Gå til innhold
Hundesonen.no

brokk?


astri

Recommended Posts

Skrevet

Hei jeg har en liten valp på 2 mnd, så i dag at han har fått en liten kul på magen like ved tissen. Får meg straks til å tenke på brokk. Skal få dyrlegen til å se på dette i morgen. Noen som har erfaring eller vært borti noe lignende?

Skrevet

Ånei, dette har jeg aldri tenkt over... Beklager å kuppe tråden, men jeg har et par spørsmål.

Norma har en kul omtrent der hvor navlen ville sittet på mennesker, kan dette være brokk?

Det har ikke blitt nevnt på helseattesten før jeg kjøpte henne, og heller ikke på veterinærkontrollen i forbindelse med vaksinering ved 12 ukers alder.

Om det i så fall er navlebrokk; er det farlig? Gjør det for eksempel hunden uegnet til å delta på utstillinger?

Guest Belgerpia
Skrevet
Navlebrokk er ufarlig så vidt jeg vet, kommer ikke til å påvirke en evt. utstillingskarriere og kommer av litt mye mat hos oppdretter osv. Trur jeg :(

Jeg håper du tuller?

Altså navlebrokk er som regel ikke farlig, men store brokk kan være farlig - fordi innvollene faktisk kan komme ut og bli sittende i klem, da stopper blodtilførselen og da dør vevet, dør for mye av vevet så dør hunden.

Navlebrokk har ingenting å si for utstillingskarrieren, men burde vært opplyst om på helseattesten.

Navlebrokk er som regel medfødt og har ingenting med mattilførselen å gjøre - what so ever liksom...

Skrevet
Jeg håper du tuller?

Altså navlebrokk er som regel ikke farlig, men store brokk kan være farlig - fordi innvollene faktisk kan komme ut og bli sittende i klem, da stopper blodtilførselen og da dør vevet, dør for mye av vevet så dør hunden.

Navlebrokk har ingenting å si for utstillingskarrieren, men burde vært opplyst om på helseattesten.

Navlebrokk er som regel medfødt og har ingenting med mattilførselen å gjøre - what so ever liksom...

Hehe, så feil kan man altså ta :( Godt du er flinkere enn meg i hundesykdommer.

Skrevet

Tequila hadde navlebrokk som bebis, og hun er operert for det på Gran Canaria, dyrlegen der mente det var nødvendig, men har snakket med mange her hjemme i Norge som mener at det bare var tull :(

Skrevet

Det er påvist at navlebrokk er arvelig, og dette tydeliggjøres også ved at det framkommer oftere i enkelte raser og familier enn andre. Dog finnes det også flere eksempler på navlebrokk som dukker opp uten noen kjent arvelig faktor. Det går også en del teorier om at hos de valper som er "arvelig disponible" for brokk, kan denne risikoen reduseres ved selv å klippe navlestrengen, i stedet for å la tispa "dra/ rive" den i stykker selv. Jeg har personlig god erfaring her.

Slik BelgerPia skriver KAN en stor navlebrokk være farlig dersom innvoller osv "setter seg fast" nedi der. Den er også mer utsatt for skade i skogen da den "stikker ut".

Det går også an å få den mindre eller få den til å forsvinne helt ved at man daglig (fra den er valp) dytter den inn og masserer. Slik minsker man også risikoen for at innvoller skal vokse seg inn i den.

Det har ingen betydning for utstilling, men vær klar over at det er arvelig, og at man da kanskje bør gå etter en motpart som ikke har navlebrokk om man tenker på avl.

Skrevet

Jeg har snakket med en dyrlege angående navlebrokkene til mine to shih tzu. De sa at jeg ikke skulle drive å masere på den fordi at da kunne den bli irritert og vokse mer. Og så lenge at de ikke forandret seg så hadde det ikke noen ting å si om den var der. Tispa jeg har på to år, har en som faktisk har blitt litt mindre med tiden. På shih tzu er navle brokk vanlig og har hørt både det at det er arvelig og at det på grunn av at hundene får navle valpene sine selv.

Belgerpia skriver at det burde være opplyst i kjøpeavtalen, og det er sant, men det kan hende at den er så liten ves salgs tidspunktet at dyrlegen ikke har kjent den. Det skjedde til ei venninne av meg som er oppdretter på puddel.

Skrevet

Takk for informative svar!

Jeg synes Norma sin har vokst i takt med at hun generelt har vokst; den er nå ca 2 cm i diameter, og kroppen hennes er jo ikke så fryktelig stor ennå. Tror jeg sjekker dette med veterinæren til uken, bedre føre var enn etter snar...

Det merkelige er jo at det ikke er nevnt på helseattesten før levering eller på undersøkelsen ved 12-ukersvaksinen, med tanke på at den har vært der hele tiden...

Guest Belgerpia
Skrevet
Takk for informative svar!

Jeg synes Norma sin har vokst i takt med at hun generelt har vokst; den er nå ca 2 cm i diameter, og kroppen hennes er jo ikke så fryktelig stor ennå. Tror jeg sjekker dette med veterinæren til uken, bedre føre var enn etter snar...

