Loke taklet plutselig raketter

[Mud]

Loke taklet raketter svært pent i år, veldig uventet..

Han var stresset på begynnelsen og når det verste satte igang så begynte han å pile rundt som før og lete etter fluktmuligheter.

Jeg ba han ta seg sammen og gå og legge seg og da var panikken helt over

Jeg tok frem utstillingsburet tidligere på dagen og han søkte tilflukt i det og lå å peste en liten stund før han sovnet rett etter den verste oppskytningen. Det smalt videre med ujevne mellomrom helt til kl 0115 ca men de bare sov han over, eventuellt sukket han tungt når det smalt veldig høyt og nærme.

De eneste forskjellene fra i fjor er at det ikke har vært noe særlig raketter i romjula i år og at jeg ba han ta seg sammen. Ellers var det like mye raketter som i fjor og jeg dro den samme teipe for vinduene og sette på musikk rutinen som i fjor.

Kan han ha kommet på at han overlevde i fjor? Kan det være at han ikke har blitt plaget av raketter hele romjulen? Eller er det rett og slett at jeg ba han ta seg sammen? For meg så virket det som om det siste gjorde utslaget, men kan det virkelig være så enkelt?

Jeg har sett før at han har roet seg når jeg har bedt han ta seg sammen, men da har han ikke vært så redd som han er for raketter. Kan det være at han virkelig stoler så mye på meg at han hører tilmed når han er på det reddeste? Det virker nesten usannsynlig, en hund med rakettfobi skal liksom ikke roe seg på eiers komando

[Guest Jonna]

Det kan faktisk være så enkelt som å si "Er d helt dum eller? Selvsagt går dette bra!"

Det er faktisk noe jeg har gjort flere ganger i tøffe miljø med hunder og noe man i brukshundmiljøet gjør med stigen. "Skjerp deg, dette er ikke farlig! Nå går vi" holdning til skumle øvelser/skummle miljø.

Uansett hva det var, så er det kjempe bra at han taklet det bedre :icon_fun:

[Mud]

Det kan faktisk være så enkelt som å si "Er d helt dum eller? Selvsagt går dette bra!"

Det er faktisk noe jeg har gjort flere ganger i tøffe miljø med hunder og noe man i brukshundmiljøet gjør med stigen. "Skjerp deg, dette er ikke farlig! Nå går vi" holdning til øvelser/skummle miljø.

Uansett hva det var, så er det kjempe bra at han taklet det bedre :icon_fun:

Jeg har jo som sagt brukt det før og sett at det virker på "skumle" ting, men på rakettfobi??? Er ikke det litt i overkant? Ble helt satt ut jeg

[Guest Jonna]

Jeg har jo som sagt brukt det før og sett at det virker på "skumle" ting, men på rakettfobi??? Er ikke det litt i overkant? Ble helt satt ut jeg

Du skal jo se hunden ann før du gjør det, OG ikke tvile i din sak liksom. Om du gjør det halvhjertet så funker det ikke!

Sprøs om han virkelig HAR forbi da? At du faktisk klarte å trenge inn i nøtten hans.? Vet jo aldri om hans atferd har blitt drastisk forsterket av han tidligere eier (eller din fortvilese) og egentlig var han ikke så redd som atferden hans viste?

[Mud]

Du skal jo se hunden ann før du gjør det, OG ikke tvile i din sak liksom. Om du gjør det halvhjertet så funker det ikke!

Sprøs om han virkelig HAR forbi da? At du faktisk klarte å trenge inn i nøtten hans.? Vet jo aldri om hans atferd har blitt drastisk forsterket av han tidligere eier (eller din fortvilese) og egentlig var han ikke så redd som atferden hans viste?

Jeg har vel egentlig stusset litt på om han virkelig er så redd tidligere.. En hund med fobi skal jo liksom ikke roe seg på noen minutter, slik han gjør etter skudd og fyrverkeri. Har hatt skuddredde hunder før og de har stresset i lange stunder etter at de har blitt skremt, Loke rister det gjerne av seg med en gang det er over. Men i mens det står på så er det full pakke med fluktforsøk, skjelvinger, superstore pupiller, sikling og pesing. Han er litt forvirrende...

