Gå til innhold
Hundesonen.no

Når er de gamle nok for kastrering?


Recommended Posts

Skrevet

Dyrlægerne i Danmark anbefaler at gøre det, når hunden er mellem 1 1/2 til 2 år, eller sådan ca når hunden er kønsmoden, og er relativt fysisk og psykisk udviklet.

begge mine er kastreret, Charlie valgte jeg at få kastreret da han var 26 måneder, og Einstein da han var 3 år, ud fra hvornår de begge var fysisk og psykisk udviklet.

Skrevet

hunden er frisk og rask så langt. men blir det en dominerende og tispegal hund ønsker jeg å kastrere for at han skal få en roligere hverdag og det blir enklere for oss i familien å handtere. det er en blandingshund med sterke rasker så ....vi bor i borettslag og det er masse mennesker med hunder rundt oss...

takk for svaret einstein og charlie

Skrevet
hunden er frisk og rask så langt. men blir det en dominerende og tispegal hund ønsker jeg å kastrere for at han skal få en roligere hverdag og det blir enklere for oss i familien å handtere. det er en blandingshund med sterke rasker så ....vi bor i borettslag og det er masse mennesker med hunder rundt oss...

takk for svaret einstein og charlie

Du vet jo ikke om det blir en "tispegal" hund, og kastrerer man forseint så er man *ikke* garantert at hunden endrer adferd, og gjøres det for tidlig så påvirker man hundens fysiske og psykiske utvikling.

Det forbauser meg hvor lettvindt det er blitt å kastrere hundene sine. Er man ikke villig til å ta den utfordringen det kan bli med hannhunder og løpetisper så bør man kanskje heller vurdere å få en tispe...

Skrevet

For all del. La hund være hund. Kastrere en frisk og sunn hund er mot dyrevernloven. Er det sykdom som er grunnen er det greit. En hund må få lov å være ungdom den også. Friske flotte ungdommer lar vi kose seg og nyte livet :icon_fun: . Hvorfor skal ikke en hund få være glad og fornøyd?

Skrevet

En hund skal ikke kastreres uten at det er en medisinsk årsak for dette. At hunden din kan tenkes å bli dominant er ingen legal årsak. Det er heller ingen GARANTI for at hunden blir "mindre" dominant eller tispegal, eller at naboene ser mer vennlig på den om bjellene er kappet av.

Råd! Kom deg på kurs!

Skrevet

kastrerte hunder har det vell så godt som ikkekastrerte hunder, om ikke bedre. slipper stress og driv fra instinkter hele døgnet. vi komme til å se an hunden fram til det eventuelle tidspunkt for kastrering og er hunden fin , lykkelig og rolig så trenger vi jo ikke forandre noe. dette med kastrering av hund er det nok delte meninger på og det får det bare være.

ps: vi går på kurs ^_^

lurte bare på hvor gammel hunden burde være vet dere

Skrevet

Skal man tro en veterinär som jeg så på tven for en tid siden kan man faktisk kastrere så fort kulene kommer ned uten problem.

Men det vanligste er vel å kastrere rundt ett års alder for å få best effekt.

Skrevet
Skal man tro en veterinär som jeg så på tven for en tid siden kan man faktisk kastrere så fort kulene kommer ned uten problem.

Men det vanligste er vel å kastrere rundt ett års alder for å få best effekt.

oki

  • 4 weeks later...
Skrevet
kastrerte hunder har det vell så godt som ikkekastrerte hunder, om ikke bedre. slipper stress og driv fra instinkter hele døgnet. vi komme til å se an hunden fram til det eventuelle tidspunkt for kastrering og er hunden fin , lykkelig og rolig så trenger vi jo ikke forandre noe. dette med kastrering av hund er det nok delte meninger på og det får det bare være.

ps: vi går på kurs ^_^

lurte bare på hvor gammel hunden burde være vet dere

Jeg ble anbefalt av oppdretter og dyrelege å kastrere Buddy før han var 1 år. Men da jeg så hvordan de kastrerer, i tillegg til at alle erfarne hundefolk jeg kjenner anbefalte meg å la være så var saken enkel! Aldri i livet om min hund skal gjennomgå det. De jeg kjenner som har hunder som er kastrert sier alle at de angrer pga endring i personlighet, vektøkning og at hundene ofte blir sky mot andre hunder og mennesker. Men med masse trening har jeg fått bukt med de problemene som var grunnen til kastrering :) Så jeg er veldig glad for at jeg ikke kastrerte Buddy! :)

