Gå til innhold
Hundesonen.no

Rehabiliteringstrener


belgerac

Recommended Posts

Skrevet

På Manimal adferdssenter ser jeg nå at de annonserer et nytt tilbud om utdanning. Rehabiliteringstrener: http://www.manimal.no/Seminar.htm#Rehabiliteringstrenerkurs

Hint-hint... :wink: - med dette innlegget håper jeg at noen med tilstrekkelig hundetrener-erfaring blir orientert om utdanningstilbudet, og kaster seg på. For en del eiere av problemhunder, står og faller resultatet på det praktiske arbeidet etter utredningen av hunden. Det nytter lite med henvisninger fra adferdsterapeut, dersom eieren ikke får hjelp til det praktiske i hverdagen...

Med denne rehab-trenerutdanningen, håper jeg at vi endelig får et skikkelig gjennomført og helhetlig tilbud for problemhunder her i landet :barfy:

Guest Gråtass
Skrevet

Tja det var en stiv pris for et kurs som går over 2 dager (og mindre enn 12 timer) syns jeg.. Dessuten så er det få plasser og kriteriene for "opptak" var relativt diffuse syns jeg.. Hvem definerer hva som er best kvalifisert i forhold til hva da? Jeg syns også læringsplanen var meget ambisiøs med tanke på hvor kort tid man har.. Men jeg skulle gjerne ha vært der for å se om jeg syns det var verd det, men de eksperimentene får jeg ta når lommeboka tillater det.. Evt får rike godt utdannede instruktører gi oss andre ett referat i etterkant.

Skrevet

Det så kjempemoro ut, men enig med gråtass, stiv pris for kort tid. Synd jeg både mangler alder og instruktørutdannelsen. Hadde vært moro å få med seg. Hadde vært moro å slengt inn en søknad likevel. Får tenke på det.

Skrevet

Ja, jøss...med tanke på kombinasjonen stiv pris, satt opp mot mot uvissheten om hva man konkret får tilbake (dette er jo et nytt konsept etter hva jeg forstår) vil nok en del vegre seg. Men, jeg tror likevel at jo bredere og jo tyngre erfaring søkerne har, jo bedre vil kurset bli. Bruker det ikke å være slik? Må jo stille litt krav begge veier vettu ^_^

Men får håpe kurset tiltrekker seg noen av de spesielt interesserte, så vi får litt tyngde inn i problemhundsaken :icon_fun:

Skrevet

Det høres jo interessant ut, men for dem som er interessert i å jobbe med dette - så burde det vært med enda mer om MENNESKET som skal trenes. Selv om jeg aldri har vært særlig interessert i å være instruktør (det er hundene og ikke eierne som jeg er mest fascinert av), så har det nå blitt til endel runder for å hjelpe bekjente igang - eller også for faktisk nettopp å se på opplegget de har fått av en atferdskonsulent (som jeg har sendt dem til i første omgang...).

Jeg synes ofte det mest kompliserte virker å være å klare å få det inn i skallen på folk, at det er DE som må jobbe med seg selv også i stor grad - og at de må lære å se seg selv og det de gjør "utenfra", og uten å bli irritert eller føle seg misforstått av den som prøver å rettlede dem. Det ER lett å føle seg truffet, fordi man nok har - ofte bør ha! - en skyldfølelse for ikke å ha fått det til i utgangspunktet. Eller så har jeg også opplevd at de lett blir motløse, og synes det er like greit å slepe hunden rundt etter mørkets frembrudd når alle andre er inne, og da må de oppmuntres og støttegruppes opp. Og det er ikke så lett, virker det som!

Kanskje tålmodighet og forståelse burde vært inntakskriterier også?

En gjennomsnittlig hundeeier trenger forenkling og tydeliggjøring og noen som "ser" hva de gjør - og som følger med på AT de gjør det. Gry Løberg har jo selv skrevet om dette, http://www.manimal.no/Artikler/Prognoser.htm, og nettopp dette å få hundeeier til å følge opp over tid og med solid innsats later til å være det springende punkt.

Samtidig synes jeg det er hyggelig å tro at folk klarer å være interessert nok til å ofre mye for å rette opp egne feil i hundeoppdragelsen. Det er rørende å se SOS Hundehjelpen, men jeg tror det er TV-kameraene som er minst like sterk drivkraft for å forbedre seg, som selve hundeinteressen? Kanskje stygt sagt, men...

Skrevet

Et slikt tilbud tror jeg kan være avgjørende for mange hundeiere.. Altså å ha noen som støtter opp når selve hverdagen kommer. Problemet er vel at det er en viss fare for at det er klassiske "bokormer" som tar det kurset, ikke folk som selv har vært i samme situasjon, hatt problemhunder i hverdagen og jobbet seg igjennom det. En ting er å vite hvordan man skal løse situasjoner i teorien, en annen ting er å stå der som en frustrert eier å måtte jobbe med dette 24/7 og samtidig være et menneske med alle de ikke hunderelaterte elementene livet har å tilby. Etter min erfaring er det dette "instruktører og "eksperter" glemmer oftest, en problemhund er også endel av hverdagen til eier og ikke alt i hverdagen kan handle om eller tilrettelegges problemhunden. Da må man mikse og trikse litt og ikke alltid følge boka...

Skrevet
Jeg synes ofte det mest kompliserte virker å være å klare å få det inn i skallen på folk, at det er DE som må jobbe med seg selv også i stor grad - og at de må lære å se seg selv og det de gjør "utenfra", og uten å bli irritert eller føle seg misforstått av den som prøver å rettlede dem. Det ER lett å føle seg truffet, fordi man nok har - ofte bør ha! - en skyldfølelse for ikke å ha fått det til i utgangspunktet. Eller så har jeg også opplevd at de lett blir motløse, og synes det er like greit å slepe hunden rundt etter mørkets frembrudd når alle andre er inne, og da må de oppmuntres og støttegruppes opp. Og det er ikke så lett, virker det som!

