Gå til innhold
Hundesonen.no

Saarloos Wolfhound


jeanette-k

Recommended Posts

Skrevet

Lurer på om noen vet noe om denne rasen? Har lest litt om den og den intressere meg virkelig, og jeg skulle ønsket å vite mer. Hvordan finner jeg ut om den er lovelig i Norge? Noen som vet om noen kenneler i Norge eller skandinavia med oppdrett av denne rasen som det går an å kontakte om denne rasen? Har har ingen planer om å skaffe meg en slik hund, men har lyst å vite litt mer om den ^_^

Guest Belgerpia
Skrevet
Lurer på om noen vet noe om denne rasen? Har lest litt om den og den intressere meg virkelig, og jeg skulle ønsket å vite mer. Hvordan finner jeg ut om den er lovelig i Norge? Noen som vet om noen kenneler i Norge eller skandinavia med oppdrett av denne rasen som det går an å kontakte om denne rasen? Har har ingen planer om å skaffe meg en slik hund, men har lyst å vite litt mer om den ^_^

Den er ikke lovlig i Norge

Skrevet

Jo belgerpia den er lovlig i norge! Den som ikke er lovlig er kun tjekoslovakisk ulvehund! (av "ulvehundene")

Ellers vet jeg ikke så mye om rasen untatt at den har ett gemytt som tillsier at man burde være erfaren hundeeier om man skaffer seg en slik.

Skrevet
Trodde Sarloos Wolfhound var det engelske navnet på Tsjekkoslovakisk ulvehund, og at de ikke er lovlige i Norge?

SW og TU er to raser. Per Olav her på Sonen har en TU, som er forbudt her til lands. SW er ikke forbudt, enda i hvert fall. Har vært noen kull av rasen i Østfold, men de starter vel å dra ganske godt på åra, om de enda er i live.

Skrevet

Det er registrert 1 sarloos i Norge i 2007.... en import.

Tror man skal være ganske bevisst som eier før man velger en slik hund.

Litt mer; Kennel Yoi-inu har hatt 2 kull, i -96 og -97 med 7 valper.

Så hadde kennel Seppalaska 2 kull, i -01 og -03 med 3 valper. Den ene paringen var en mor-sønn paring. mor var import i 2000.

Skrevet
SW og TU er to raser. Per Olav her på Sonen har en TU, som er forbudt her til lands. SW er ikke forbudt, enda i hvert fall. Har vært noen kull av rasen i Østfold, men de starter vel å dra ganske godt på åra, om de enda er i live.

Åja, takk for oppklaringen. Visste at PO har det, men jeg følger visst ikke så godt med at jeg har fått med meg at det er to forskjellige raser.

Skrevet
Trodde Sarloos Wolfhound var det engelske navnet på Tsjekkoslovakisk ulvehund, og at de ikke er lovlige i Norge?

Saarlos er lovlig, og tsjekkoslovakeren er ulovlig. Det er to forskjellige raser, fra to ulike opprinnelsesland. Tsjekkoslovakisk ulvehund er fra tidligere Tsjekkoslovakia, mens saarlos ulvehund har sin opprinnelse i Nederland, hvis jeg husker rett.

Skrevet

Den er som sagt lovlig, men er visst sagt å ha sterke instinkter og er ikke lett å få lydig. Har jeg lest, så skal ikke si at det er personlig erfaring. Synes i utgangspunktet at TU virker som en "lettere" hund å ha enn SW.

Skrevet

De jeg har sett, har virket sky - og jeg mener også å huske at det ble skrevet at de som drev oppdrett, droppet det fordi det var vanskelig, visstnok ikke minst fordi det var vanskelig å finne egnete eiere?

