Gå til innhold
Hundesonen.no

Når er de gamle nok for kastrering?


Recommended Posts

Skrevet

Dyrlægerne i Danmark anbefaler at gøre det, når hunden er mellem 1 1/2 til 2 år, eller sådan ca når hunden er kønsmoden, og er relativt fysisk og psykisk udviklet.

begge mine er kastreret, Charlie valgte jeg at få kastreret da han var 26 måneder, og Einstein da han var 3 år, ud fra hvornår de begge var fysisk og psykisk udviklet.

Skrevet

hunden er frisk og rask så langt. men blir det en dominerende og tispegal hund ønsker jeg å kastrere for at han skal få en roligere hverdag og det blir enklere for oss i familien å handtere. det er en blandingshund med sterke rasker så ....vi bor i borettslag og det er masse mennesker med hunder rundt oss...

takk for svaret einstein og charlie

Skrevet
hunden er frisk og rask så langt. men blir det en dominerende og tispegal hund ønsker jeg å kastrere for at han skal få en roligere hverdag og det blir enklere for oss i familien å handtere. det er en blandingshund med sterke rasker så ....vi bor i borettslag og det er masse mennesker med hunder rundt oss...

takk for svaret einstein og charlie

Du vet jo ikke om det blir en "tispegal" hund, og kastrerer man forseint så er man *ikke* garantert at hunden endrer adferd, og gjøres det for tidlig så påvirker man hundens fysiske og psykiske utvikling.

Det forbauser meg hvor lettvindt det er blitt å kastrere hundene sine. Er man ikke villig til å ta den utfordringen det kan bli med hannhunder og løpetisper så bør man kanskje heller vurdere å få en tispe...

Skrevet

For all del. La hund være hund. Kastrere en frisk og sunn hund er mot dyrevernloven. Er det sykdom som er grunnen er det greit. En hund må få lov å være ungdom den også. Friske flotte ungdommer lar vi kose seg og nyte livet :icon_fun: . Hvorfor skal ikke en hund få være glad og fornøyd?

Skrevet

En hund skal ikke kastreres uten at det er en medisinsk årsak for dette. At hunden din kan tenkes å bli dominant er ingen legal årsak. Det er heller ingen GARANTI for at hunden blir "mindre" dominant eller tispegal, eller at naboene ser mer vennlig på den om bjellene er kappet av.

Råd! Kom deg på kurs!

Skrevet

kastrerte hunder har det vell så godt som ikkekastrerte hunder, om ikke bedre. slipper stress og driv fra instinkter hele døgnet. vi komme til å se an hunden fram til det eventuelle tidspunkt for kastrering og er hunden fin , lykkelig og rolig så trenger vi jo ikke forandre noe. dette med kastrering av hund er det nok delte meninger på og det får det bare være.

ps: vi går på kurs ^_^

lurte bare på hvor gammel hunden burde være vet dere

Skrevet

Skal man tro en veterinär som jeg så på tven for en tid siden kan man faktisk kastrere så fort kulene kommer ned uten problem.

Men det vanligste er vel å kastrere rundt ett års alder for å få best effekt.

Skrevet
Skal man tro en veterinär som jeg så på tven for en tid siden kan man faktisk kastrere så fort kulene kommer ned uten problem.

Men det vanligste er vel å kastrere rundt ett års alder for å få best effekt.

oki

  • 4 weeks later...
Skrevet
kastrerte hunder har det vell så godt som ikkekastrerte hunder, om ikke bedre. slipper stress og driv fra instinkter hele døgnet. vi komme til å se an hunden fram til det eventuelle tidspunkt for kastrering og er hunden fin , lykkelig og rolig så trenger vi jo ikke forandre noe. dette med kastrering av hund er det nok delte meninger på og det får det bare være.

ps: vi går på kurs ^_^

lurte bare på hvor gammel hunden burde være vet dere

Jeg ble anbefalt av oppdretter og dyrelege å kastrere Buddy før han var 1 år. Men da jeg så hvordan de kastrerer, i tillegg til at alle erfarne hundefolk jeg kjenner anbefalte meg å la være så var saken enkel! Aldri i livet om min hund skal gjennomgå det. De jeg kjenner som har hunder som er kastrert sier alle at de angrer pga endring i personlighet, vektøkning og at hundene ofte blir sky mot andre hunder og mennesker. Men med masse trening har jeg fått bukt med de problemene som var grunnen til kastrering :) Så jeg er veldig glad for at jeg ikke kastrerte Buddy! :)