Hmm.. jeg sa til han tidligere på kvelden, når han hoppet oppi fanget mitt og skalv pga noen smell, at sånn oppførsel var grunnen til at han aldri kom til å få seg et ligg.. Kan det ha gjort utslaget tro?

[Marianne]

Men det kan jo være at han er bedre rustet til å takle det skumle nå fordi han ikke har aua i kroppen sin lengre da..? Bare en tanke... Jeg vet ihvertfall med meg selv at har jeg vondt fysisk så takler jeg psykiske ting dårligere...

[Moondance]

Jeg tror absolutt du er inne på svaret der Marianne. At hunden etter å ha blitt kvitt smertene kan takle rakettsmell bedre virker rimelig.

[akela]

Og så kan det også ha noe med alder å gjøre. Minsten her går mot seks år, og har vært skuddberørt. Men det har endret seg, fra at han var redd - til at han idag skjeller ut fyrverkeri og smell og går rett mot det. Halen er ikke nede, og han spiser og slapper av, men er litt obs på flere smell dager som igår. Jeg ser at det har både med alder å gjøre, siden alderen har sparket inn også i forhold til andre hunder - hvor han bare er blitt mer og mer ovenpå for hvert år, og det stopper ikke. Men også med at han erfarer at ja, han overlever. Jeg "tvang" ham et år til å se fyrverkeri på et trygt sted, og krevde at "du er her hos oss, stå stille". Så ting henger sammen.

[borderen]

Mine hunder får ikke lov til å være redde/stresset. Akurat slik du gjorde, sier jeg "sjerp seg! Gå å legg deg, dette får du ikke lov til..!" Da pleier de ofte å roe seg. Jeg tror grunnen er at vi tar kontroll. Vi forteller hunden at "dette er ikke din jobb, jeg tar meg av denne situasjonen"...

[Margrete]

Jeg kom til å tenke på en ting Annette. Mulig dette kom at du ikke styra så mye som i fjor? Du hadde besøk og kanskje dette roet deg litt ned, han var hundevant og elsker Loke. Og Loke har jo ikke vært sååå engstlig før, jeg minnes da at jeg har lekt med han ikke så langt unna en skytebane. Han var vàr ja, men ikke hysterisk.

[Argon]

Jeg vil nok sette pengene mine på are thorenes der gitt og at alt henger sammen i liten eller stor grad:)

Sånn som Argon som forsåvidt aldri har vært en redd eller stresset hund sånn sett har blitt enda roligere etter behandling hos Are. Bikkja har jo plutselig blitt pensjonist og laydback:) Den lille uroligheten som Argon ofte hadde på natten (flyttet seg mye rundt osv) har minsket enormt. Om man skal kalle det stress kan jo diskuteres og mulig jeg har uten å visst det klart å gjøre stresset om til noe brukbart og dermed ikke sett på det som stress, men hvertfall behandling av sykdom gjør et utslag på psykisk tilstand også. Sånn er det jo med mennesker også.

[Mud]

Men det kan jo være at han er bedre rustet til å takle det skumle nå fordi han ikke har aua i kroppen sin lengre da..? Bare en tanke... Jeg vet ihvertfall med meg selv at har jeg vondt fysisk så takler jeg psykiske ting dårligere...

Den har jeg faktisk ikke tenkt på Det kan helt klart være en sammenheng ja.. Men han var jo på tur til å få panikk, men mulig fraværet av smerter gjorde at jeg nådde igjennom?

Og så kan det også ha noe med alder å gjøre. Minsten her går mot seks år, og har vært skuddberørt. Men det har endret seg, fra at han var redd - til at han idag skjeller ut fyrverkeri og smell og går rett mot det. Halen er ikke nede, og han spiser og slapper av, men er litt obs på flere smell dager som igår. Jeg ser at det har både med alder å gjøre, siden alderen har sparket inn også i forhold til andre hunder - hvor han bare er blitt mer og mer ovenpå for hvert år, og det stopper ikke. Men også med at han erfarer at ja, han overlever. Jeg "tvang" ham et år til å se fyrverkeri på et trygt sted, og krevde at "du er her hos oss, stå stille". Så ting henger sammen.

Loke har også vokst enormt det siste året. Fått mye større selvtillit, blitt litt "høy og mørk". Det kan være som du sier, erfaringer og flere faktorer som henger sammen..

