Gå til innhold
Hundesonen.no

Rehabiliteringstrener


belgerac

Recommended Posts

Skrevet

På Manimal adferdssenter ser jeg nå at de annonserer et nytt tilbud om utdanning. Rehabiliteringstrener: http://www.manimal.no/Seminar.htm#Rehabiliteringstrenerkurs

Hint-hint... :wink: - med dette innlegget håper jeg at noen med tilstrekkelig hundetrener-erfaring blir orientert om utdanningstilbudet, og kaster seg på. For en del eiere av problemhunder, står og faller resultatet på det praktiske arbeidet etter utredningen av hunden. Det nytter lite med henvisninger fra adferdsterapeut, dersom eieren ikke får hjelp til det praktiske i hverdagen...

Med denne rehab-trenerutdanningen, håper jeg at vi endelig får et skikkelig gjennomført og helhetlig tilbud for problemhunder her i landet :barfy:

Guest Gråtass
Skrevet

Tja det var en stiv pris for et kurs som går over 2 dager (og mindre enn 12 timer) syns jeg.. Dessuten så er det få plasser og kriteriene for "opptak" var relativt diffuse syns jeg.. Hvem definerer hva som er best kvalifisert i forhold til hva da? Jeg syns også læringsplanen var meget ambisiøs med tanke på hvor kort tid man har.. Men jeg skulle gjerne ha vært der for å se om jeg syns det var verd det, men de eksperimentene får jeg ta når lommeboka tillater det.. Evt får rike godt utdannede instruktører gi oss andre ett referat i etterkant.

Skrevet

Det så kjempemoro ut, men enig med gråtass, stiv pris for kort tid. Synd jeg både mangler alder og instruktørutdannelsen. Hadde vært moro å få med seg. Hadde vært moro å slengt inn en søknad likevel. Får tenke på det.

Skrevet

Ja, jøss...med tanke på kombinasjonen stiv pris, satt opp mot mot uvissheten om hva man konkret får tilbake (dette er jo et nytt konsept etter hva jeg forstår) vil nok en del vegre seg. Men, jeg tror likevel at jo bredere og jo tyngre erfaring søkerne har, jo bedre vil kurset bli. Bruker det ikke å være slik? Må jo stille litt krav begge veier vettu ^_^

Men får håpe kurset tiltrekker seg noen av de spesielt interesserte, så vi får litt tyngde inn i problemhundsaken :icon_fun:

Skrevet

Det høres jo interessant ut, men for dem som er interessert i å jobbe med dette - så burde det vært med enda mer om MENNESKET som skal trenes. Selv om jeg aldri har vært særlig interessert i å være instruktør (det er hundene og ikke eierne som jeg er mest fascinert av), så har det nå blitt til endel runder for å hjelpe bekjente igang - eller også for faktisk nettopp å se på opplegget de har fått av en atferdskonsulent (som jeg har sendt dem til i første omgang...).

Jeg synes ofte det mest kompliserte virker å være å klare å få det inn i skallen på folk, at det er DE som må jobbe med seg selv også i stor grad - og at de må lære å se seg selv og det de gjør "utenfra", og uten å bli irritert eller føle seg misforstått av den som prøver å rettlede dem. Det ER lett å føle seg truffet, fordi man nok har - ofte bør ha! - en skyldfølelse for ikke å ha fått det til i utgangspunktet. Eller så har jeg også opplevd at de lett blir motløse, og synes det er like greit å slepe hunden rundt etter mørkets frembrudd når alle andre er inne, og da må de oppmuntres og støttegruppes opp. Og det er ikke så lett, virker det som!

Kanskje tålmodighet og forståelse burde vært inntakskriterier også?

En gjennomsnittlig hundeeier trenger forenkling og tydeliggjøring og noen som "ser" hva de gjør - og som følger med på AT de gjør det. Gry Løberg har jo selv skrevet om dette, http://www.manimal.no/Artikler/Prognoser.htm, og nettopp dette å få hundeeier til å følge opp over tid og med solid innsats later til å være det springende punkt.

Samtidig synes jeg det er hyggelig å tro at folk klarer å være interessert nok til å ofre mye for å rette opp egne feil i hundeoppdragelsen. Det er rørende å se SOS Hundehjelpen, men jeg tror det er TV-kameraene som er minst like sterk drivkraft for å forbedre seg, som selve hundeinteressen? Kanskje stygt sagt, men...

Skrevet

Et slikt tilbud tror jeg kan være avgjørende for mange hundeiere.. Altså å ha noen som støtter opp når selve hverdagen kommer. Problemet er vel at det er en viss fare for at det er klassiske "bokormer" som tar det kurset, ikke folk som selv har vært i samme situasjon, hatt problemhunder i hverdagen og jobbet seg igjennom det. En ting er å vite hvordan man skal løse situasjoner i teorien, en annen ting er å stå der som en frustrert eier å måtte jobbe med dette 24/7 og samtidig være et menneske med alle de ikke hunderelaterte elementene livet har å tilby. Etter min erfaring er det dette "instruktører og "eksperter" glemmer oftest, en problemhund er også endel av hverdagen til eier og ikke alt i hverdagen kan handle om eller tilrettelegges problemhunden. Da må man mikse og trikse litt og ikke alltid følge boka...

Skrevet
Jeg synes ofte det mest kompliserte virker å være å klare å få det inn i skallen på folk, at det er DE som må jobbe med seg selv også i stor grad - og at de må lære å se seg selv og det de gjør "utenfra", og uten å bli irritert eller føle seg misforstått av den som prøver å rettlede dem. Det ER lett å føle seg truffet, fordi man nok har - ofte bør ha! - en skyldfølelse for ikke å ha fått det til i utgangspunktet. Eller så har jeg også opplevd at de lett blir motløse, og synes det er like greit å slepe hunden rundt etter mørkets frembrudd når alle andre er inne, og da må de oppmuntres og støttegruppes opp. Og det er ikke så lett, virker det som!