Skrevet
kastrerte hunder har det vell så godt som ikkekastrerte hunder, om ikke bedre. slipper stress og driv fra instinkter hele døgnet. vi komme til å se an hunden fram til det eventuelle tidspunkt for kastrering og er hunden fin , lykkelig og rolig så trenger vi jo ikke forandre noe. dette med kastrering av hund er det nok delte meninger på og det får det bare være.

ps: vi går på kurs ^_^

lurte bare på hvor gammel hunden burde være vet dere

Det vet du ikke. Kastrerte hannhunder kan ha vel så mye kjønnsdrift og stress som ukastrerte hannhunder, eneste forskjellen er at det ikke blir valper av det. Hunden har det ikke nødvendigvis bedre selv om den er kastrert, det varierer veldig fra individ til individ.

Skrevet

Noen sier det er forbudt og noen får det anbefalt av dyrelegen sin ....hmm

kan aldri tenke meg at det er forbudt å kastrere hunder når vi kastrerer mennesker, katter og hester hele tiden...

Skrevet

Jo, loven sier faktisk at man ikke skal kastrere hunder med mindre det er en medisinsk grunn til å gjøre det...

Noen veterinærerer er helt for kastrering, mens andre igjen krever enten en medisinsk grunn, eller en vurdering fra en adferdsspesialist for å gjøre det...

Jeg synes veldig mange tar alt for lett på kastrering.... Kastrering gjør det ofte enklere for EIER, men ikke alltid for hunder.

Studier har vist at usikre hunder blir MER usikre av å miste testosteronet... En veldig redd hund kan være veldig enkel for eier, den holder seg unna det skumle, eller den kan bli veldig mye vanskeligere;: "angrep er beste forsvar".

Jeg har selv kastrert hunden min. Han var nesten 3 år når han ble kastrert, fordi det satt veldig langt inne hos meg. Når jeg kjøpte hannhund, var det fordi jeg ønsket en hannhund, aldri i verden om jeg ville kastrere han.. Jeg tok derfor mange runder før jeg tok valget, både med veterinærer MED kunnskap om adferd (de er det ikke veldig mange av) samt hos folk som har greie på adferd og kastrering (bl.a Gry Løberg) Etter mye frem og tilbake falt valget på kastraksjon.

Grunnen til valget mitt var at hunden min ble fysisk syk. Han stresset seg så sinnsykt opp at han ble dårlig i magen. En liten time på samme treningsplass (uten nærkontakt) var nok til at min hund var dårlig i magen i 3 dager etterpå. En hund i nabolaget med løpetid og hunden min var mer eller mindre dårlig hele løpetidsperioden... Ikke skjønte han særlig av dette heller stakkar, han "kastet" seg gjerne over nærmeste hund, tispe eller hannhund spilte ingen rolle, og flørtet vilt (noe som medførte en del pepper fra hannhundene...)

Etter kastrering sitter jeg nå igjen med den samme hunden, men uten magetrøbbel. Ingen personlighetsforandring (kanskje ikke så lett-distrahert lenger), vektproblemer eller annet. MEN jeg ser at andre hunder, særlig hannhunder, oppfører seg annerledes mot han... De vil gjerne opp på ryggen hans, og tar han litt sånn halvveis når han sier fra.. Han har alltid vært en språksterk og grei gutt med andre hunder, men nå blir han altså ikke tatt like på alvor...

Og ja, det finnes solskinnshistorier om kastrerte hunder, men det finnes også historier om alt annet.. Ikke minst om selve operasjonen, som også er en risikofaktor...

Skrevet

forskjellige historier finnes det om alt her i verden.

jeg har faktisk opplevd at tarmene datt ut på en hest etter kastrering. men vi fortsetter å kastrere hester som drar nytte av det. slik er d med hunder også. det var godt å høre at hunden din fikk d bedre etter kastreringa.

jeg ville ikke oppnå en diskusjon om meningen med kastrering men alder med tanke på dette.

