Gå til innhold
Hundesonen.no

trøbbel med klipping av klør !


thilde92

Recommended Posts

Skrevet

hei : )) :lol:

jeg lurte på om noen hadde noen bra tips til hvordan jeg kan få klippet klørne på hunden min !

hunden min, India, virker kjempe redd og vil ikke være i nærheten av "klørklipperen" ..

Trenger tips ! ^^

takk =)

Skrevet

Har hunden mørke klør må du være veldig forsiktig når du skal klippe. Legg hunden rolig på siden. Ha med godbiter. Så ser du på undersiden av kloen. Der kan du se nerven ligger. Hold deg et godt stykke fra den. Husk å bruke en god klotang. Det er viktig. Vist hunden er veldig redd så gjør det til en rolig kosestund. Det er lurt å fukte klørne litt før du klipper for da blir de ikke så sprø, men mykere å klippe.kanskje etter en tur ute? Jeg tar ofte bare tuppen av klørne på hunder som er redde.Så kan du ta litt mere noen dager senere.

Skrevet

okei, tusen takk for råd : )

jeg har med gobiter hele tiden, men jeg får bare klippet en klo å så vil hun ikke mer og blir gal .. men skal prøve å gå tur først. de siste gangene har jeg måttet ta henne med til vetrinæren men de klarte det heller ikke så veldig bra. men jeg skal teste ut rådene dine og ikke klippe for mye. takk

Skrevet

Begynn med å bare ta frem tanga og få henne til å akseptere den uten å bli redd. Så kan du ta frem tanga og berøre en klo. Når det fungerer så tar du frem tanga og klipper litt av en tå får du gir deg.

Ikke press igjennom klipp av alle klørne. Det fungerer selvsagt å holde hunden med litt makt, men om du skal få hunden til å godta kloklipping uten protester så må det tas i små steg. Når hunden først har lært at at kloklipping er skummelt og vondt så er det litt jobb å bryte assosiasjonen.

Skrevet

Mine hunder vil helst stå når jeg klipper, kanskje de ikke føler seg så sårbar da? Jeg tar et godt tak i labben og klipper bare bittelitt ytterst på tuppen. Etterhvert som man selv blir mer rutinert og klarer å slappe av så slapper hunden av også. Skulle du være uheldig en gang å klippe litt for langt inn så det kommer blod, så bare fortsett å klippe de andre klørne uten å lage noe oppstuss, det er visst vondt bare et øyeblikk.

Skrevet

Som med en baby...

Begyn med å kjenne, klemme og titte veeeldig nøye på hver enkelt klo. Skrap gjerne litt lett på den med en negl, og berolige hunden og overbevis den om at dette er helt OK.

Ikke masse ros og kos, godiser og "dutt og fnutt" ..

Bare et sånt "Sånn ja - sitt (ligg) stille, så får jeg se her...".. PÅ samme måte som du skulle gjort ved å fjerne en borre, eller en stor kvist i pelsen!

Jo mindre "drama" VI gjør utav kloklippingen - jo mindre drama gjør faktisk hunden også...

Susanne

Skrevet

takk! her er det mye jeg skal teste ut. jeg pleier å si "sitt" også "gi labb" sånn at jeg kan klippe klørene, men da skal jeg prøve å la henne stå. håper dette fungerer : )

Skrevet

Jeg legger min på ryggen i fanget mitt. Hun er helt komfortabel med å ligge på rygg, og kan sovne i stillingen ellers..

Kloklipp har alltid gått bra, men for 2-3 klipper siden klarte jeg selvsagt å klippe feil, kom en prikk med blod, og da var det gjort.. De siste gangene har hun sprellet og vært helt gal :closedeyes: Så nå holder jeg på å venne henne til at tangen er ani føttene og neglene hennes uten at jeg klipper..

Skrevet

hmm .. India veier ganske mye til vorster/shæfer å være ( rundt 40 kg) så hun blir nok for stor å ha på fanget, dessuten er hun ikke særlig rolig. men jeg skal teste ut det å holde klippern nær klørne for å se om det hjelper.

takk

Skrevet
En gang oppdaget jeg en stund etter klippingen at Pippin blødde fra en klo, hverken han eller jeg merket det da det skjedde. :lol:

ja, det har jeg hørt flere si faktisk. Blodåren ligger utenpå nerven og at hunden ikke skal kjenne noe sålenge man ikke treffer nerven.. Men Milli hyler som en gris om jeg klipper feil, begynner ikke å silblø heller, men kommer såvidt en prikk på koen. :P

Skrevet
Jeg legger min på ryggen i fanget mitt. Hun er helt komfortabel med å ligge på rygg, og kan sovne i stillingen ellers..

Det skulle jeg gjerne gjort, men blir vanskelig med litt større hunder :lol: Greit nok, Orry er bare 54 cm høy og veier 26-27 kilo, men det er for mye for fanget mitt gitt..

Skrevet
Det skulle jeg gjerne gjort, men blir vanskelig med litt større hunder :lol: Greit nok, Orry er bare 54 cm høy og veier 26-27 kilo, men det er for mye for fanget mitt gitt..

Hehe... ja, Sofus er ikke større enn 21 kg eller noe. Men jeg kjenner de godt siden jeg må "løfte" ham opp og ned i "ligg" når klør skal klippes. Man er jo redd må vite :P Hans innsatsvilje stopper opp sittende mellom bena mine, så da må jeg ta en arm under brystet hans og en arm under rompen og SNU hele pelsesaken ned på rygg.... Ingen overdrivelse å si at jeg kjenner det i min egen rygg nei. Og gutten er stiv som en stokk underveis :P

Skrevet
Det skulle jeg gjerne gjort, men blir vanskelig med litt større hunder :P Greit nok, Orry er bare 54 cm høy og veier 26-27 kilo, men det er for mye for fanget mitt gitt..

ja, er lettere å ha kontroll over en liten hund i fanget.. Jeg har funnet ut at det er den beste metoden.. Da får jeg brukt god tid uten at hun beveger seg, små hunder er jo så kjappe i bevegelsene, så lett å klippe feil <_<

BTW, vet om en som har schafer som har hunden i fanget på rygg når klørene klippes :lol: Hun sitter selvfølgelig på gulvet, og hunden ligger vel mer på bakken mellom beina hennes enn på fanget ^_^

Skrevet
Det skulle jeg gjerne gjort, men blir vanskelig med litt større hunder :P Greit nok, Orry er bare 54 cm høy og veier 26-27 kilo, men det er for mye for fanget mitt gitt..

Det går fint med større hunder og det :P Dina er vant til å ligge på rygg mellom beina når hun får klippet klør, og hun er 61,5 cm høy og veier 24-25 kg :lol: Zar lå og "på fanget", han var 70 cm høy (ja, han var "litt" stor.. hehe)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...