På en raseside står:

"Developed in 1921 by Leendert Saarlos, who introduced Canadian Timber Wolf blood into his German Shepherds, the Saarlos Wolfdog was intended to be a superiour working breed with improved trainability and health. While this is an easier dog to train and handle than some of the similar experimental breeds around the world, the Saarlos Wolfdog retains some of the typical shyness and aloofness associated with wolf hybrids. It bonds to a single master and can be overly suspicious and unfriendly around strangers, although early socialization will help control its temperament."

http://www.milouchouchou.com/fiche_race.php?alpha=311

Fra et seminar i 2005 i regi av Autoriserte Hundedommeres Forening og Norsk Kennel Klub står det å lese:

"Søndagen ble innledet med et snev av villmark, da man hadde invitert ulveforskeren Runar Næss til å snakke om problematikken omkring ulv/hund/hybrider. Han var en særdeles engasjert og underholdene foreleser, som holdt forsamlingen i ånde hele tiden.

Problematikken er ikke veldig stor i Norge, da vi har et forbud mot slike dyr, og de få som kom til landet tidlig på 90-tallet, viste seg å ha svært lite ulv i seg ved nærmere undersøkelse. Næss viste bilder av en rekke hybrider, og redegjorde for de viktigste forskjeller i adferden mellom hund og ulv. Ekstrem skyhet er typisk for ulv, likeledes intensiteten i all adferd. Det er raske reaksjoner og null toleranse for feil. En ulv vil ikke bli til en hund selv om den vokser opp hos mennesker.

Når det gjelder rasene saarlos wolfhound og tsjekkisk ulvehund, mente Næss disse adferdsmessig kunne sammenliknes med 25 % ulvehybrider. På spørsmål om hvilken rase som hadde mest likhet med ulv av våre hunderaser, svarte han basenji – med henvisningen til adferd."

Skrevet

Sarloos Wolfhond er offisielt godkjent rase av FCI og også godkjent i Norge. Der finnes en oppdretter av rasen i Sverige, vet jeg, men ikke sikker på hva rasen heter.

Den var representert i Vikingskipet i 2003 eller 2004.

Guest Per Olav
Skrevet

Saarloos Wolfhound er tillatt i Norge.

Det finns svjv oppdrettere av Saarloos i alle nordiske land unntatt Island.

Skrevet

jeg leste en artikkel om disse hundene i Herlige hund i sommerferien. da var det en svensk dame som hadde fått 3 stk fra finland.. skal se om jeg finner den artikkelen igjen...

  • 6 months later...
Skrevet

Du skal VIRKELIG vite hva du driver med dersom du skaffer deg en hund som har medfødt redsel, dårlig konsentrasjon, som er stresset og som naturlig ikke liker fremmede mennesker.

Så kan man lure på hvorfor folk ønsker seg en hund som :

Man må bruke dobbelt så lang tid på å få husren, en hund som ikke vil jobbe for godtbit eller ros, en hund som har så mye skarpere skeptisk enn andre hunder mot lyder, lukter,bevegelse osv osv

De er flotte å se på, men man må vel ha noen spesielle ønsker og behov av en hund dersom man velger en slik ?

Håper noen som har en SW vil svare på hvorfor valget var som det var når det skulle velges rase ?

Guest Per Olav
Skrevet
Du skal VIRKELIG vite hva du driver med dersom du skaffer deg en hund som har medfødt redsel, dårlig konsentrasjon, som er stresset og som naturlig ikke liker fremmede mennesker.

Så kan man lure på hvorfor folk ønsker seg en hund som :

Man må bruke dobbelt så lang tid på å få husren, en hund som ikke vil jobbe for godtbit eller ros, en hund som har så mye skarpere skeptisk enn andre hunder mot lyder, lukter,bevegelse osv osv

De er flotte å se på, men man må vel ha noen spesielle ønsker og behov av en hund dersom man velger en slik ?

Håper noen som har en SW vil svare på hvorfor valget var som det var når det skulle velges rase ?

Hvor har du den informasjonen fra?

Jeg tror ikke du finner noen SW eiere på dette forumet - ikke på andre norske fora heller tror jeg :ahappy:

Skrevet

Akkurat det der er jo info som står på SW-siden som ble linket til lengre opp...

Leste litt på den jeg og; in the end følte jeg at SW er noe man får om man har tenkt å bo litt isolert på en hytte i skogen i et lite tiår. Uten å forlate hunden noe nevneverdig i løpet av denne tiden.