Skrevet
forskjellige historier finnes det om alt her i verden.

jeg har faktisk opplevd at tarmene datt ut på en hest etter kastrering. men vi fortsetter å kastrere hester som drar nytte av det. slik er d med hunder også. det var godt å høre at hunden din fikk d bedre etter kastreringa.

jeg ville ikke oppnå en diskusjon om meningen med kastrering men alder med tanke på dette.

Vel, det virket som om du hadde et veldig rosenrødt syn på dette med kastrering, som veldig mange med deg, og da er det vel kanskje ikke så merkelig at diskusjonen tar en viss vending, enten du ønsker det eller ei...

- Og - da det faktisk er regulert i loven, og dine grunner overhodet ikke handler om medisinske grunner, så må det vel være lov å opplyse deg...

Skrevet

Du kjøper deg en blanding av raser du VET kan bli krevende, og velger bevisst en hannhund - og så vil du kastrere ham fordi du bor der du bor når du skaffet ham, nær folk og fe? Det er et godt eksempel på hvordan det IKKE burde gjøres... for å være det noen vil si "slem", men som jeg foretrekker å si er å være ærlig. Ja, kanskje det er best for omgivelsene dine at du kastrere ham, for jeg er selv lykkelige over at folk som har hunder som er for krevende for dem, gjør "et eller annet" så hundene deres ikke plager andre - spesielt mine <_<

Men uetisk er det, i forhold til at du bare tilpasser hunden - ikke dine egne valg og avgjørelser.

Du vet ikke OM hunden din faktisk blir usikker og utagerende - og "bare" har en 60 prosent sjanse for å bli bedre. Såpass dårlig er nemlig statistikken for kastrering... Jeg kjenner til en annen "stor og krevende" blanding, som også er kastrert, men som er diger, utagerende og ikke veldig trivelig og holdes langt unna andre hannhunder selv nå av sin dyktige eier. Så møter jeg kullsøsteren, som havnet hos mindre kompetente folk enn hannhunden, men som "bare" er bestemt og grei og kan gå løs overalt. Man tenker jo sitt da.

Vi bor faktisk IKKE i Danmark eller England, som har annen lovgivning - tilpasset disse landenes hundehold. Derfor synes jeg man skal forholde seg til norsk virkelighet OG lovgivning.

Mollys hannhund er blant det MINDREtallet av hannhunder som faktisk er overhormonelle, og som blir "normal" etter kastrering, og da er det faktisk fysisk "sykdom" å kalle og hører innunder loven. Men å kastrere normale hunder fordi eier ikke fikser - eller gidder, slik det virker som hos enkelte - å ta ansvar for en hannhund og sørge for å få kontroll og lydighet over den... det er veldig, veldig feil vei å gå.

Heller enn å fremme kastrering, burde man prøve å forhindre endel eiere å skaffe seg "mer hund" enn de trenger. Der burde naturlig nok oppdrettere være sentrale. Men siden endel oppdrettere, enten det er av rasehunder eller blandinger, kanskje sliter for å finne hjem til den overproduksjonen av hunder man har - så "advarer" man ikke mot forskjellen det kan være på hannhund og tispe, som er STOR, blant annet på raser som rottweiler (ifølge raseklubbens hjemmeside til og med) - fordi man trenger å få solgt ut hvalpene man sitter med.

Det er dessuten ganske kvalmt å lese at man kastrerer hundene for DERES EGEN skyld... når det er for menneskenes beste (igjen unntatt de som blir fysisk syke, som Mollys, og som jeg har kjent et par av også). Man kastrerer hunder OG hester for at de skal bli lettere for folk å håndtere - for å si det slik.

I USA, der man gjerne går litt lenger, så hender det at man både driver med "debark" (på hund, altså sørge for at de ikke bjeffer gjennom å røske ut stemmebåndene) og "declaw" (på katt, fjerne klørne på innekatter, de TRENGER dem jo ikke).

Fra en hjemmeside til en organisasjon for såkalte shelters i New Jersey, datert i 2005.

http://shelterandrescue.org/2005/01/debark...awing_cats.html

"Sadly, debarking and declawing are common here in the US. I've worked as a Vet Tech for 24 years and I can tell you that declawing cats is so common, it is almost the norm. As more people live in these crowded cities and keep cats indoors they find that the cats claws are a nuisance and want them removed when they are spayed or neutered."