Skrevet
kastrerte hunder har det vell så godt som ikkekastrerte hunder, om ikke bedre. slipper stress og driv fra instinkter hele døgnet. vi komme til å se an hunden fram til det eventuelle tidspunkt for kastrering og er hunden fin , lykkelig og rolig så trenger vi jo ikke forandre noe. dette med kastrering av hund er det nok delte meninger på og det får det bare være.

ps: vi går på kurs ^_^

lurte bare på hvor gammel hunden burde være vet dere

Det vet du ikke. Kastrerte hannhunder kan ha vel så mye kjønnsdrift og stress som ukastrerte hannhunder, eneste forskjellen er at det ikke blir valper av det. Hunden har det ikke nødvendigvis bedre selv om den er kastrert, det varierer veldig fra individ til individ.

Skrevet

Noen sier det er forbudt og noen får det anbefalt av dyrelegen sin ....hmm

kan aldri tenke meg at det er forbudt å kastrere hunder når vi kastrerer mennesker, katter og hester hele tiden...

Skrevet

Jo, loven sier faktisk at man ikke skal kastrere hunder med mindre det er en medisinsk grunn til å gjøre det...

Noen veterinærerer er helt for kastrering, mens andre igjen krever enten en medisinsk grunn, eller en vurdering fra en adferdsspesialist for å gjøre det...

Jeg synes veldig mange tar alt for lett på kastrering.... Kastrering gjør det ofte enklere for EIER, men ikke alltid for hunder.

Studier har vist at usikre hunder blir MER usikre av å miste testosteronet... En veldig redd hund kan være veldig enkel for eier, den holder seg unna det skumle, eller den kan bli veldig mye vanskeligere;: "angrep er beste forsvar".

Jeg har selv kastrert hunden min. Han var nesten 3 år når han ble kastrert, fordi det satt veldig langt inne hos meg. Når jeg kjøpte hannhund, var det fordi jeg ønsket en hannhund, aldri i verden om jeg ville kastrere han.. Jeg tok derfor mange runder før jeg tok valget, både med veterinærer MED kunnskap om adferd (de er det ikke veldig mange av) samt hos folk som har greie på adferd og kastrering (bl.a Gry Løberg) Etter mye frem og tilbake falt valget på kastraksjon.

Grunnen til valget mitt var at hunden min ble fysisk syk. Han stresset seg så sinnsykt opp at han ble dårlig i magen. En liten time på samme treningsplass (uten nærkontakt) var nok til at min hund var dårlig i magen i 3 dager etterpå. En hund i nabolaget med løpetid og hunden min var mer eller mindre dårlig hele løpetidsperioden... Ikke skjønte han særlig av dette heller stakkar, han "kastet" seg gjerne over nærmeste hund, tispe eller hannhund spilte ingen rolle, og flørtet vilt (noe som medførte en del pepper fra hannhundene...)

Etter kastrering sitter jeg nå igjen med den samme hunden, men uten magetrøbbel. Ingen personlighetsforandring (kanskje ikke så lett-distrahert lenger), vektproblemer eller annet. MEN jeg ser at andre hunder, særlig hannhunder, oppfører seg annerledes mot han... De vil gjerne opp på ryggen hans, og tar han litt sånn halvveis når han sier fra.. Han har alltid vært en språksterk og grei gutt med andre hunder, men nå blir han altså ikke tatt like på alvor...

Og ja, det finnes solskinnshistorier om kastrerte hunder, men det finnes også historier om alt annet.. Ikke minst om selve operasjonen, som også er en risikofaktor...

Skrevet

forskjellige historier finnes det om alt her i verden.

jeg har faktisk opplevd at tarmene datt ut på en hest etter kastrering. men vi fortsetter å kastrere hester som drar nytte av det. slik er d med hunder også. det var godt å høre at hunden din fikk d bedre etter kastreringa.

jeg ville ikke oppnå en diskusjon om meningen med kastrering men alder med tanke på dette.