Skrevet
Hvor har du den informasjonen fra?

Jeg tror ikke du finner noen SW eiere på dette forumet - ikke på andre norske fora heller tror jeg :ahappy:

Den informasjonen fant jeg på info siden om rasen som var linket til denne tråden :

her

Guest Per Olav
Skrevet
Akkurat det der er jo info som står på SW-siden som ble linket til lengre opp...

Leste litt på den jeg og; in the end følte jeg at SW er noe man får om man har tenkt å bo litt isolert på en hytte i skogen i et lite tiår. Uten å forlate hunden noe nevneverdig i løpet av denne tiden.

Takk for linken, den var ..... interessant...

Det er sikkert flott å leve med Saarloos i ei isolert hytte i skogen et lite tiår. Jeg lurer på hvor mange slike hytter og skoger det i det urbane sentrale Europa - for det er jo der det finns mest av dem.

At hjemmesiden er formulert som den er har jeg forståelse for - slik at folk som kan være opptatte av "ulvete" dyr tenker seg om mer enn en gang før de evt anskaffer seg en Saarloos som har sine særtrekk.

Skrevet

Det finnes slike hytter her i nord! :ahappy:

Men du skjønner hva jeg mener.... Ikke for hvermannsen med jobb i storbyen! Nettopp det du skriver i siste avsnitt - spot on.

Skrevet
At hjemmesiden er formulert som den er har jeg forståelse for - slik at folk som kan være opptatte av "ulvete" dyr tenker seg om mer enn en gang før de evt anskaffer seg en Saarloos som har sine særtrekk.

Og det er derfor som du sier selv, at de har sine særtrekk at jeg lurer på hvorfor man velger en slik hund ?

Guest Per Olav
Skrevet
Det finnes slike hytter her i nord! :hyper:

Men du skjønner hva jeg mener.... Ikke for hvermannsen med jobb i storbyen! Nettopp det du skriver i siste avsnitt - spot on.

Gudene vet. Der er vel nettopp der det finns flest av dem. I storbyene hos folk med jobb :ahappy:

Og det er derfor som du sier selv, at de har sine særtrekk at jeg lurer på hvorfor man velger en slik hund ?

Hvorfor valgte du din med sin rases særtrekk?

