emnene. For vi skal snakke både teori og hvordan ting fungerer i praksis.

I tillegg vil kursdeltakerne få utdelt mange relevante artikler i permen.

Skrevet

Hvordan er det - er dette et kurs som kunne vært aktuelt å sende instruktører fra klubbene på, for å få mer kompetanse i hvordan å rettlede og hjelpe kursekvipasjer med problemhunder?

Skrevet
Hvordan er det - er dette et kurs som kunne vært aktuelt å sende instruktører fra klubbene på, for å få mer kompetanse i hvordan å rettlede og hjelpe kursekvipasjer med problemhunder?

Kurset vil ikke sette kursdeltakeren i stand til å stille diagnose eller utarbeide et treningsopplegg. Rehabiliteringstreneren vil hjelpe til med praktisk trening med bakgrunn i et treningtsopplegg som atferdskonsulenten har utarbeidet til den aktuelle hunden og hundeeieren.

For instruktører i klubben som ønsker å jobbe som rehabiliteringstrener og jobbe på henvisning fra atferdskonsulent vil dette være et fint kurs.

Se også denne artikkelen som kan fortelle litt om ulike roller Rehabilitation: the missing link to sucessful behaviour modification

Skrevet

Hvordan vil det være med eventuelle jobbmuligheter etter å ha fullført et slikt kurs? Lønn vil jo også være et relevant spørsmål ;)

Skrevet

Virker som ett interessant kurs. Men jeg har jo ikke gått instruktørutdannelsen og er heller ikke over 25 år, ellers kunne det vært morro å sende inn en søknad.

Skrevet
Hvordan vil det være med eventuelle jobbmuligheter etter å ha fullført et slikt kurs? Lønn vil jo også være et relevant spørsmål ;)

Det er begrenset med jobbmuligheter. Jeg ønsker å ansette ev også ha noen å henvise til som driver på selvstendig basis. Mulig andre atferdskonsulenter også ønsker å benytte seg av slike tjenester, men noen 100% stilling vil det ikke bli med det første.

Lønnen vil bli diskutert i hvert enkelt tilfelle, men det er snakk om normal lønn.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...