Skrevet
forskjellige historier finnes det om alt her i verden.

jeg har faktisk opplevd at tarmene datt ut på en hest etter kastrering. men vi fortsetter å kastrere hester som drar nytte av det. slik er d med hunder også. det var godt å høre at hunden din fikk d bedre etter kastreringa.

jeg ville ikke oppnå en diskusjon om meningen med kastrering men alder med tanke på dette.

Vel, det virket som om du hadde et veldig rosenrødt syn på dette med kastrering, som veldig mange med deg, og da er det vel kanskje ikke så merkelig at diskusjonen tar en viss vending, enten du ønsker det eller ei...

- Og - da det faktisk er regulert i loven, og dine grunner overhodet ikke handler om medisinske grunner, så må det vel være lov å opplyse deg...

Skrevet

Du kjøper deg en blanding av raser du VET kan bli krevende, og velger bevisst en hannhund - og så vil du kastrere ham fordi du bor der du bor når du skaffet ham, nær folk og fe? Det er et godt eksempel på hvordan det IKKE burde gjøres... for å være det noen vil si "slem", men som jeg foretrekker å si er å være ærlig. Ja, kanskje det er best for omgivelsene dine at du kastrere ham, for jeg er selv lykkelige over at folk som har hunder som er for krevende for dem, gjør "et eller annet" så hundene deres ikke plager andre - spesielt mine <_<

Men uetisk er det, i forhold til at du bare tilpasser hunden - ikke dine egne valg og avgjørelser.

Du vet ikke OM hunden din faktisk blir usikker og utagerende - og "bare" har en 60 prosent sjanse for å bli bedre. Såpass dårlig er nemlig statistikken for kastrering... Jeg kjenner til en annen "stor og krevende" blanding, som også er kastrert, men som er diger, utagerende og ikke veldig trivelig og holdes langt unna andre hannhunder selv nå av sin dyktige eier. Så møter jeg kullsøsteren, som havnet hos mindre kompetente folk enn hannhunden, men som "bare" er bestemt og grei og kan gå løs overalt. Man tenker jo sitt da.

Vi bor faktisk IKKE i Danmark eller England, som har annen lovgivning - tilpasset disse landenes hundehold. Derfor synes jeg man skal forholde seg til norsk virkelighet OG lovgivning.

Mollys hannhund er blant det MINDREtallet av hannhunder som faktisk er overhormonelle, og som blir "normal" etter kastrering, og da er det faktisk fysisk "sykdom" å kalle og hører innunder loven. Men å kastrere normale hunder fordi eier ikke fikser - eller gidder, slik det virker som hos enkelte - å ta ansvar for en hannhund og sørge for å få kontroll og lydighet over den... det er veldig, veldig feil vei å gå.

Heller enn å fremme kastrering, burde man prøve å forhindre endel eiere å skaffe seg "mer hund" enn de trenger. Der burde naturlig nok oppdrettere være sentrale. Men siden endel oppdrettere, enten det er av rasehunder eller blandinger, kanskje sliter for å finne hjem til den overproduksjonen av hunder man har - så "advarer" man ikke mot forskjellen det kan være på hannhund og tispe, som er STOR, blant annet på raser som rottweiler (ifølge raseklubbens hjemmeside til og med) - fordi man trenger å få solgt ut hvalpene man sitter med.

Det er dessuten ganske kvalmt å lese at man kastrerer hundene for DERES EGEN skyld... når det er for menneskenes beste (igjen unntatt de som blir fysisk syke, som Mollys, og som jeg har kjent et par av også). Man kastrerer hunder OG hester for at de skal bli lettere for folk å håndtere - for å si det slik.

I USA, der man gjerne går litt lenger, så hender det at man både driver med "debark" (på hund, altså sørge for at de ikke bjeffer gjennom å røske ut stemmebåndene) og "declaw" (på katt, fjerne klørne på innekatter, de TRENGER dem jo ikke).

Fra en hjemmeside til en organisasjon for såkalte shelters i New Jersey, datert i 2005.

http://shelterandrescue.org/2005/01/debark...awing_cats.html

"Sadly, debarking and declawing are common here in the US. I've worked as a Vet Tech for 24 years and I can tell you that declawing cats is so common, it is almost the norm. As more people live in these crowded cities and keep cats indoors they find that the cats claws are a nuisance and want them removed when they are spayed or neutered."

