Gå til innhold
Hundesonen.no

brokk?


astri

Recommended Posts

Hei jeg har en liten valp på 2 mnd, så i dag at han har fått en liten kul på magen like ved tissen. Får meg straks til å tenke på brokk. Skal få dyrlegen til å se på dette i morgen. Noen som har erfaring eller vært borti noe lignende?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ånei, dette har jeg aldri tenkt over... Beklager å kuppe tråden, men jeg har et par spørsmål.

Norma har en kul omtrent der hvor navlen ville sittet på mennesker, kan dette være brokk?

Det har ikke blitt nevnt på helseattesten før jeg kjøpte henne, og heller ikke på veterinærkontrollen i forbindelse med vaksinering ved 12 ukers alder.

Om det i så fall er navlebrokk; er det farlig? Gjør det for eksempel hunden uegnet til å delta på utstillinger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Navlebrokk er ufarlig så vidt jeg vet, kommer ikke til å påvirke en evt. utstillingskarriere og kommer av litt mye mat hos oppdretter osv. Trur jeg :(

Jeg håper du tuller?

Altså navlebrokk er som regel ikke farlig, men store brokk kan være farlig - fordi innvollene faktisk kan komme ut og bli sittende i klem, da stopper blodtilførselen og da dør vevet, dør for mye av vevet så dør hunden.

Navlebrokk har ingenting å si for utstillingskarrieren, men burde vært opplyst om på helseattesten.

Navlebrokk er som regel medfødt og har ingenting med mattilførselen å gjøre - what so ever liksom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg håper du tuller?

Altså navlebrokk er som regel ikke farlig, men store brokk kan være farlig - fordi innvollene faktisk kan komme ut og bli sittende i klem, da stopper blodtilførselen og da dør vevet, dør for mye av vevet så dør hunden.

Navlebrokk har ingenting å si for utstillingskarrieren, men burde vært opplyst om på helseattesten.

Navlebrokk er som regel medfødt og har ingenting med mattilførselen å gjøre - what so ever liksom...

Hehe, så feil kan man altså ta :( Godt du er flinkere enn meg i hundesykdommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er påvist at navlebrokk er arvelig, og dette tydeliggjøres også ved at det framkommer oftere i enkelte raser og familier enn andre. Dog finnes det også flere eksempler på navlebrokk som dukker opp uten noen kjent arvelig faktor. Det går også en del teorier om at hos de valper som er "arvelig disponible" for brokk, kan denne risikoen reduseres ved selv å klippe navlestrengen, i stedet for å la tispa "dra/ rive" den i stykker selv. Jeg har personlig god erfaring her.

Slik BelgerPia skriver KAN en stor navlebrokk være farlig dersom innvoller osv "setter seg fast" nedi der. Den er også mer utsatt for skade i skogen da den "stikker ut".

Det går også an å få den mindre eller få den til å forsvinne helt ved at man daglig (fra den er valp) dytter den inn og masserer. Slik minsker man også risikoen for at innvoller skal vokse seg inn i den.

Det har ingen betydning for utstilling, men vær klar over at det er arvelig, og at man da kanskje bør gå etter en motpart som ikke har navlebrokk om man tenker på avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har snakket med en dyrlege angående navlebrokkene til mine to shih tzu. De sa at jeg ikke skulle drive å masere på den fordi at da kunne den bli irritert og vokse mer. Og så lenge at de ikke forandret seg så hadde det ikke noen ting å si om den var der. Tispa jeg har på to år, har en som faktisk har blitt litt mindre med tiden. På shih tzu er navle brokk vanlig og har hørt både det at det er arvelig og at det på grunn av at hundene får navle valpene sine selv.

Belgerpia skriver at det burde være opplyst i kjøpeavtalen, og det er sant, men det kan hende at den er så liten ves salgs tidspunktet at dyrlegen ikke har kjent den. Det skjedde til ei venninne av meg som er oppdretter på puddel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for informative svar!

Jeg synes Norma sin har vokst i takt med at hun generelt har vokst; den er nå ca 2 cm i diameter, og kroppen hennes er jo ikke så fryktelig stor ennå. Tror jeg sjekker dette med veterinæren til uken, bedre føre var enn etter snar...

Det merkelige er jo at det ikke er nevnt på helseattesten før levering eller på undersøkelsen ved 12-ukersvaksinen, med tanke på at den har vært der hele tiden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Takk for informative svar!

Jeg synes Norma sin har vokst i takt med at hun generelt har vokst; den er nå ca 2 cm i diameter, og kroppen hennes er jo ikke så fryktelig stor ennå. Tror jeg sjekker dette med veterinæren til uken, bedre føre var enn etter snar...

