Gå til innhold
Hundesonen.no

Loke taklet plutselig raketter


Mud

Recommended Posts

Skrevet

Loke taklet raketter svært pent i år, veldig uventet..

Han var stresset på begynnelsen og når det verste satte igang så begynte han å pile rundt som før og lete etter fluktmuligheter.

Jeg ba han ta seg sammen og gå og legge seg og da var panikken helt over :)

Jeg tok frem utstillingsburet tidligere på dagen og han søkte tilflukt i det og lå å peste en liten stund før han sovnet rett etter den verste oppskytningen. Det smalt videre med ujevne mellomrom helt til kl 0115 ca men de bare sov han over, eventuellt sukket han tungt når det smalt veldig høyt og nærme.

De eneste forskjellene fra i fjor er at det ikke har vært noe særlig raketter i romjula i år og at jeg ba han ta seg sammen. Ellers var det like mye raketter som i fjor og jeg dro den samme teipe for vinduene og sette på musikk rutinen som i fjor.

Kan han ha kommet på at han overlevde i fjor? Kan det være at han ikke har blitt plaget av raketter hele romjulen? Eller er det rett og slett at jeg ba han ta seg sammen? For meg så virket det som om det siste gjorde utslaget, men kan det virkelig være så enkelt?

Jeg har sett før at han har roet seg når jeg har bedt han ta seg sammen, men da har han ikke vært så redd som han er for raketter. Kan det være at han virkelig stoler så mye på meg at han hører tilmed når han er på det reddeste? Det virker nesten usannsynlig, en hund med rakettfobi skal liksom ikke roe seg på eiers komando ;)

Skrevet

Det kan faktisk være så enkelt som å si "Er d helt dum eller? Selvsagt går dette bra!"

Det er faktisk noe jeg har gjort flere ganger i tøffe miljø med hunder og noe man i brukshundmiljøet gjør med stigen. "Skjerp deg, dette er ikke farlig! Nå går vi" holdning til skumle øvelser/skummle miljø.

Uansett hva det var, så er det kjempe bra at han taklet det bedre :icon_fun:

Skrevet
Det kan faktisk være så enkelt som å si "Er d helt dum eller? Selvsagt går dette bra!"

Det er faktisk noe jeg har gjort flere ganger i tøffe miljø med hunder og noe man i brukshundmiljøet gjør med stigen. "Skjerp deg, dette er ikke farlig! Nå går vi" holdning til øvelser/skummle miljø.

Uansett hva det var, så er det kjempe bra at han taklet det bedre :icon_fun:

Jeg har jo som sagt brukt det før og sett at det virker på "skumle" ting, men på rakettfobi??? Er ikke det litt i overkant? Ble helt satt ut jeg :)

Skrevet
Jeg har jo som sagt brukt det før og sett at det virker på "skumle" ting, men på rakettfobi??? Er ikke det litt i overkant? Ble helt satt ut jeg :)

Du skal jo se hunden ann før du gjør det, OG ikke tvile i din sak liksom. Om du gjør det halvhjertet så funker det ikke!

Sprøs om han virkelig HAR forbi da? At du faktisk klarte å trenge inn i nøtten hans.? Vet jo aldri om hans atferd har blitt drastisk forsterket av han tidligere eier (eller din fortvilese) og egentlig var han ikke så redd som atferden hans viste?

Skrevet
Du skal jo se hunden ann før du gjør det, OG ikke tvile i din sak liksom. Om du gjør det halvhjertet så funker det ikke!

Sprøs om han virkelig HAR forbi da? At du faktisk klarte å trenge inn i nøtten hans.? Vet jo aldri om hans atferd har blitt drastisk forsterket av han tidligere eier (eller din fortvilese) og egentlig var han ikke så redd som atferden hans viste?

Jeg har vel egentlig stusset litt på om han virkelig er så redd tidligere.. En hund med fobi skal jo liksom ikke roe seg på noen minutter, slik han gjør etter skudd og fyrverkeri. Har hatt skuddredde hunder før og de har stresset i lange stunder etter at de har blitt skremt, Loke rister det gjerne av seg med en gang det er over. Men i mens det står på så er det full pakke med fluktforsøk, skjelvinger, superstore pupiller, sikling og pesing. Han er litt forvirrende...

Hmm.. jeg sa til han tidligere på kvelden, når han hoppet oppi fanget mitt og skalv pga noen smell, at sånn oppførsel var grunnen til at han aldri kom til å få seg et ligg.. Kan det ha gjort utslaget tro? :tongue:

Skrevet

Men det kan jo være at han er bedre rustet til å takle det skumle nå fordi han ikke har aua i kroppen sin lengre da..? Bare en tanke... Jeg vet ihvertfall med meg selv at har jeg vondt fysisk så takler jeg psykiske ting dårligere...