Om debarking står det: "The most common dogs to undergo this procedure are the herding dogs, Collies and such whose very nature it is to bark".

Hunder TRENGER jo ikke å bjeffe - det bare forstyrrer naboene, mens innekatter TRENGER ikke klør for å klatre og ødelegge møblene, right? Å fremme kastrering for "hundens skyld" er på samme nivå, det gjøres for eiernes egen komfort og eventuelle tilkortkommenhet - og DER gjelder det å sette noen grenser.

Skrevet

alt jeg lurte på var anbefalt alder ved kastrering. ikke din personlige mening. linken til ditt emne finner du sikkert en annen plass i dette forumet.

jeg har fått mange fine svar og takker for disse. case closed.

Skrevet

Enig med deg Akela! Kastrering er blitt veldig populært, skjønner jeg. For mange, vil jeg påstå, er det blitt en lettvindt løsning for alle de som skaffer seg hannhund og egentlig ikke liker tanken på at valpen faktisk blir voksen, kommer til å løfte på beinet og løpe etter jentene..Hvis det er aggressivitet man er redd for så bør man heller være mer kritisk på hvor man får hundene sine fra. Av alle de hundene jeg har møtt som er kastrerte er faktisk alle blandingshunder når jeg tenker meg om...tilfeldighet?

De som vurderer kastrering pga uønsket hannhundadferd - hadde ikke tispe vært enklere, eller er løpetiden også et problem i hverdagen? Jeg har to hannhunder som elsker damene, løfter på foten i ett, og tøffer seg gjerne litt for andre gutter...so what? Litt mer "slitsomt" enn en kastrat? Kanskje, men det var da ikke for at hverdagen min skulle bli enklere jeg fikk meg hund.

Til trådstarter: Hvis du skal kastrere hunden for å unngå uønsket kjønnsrelatert adferd bør det skje før første kjønnsmodning (altså før du vet om hunden faktisk blir et "problem").

Skrevet
alt jeg lurte på var anbefalt alder ved kastrering. ikke din personlige mening. linken til ditt emne finner du sikkert en annen plass i dette forumet.

jeg har fått mange fine svar og takker for disse. case closed.

Du skjønner vel du får noen tilbakemeldinger når det ikke virker som du forstår at det du planlegger å gjøre faktisk går imot dyrevernsloven.. :)

Skrevet
Du skjønner vel du får noen tilbakemeldinger når det ikke virker som du forstår at det du planlegger å gjøre faktisk går imot dyrevernsloven.. :)

selvfølgelig...går så fint.

jeg har min mening og dere har deres. sånn skal det også være.

enn hvor trist verden var om vi ikke kunne ha friske debatter om emner?

Skrevet

Det blir som burtrådstarterne, som blir fornærmet når noen bryr seg med hvor tidlig de vil stappe hvalpen sin inn i bur, og hva de bør gjøre når den ikke liker det og vil ut... de vil jo bare ha gode råd for å få burbruken til å fungere uansett. Så dette sier sitt om endel eieres innstilling - uff, nei, ubehagelige sannheter vil vi ikke høre, selv om man tenker på å gjøre noe som strider mot Dyrevernloven :)

Skrevet
det er akkurat dette som gjør d utrivelig å stille spørsmål her på forumet. jeg vet hva jeg står for og ser ingen problemer med kastrering.

Problemet med kastrering - selv om du ikke ser det - er at det er ulovlig så sant du ikke har en særlig bruksgrunn for å gjøre det. Å være hannhund er IKKE en medisinsk grunn for å kastrere.

Siden det ser ut til å være veldig vanskelig å tro at det faktisk er sånn, så har jeg vært hyggelig nok til å finne frem en link til deg, den finner du her, og der står det:

§ 13. Forbod mot visse inngrep.

Det er forbode:

1. å kastrera reinsbukk, hund og fjørfe. Veterinær kan likevel kastrera reinsbukk og hund når særlege bruksgrunnar gjer at det trengst. Departementet kan bestemme at også andre enn veterinær kan kastrera reinsbukk og nytta svæving til dette. Departementet kan gje føresegn med forbod mot å kastrera gris.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...