Jeg kom til å tenke på en ting Annette. Mulig dette kom at du ikke styra så mye som i fjor? Du hadde besøk og kanskje dette roet deg litt ned, han var hundevant og elsker Loke. Og Loke har jo ikke vært sååå engstlig før, jeg minnes da at jeg har lekt med han ikke så langt unna en skytebane. Han var vàr ja, men ikke hysterisk.

Mannen er absolutt ikke hundevant Han bare forguder Loke. Tror neppe besøket hadde så mye å si, tidligere år har jeg jo sittet og ledd og fjåst med dere på nyttårschatten Jeg har aldri gitt han oppmerksomhet på redselen hans, bortsett fra i år hvor jeg ba han ta seg sammen når han var i ferd med å få panikk. Jeg aner ikke HVORFOR jeg gjorde det, det bare kom, tydelig og bestemt som om jeg gikk ut i fra at han ville lystre selv om jeg ikke hadde forventet det hadde jeg tenkt meg om. Han er ikke den verste nei, eller avreageringen hans er bra og han takler vanlige skudd så lenge han er opptatt med noe annet. Vi går turer i jaktterreng hvert år uten problemer. Men raketter er liksom enda skumlere igjen..

Jeg vil nok sette pengene mine på are thorenes der gitt og at alt henger sammen i liten eller stor grad:)

Sånn som Argon som forsåvidt aldri har vært en redd eller stresset hund sånn sett har blitt enda roligere etter behandling hos Are. Bikkja har jo plutselig blitt pensjonist og laydback:) Den lille uroligheten som Argon ofte hadde på natten (flyttet seg mye rundt osv) har minsket enormt. Om man skal kalle det stress kan jo diskuteres og mulig jeg har uten å visst det klart å gjøre stresset om til noe brukbart og dermed ikke sett på det som stress, men hvertfall behandling av sykdom gjør et utslag på psykisk tilstand også. Sånn er det jo med mennesker også.

Det kan muligens ha en medvirkende årsak, jo mer jeg tenker på det jo merk riktig virker det. Selv om han startet som "vanlig" så er det ikke sikkert jeg hadde nådd inn om han fortsatt hadde smerter..

[Frost]

Jeg har også en hund med rakettfobi. I år var han unormalt rolig faktisk. Og når det stod på som værst gjorde jeg akkurat det samme som deg. Jeg sa noe sånt som "Nei, nå må du gi deg. Legg seg!". Også la han seg, og der ble han liggende. Ble helt i koma ettersom jeg hadde slitt han ut med lang skitur på dagen, gitt man et stort måltid og han hadde stresset litt i forveien.

Så, jeg tar det bare som et godt tegn. ^_^

Tillegg; Kanskje de kommer i en sånn "transe" hvor de tror de er veldig redde, og når eieren kommer med en kommando så våkner de litt opp. Jeg pleier jo å sette han på plass i andre "tullesituasjoner", men på nyttårsaften så jobbet jeg veldig hardt for å overse han/oppføre meg som normalt. Kanskje det er løsningen? Jeg tenker egentlig akkurat som deg da, aner ikke hvorfor jeg plutselig sa ifra istedenfor å bare fortsette å være rolig. Men hei, det virket jo! Hunden gikk i koma. Jaja.

[Mud]

Jeg har også en hund med rakettfobi. I år var han unormalt rolig faktisk. Og når det stod på som værst gjorde jeg akkurat det samme som deg. Jeg sa noe sånt som "Nei, nå må du gi deg. Legg seg!". Også la han seg, og der ble han liggende. Ble helt i koma ettersom jeg hadde slitt han ut med lang skitur på dagen, gitt man et stort måltid og han hadde stresset litt i forveien.

Så, jeg tar det bare som et godt tegn. ^_^

Tillegg; Kanskje de kommer i en sånn "transe" hvor de tror de er veldig redde, og når eieren kommer med en kommando så våkner de litt opp. Jeg pleier jo å sette han på plass i andre "tullesituasjoner", men på nyttårsaften så jobbet jeg veldig hardt for å overse han/oppføre meg som normalt. Kanskje det er løsningen? Jeg tenker egentlig akkurat som deg da, aner ikke hvorfor jeg plutselig sa ifra istedenfor å bare fortsette å være rolig. Men hei, det virket jo! Hunden gikk i koma. Jaja.

