Gå til innhold
Hundesonen.no

trøbbel med klipping av klør !


thilde92

Recommended Posts

Skrevet

hei : )) :lol:

jeg lurte på om noen hadde noen bra tips til hvordan jeg kan få klippet klørne på hunden min !

hunden min, India, virker kjempe redd og vil ikke være i nærheten av "klørklipperen" ..

Trenger tips ! ^^

takk =)

Skrevet

Har hunden mørke klør må du være veldig forsiktig når du skal klippe. Legg hunden rolig på siden. Ha med godbiter. Så ser du på undersiden av kloen. Der kan du se nerven ligger. Hold deg et godt stykke fra den. Husk å bruke en god klotang. Det er viktig. Vist hunden er veldig redd så gjør det til en rolig kosestund. Det er lurt å fukte klørne litt før du klipper for da blir de ikke så sprø, men mykere å klippe.kanskje etter en tur ute? Jeg tar ofte bare tuppen av klørne på hunder som er redde.Så kan du ta litt mere noen dager senere.

Skrevet

okei, tusen takk for råd : )

jeg har med gobiter hele tiden, men jeg får bare klippet en klo å så vil hun ikke mer og blir gal .. men skal prøve å gå tur først. de siste gangene har jeg måttet ta henne med til vetrinæren men de klarte det heller ikke så veldig bra. men jeg skal teste ut rådene dine og ikke klippe for mye. takk

Skrevet

Begynn med å bare ta frem tanga og få henne til å akseptere den uten å bli redd. Så kan du ta frem tanga og berøre en klo. Når det fungerer så tar du frem tanga og klipper litt av en tå får du gir deg.

Ikke press igjennom klipp av alle klørne. Det fungerer selvsagt å holde hunden med litt makt, men om du skal få hunden til å godta kloklipping uten protester så må det tas i små steg. Når hunden først har lært at at kloklipping er skummelt og vondt så er det litt jobb å bryte assosiasjonen.

Skrevet

Mine hunder vil helst stå når jeg klipper, kanskje de ikke føler seg så sårbar da? Jeg tar et godt tak i labben og klipper bare bittelitt ytterst på tuppen. Etterhvert som man selv blir mer rutinert og klarer å slappe av så slapper hunden av også. Skulle du være uheldig en gang å klippe litt for langt inn så det kommer blod, så bare fortsett å klippe de andre klørne uten å lage noe oppstuss, det er visst vondt bare et øyeblikk.

Skrevet

Som med en baby...

Begyn med å kjenne, klemme og titte veeeldig nøye på hver enkelt klo. Skrap gjerne litt lett på den med en negl, og berolige hunden og overbevis den om at dette er helt OK.

Ikke masse ros og kos, godiser og "dutt og fnutt" ..

Bare et sånt "Sånn ja - sitt (ligg) stille, så får jeg se her...".. PÅ samme måte som du skulle gjort ved å fjerne en borre, eller en stor kvist i pelsen!

Jo mindre "drama" VI gjør utav kloklippingen - jo mindre drama gjør faktisk hunden også...

Susanne

Skrevet

takk! her er det mye jeg skal teste ut. jeg pleier å si "sitt" også "gi labb" sånn at jeg kan klippe klørene, men da skal jeg prøve å la henne stå. håper dette fungerer : )

Skrevet

Jeg legger min på ryggen i fanget mitt. Hun er helt komfortabel med å ligge på rygg, og kan sovne i stillingen ellers..

Kloklipp har alltid gått bra, men for 2-3 klipper siden klarte jeg selvsagt å klippe feil, kom en prikk med blod, og da var det gjort.. De siste gangene har hun sprellet og vært helt gal :closedeyes: Så nå holder jeg på å venne henne til at tangen er ani føttene og neglene hennes uten at jeg klipper..

Skrevet

hmm .. India veier ganske mye til vorster/shæfer å være ( rundt 40 kg) så hun blir nok for stor å ha på fanget, dessuten er hun ikke særlig rolig. men jeg skal teste ut det å holde klippern nær klørne for å se om det hjelper.

takk

Skrevet
En gang oppdaget jeg en stund etter klippingen at Pippin blødde fra en klo, hverken han eller jeg merket det da det skjedde. :lol:

ja, det har jeg hørt flere si faktisk. Blodåren ligger utenpå nerven og at hunden ikke skal kjenne noe sålenge man ikke treffer nerven.. Men Milli hyler som en gris om jeg klipper feil, begynner ikke å silblø heller, men kommer såvidt en prikk på koen. :P

Skrevet
Jeg legger min på ryggen i fanget mitt. Hun er helt komfortabel med å ligge på rygg, og kan sovne i stillingen ellers..

Det skulle jeg gjerne gjort, men blir vanskelig med litt større hunder :lol: Greit nok, Orry er bare 54 cm høy og veier 26-27 kilo, men det er for mye for fanget mitt gitt..

Skrevet
Det skulle jeg gjerne gjort, men blir vanskelig med litt større hunder :lol: Greit nok, Orry er bare 54 cm høy og veier 26-27 kilo, men det er for mye for fanget mitt gitt..

Hehe... ja, Sofus er ikke større enn 21 kg eller noe. Men jeg kjenner de godt siden jeg må "løfte" ham opp og ned i "ligg" når klør skal klippes. Man er jo redd må vite :P Hans innsatsvilje stopper opp sittende mellom bena mine, så da må jeg ta en arm under brystet hans og en arm under rompen og SNU hele pelsesaken ned på rygg.... Ingen overdrivelse å si at jeg kjenner det i min egen rygg nei. Og gutten er stiv som en stokk underveis :P

Skrevet
Det skulle jeg gjerne gjort, men blir vanskelig med litt større hunder :P Greit nok, Orry er bare 54 cm høy og veier 26-27 kilo, men det er for mye for fanget mitt gitt..

ja, er lettere å ha kontroll over en liten hund i fanget.. Jeg har funnet ut at det er den beste metoden.. Da får jeg brukt god tid uten at hun beveger seg, små hunder er jo så kjappe i bevegelsene, så lett å klippe feil <_<

BTW, vet om en som har schafer som har hunden i fanget på rygg når klørene klippes :lol: Hun sitter selvfølgelig på gulvet, og hunden ligger vel mer på bakken mellom beina hennes enn på fanget ^_^

Skrevet
Det skulle jeg gjerne gjort, men blir vanskelig med litt større hunder :P Greit nok, Orry er bare 54 cm høy og veier 26-27 kilo, men det er for mye for fanget mitt gitt..

Det går fint med større hunder og det :P Dina er vant til å ligge på rygg mellom beina når hun får klippet klør, og hun er 61,5 cm høy og veier 24-25 kg :lol: Zar lå og "på fanget", han var 70 cm høy (ja, han var "litt" stor.. hehe)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...