Skrevet

Og så kan det også ha noe med alder å gjøre. Minsten her går mot seks år, og har vært skuddberørt. Men det har endret seg, fra at han var redd - til at han idag skjeller ut fyrverkeri og smell og går rett mot det. Halen er ikke nede, og han spiser og slapper av, men er litt obs på flere smell dager som igår. Jeg ser at det har både med alder å gjøre, siden alderen har sparket inn også i forhold til andre hunder - hvor han bare er blitt mer og mer ovenpå for hvert år, og det stopper ikke. Men også med at han erfarer at ja, han overlever. Jeg "tvang" ham et år til å se fyrverkeri på et trygt sted, og krevde at "du er her hos oss, stå stille". Så ting henger sammen.

Skrevet

Mine hunder får ikke lov til å være redde/stresset. Akurat slik du gjorde, sier jeg "sjerp seg! Gå å legg deg, dette får du ikke lov til..!" Da pleier de ofte å roe seg. Jeg tror grunnen er at vi tar kontroll. Vi forteller hunden at "dette er ikke din jobb, jeg tar meg av denne situasjonen"... :lol:

Skrevet

Jeg kom til å tenke på en ting Annette. Mulig dette kom at du ikke styra så mye som i fjor? Du hadde besøk og kanskje dette roet deg litt ned, han var hundevant og elsker Loke. Og Loke har jo ikke vært sååå engstlig før, jeg minnes da at jeg har lekt med han ikke så langt unna en skytebane. Han var vàr ja, men ikke hysterisk.

Skrevet

Jeg vil nok sette pengene mine på are thorenes der gitt og at alt henger sammen i liten eller stor grad:)

Sånn som Argon som forsåvidt aldri har vært en redd eller stresset hund sånn sett har blitt enda roligere etter behandling hos Are. Bikkja har jo plutselig blitt pensjonist og laydback:) Den lille uroligheten som Argon ofte hadde på natten (flyttet seg mye rundt osv) har minsket enormt. Om man skal kalle det stress kan jo diskuteres og mulig jeg har uten å visst det klart å gjøre stresset om til noe brukbart og dermed ikke sett på det som stress, men hvertfall behandling av sykdom gjør et utslag på psykisk tilstand også. Sånn er det jo med mennesker også.

Skrevet
Men det kan jo være at han er bedre rustet til å takle det skumle nå fordi han ikke har aua i kroppen sin lengre da..? Bare en tanke... Jeg vet ihvertfall med meg selv at har jeg vondt fysisk så takler jeg psykiske ting dårligere...

Den har jeg faktisk ikke tenkt på :P Det kan helt klart være en sammenheng ja.. Men han var jo på tur til å få panikk, men mulig fraværet av smerter gjorde at jeg nådde igjennom?

Og så kan det også ha noe med alder å gjøre. Minsten her går mot seks år, og har vært skuddberørt. Men det har endret seg, fra at han var redd - til at han idag skjeller ut fyrverkeri og smell og går rett mot det. Halen er ikke nede, og han spiser og slapper av, men er litt obs på flere smell dager som igår. Jeg ser at det har både med alder å gjøre, siden alderen har sparket inn også i forhold til andre hunder - hvor han bare er blitt mer og mer ovenpå for hvert år, og det stopper ikke. Men også med at han erfarer at ja, han overlever. Jeg "tvang" ham et år til å se fyrverkeri på et trygt sted, og krevde at "du er her hos oss, stå stille". Så ting henger sammen.

Loke har også vokst enormt det siste året. Fått mye større selvtillit, blitt litt "høy og mørk". Det kan være som du sier, erfaringer og flere faktorer som henger sammen..

Jeg kom til å tenke på en ting Annette. Mulig dette kom at du ikke styra så mye som i fjor? Du hadde besøk og kanskje dette roet deg litt ned, han var hundevant og elsker Loke. Og Loke har jo ikke vært sååå engstlig før, jeg minnes da at jeg har lekt med han ikke så langt unna en skytebane. Han var vàr ja, men ikke hysterisk.

Mannen er absolutt ikke hundevant :P Han bare forguder Loke. Tror neppe besøket hadde så mye å si, tidligere år har jeg jo sittet og ledd og fjåst med dere på nyttårschatten :lol: Jeg har aldri gitt han oppmerksomhet på redselen hans, bortsett fra i år hvor jeg ba han ta seg sammen når han var i ferd med å få panikk. Jeg aner ikke HVORFOR jeg gjorde det, det bare kom, tydelig og bestemt som om jeg gikk ut i fra at han ville lystre selv om jeg ikke hadde forventet det hadde jeg tenkt meg om. Han er ikke den verste nei, eller avreageringen hans er bra og han takler vanlige skudd så lenge han er opptatt med noe annet. Vi går turer i jaktterreng hvert år uten problemer. Men raketter er liksom enda skumlere igjen..

Jeg vil nok sette pengene mine på are thorenes der gitt og at alt henger sammen i liten eller stor grad:)

Sånn som Argon som forsåvidt aldri har vært en redd eller stresset hund sånn sett har blitt enda roligere etter behandling hos Are. Bikkja har jo plutselig blitt pensjonist og laydback:) Den lille uroligheten som Argon ofte hadde på natten (flyttet seg mye rundt osv) har minsket enormt. Om man skal kalle det stress kan jo diskuteres og mulig jeg har uten å visst det klart å gjøre stresset om til noe brukbart og dermed ikke sett på det som stress, men hvertfall behandling av sykdom gjør et utslag på psykisk tilstand også. Sånn er det jo med mennesker også.

