Gå til innhold
Hundesonen.no

brokk?


astri

Recommended Posts

Hei jeg har en liten valp på 2 mnd, så i dag at han har fått en liten kul på magen like ved tissen. Får meg straks til å tenke på brokk. Skal få dyrlegen til å se på dette i morgen. Noen som har erfaring eller vært borti noe lignende?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ånei, dette har jeg aldri tenkt over... Beklager å kuppe tråden, men jeg har et par spørsmål.

Norma har en kul omtrent der hvor navlen ville sittet på mennesker, kan dette være brokk?

Det har ikke blitt nevnt på helseattesten før jeg kjøpte henne, og heller ikke på veterinærkontrollen i forbindelse med vaksinering ved 12 ukers alder.

Om det i så fall er navlebrokk; er det farlig? Gjør det for eksempel hunden uegnet til å delta på utstillinger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Navlebrokk er ufarlig så vidt jeg vet, kommer ikke til å påvirke en evt. utstillingskarriere og kommer av litt mye mat hos oppdretter osv. Trur jeg :(

Jeg håper du tuller?

Altså navlebrokk er som regel ikke farlig, men store brokk kan være farlig - fordi innvollene faktisk kan komme ut og bli sittende i klem, da stopper blodtilførselen og da dør vevet, dør for mye av vevet så dør hunden.

Navlebrokk har ingenting å si for utstillingskarrieren, men burde vært opplyst om på helseattesten.

Navlebrokk er som regel medfødt og har ingenting med mattilførselen å gjøre - what so ever liksom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg håper du tuller?

Altså navlebrokk er som regel ikke farlig, men store brokk kan være farlig - fordi innvollene faktisk kan komme ut og bli sittende i klem, da stopper blodtilførselen og da dør vevet, dør for mye av vevet så dør hunden.

Navlebrokk har ingenting å si for utstillingskarrieren, men burde vært opplyst om på helseattesten.

Navlebrokk er som regel medfødt og har ingenting med mattilførselen å gjøre - what so ever liksom...

Hehe, så feil kan man altså ta :( Godt du er flinkere enn meg i hundesykdommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er påvist at navlebrokk er arvelig, og dette tydeliggjøres også ved at det framkommer oftere i enkelte raser og familier enn andre. Dog finnes det også flere eksempler på navlebrokk som dukker opp uten noen kjent arvelig faktor. Det går også en del teorier om at hos de valper som er "arvelig disponible" for brokk, kan denne risikoen reduseres ved selv å klippe navlestrengen, i stedet for å la tispa "dra/ rive" den i stykker selv. Jeg har personlig god erfaring her.

Slik BelgerPia skriver KAN en stor navlebrokk være farlig dersom innvoller osv "setter seg fast" nedi der. Den er også mer utsatt for skade i skogen da den "stikker ut".

Det går også an å få den mindre eller få den til å forsvinne helt ved at man daglig (fra den er valp) dytter den inn og masserer. Slik minsker man også risikoen for at innvoller skal vokse seg inn i den.

Det har ingen betydning for utstilling, men vær klar over at det er arvelig, og at man da kanskje bør gå etter en motpart som ikke har navlebrokk om man tenker på avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har snakket med en dyrlege angående navlebrokkene til mine to shih tzu. De sa at jeg ikke skulle drive å masere på den fordi at da kunne den bli irritert og vokse mer. Og så lenge at de ikke forandret seg så hadde det ikke noen ting å si om den var der. Tispa jeg har på to år, har en som faktisk har blitt litt mindre med tiden. På shih tzu er navle brokk vanlig og har hørt både det at det er arvelig og at det på grunn av at hundene får navle valpene sine selv.

Belgerpia skriver at det burde være opplyst i kjøpeavtalen, og det er sant, men det kan hende at den er så liten ves salgs tidspunktet at dyrlegen ikke har kjent den. Det skjedde til ei venninne av meg som er oppdretter på puddel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for informative svar!