Om debarking står det: "The most common dogs to undergo this procedure are the herding dogs, Collies and such whose very nature it is to bark".

Hunder TRENGER jo ikke å bjeffe - det bare forstyrrer naboene, mens innekatter TRENGER ikke klør for å klatre og ødelegge møblene, right? Å fremme kastrering for "hundens skyld" er på samme nivå, det gjøres for eiernes egen komfort og eventuelle tilkortkommenhet - og DER gjelder det å sette noen grenser.

Skrevet

alt jeg lurte på var anbefalt alder ved kastrering. ikke din personlige mening. linken til ditt emne finner du sikkert en annen plass i dette forumet.

jeg har fått mange fine svar og takker for disse. case closed.

Skrevet

Enig med deg Akela! Kastrering er blitt veldig populært, skjønner jeg. For mange, vil jeg påstå, er det blitt en lettvindt løsning for alle de som skaffer seg hannhund og egentlig ikke liker tanken på at valpen faktisk blir voksen, kommer til å løfte på beinet og løpe etter jentene..Hvis det er aggressivitet man er redd for så bør man heller være mer kritisk på hvor man får hundene sine fra. Av alle de hundene jeg har møtt som er kastrerte er faktisk alle blandingshunder når jeg tenker meg om...tilfeldighet?

De som vurderer kastrering pga uønsket hannhundadferd - hadde ikke tispe vært enklere, eller er løpetiden også et problem i hverdagen? Jeg har to hannhunder som elsker damene, løfter på foten i ett, og tøffer seg gjerne litt for andre gutter...so what? Litt mer "slitsomt" enn en kastrat? Kanskje, men det var da ikke for at hverdagen min skulle bli enklere jeg fikk meg hund.

Til trådstarter: Hvis du skal kastrere hunden for å unngå uønsket kjønnsrelatert adferd bør det skje før første kjønnsmodning (altså før du vet om hunden faktisk blir et "problem").

Skrevet
alt jeg lurte på var anbefalt alder ved kastrering. ikke din personlige mening. linken til ditt emne finner du sikkert en annen plass i dette forumet.

jeg har fått mange fine svar og takker for disse. case closed.

Du skjønner vel du får noen tilbakemeldinger når det ikke virker som du forstår at det du planlegger å gjøre faktisk går imot dyrevernsloven.. :)

Skrevet
Du skjønner vel du får noen tilbakemeldinger når det ikke virker som du forstår at det du planlegger å gjøre faktisk går imot dyrevernsloven.. :)

selvfølgelig...går så fint.

jeg har min mening og dere har deres. sånn skal det også være.

enn hvor trist verden var om vi ikke kunne ha friske debatter om emner?

Skrevet

Det blir som burtrådstarterne, som blir fornærmet når noen bryr seg med hvor tidlig de vil stappe hvalpen sin inn i bur, og hva de bør gjøre når den ikke liker det og vil ut... de vil jo bare ha gode råd for å få burbruken til å fungere uansett. Så dette sier sitt om endel eieres innstilling - uff, nei, ubehagelige sannheter vil vi ikke høre, selv om man tenker på å gjøre noe som strider mot Dyrevernloven :)

Skrevet
det er akkurat dette som gjør d utrivelig å stille spørsmål her på forumet. jeg vet hva jeg står for og ser ingen problemer med kastrering.

Problemet med kastrering - selv om du ikke ser det - er at det er ulovlig så sant du ikke har en særlig bruksgrunn for å gjøre det. Å være hannhund er IKKE en medisinsk grunn for å kastrere.

Siden det ser ut til å være veldig vanskelig å tro at det faktisk er sånn, så har jeg vært hyggelig nok til å finne frem en link til deg, den finner du her, og der står det:

§ 13. Forbod mot visse inngrep.

Det er forbode:

1. å kastrera reinsbukk, hund og fjørfe. Veterinær kan likevel kastrera reinsbukk og hund når særlege bruksgrunnar gjer at det trengst. Departementet kan bestemme at også andre enn veterinær kan kastrera reinsbukk og nytta svæving til dette. Departementet kan gje føresegn med forbod mot å kastrera gris.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...