*Dobbelpost, bruk siteringsfunksjonen. Mod Miriam*

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hos meg så så morgenrutinene ganske like ut da jeg hadde valp i huset. Valpen våknet som regel tidlig, ofte rundt samme tidspunkt som dere opplever nå. Jeg gikk rett ut med en gang, bare en kort tur for å få gjort det viktigste. Etterpå ble det litt rolig lek eller enkel kontakttrening inne, mest for å få hun i gang uten å gjøre hun helt gira. Så fikk hun frokosten sin, og etter det gikk vi ut igjen for en ny do‑runde. Jeg merket fort at det var bedre å holde morgenen ganske forutsigbar, så hun visste hva som kom og ikke ble stresset. Litt hjernetrim eller en enkel oppgave før jeg dro på jobb fungerte veldig fint det gjorde hun mentalt sliten uten at hun ble overstimulert. Når jeg dro, fikk hun være i valpegrind/et trygt område med noe å tygge på og litt rolig aktivitet. Jeg prøvde å gjøre avskjeden så nøytral som mulig, så det ikke ble noe styr rundt det. Så kort sagt: ut – inn – litt trening – mat – ut igjen – rolig aktivitet - hvile. Det funket veldig bra hos oss.
    • Det høres ut som en utrolig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du sitter igjen med mange spørsmål. Du gjorde i hvert fall det som er riktig: du hadde begge hundene dine i bånd, og du hadde kontroll på dem da situasjonen oppsto. Det er mer enn man kan si om den andre parten. Når det gjelder spørsmål 1: Det var veldig generøst av deg å tilby å betale veterinærutgiftene, men du hadde egentlig ikke noe ansvar for det. Når det er båndtvang, og den andre hunden går løs uten kontroll, ligger ansvaret hos eieren av den løse hunden. Det er hans plikt å sørge for at hunden ikke skader andre. At du tilbød deg å betale var en fin gest, men det var ikke noe du var juridisk forpliktet til. Når det gjelder spørsmål 2: Siden din hund også ble skadet, og skaden nå har utviklet seg til noe alvorlig, er det helt rimelig å ta opp dette med eieren av den løse hunden. Du hadde hunden din i bånd, du fulgte reglene, og du gjorde det du kunne for å unngå situasjonen. Det er ikke du som har skapt risikoen her. Det er eieren av den løse hunden som har ansvaret for at hans hund gikk bort til dine og startet en slåsskamp. Det er derfor helt naturlig at han bør dekke kostnader som går utover forsikringen din, spesielt når det nå er snakk om omfattende behandling eller i verste fall avliving. Dette er ikke noe du skal stå alene med. Kort oppsummert: – Du hadde kontroll på dine hunder. – Han hadde ikke kontroll på sin. – Det var båndtvang. – Det var hans hund som oppsøkte og startet konflikten. – Dermed ligger ansvaret hos ham, ikke deg. Jeg ville tatt en rolig, saklig prat med eieren og forklart situasjonen slik den faktisk er. Hvis han nekter ansvar, kan du vurdere å ta det videre gjennom forsikring eller juridisk rådgivning. Du står sterkt i denne saken.
    • Det du beskriver her er en veldig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du føler deg usikker på hva som er riktig å gjøre. Selv om du ikke har sett hendelsene selv, så er det helt naturlig å reagere når du får høre om ting som kan være skadelig både fysisk og psykisk for en unghund. Når det gjelder person 1, så høres det ut som hun gjør så godt hun kan, men at hun kanskje mangler kunnskap og struktur. Det er ikke uvanlig at unge hunder blir litt «for mye» for eiere som ikke er forberedt på hvor krevende den perioden kan være. Det er ting som kan løses med veiledning, kurs og bedre rutiner. Det som bekymrer mest er det du beskriver om person 2. Slag, spark, strup som straff, og å kaste en valp i veggen er alvorlige ting. Det er ikke snakk om «streng oppdragelse», men om handlinger som kan skade hunden både fysisk og mentalt. At han i tillegg er bevisst på å ikke bli sett, gjør situasjonen enda mer ubehagelig. Selv om du ikke har sett det selv, så betyr det ikke at du må ignorere det. Du har fått informasjon fra en person som faktisk er til stede, og det er lov å reagere på det. Oppdrettere ønsker som regel å vite om slike ting, nettopp fordi de har ansvar for avkommet sitt og vil at hundene skal ha det bra. Du kan gi beskjed på en forsiktig måte, uten å komme med bastante påstander bare si at du har fått høre ting som gjør deg bekymret, og at du synes oppdretter bør være klar over det. Hvis du føler at situasjonen er alvorlig nok, kan du også vurdere å melde en bekymring anonymt til Mattilsynet. De krever ikke bevis for å vurdere en sak  de gjør egne undersøkelser. Det viktigste er at noen sier ifra når en hund kan være i fare. Jeg synes ikke du skal sitte med dette alene. Når det gjelder dyrevelferd, er det alltid bedre å si ifra én gang for mye enn én gang for lite. jeg vil ha ringt politiet om nr 2. om du ikke melde det inn så er du på en måte å hjelper den eieren med å skade valpen. mattilsynet kan du også ringe