Jeg synes Norma sin har vokst i takt med at hun generelt har vokst; den er nå ca 2 cm i diameter, og kroppen hennes er jo ikke så fryktelig stor ennå. Tror jeg sjekker dette med veterinæren til uken, bedre føre var enn etter snar...

Det merkelige er jo at det ikke er nevnt på helseattesten før levering eller på undersøkelsen ved 12-ukersvaksinen, med tanke på at den har vært der hele tiden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Takk for informative svar!

Jeg synes Norma sin har vokst i takt med at hun generelt har vokst; den er nå ca 2 cm i diameter, og kroppen hennes er jo ikke så fryktelig stor ennå. Tror jeg sjekker dette med veterinæren til uken, bedre føre var enn etter snar...

Det merkelige er jo at det ikke er nevnt på helseattesten før levering eller på undersøkelsen ved 12-ukersvaksinen, med tanke på at den har vært der hele tiden...

Navlebrokk er veldig vanlig på springer faktisk. Det fikk vi opplyst når vi kjøpte springer for noen år siden ............. Men enig med deg, greit å høre med vetten om størrelsen altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Jeg har snakket med en dyrlege angående navlebrokkene til mine to shih tzu. De sa at jeg ikke skulle drive å masere på den fordi at da kunne den bli irritert og vokse mer. Og så lenge at de ikke forandret seg så hadde det ikke noen ting å si om den var der. Tispa jeg har på to år, har en som faktisk har blitt litt mindre med tiden. På shih tzu er navle brokk vanlig og har hørt både det at det er arvelig og at det på grunn av at hundene får navle valpene sine selv.

Belgerpia skriver at det burde være opplyst i kjøpeavtalen, og det er sant, men det kan hende at den er så liten ves salgs tidspunktet at dyrlegen ikke har kjent den. Det skjedde til ei venninne av meg som er oppdretter på puddel.

Jeg faktisk motsatt beskjed og fulgte rådet uten at brokket vokste noe. Isteden fikk vi hindret at tarmer e.l. ble sittende i klem i brokket (hvis det var tarmer det var da). Hunden min hadde et brok på størrelse med en femkrone. Når vi pressa det inn kjente vi at det var noe som gikk inn i buken igjen. Brokket var ikke så stort at tarmene ble sittende fast, men etter hvert som hun ble eldre ble det vanskeligere å presse inn igjen brokket (det vi kjente kom ned i brokket), og veterinæren foreslo å operere det bort samtidig med at vi røntka hofter og albuer siden hun da måtte dopes ned uansett. Så vi fjerna det og den bekymringen var ute av verden.

Brokket hennes vokste ikke noe serlig med henne. Littegrann i starten kanskje, ellers var brokket på omtrent samme størrelse hele tida (fra 11 uker).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår Zumi hadde et lite navlebrokk som valp. det var anmerket i vet.attesten. Vi masserte etter anbefaling fra opppdretter, og brokket var borte ved ca 14 ukers alder.

I det ene kullet fikk hun 3 valper med brokk, den ene så alvorlig at den ble avlivet. Den andre ble operert ved ca 4 måneder og hos den 3 forsvant brokket ved ca 3 måneders alder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Kan dere opplyste oppdretter (og andre) fortelle meg om denne myten med brokk stemmer: for jeg har nemlig hørt at man kan "lage"/fremprovosere brokk hos valper, hvis man river av navlestrengen uten å holde igjen ved magen?

Forøvrig er Tulla også springer, og har aldri hatt brokk.

Buhundjenta: du tenker ikke på "utovernavle" når du sier valper kan få det av for mye mat? Kom bare til å tenke på at de som vanligvis har innovernavle kan få utovernavle når de blir gravide, altså jo større magen blir, så presses navlen ut. Den går tilbake etter fødselen visstnok. Bare en tanke som slo meg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ånei, dette har jeg aldri tenkt over... Beklager å kuppe tråden, men jeg har et par spørsmål.

Norma har en kul omtrent der hvor navlen ville sittet på mennesker, kan dette være brokk?