Kanskje tålmodighet og forståelse burde vært inntakskriterier også?

En gjennomsnittlig hundeeier trenger forenkling og tydeliggjøring og noen som "ser" hva de gjør - og som følger med på AT de gjør det. Gry Løberg har jo selv skrevet om dette, http://www.manimal.no/Artikler/Prognoser.htm, og nettopp dette å få hundeeier til å følge opp over tid og med solid innsats later til å være det springende punkt.

Du har så absolutt et stort poeng!

Gry Løberg er jo sporadisk innom forumet her, så hadde vært interessant med hennes betraktninger hvis hun skulle dumpe innom denne tråden :icon_fun: (sorry, den smilyen med den tåpelige hatten, men finner ingen annen med vanlig smil)

Skrevet
Gry Løberg er jo sporadisk innom forumet her, så hadde vært interessant med hennes betraktninger hvis hun skulle dumpe innom denne tråden.

Jeg dumpet innom :rolleyes:

Mange hundeeiere med problemhunder har et stort behov for praktisk hjelp til treningen. De trenger kanskje hjelp til å finne figuranter både på to og fire ben og de trenger kanskje et praktisk opplegg som gjør treningen mer forpliktende eller lettere å gjennomføre. Pr i dag tar jeg noe praktisk trening med hundeeier og de får oppfølginsgtime en mnd etter atferdskonsultasjonen. Men dette er ikke nok.

Selv har jeg ikke kapasitet til å bistå med denne treningen og ønsker noen å ansette ev henvise til. Jeg tar som sagt noe av den praktiske treningen nå, men det begrenser seg til enkeltdager og ofte på dagtid - og det passer ikke alle. Avstand er også en faktor, noen hundeeiere reiser langt for å komme på atferdskonsultasjonen, men er kanskje ikke like motivert for å reise like langt en eller flere ganger i uken for praktisk trening.

Noen kommenterer pris - tja. Det er en liten gruppe og leie av lokaler, mat og kaffe/te skal dekkes. Sammenlign priser på andre typer kurs så er dette helt normalt, se f.eks disse kursene: http://www.mamut.com/no/support/academy/calendar.asp

Gråtass kommenterte dette:

"Dessuten så er det få plasser og kriteriene for "opptak" var relativt diffuse syns jeg.. Hvem definerer hva som er best kvalifisert i forhold til hva da?"

Kriteriene er en insturktørutdanning som inneholder bl.a etologi og læringsteori (ev at søkeren har lært dette andre steder f.eks gjennom studier). Samt at de burde ha noe fartstid som instruktør. Hvem som er best kvalifisert bestemmer jeg ettersom det er jeg som arrangerer, vurderer søknadene, underviser og ønsker å henvise til ev ansette noen av de som i etterkant ønsker å jobbe som rehabiliteringstrener.

Innholdet i kurset og listen jeg har lagt meg på er relativ høy. Det er fordi jeg ønsker at folk har en viss bakgrunn slik at vi skal slippe å bruke tid på å definere ord og uttrykk og gå mer rett på sak.

Akela skriver at det hadde vært fint å ha mer om mennesket og det er fint du nevner. Emnene i kurset er ramset opp, men det står ikke noe om hvor mye av hver. Jeg håper jeg har lagt opp til nok om mennesket, da det kommer i egen bolk og at det også kommer inne i alle emnene. For vi skal snakke både teori og hvordan ting fungerer i praksis.

I tillegg vil kursdeltakerne få utdelt mange relevante artikler i permen.

Skrevet

Hvordan er det - er dette et kurs som kunne vært aktuelt å sende instruktører fra klubbene på, for å få mer kompetanse i hvordan å rettlede og hjelpe kursekvipasjer med problemhunder?

Skrevet
Hvordan er det - er dette et kurs som kunne vært aktuelt å sende instruktører fra klubbene på, for å få mer kompetanse i hvordan å rettlede og hjelpe kursekvipasjer med problemhunder?

Kurset vil ikke sette kursdeltakeren i stand til å stille diagnose eller utarbeide et treningsopplegg. Rehabiliteringstreneren vil hjelpe til med praktisk trening med bakgrunn i et treningtsopplegg som atferdskonsulenten har utarbeidet til den aktuelle hunden og hundeeieren.

For instruktører i klubben som ønsker å jobbe som rehabiliteringstrener og jobbe på henvisning fra atferdskonsulent vil dette være et fint kurs.

Se også denne artikkelen som kan fortelle litt om ulike roller Rehabilitation: the missing link to sucessful behaviour modification

Skrevet

Hvordan vil det være med eventuelle jobbmuligheter etter å ha fullført et slikt kurs? Lønn vil jo også være et relevant spørsmål ;)

Skrevet

Virker som ett interessant kurs. Men jeg har jo ikke gått instruktørutdannelsen og er heller ikke over 25 år, ellers kunne det vært morro å sende inn en søknad.

Skrevet
Hvordan vil det være med eventuelle jobbmuligheter etter å ha fullført et slikt kurs? Lønn vil jo også være et relevant spørsmål ;)

Det er begrenset med jobbmuligheter. Jeg ønsker å ansette ev også ha noen å henvise til som driver på selvstendig basis. Mulig andre atferdskonsulenter også ønsker å benytte seg av slike tjenester, men noen 100% stilling vil det ikke bli med det første.

Lønnen vil bli diskutert i hvert enkelt tilfelle, men det er snakk om normal lønn.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...