Gå til innhold
Hundesonen.no

brokk?


astri

Recommended Posts

Skrevet

Hei jeg har en liten valp på 2 mnd, så i dag at han har fått en liten kul på magen like ved tissen. Får meg straks til å tenke på brokk. Skal få dyrlegen til å se på dette i morgen. Noen som har erfaring eller vært borti noe lignende?

Skrevet

Ånei, dette har jeg aldri tenkt over... Beklager å kuppe tråden, men jeg har et par spørsmål.

Norma har en kul omtrent der hvor navlen ville sittet på mennesker, kan dette være brokk?

Det har ikke blitt nevnt på helseattesten før jeg kjøpte henne, og heller ikke på veterinærkontrollen i forbindelse med vaksinering ved 12 ukers alder.

Om det i så fall er navlebrokk; er det farlig? Gjør det for eksempel hunden uegnet til å delta på utstillinger?

Guest Belgerpia
Skrevet
Navlebrokk er ufarlig så vidt jeg vet, kommer ikke til å påvirke en evt. utstillingskarriere og kommer av litt mye mat hos oppdretter osv. Trur jeg :(

Jeg håper du tuller?

Altså navlebrokk er som regel ikke farlig, men store brokk kan være farlig - fordi innvollene faktisk kan komme ut og bli sittende i klem, da stopper blodtilførselen og da dør vevet, dør for mye av vevet så dør hunden.

Navlebrokk har ingenting å si for utstillingskarrieren, men burde vært opplyst om på helseattesten.

Navlebrokk er som regel medfødt og har ingenting med mattilførselen å gjøre - what so ever liksom...

Skrevet
Jeg håper du tuller?

Altså navlebrokk er som regel ikke farlig, men store brokk kan være farlig - fordi innvollene faktisk kan komme ut og bli sittende i klem, da stopper blodtilførselen og da dør vevet, dør for mye av vevet så dør hunden.

Navlebrokk har ingenting å si for utstillingskarrieren, men burde vært opplyst om på helseattesten.

Navlebrokk er som regel medfødt og har ingenting med mattilførselen å gjøre - what so ever liksom...

Hehe, så feil kan man altså ta :( Godt du er flinkere enn meg i hundesykdommer.

Skrevet

Tequila hadde navlebrokk som bebis, og hun er operert for det på Gran Canaria, dyrlegen der mente det var nødvendig, men har snakket med mange her hjemme i Norge som mener at det bare var tull :(

Skrevet

Det er påvist at navlebrokk er arvelig, og dette tydeliggjøres også ved at det framkommer oftere i enkelte raser og familier enn andre. Dog finnes det også flere eksempler på navlebrokk som dukker opp uten noen kjent arvelig faktor. Det går også en del teorier om at hos de valper som er "arvelig disponible" for brokk, kan denne risikoen reduseres ved selv å klippe navlestrengen, i stedet for å la tispa "dra/ rive" den i stykker selv. Jeg har personlig god erfaring her.

Slik BelgerPia skriver KAN en stor navlebrokk være farlig dersom innvoller osv "setter seg fast" nedi der. Den er også mer utsatt for skade i skogen da den "stikker ut".

Det går også an å få den mindre eller få den til å forsvinne helt ved at man daglig (fra den er valp) dytter den inn og masserer. Slik minsker man også risikoen for at innvoller skal vokse seg inn i den.

Det har ingen betydning for utstilling, men vær klar over at det er arvelig, og at man da kanskje bør gå etter en motpart som ikke har navlebrokk om man tenker på avl.

Skrevet

Jeg har snakket med en dyrlege angående navlebrokkene til mine to shih tzu. De sa at jeg ikke skulle drive å masere på den fordi at da kunne den bli irritert og vokse mer. Og så lenge at de ikke forandret seg så hadde det ikke noen ting å si om den var der. Tispa jeg har på to år, har en som faktisk har blitt litt mindre med tiden. På shih tzu er navle brokk vanlig og har hørt både det at det er arvelig og at det på grunn av at hundene får navle valpene sine selv.

Belgerpia skriver at det burde være opplyst i kjøpeavtalen, og det er sant, men det kan hende at den er så liten ves salgs tidspunktet at dyrlegen ikke har kjent den. Det skjedde til ei venninne av meg som er oppdretter på puddel.

Skrevet

Takk for informative svar!

Jeg synes Norma sin har vokst i takt med at hun generelt har vokst; den er nå ca 2 cm i diameter, og kroppen hennes er jo ikke så fryktelig stor ennå. Tror jeg sjekker dette med veterinæren til uken, bedre føre var enn etter snar...

Det merkelige er jo at det ikke er nevnt på helseattesten før levering eller på undersøkelsen ved 12-ukersvaksinen, med tanke på at den har vært der hele tiden...

Guest Belgerpia
Skrevet
Takk for informative svar!

Jeg synes Norma sin har vokst i takt med at hun generelt har vokst; den er nå ca 2 cm i diameter, og kroppen hennes er jo ikke så fryktelig stor ennå. Tror jeg sjekker dette med veterinæren til uken, bedre føre var enn etter snar...