Kanskje tålmodighet og forståelse burde vært inntakskriterier også?

En gjennomsnittlig hundeeier trenger forenkling og tydeliggjøring og noen som "ser" hva de gjør - og som følger med på AT de gjør det. Gry Løberg har jo selv skrevet om dette, http://www.manimal.no/Artikler/Prognoser.htm, og nettopp dette å få hundeeier til å følge opp over tid og med solid innsats later til å være det springende punkt.

Du har så absolutt et stort poeng!

Gry Løberg er jo sporadisk innom forumet her, så hadde vært interessant med hennes betraktninger hvis hun skulle dumpe innom denne tråden :icon_fun: (sorry, den smilyen med den tåpelige hatten, men finner ingen annen med vanlig smil)

Skrevet
Gry Løberg er jo sporadisk innom forumet her, så hadde vært interessant med hennes betraktninger hvis hun skulle dumpe innom denne tråden.

Jeg dumpet innom :rolleyes:

Mange hundeeiere med problemhunder har et stort behov for praktisk hjelp til treningen. De trenger kanskje hjelp til å finne figuranter både på to og fire ben og de trenger kanskje et praktisk opplegg som gjør treningen mer forpliktende eller lettere å gjennomføre. Pr i dag tar jeg noe praktisk trening med hundeeier og de får oppfølginsgtime en mnd etter atferdskonsultasjonen. Men dette er ikke nok.

Selv har jeg ikke kapasitet til å bistå med denne treningen og ønsker noen å ansette ev henvise til. Jeg tar som sagt noe av den praktiske treningen nå, men det begrenser seg til enkeltdager og ofte på dagtid - og det passer ikke alle. Avstand er også en faktor, noen hundeeiere reiser langt for å komme på atferdskonsultasjonen, men er kanskje ikke like motivert for å reise like langt en eller flere ganger i uken for praktisk trening.

Noen kommenterer pris - tja. Det er en liten gruppe og leie av lokaler, mat og kaffe/te skal dekkes. Sammenlign priser på andre typer kurs så er dette helt normalt, se f.eks disse kursene: http://www.mamut.com/no/support/academy/calendar.asp

Gråtass kommenterte dette:

"Dessuten så er det få plasser og kriteriene for "opptak" var relativt diffuse syns jeg.. Hvem definerer hva som er best kvalifisert i forhold til hva da?"

Kriteriene er en insturktørutdanning som inneholder bl.a etologi og læringsteori (ev at søkeren har lært dette andre steder f.eks gjennom studier). Samt at de burde ha noe fartstid som instruktør. Hvem som er best kvalifisert bestemmer jeg ettersom det er jeg som arrangerer, vurderer søknadene, underviser og ønsker å henvise til ev ansette noen av de som i etterkant ønsker å jobbe som rehabiliteringstrener.

Innholdet i kurset og listen jeg har lagt meg på er relativ høy. Det er fordi jeg ønsker at folk har en viss bakgrunn slik at vi skal slippe å bruke tid på å definere ord og uttrykk og gå mer rett på sak.

Akela skriver at det hadde vært fint å ha mer om mennesket og det er fint du nevner. Emnene i kurset er ramset opp, men det står ikke noe om hvor mye av hver. Jeg håper jeg har lagt opp til nok om mennesket, da det kommer i egen bolk og at det også kommer inne i alle emnene. For vi skal snakke både teori og hvordan ting fungerer i praksis.

I tillegg vil kursdeltakerne få utdelt mange relevante artikler i permen.

Skrevet

Hvordan er det - er dette et kurs som kunne vært aktuelt å sende instruktører fra klubbene på, for å få mer kompetanse i hvordan å rettlede og hjelpe kursekvipasjer med problemhunder?

Skrevet
Hvordan er det - er dette et kurs som kunne vært aktuelt å sende instruktører fra klubbene på, for å få mer kompetanse i hvordan å rettlede og hjelpe kursekvipasjer med problemhunder?

Kurset vil ikke sette kursdeltakeren i stand til å stille diagnose eller utarbeide et treningsopplegg. Rehabiliteringstreneren vil hjelpe til med praktisk trening med bakgrunn i et treningtsopplegg som atferdskonsulenten har utarbeidet til den aktuelle hunden og hundeeieren.

For instruktører i klubben som ønsker å jobbe som rehabiliteringstrener og jobbe på henvisning fra atferdskonsulent vil dette være et fint kurs.

Se også denne artikkelen som kan fortelle litt om ulike roller Rehabilitation: the missing link to sucessful behaviour modification

Skrevet

Hvordan vil det være med eventuelle jobbmuligheter etter å ha fullført et slikt kurs? Lønn vil jo også være et relevant spørsmål ;)

Skrevet

Virker som ett interessant kurs. Men jeg har jo ikke gått instruktørutdannelsen og er heller ikke over 25 år, ellers kunne det vært morro å sende inn en søknad.

Skrevet
Hvordan vil det være med eventuelle jobbmuligheter etter å ha fullført et slikt kurs? Lønn vil jo også være et relevant spørsmål ;)

Det er begrenset med jobbmuligheter. Jeg ønsker å ansette ev også ha noen å henvise til som driver på selvstendig basis. Mulig andre atferdskonsulenter også ønsker å benytte seg av slike tjenester, men noen 100% stilling vil det ikke bli med det første.

Lønnen vil bli diskutert i hvert enkelt tilfelle, men det er snakk om normal lønn.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...