Gå til innhold
Hundesonen.no

brokk?


astri

Recommended Posts

Skrevet

Hei jeg har en liten valp på 2 mnd, så i dag at han har fått en liten kul på magen like ved tissen. Får meg straks til å tenke på brokk. Skal få dyrlegen til å se på dette i morgen. Noen som har erfaring eller vært borti noe lignende?

Skrevet

Ånei, dette har jeg aldri tenkt over... Beklager å kuppe tråden, men jeg har et par spørsmål.

Norma har en kul omtrent der hvor navlen ville sittet på mennesker, kan dette være brokk?

Det har ikke blitt nevnt på helseattesten før jeg kjøpte henne, og heller ikke på veterinærkontrollen i forbindelse med vaksinering ved 12 ukers alder.

Om det i så fall er navlebrokk; er det farlig? Gjør det for eksempel hunden uegnet til å delta på utstillinger?

Guest Belgerpia
Skrevet
Navlebrokk er ufarlig så vidt jeg vet, kommer ikke til å påvirke en evt. utstillingskarriere og kommer av litt mye mat hos oppdretter osv. Trur jeg :(

Jeg håper du tuller?

Altså navlebrokk er som regel ikke farlig, men store brokk kan være farlig - fordi innvollene faktisk kan komme ut og bli sittende i klem, da stopper blodtilførselen og da dør vevet, dør for mye av vevet så dør hunden.

Navlebrokk har ingenting å si for utstillingskarrieren, men burde vært opplyst om på helseattesten.

Navlebrokk er som regel medfødt og har ingenting med mattilførselen å gjøre - what so ever liksom...

Skrevet
Jeg håper du tuller?

Altså navlebrokk er som regel ikke farlig, men store brokk kan være farlig - fordi innvollene faktisk kan komme ut og bli sittende i klem, da stopper blodtilførselen og da dør vevet, dør for mye av vevet så dør hunden.

Navlebrokk har ingenting å si for utstillingskarrieren, men burde vært opplyst om på helseattesten.

Navlebrokk er som regel medfødt og har ingenting med mattilførselen å gjøre - what so ever liksom...

Hehe, så feil kan man altså ta :( Godt du er flinkere enn meg i hundesykdommer.

Skrevet

Tequila hadde navlebrokk som bebis, og hun er operert for det på Gran Canaria, dyrlegen der mente det var nødvendig, men har snakket med mange her hjemme i Norge som mener at det bare var tull :(

Skrevet

Det er påvist at navlebrokk er arvelig, og dette tydeliggjøres også ved at det framkommer oftere i enkelte raser og familier enn andre. Dog finnes det også flere eksempler på navlebrokk som dukker opp uten noen kjent arvelig faktor. Det går også en del teorier om at hos de valper som er "arvelig disponible" for brokk, kan denne risikoen reduseres ved selv å klippe navlestrengen, i stedet for å la tispa "dra/ rive" den i stykker selv. Jeg har personlig god erfaring her.

Slik BelgerPia skriver KAN en stor navlebrokk være farlig dersom innvoller osv "setter seg fast" nedi der. Den er også mer utsatt for skade i skogen da den "stikker ut".

Det går også an å få den mindre eller få den til å forsvinne helt ved at man daglig (fra den er valp) dytter den inn og masserer. Slik minsker man også risikoen for at innvoller skal vokse seg inn i den.

Det har ingen betydning for utstilling, men vær klar over at det er arvelig, og at man da kanskje bør gå etter en motpart som ikke har navlebrokk om man tenker på avl.

Skrevet

Jeg har snakket med en dyrlege angående navlebrokkene til mine to shih tzu. De sa at jeg ikke skulle drive å masere på den fordi at da kunne den bli irritert og vokse mer. Og så lenge at de ikke forandret seg så hadde det ikke noen ting å si om den var der. Tispa jeg har på to år, har en som faktisk har blitt litt mindre med tiden. På shih tzu er navle brokk vanlig og har hørt både det at det er arvelig og at det på grunn av at hundene får navle valpene sine selv.

Belgerpia skriver at det burde være opplyst i kjøpeavtalen, og det er sant, men det kan hende at den er så liten ves salgs tidspunktet at dyrlegen ikke har kjent den. Det skjedde til ei venninne av meg som er oppdretter på puddel.

Skrevet

Takk for informative svar!

Jeg synes Norma sin har vokst i takt med at hun generelt har vokst; den er nå ca 2 cm i diameter, og kroppen hennes er jo ikke så fryktelig stor ennå. Tror jeg sjekker dette med veterinæren til uken, bedre føre var enn etter snar...

Det merkelige er jo at det ikke er nevnt på helseattesten før levering eller på undersøkelsen ved 12-ukersvaksinen, med tanke på at den har vært der hele tiden...

Guest Belgerpia
Skrevet
Takk for informative svar!

Jeg synes Norma sin har vokst i takt med at hun generelt har vokst; den er nå ca 2 cm i diameter, og kroppen hennes er jo ikke så fryktelig stor ennå. Tror jeg sjekker dette med veterinæren til uken, bedre føre var enn etter snar...