Det merkelige er jo at det ikke er nevnt på helseattesten før levering eller på undersøkelsen ved 12-ukersvaksinen, med tanke på at den har vært der hele tiden...

Navlebrokk er veldig vanlig på springer faktisk. Det fikk vi opplyst når vi kjøpte springer for noen år siden ............. Men enig med deg, greit å høre med vetten om størrelsen altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Jeg har snakket med en dyrlege angående navlebrokkene til mine to shih tzu. De sa at jeg ikke skulle drive å masere på den fordi at da kunne den bli irritert og vokse mer. Og så lenge at de ikke forandret seg så hadde det ikke noen ting å si om den var der. Tispa jeg har på to år, har en som faktisk har blitt litt mindre med tiden. På shih tzu er navle brokk vanlig og har hørt både det at det er arvelig og at det på grunn av at hundene får navle valpene sine selv.

Belgerpia skriver at det burde være opplyst i kjøpeavtalen, og det er sant, men det kan hende at den er så liten ves salgs tidspunktet at dyrlegen ikke har kjent den. Det skjedde til ei venninne av meg som er oppdretter på puddel.

Jeg faktisk motsatt beskjed og fulgte rådet uten at brokket vokste noe. Isteden fikk vi hindret at tarmer e.l. ble sittende i klem i brokket (hvis det var tarmer det var da). Hunden min hadde et brok på størrelse med en femkrone. Når vi pressa det inn kjente vi at det var noe som gikk inn i buken igjen. Brokket var ikke så stort at tarmene ble sittende fast, men etter hvert som hun ble eldre ble det vanskeligere å presse inn igjen brokket (det vi kjente kom ned i brokket), og veterinæren foreslo å operere det bort samtidig med at vi røntka hofter og albuer siden hun da måtte dopes ned uansett. Så vi fjerna det og den bekymringen var ute av verden.

Brokket hennes vokste ikke noe serlig med henne. Littegrann i starten kanskje, ellers var brokket på omtrent samme størrelse hele tida (fra 11 uker).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår Zumi hadde et lite navlebrokk som valp. det var anmerket i vet.attesten. Vi masserte etter anbefaling fra opppdretter, og brokket var borte ved ca 14 ukers alder.

I det ene kullet fikk hun 3 valper med brokk, den ene så alvorlig at den ble avlivet. Den andre ble operert ved ca 4 måneder og hos den 3 forsvant brokket ved ca 3 måneders alder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Kan dere opplyste oppdretter (og andre) fortelle meg om denne myten med brokk stemmer: for jeg har nemlig hørt at man kan "lage"/fremprovosere brokk hos valper, hvis man river av navlestrengen uten å holde igjen ved magen?

Forøvrig er Tulla også springer, og har aldri hatt brokk.

Buhundjenta: du tenker ikke på "utovernavle" når du sier valper kan få det av for mye mat? Kom bare til å tenke på at de som vanligvis har innovernavle kan få utovernavle når de blir gravide, altså jo større magen blir, så presses navlen ut. Den går tilbake etter fødselen visstnok. Bare en tanke som slo meg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ånei, dette har jeg aldri tenkt over... Beklager å kuppe tråden, men jeg har et par spørsmål.

Norma har en kul omtrent der hvor navlen ville sittet på mennesker, kan dette være brokk?

Det har ikke blitt nevnt på helseattesten før jeg kjøpte henne, og heller ikke på veterinærkontrollen i forbindelse med vaksinering ved 12 ukers alder.

Om det i så fall er navlebrokk; er det farlig? Gjør det for eksempel hunden uegnet til å delta på utstillinger?

En veninne av meg har en Border Collie tipse som har brokk. Hun skulle egentlig stilles, så vi ringte til noen på utstillinga. De sa at brokk var nesten som en tannfeil, noen dommere bryr seg ikke, andre gjør. Det er iallfall det hun som vi snakket med sa, så tror ikke det påvirker utstilling så voldsomt mye :innocent: Men jeg vet ikke hvordan det er, bare hørte det fra hun jeg snakket med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har glemt å skrive her igjen gitt. Norma har brokk, men veterinæren sa vi bare skal holde øye med det. Hun fikk ikke dyttet det helt inn, men ba meg følge med på størrelsen.

Dette har vært der siden jeg hentet henne, så synes det er litt merkelig at oppdretter sier at moren "navlet" valpene når de ble født, og at hun ikke har sett det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...