Det merkelige er jo at det ikke er nevnt på helseattesten før levering eller på undersøkelsen ved 12-ukersvaksinen, med tanke på at den har vært der hele tiden...

Navlebrokk er veldig vanlig på springer faktisk. Det fikk vi opplyst når vi kjøpte springer for noen år siden ............. Men enig med deg, greit å høre med vetten om størrelsen altså.

Guest Snusmumrikk
Skrevet
Jeg har snakket med en dyrlege angående navlebrokkene til mine to shih tzu. De sa at jeg ikke skulle drive å masere på den fordi at da kunne den bli irritert og vokse mer. Og så lenge at de ikke forandret seg så hadde det ikke noen ting å si om den var der. Tispa jeg har på to år, har en som faktisk har blitt litt mindre med tiden. På shih tzu er navle brokk vanlig og har hørt både det at det er arvelig og at det på grunn av at hundene får navle valpene sine selv.

Belgerpia skriver at det burde være opplyst i kjøpeavtalen, og det er sant, men det kan hende at den er så liten ves salgs tidspunktet at dyrlegen ikke har kjent den. Det skjedde til ei venninne av meg som er oppdretter på puddel.

Jeg faktisk motsatt beskjed og fulgte rådet uten at brokket vokste noe. Isteden fikk vi hindret at tarmer e.l. ble sittende i klem i brokket (hvis det var tarmer det var da). Hunden min hadde et brok på størrelse med en femkrone. Når vi pressa det inn kjente vi at det var noe som gikk inn i buken igjen. Brokket var ikke så stort at tarmene ble sittende fast, men etter hvert som hun ble eldre ble det vanskeligere å presse inn igjen brokket (det vi kjente kom ned i brokket), og veterinæren foreslo å operere det bort samtidig med at vi røntka hofter og albuer siden hun da måtte dopes ned uansett. Så vi fjerna det og den bekymringen var ute av verden.

Brokket hennes vokste ikke noe serlig med henne. Littegrann i starten kanskje, ellers var brokket på omtrent samme størrelse hele tida (fra 11 uker).

Skrevet

Jeg tror det er mange løsninger på dette. Det er bare å velge hva man vil tro på. Skal ikke si at det jeg skrev er noe fasit svar. Men noe jeg har valgt å tro.

Skrevet

Jeg har selv god erfaring med å massere de, men vet at vetrinærene her kan ha ulik praksis i hva de anbefaler. Det kommer vel an på størrelsen også, vil jeg tro.

Skrevet

Vår Zumi hadde et lite navlebrokk som valp. det var anmerket i vet.attesten. Vi masserte etter anbefaling fra opppdretter, og brokket var borte ved ca 14 ukers alder.

I det ene kullet fikk hun 3 valper med brokk, den ene så alvorlig at den ble avlivet. Den andre ble operert ved ca 4 måneder og hos den 3 forsvant brokket ved ca 3 måneders alder.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Jeg har og en hund med brokk. Dyrlegen sjekket hun som liten og sa den var ufarlig, som de fleste brokker er. Det burde du og finne ut om;) Viss du skal utstille han går det fint det er bare et lite minus med brokk.

Skrevet

Kan dere opplyste oppdretter (og andre) fortelle meg om denne myten med brokk stemmer: for jeg har nemlig hørt at man kan "lage"/fremprovosere brokk hos valper, hvis man river av navlestrengen uten å holde igjen ved magen?

Forøvrig er Tulla også springer, og har aldri hatt brokk.

Buhundjenta: du tenker ikke på "utovernavle" når du sier valper kan få det av for mye mat? Kom bare til å tenke på at de som vanligvis har innovernavle kan få utovernavle når de blir gravide, altså jo større magen blir, så presses navlen ut. Den går tilbake etter fødselen visstnok. Bare en tanke som slo meg..

Skrevet
Ånei, dette har jeg aldri tenkt over... Beklager å kuppe tråden, men jeg har et par spørsmål.

Norma har en kul omtrent der hvor navlen ville sittet på mennesker, kan dette være brokk?

Det har ikke blitt nevnt på helseattesten før jeg kjøpte henne, og heller ikke på veterinærkontrollen i forbindelse med vaksinering ved 12 ukers alder.

Om det i så fall er navlebrokk; er det farlig? Gjør det for eksempel hunden uegnet til å delta på utstillinger?

En veninne av meg har en Border Collie tipse som har brokk. Hun skulle egentlig stilles, så vi ringte til noen på utstillinga. De sa at brokk var nesten som en tannfeil, noen dommere bryr seg ikke, andre gjør. Det er iallfall det hun som vi snakket med sa, så tror ikke det påvirker utstilling så voldsomt mye :innocent: Men jeg vet ikke hvordan det er, bare hørte det fra hun jeg snakket med.

Skrevet

Har glemt å skrive her igjen gitt. Norma har brokk, men veterinæren sa vi bare skal holde øye med det. Hun fikk ikke dyttet det helt inn, men ba meg følge med på størrelsen.

Dette har vært der siden jeg hentet henne, så synes det er litt merkelig at oppdretter sier at moren "navlet" valpene når de ble født, og at hun ikke har sett det..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...