Gå til innhold
Hundesonen.no

Løse hunder i båndtvangtiden


tosa

Recommended Posts

Ok, spørsmål: Jeg har pelsen løs.På tur oppdager han en hund i bånd med eier og ignorerer fullstendig at jeg kaller ham inn. Hvis nå denne hunden i bånd er aggressiv - er det naturlig for den gjengse løse hund (med eier rett bak) å gå til angrep? Vil ikke den "normale" hunden unngå dette aggressive monsteret i bånd og bare gå videre?

Er hunder så oppsøkende at de ypper til bråk?

Det stusset jeg på også.

Loke er en fredelig hund men ved to anledninger har han vært nær ved å bli angrepet av løshunder (retrievere begge gangene faktisk)

Begge disse visste jeg at var hannhundaggresive og jeg visste forsåvidt også at eierene ikke akkurat hadde sluppet de med vilje (shit happens) og det var uaktuellt å se ann situasjonen.

Begge gangene klarte jeg å unngå konflikten ved å huke tak i halsbåndet til den andre hunden i løpet av de sekundene de stoppet med snute mot snuten til Loke for så å slippe Loke løs og koble opp hunden til båndet hans. Den siste gangen det skjedde skjønte jeg at det kom til å skje før jeg så hunden (eierens desperate rop etter udyret tipset meg) og koblet sågar Loke fra båndet før den andre hunden kom bort, men holdt han i halsbåndet som "lokkemat"til jeg fikk huket tak i i kampretrieveren. Loke er en normal hannhund, han bråker ikke for å bråke liksom, så han holdt seg på god avstand etter han ble sluppet begge gangene. Den første gangen var det en hund som hadde slitt seg fra båndet ute og Loke satt pent i oppkjørselen og ventet i mens jeg avleverte hunden på døra til en svært lettet eier.

Faktisk ser jeg ofte at han går i bue rundt de litt "uggne" hundene vi møter når han er løs på tur, han later nesten som om de ikke eksisterer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

synes ikke det burde være båndtvang i skogen.. (glad jeg slipper og bruke det)

ikke så lenge hunden er i nærheten av eieren og hunden gir blanke i andre mennesker som går forbi..

de fleste har vel kontroll over hunden, og lært den at den ikke trenger og hilse på alt som går på to eller fire bein..

kan ha forstårlse for båndtvang i boligområder og byen..

kan støte på andre dyr i skogen da...ler

Lenke til kommentar
Del på andre sider

synes ikke det burde være båndtvang i skogen..

ikke så lenge hunden er i nærheten av eieren og hunden gir blanke i andre mennesker som går forbi..

de fleste har vel kontroll over hunden, og lært den at den ikke trenger og hilse på alt som går på to eller fire bein..

kan ha forstårlse for båndtvang i boligområder og byen..

kan støte på andre dyr i skogen da...ler

1. Båndtvangen er først og fremst for ville dyr og husdyr, du veit det, sant? (nei, tydeligvis ikke)

2. Det er hovedsaklig i skogsområder etc. du finner disse dyrene, ergo er det nettopp her det er størst behov for båndtvang.

3. NEI, det er veldig veldig mange hunder som ikke har lært at de ikke trenger å hilse på alt som kryper og går av mennesker og hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, spørsmål: Jeg har pelsen løs.På tur oppdager han en hund i bånd med eier og ignorerer fullstendig at jeg kaller ham inn. Hvis nå denne hunden i bånd er aggressiv - er det naturlig for den gjengse løse hund (med eier rett bak) å gå til angrep? Vil ikke den "normale" hunden unngå dette aggressive monsteret i bånd og bare gå videre?

Er hunder så oppsøkende at de ypper til bråk?

Eh... er det virkelig 100% naturlig oppførsel for en hannhund å ikke like andre hannhunder?? Er jeg helt ute på tur her eller? Da kjenner jeg faktisk ganske så mange unaturlige hanner..

Og utenom dette, sunn fornuft er alltid bra!

Forhåpentligvis vil den løse hunden forstå at det ikke er noe morro å hilse på denne hunden. Det finnes dog hunder som ikke er smarte nok til å forstå at dette blir bråk, hunder som er såpass overlegne/dominante eller dristige at de skal yppe.

- - -

Hannhunder som ikke liker hannhunder er naturlig, og det finnes til en viss grad innen alle raser, noen er dette sterkere hos enn hos andre uten tvil. Jeg sitter igjen med en observasjon der man ser spesielt rottiser og andre store hunder ofte ikke er så begeistret for andre hannhunder uten at dette er en regel at de alle hater hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

båndtvang er jo på alle slags rase.

men hvorfor har ikke de små bånd på hundene sine???

Mange tror båndtvang tror de 'må ha hundene sin i bånd' bare fordi det er en regel, men det er jo pga dyr og fugler.

'hunden min stikker uansett ikke av', har jeg hørt mange si.

Jeg skal være ærlig. Min springer løs året rundt. Men jeg har han ikke løs der jeg vet det ferdes hjort osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var på tur med mine på fjellet for en stund siden, hadde dem løse begge to.. Border Collien stakk, og Dvergpinscheren fulgte etter litt, men så snudde hun om kom til meg, var hjort de hadde luktet.. Heldigvis kom Border Collien tilbake ganske kjappt..

Jeg er mer forsiktig når jeg slipper Border Collien enn når jeg slipper Dvergpinscheren.. DPen slipper jeg så og si over alt.. Dvergpinscheren en holder seg mye mer til meg, og er veldig opptatt av hvor jeg er, mens Border Collien er mye mer selvstendig.. Dvergpinscheren bryr seg i tillegg ikke om andre mennesker når hun er løs, ganske greit i grunn.. Dog hadde jeg aldri turd å slippe noen av dem i områder med sau, ku eller andre dyr i flokk, da tror jeg til og med min borrelåsaktige Dvergpinscher ville stukket av..

De hundene jeg oftest treffer på løse, og jeg ikke kan se eieren noen steder, men møter gjerne på dem sånn 10 min seinere, er fuglehunder.. Aner ikke hvor ofte jeg har truffet en setter av et slag løs, med eier laaaangt unna.. Syns også en del hunder kan være litt tergete av seg, står 4-5 meter unna og glor på mine hunder i bånd, DPen går jo av fistel :P Men for min del så gjør det ikke noe å møte på løse hunder, de fleste er jo snille..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vi har en akita i nabolaget, som eier ikke engang kan dra i båndet til hvis den ser en annen hund, hun er redd sin egen hund og den har skambitt en annen hund til avlivning før. Men vedkommende har vett til å holde seg unna parker iallfall, men ferdes i marka. Ja, den er i bånd - men hvis eier ikke tør gripe inn overfor egen hund, så har hun et STORT ansvar for å advare andre og ta sine forholdsregler. Ville jeg tro...

Her ble jeg nysgjerrig siden jeg vet du bor i Oslo. Er dette 'min' akita, den som banket livskiten ut av min hund? Alt annet ser ut til å stemme fortreffelig og jeg vet at eieren har vært i mer enn en rettsak pga hunden hennes. PM holder lenge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...