    • Det høres ut som en veldig ubehagelig opplevelse, både for deg og hunden din. Du gjorde helt riktige ting i situasjonen: du holdt din egen hund i bånd, du tok ham mellom beina for å beskytte ham, og du forsøkte å få kontakt med eier før hunden kom bort. Det er akkurat slik man skal håndtere et møte med en løs hund som ikke virker under kontroll. Når det gjelder båndtvang, så har du helt rett i at selv om det ikke er generell båndtvang i området, så har eier likevel et ansvar. Hunder som ikke kommer på innkalling, eller som viser aggressiv atferd, skal ikke gå løse. Det står tydelig i hundeloven at hunder skal holdes under kontroll til enhver tid, og at eier har ansvar for å hindre skade på andre hunder og mennesker. Her sviktet han på flere punkter. At han slo og sparket hunden sin er også svært bekymringsfullt. Det er ikke en akseptabel måte å håndtere en hund på, uansett situasjon. Det kan være grunnlag for å melde fra til Mattilsynet hvis du føler deg trygg på det både fordi hunden din ble angrepet, og fordi hans egen hund ble utsatt for vold. Hvis du ønsker å gå videre med saken, kan du: •     dokumentere skadene på hunden din (bilder, veterinær hvis nødvendig) •     skrive ned hva som skjedde mens det fortsatt er ferskt •     vurdere å melde fra til Mattilsynet om volden mot hunden •     eventuelt kontakte kommunen eller politiet hvis du mener hunden utgjør en fare Du har all grunn til å reagere på dette. Det er ikke normalt at en hund går løs uten kontroll, og det er ikke normalt at en eier tyr til vold. Du gjorde alt riktig, og det er bra at du sier ifra det kan forhindre at noe lignende skjer med andre.
    • Hei! Jeg trenger litt råd fra dere som har mer erfaring enn meg. Vi vurderer å kjøpe en Bichon Havanais, og jeg vil gjerne være helt åpen og ryddig i prosessen. Vi har allerede en hund fra før, Diva, og jeg vil gjerne forklare litt om henne når jeg snakker med oppdrettere eller valpekjøpere senere. Diva er en liten blandingshund, rottwailer dobermann, og hun er utrolig snill, rolig og stabil. Hun er ikke dominant, hun lager ikke bråk, og hun fungerer veldig fint sammen med andre hunder. Hun er typen som holder seg til seg selv, men som er sosial og vennlig når hun møter nye dyr og mennesker. Jeg opplever henne som en trygg voksenhund som ikke skaper stress rundt seg. Det jeg kjenner litt på, er at rottwailer dessverre er en rase mange har sterke meninger om. Noen dømmer rasen uten å kjenne den, og jeg er litt redd for at en oppdretter kan misforstå situasjonen eller tenke at Diva kan være et “problem” bare fordi vi allerede har en hund. Jeg vil jo ikke at de skal tro at vi har et utrygt miljø eller at Diva er vanskelig, for det stemmer virkelig ikke. Jeg er også litt redd for at oppdretteren kan angre seg eller ikke vil selge hvis de tror at Diva kan påvirke valpen negativt, selv om hun egentlig er en veldig positiv faktor. Jeg vil derfor gjerne høre hvordan dere ville presentert dette på en god måte. Hvordan forklarer man at man har en snill, stabil hund fra før uten at det blir tolket feil? Har dere noen tips til hvordan jeg bør gå frem når jeg snakker med oppdrettere? Er det noe jeg bør nevne spesielt, eller noe jeg bør unngå å si? Og er det vanlig at folk dømmer situasjonen bare fordi man har en hund fra før? Tar gjerne imot erfaringer og råd fra dere som har vært gjennom lignende. Jeg vil også bare legge til at jeg ikke ønsker at noen skal misforstå meg eller bli irritert over at jeg spør. Jeg mener ikke noe galt med dette, jeg prøver bare å gjøre ting riktig fra starten av. Jeg jobber med hunder til vanlig, men akkurat dette med å ta det opp med en oppdretter er litt nytt for meg, og jeg vil være sikker på at jeg formulerer meg på en god måte. Det er viktig for meg at oppdretteren ser at vi ønsker det beste både for valpen og for Diva. Diva er en hund som er vant til små hunder helt siden hun var valp selv, og hun har alltid vært trygg, rolig og stabil rundt dem. Jeg vil bare vise at vi har tenkt gjennom dette, at vi tar det seriøst, og at vi ønsker å gi valpen et godt og trygt hjem uten at noen skal tro noe annet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...