Det har ikke blitt nevnt på helseattesten før jeg kjøpte henne, og heller ikke på veterinærkontrollen i forbindelse med vaksinering ved 12 ukers alder.

Om det i så fall er navlebrokk; er det farlig? Gjør det for eksempel hunden uegnet til å delta på utstillinger?

En veninne av meg har en Border Collie tipse som har brokk. Hun skulle egentlig stilles, så vi ringte til noen på utstillinga. De sa at brokk var nesten som en tannfeil, noen dommere bryr seg ikke, andre gjør. Det er iallfall det hun som vi snakket med sa, så tror ikke det påvirker utstilling så voldsomt mye :innocent: Men jeg vet ikke hvordan det er, bare hørte det fra hun jeg snakket med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har glemt å skrive her igjen gitt. Norma har brokk, men veterinæren sa vi bare skal holde øye med det. Hun fikk ikke dyttet det helt inn, men ba meg følge med på størrelsen.

Dette har vært der siden jeg hentet henne, så synes det er litt merkelig at oppdretter sier at moren "navlet" valpene når de ble født, og at hun ikke har sett det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
    • Eurasier er en selvstendig rase, og den krever en del aktivisering, på sine premisser. De har også hatt en del svakheter mentalt. Dette med usikkerhet er i høy grad genetisk, så det er viktig å gjøre god research på oppdrettere og linjer. God sosialisering er selvfølgelig også viktig, men eurasier er ikke en utpreget sosial rase. Når det gjelder "gneldring" så er det svært få hunder som gneldrer uten mål og mening så lenge de får den aktiviteten de trenger. Men noen raser er avlet for å vokte eller varsle, og de vil naturlig nok bjeffe når de opplever forstyrrelser, og terskelen der kan variere. Mange små hunder er avlet for å varsle, mens jeg kommer ikke på så mange store hunder (type str eurasier) som er kjent for å "gneldre". Noen spisshunder, som lapphundene, islandsk fårehund mm. kan bjeffe en del i arbeid og når de blir ivrige. Eurasier er forøvrig også en spisshund og ikke nødvendigvis helt stille. Om det er en rase som passer deg eller ikke er vanskelig å si, siden du ikke sier noe annet enn at du bor i leilighet. Skal du ha hund til tur og kos? Vil du gå kurs, og evt. drive med hundesport? Er det viktig at den går overens med andre hunder? Lett å trene/ha løs?  Hvor mye tid vil du bruke på pelsstell og støvsuging? Anbefaler å lese litt her, andre innlegg fra samme bruker på forumet, som har hatt en eurasier med sine utfordringer, men også kommet veldig langt med ham:   
    • Vurderer eurasier som neste hund, og ønsker å høre fra alle som har om både positive sider og utfordringer, anbefaling/fraråding av rasen. Hannhund eller tispe? Tisper er jo mindre, men da må en ta med løpetid og humørsvingninger med det etc. Hannhunder er kanskje mer stabil i humøret? Men samtidig større og mer 'territorielle? Er jo pluss og minus på begge sider. Bur idag I leilighet, liker og gå turer, men har ikke behov for en høyaktiv rase, ønsker heller ikke ha så liten da de har en tendens til og være gneldrete. Og lest og hørt at Eurasier er ganske stille på det punktet. Selv om de lager lyd selfølgelig, det er naturlig, men ønsker ikke sånn typisk gneldring.  Men blir jo litt usikker når en leser at de kan bli veldig skeptisk/nervøs til andre, en vil jo ikke 'feile' med hunden en skal få, ønsker jo velge riktig da det skal fungere i  mange år fremover. Kommer alltid tilbake til Eurasier da, falt litt for de, men har aldri hatt den type rase før. Har hatt labrador blanding, og spaniel før og de er jo litt mer førerorienterte.  Er det sånn at en må trene sosialisering i typ '3 til 4' timer hver dag eller holder det med 'minutter' noen dager,  det vil jo variere dager da man må jobbe etc sef. Blir jo sef mer enn noen minutter, men håper dere skjønner hva eg mener🙈 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...