*ler* kanskje det er det som bør bli det nye rådet.. Slutt på å ignorere bikkja, bare be den ta seg sammen! Jeg må innrømme at jeg knapt trodde mine egne øyne når det gikk opp for meg at han faktisk hørte Trodde aldri jeg skulle få se Loke bare leè litt på det ene øyelokket og sukke fornærmet når det smalt og hvinte rett på utsiden *ler*

[Imre]

Det er ikke noe unormalt at en hund som har vondt reagerer på f eks skudd og raketter. Ganske ofte har man sett hunder som plutselig har blitt skuddredde og det har vist seg at det ligger noen form for smerte bakom, ikke sjelden örebetennelse eller problem med mandlene. Det er også kjent at smerter andre steder i kroppen også kan gi former for lydfölsomhet.

Samt det å ikke "dulle" med hunden når den er redd. Jeg har gang på gang sett at når man ber hunden "ta seg sammen" så fikser den saker som den er redd for, enten det nå er golvredsler, lyder eller andre saker den er usikker på. Veldig ofte til og med på hunder som er usikre på folk.

Så det kan väre en sammenheng mellom begge delene hos Loke. Det viktigste uansett er at han ikke noen problemer med rakettene.

Min Zorro skulle gjerne värt med rakettene opp i stedet

[Marianne]

Den har jeg faktisk ikke tenkt på Det kan helt klart være en sammenheng ja.. Men han var jo på tur til å få panikk, men mulig fraværet av smerter gjorde at jeg nådde igjennom?

Det kan jo forklare også at Lita reagerte litt på rakettene iår da...! Hun har aua nå, men det hadde hun ikke i fjor om jeg husker riktig!

*ler* kanskje det er det som bør bli det nye rådet.. Slutt på å ignorere bikkja, bare be den ta seg sammen! Jeg må innrømme at jeg knapt trodde mine egne øyne når det gikk opp for meg at han faktisk hørte Trodde aldri jeg skulle få se Loke bare leè litt på det ene øyelokket og sukke fornærmet når det smalt og hvinte rett på utsiden *ler*

Vel, jeg må innrømme at (i litt sånn desperathet (hvis det er noe som heter det)) jeg gjorde det samme med Tequila men det hadde ikke akkurat samme virkningen, heller motsatt :glare:

[akela]

Hunder som har vondt et sted, får vel rett og slett "bare" litt kortere lunte i forhold til mye atferd - det skal mindre til før de reagerer.

Men det at de i det hele tatt reagerer, viser jo at de er skuddberørt i utgangspunktet. Det er bare graden de får utslag på... fra å reagere litt til å reagere mye, ville jeg tippe. For en hund som er genuint skuddfast, vil i min erfaring med egne og andres hunder neppe gjøre noen forskjell om den har vondt i ryggen eller ei.

Men alle monner drar, som det heter.

[Margrete]

Hunder som har vondt et sted, får vel rett og slett "bare" litt kortere lunte i forhold til mye atferd - det skal mindre til før de reagerer.

Men det at de i det hele tatt reagerer, viser jo at de er skuddberørt i utgangspunktet. Det er bare graden de får utslag på... fra å reagere litt til å reagere mye, ville jeg tippe. For en hund som er genuint skuddfast, vil i min erfaring med egne og andres hunder neppe gjøre noen forskjell om den har vondt i ryggen eller ei.

Men alle monner drar, som det heter.

hehe nemlig! Har jo en schæfersak her som knapt kommer seg opp, pga dårlige knær og han har MYE smerter. Tror han mente det var litt mye støy ute og at de godt kunne dempe seg litt. Var tross alt midt på natten og han trenger sin skjønnhetssøvn. Med andre ord fantes ikke redd. Mens udyret som er redd (var på landet) reagerte og han skal i utgangspunktet ikke ha smerter bortsett fra migrenen i hodet sitt. Migrenen gjør nok sitt da...

[Frost]

*ler* kanskje det er det som bør bli det nye rådet.. Slutt på å ignorere bikkja, bare be den ta seg sammen! Jeg må innrømme at jeg knapt trodde mine egne øyne når det gikk opp for meg at han faktisk hørte Trodde aldri jeg skulle få se Loke bare leè litt på det ene øyelokket og sukke fornærmet når det smalt og hvinte rett på utsiden *ler*

Hehe, gjett om jeg ble overrasket jeg også!