Det merkelige er jo at det ikke er nevnt på helseattesten før levering eller på undersøkelsen ved 12-ukersvaksinen, med tanke på at den har vært der hele tiden...

Navlebrokk er veldig vanlig på springer faktisk. Det fikk vi opplyst når vi kjøpte springer for noen år siden ............. Men enig med deg, greit å høre med vetten om størrelsen altså.

Guest Snusmumrikk
Skrevet
Jeg har snakket med en dyrlege angående navlebrokkene til mine to shih tzu. De sa at jeg ikke skulle drive å masere på den fordi at da kunne den bli irritert og vokse mer. Og så lenge at de ikke forandret seg så hadde det ikke noen ting å si om den var der. Tispa jeg har på to år, har en som faktisk har blitt litt mindre med tiden. På shih tzu er navle brokk vanlig og har hørt både det at det er arvelig og at det på grunn av at hundene får navle valpene sine selv.

Belgerpia skriver at det burde være opplyst i kjøpeavtalen, og det er sant, men det kan hende at den er så liten ves salgs tidspunktet at dyrlegen ikke har kjent den. Det skjedde til ei venninne av meg som er oppdretter på puddel.

Jeg faktisk motsatt beskjed og fulgte rådet uten at brokket vokste noe. Isteden fikk vi hindret at tarmer e.l. ble sittende i klem i brokket (hvis det var tarmer det var da). Hunden min hadde et brok på størrelse med en femkrone. Når vi pressa det inn kjente vi at det var noe som gikk inn i buken igjen. Brokket var ikke så stort at tarmene ble sittende fast, men etter hvert som hun ble eldre ble det vanskeligere å presse inn igjen brokket (det vi kjente kom ned i brokket), og veterinæren foreslo å operere det bort samtidig med at vi røntka hofter og albuer siden hun da måtte dopes ned uansett. Så vi fjerna det og den bekymringen var ute av verden.

Brokket hennes vokste ikke noe serlig med henne. Littegrann i starten kanskje, ellers var brokket på omtrent samme størrelse hele tida (fra 11 uker).

Skrevet

Jeg tror det er mange løsninger på dette. Det er bare å velge hva man vil tro på. Skal ikke si at det jeg skrev er noe fasit svar. Men noe jeg har valgt å tro.

Skrevet

Jeg har selv god erfaring med å massere de, men vet at vetrinærene her kan ha ulik praksis i hva de anbefaler. Det kommer vel an på størrelsen også, vil jeg tro.

Skrevet

Vår Zumi hadde et lite navlebrokk som valp. det var anmerket i vet.attesten. Vi masserte etter anbefaling fra opppdretter, og brokket var borte ved ca 14 ukers alder.

I det ene kullet fikk hun 3 valper med brokk, den ene så alvorlig at den ble avlivet. Den andre ble operert ved ca 4 måneder og hos den 3 forsvant brokket ved ca 3 måneders alder.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Jeg har og en hund med brokk. Dyrlegen sjekket hun som liten og sa den var ufarlig, som de fleste brokker er. Det burde du og finne ut om;) Viss du skal utstille han går det fint det er bare et lite minus med brokk.

Skrevet

Kan dere opplyste oppdretter (og andre) fortelle meg om denne myten med brokk stemmer: for jeg har nemlig hørt at man kan "lage"/fremprovosere brokk hos valper, hvis man river av navlestrengen uten å holde igjen ved magen?

Forøvrig er Tulla også springer, og har aldri hatt brokk.

Buhundjenta: du tenker ikke på "utovernavle" når du sier valper kan få det av for mye mat? Kom bare til å tenke på at de som vanligvis har innovernavle kan få utovernavle når de blir gravide, altså jo større magen blir, så presses navlen ut. Den går tilbake etter fødselen visstnok. Bare en tanke som slo meg..

Skrevet
Ånei, dette har jeg aldri tenkt over... Beklager å kuppe tråden, men jeg har et par spørsmål.

Norma har en kul omtrent der hvor navlen ville sittet på mennesker, kan dette være brokk?

Det har ikke blitt nevnt på helseattesten før jeg kjøpte henne, og heller ikke på veterinærkontrollen i forbindelse med vaksinering ved 12 ukers alder.

Om det i så fall er navlebrokk; er det farlig? Gjør det for eksempel hunden uegnet til å delta på utstillinger?

En veninne av meg har en Border Collie tipse som har brokk. Hun skulle egentlig stilles, så vi ringte til noen på utstillinga. De sa at brokk var nesten som en tannfeil, noen dommere bryr seg ikke, andre gjør. Det er iallfall det hun som vi snakket med sa, så tror ikke det påvirker utstilling så voldsomt mye :innocent: Men jeg vet ikke hvordan det er, bare hørte det fra hun jeg snakket med.

Skrevet

Har glemt å skrive her igjen gitt. Norma har brokk, men veterinæren sa vi bare skal holde øye med det. Hun fikk ikke dyttet det helt inn, men ba meg følge med på størrelsen.

Dette har vært der siden jeg hentet henne, så synes det er litt merkelig at oppdretter sier at moren "navlet" valpene når de ble født, og at hun ikke har sett det..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...