Det merkelige er jo at det ikke er nevnt på helseattesten før levering eller på undersøkelsen ved 12-ukersvaksinen, med tanke på at den har vært der hele tiden...

Navlebrokk er veldig vanlig på springer faktisk. Det fikk vi opplyst når vi kjøpte springer for noen år siden ............. Men enig med deg, greit å høre med vetten om størrelsen altså.

Guest Snusmumrikk
Skrevet
Jeg har snakket med en dyrlege angående navlebrokkene til mine to shih tzu. De sa at jeg ikke skulle drive å masere på den fordi at da kunne den bli irritert og vokse mer. Og så lenge at de ikke forandret seg så hadde det ikke noen ting å si om den var der. Tispa jeg har på to år, har en som faktisk har blitt litt mindre med tiden. På shih tzu er navle brokk vanlig og har hørt både det at det er arvelig og at det på grunn av at hundene får navle valpene sine selv.

Belgerpia skriver at det burde være opplyst i kjøpeavtalen, og det er sant, men det kan hende at den er så liten ves salgs tidspunktet at dyrlegen ikke har kjent den. Det skjedde til ei venninne av meg som er oppdretter på puddel.

Jeg faktisk motsatt beskjed og fulgte rådet uten at brokket vokste noe. Isteden fikk vi hindret at tarmer e.l. ble sittende i klem i brokket (hvis det var tarmer det var da). Hunden min hadde et brok på størrelse med en femkrone. Når vi pressa det inn kjente vi at det var noe som gikk inn i buken igjen. Brokket var ikke så stort at tarmene ble sittende fast, men etter hvert som hun ble eldre ble det vanskeligere å presse inn igjen brokket (det vi kjente kom ned i brokket), og veterinæren foreslo å operere det bort samtidig med at vi røntka hofter og albuer siden hun da måtte dopes ned uansett. Så vi fjerna det og den bekymringen var ute av verden.

Brokket hennes vokste ikke noe serlig med henne. Littegrann i starten kanskje, ellers var brokket på omtrent samme størrelse hele tida (fra 11 uker).

Skrevet

Jeg tror det er mange løsninger på dette. Det er bare å velge hva man vil tro på. Skal ikke si at det jeg skrev er noe fasit svar. Men noe jeg har valgt å tro.

Skrevet

Jeg har selv god erfaring med å massere de, men vet at vetrinærene her kan ha ulik praksis i hva de anbefaler. Det kommer vel an på størrelsen også, vil jeg tro.

Skrevet

Vår Zumi hadde et lite navlebrokk som valp. det var anmerket i vet.attesten. Vi masserte etter anbefaling fra opppdretter, og brokket var borte ved ca 14 ukers alder.

I det ene kullet fikk hun 3 valper med brokk, den ene så alvorlig at den ble avlivet. Den andre ble operert ved ca 4 måneder og hos den 3 forsvant brokket ved ca 3 måneders alder.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Jeg har og en hund med brokk. Dyrlegen sjekket hun som liten og sa den var ufarlig, som de fleste brokker er. Det burde du og finne ut om;) Viss du skal utstille han går det fint det er bare et lite minus med brokk.

Skrevet

Kan dere opplyste oppdretter (og andre) fortelle meg om denne myten med brokk stemmer: for jeg har nemlig hørt at man kan "lage"/fremprovosere brokk hos valper, hvis man river av navlestrengen uten å holde igjen ved magen?

Forøvrig er Tulla også springer, og har aldri hatt brokk.

Buhundjenta: du tenker ikke på "utovernavle" når du sier valper kan få det av for mye mat? Kom bare til å tenke på at de som vanligvis har innovernavle kan få utovernavle når de blir gravide, altså jo større magen blir, så presses navlen ut. Den går tilbake etter fødselen visstnok. Bare en tanke som slo meg..

Skrevet
Ånei, dette har jeg aldri tenkt over... Beklager å kuppe tråden, men jeg har et par spørsmål.

Norma har en kul omtrent der hvor navlen ville sittet på mennesker, kan dette være brokk?

Det har ikke blitt nevnt på helseattesten før jeg kjøpte henne, og heller ikke på veterinærkontrollen i forbindelse med vaksinering ved 12 ukers alder.

Om det i så fall er navlebrokk; er det farlig? Gjør det for eksempel hunden uegnet til å delta på utstillinger?

En veninne av meg har en Border Collie tipse som har brokk. Hun skulle egentlig stilles, så vi ringte til noen på utstillinga. De sa at brokk var nesten som en tannfeil, noen dommere bryr seg ikke, andre gjør. Det er iallfall det hun som vi snakket med sa, så tror ikke det påvirker utstilling så voldsomt mye :innocent: Men jeg vet ikke hvordan det er, bare hørte det fra hun jeg snakket med.

Skrevet

Har glemt å skrive her igjen gitt. Norma har brokk, men veterinæren sa vi bare skal holde øye med det. Hun fikk ikke dyttet det helt inn, men ba meg følge med på størrelsen.

Dette har vært der siden jeg hentet henne, så synes det er litt merkelig at oppdretter sier at moren "navlet" valpene når de ble født, og at hun ikke har sett det..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...