Det kan muligens ha en medvirkende årsak, jo mer jeg tenker på det jo merk riktig virker det. Selv om han startet som "vanlig" så er det ikke sikkert jeg hadde nådd inn om han fortsatt hadde smerter..

Skrevet

Jeg har også en hund med rakettfobi. I år var han unormalt rolig faktisk. Og når det stod på som værst gjorde jeg akkurat det samme som deg. Jeg sa noe sånt som "Nei, nå må du gi deg. Legg seg!". Også la han seg, og der ble han liggende. Ble helt i koma ettersom jeg hadde slitt han ut med lang skitur på dagen, gitt man et stort måltid og han hadde stresset litt i forveien.

Så, jeg tar det bare som et godt tegn. ^_^

Tillegg; Kanskje de kommer i en sånn "transe" hvor de tror de er veldig redde, og når eieren kommer med en kommando så våkner de litt opp. Jeg pleier jo å sette han på plass i andre "tullesituasjoner", men på nyttårsaften så jobbet jeg veldig hardt for å overse han/oppføre meg som normalt. Kanskje det er løsningen? Jeg tenker egentlig akkurat som deg da, aner ikke hvorfor jeg plutselig sa ifra istedenfor å bare fortsette å være rolig. Men hei, det virket jo! Hunden gikk i koma. Jaja.

Skrevet
Jeg har også en hund med rakettfobi. I år var han unormalt rolig faktisk. Og når det stod på som værst gjorde jeg akkurat det samme som deg. Jeg sa noe sånt som "Nei, nå må du gi deg. Legg seg!". Også la han seg, og der ble han liggende. Ble helt i koma ettersom jeg hadde slitt han ut med lang skitur på dagen, gitt man et stort måltid og han hadde stresset litt i forveien.

Så, jeg tar det bare som et godt tegn. ^_^

Tillegg; Kanskje de kommer i en sånn "transe" hvor de tror de er veldig redde, og når eieren kommer med en kommando så våkner de litt opp. Jeg pleier jo å sette han på plass i andre "tullesituasjoner", men på nyttårsaften så jobbet jeg veldig hardt for å overse han/oppføre meg som normalt. Kanskje det er løsningen? Jeg tenker egentlig akkurat som deg da, aner ikke hvorfor jeg plutselig sa ifra istedenfor å bare fortsette å være rolig. Men hei, det virket jo! Hunden gikk i koma. Jaja.

*ler* kanskje det er det som bør bli det nye rådet.. Slutt på å ignorere bikkja, bare be den ta seg sammen! Jeg må innrømme at jeg knapt trodde mine egne øyne når det gikk opp for meg at han faktisk hørte :lol: Trodde aldri jeg skulle få se Loke bare leè litt på det ene øyelokket og sukke fornærmet når det smalt og hvinte rett på utsiden *ler*

Skrevet

Det er ikke noe unormalt at en hund som har vondt reagerer på f eks skudd og raketter. Ganske ofte har man sett hunder som plutselig har blitt skuddredde og det har vist seg at det ligger noen form for smerte bakom, ikke sjelden örebetennelse eller problem med mandlene. Det er også kjent at smerter andre steder i kroppen også kan gi former for lydfölsomhet.

Samt det å ikke "dulle" med hunden når den er redd. Jeg har gang på gang sett at når man ber hunden "ta seg sammen" så fikser den saker som den er redd for, enten det nå er golvredsler, lyder eller andre saker den er usikker på. Veldig ofte til og med på hunder som er usikre på folk.

Så det kan väre en sammenheng mellom begge delene hos Loke. :lol: Det viktigste uansett er at han ikke noen problemer med rakettene.

Min Zorro skulle gjerne värt med rakettene opp i stedet :P

Skrevet
Den har jeg faktisk ikke tenkt på :lol: Det kan helt klart være en sammenheng ja.. Men han var jo på tur til å få panikk, men mulig fraværet av smerter gjorde at jeg nådde igjennom?

Det kan jo forklare også at Lita reagerte litt på rakettene iår da...! Hun har aua nå, men det hadde hun ikke i fjor om jeg husker riktig!

*ler* kanskje det er det som bør bli det nye rådet.. Slutt på å ignorere bikkja, bare be den ta seg sammen! Jeg må innrømme at jeg knapt trodde mine egne øyne når det gikk opp for meg at han faktisk hørte :P Trodde aldri jeg skulle få se Loke bare leè litt på det ene øyelokket og sukke fornærmet når det smalt og hvinte rett på utsiden *ler*

Vel, jeg må innrømme at (i litt sånn desperathet (hvis det er noe som heter det)) jeg gjorde det samme med Tequila men det hadde ikke akkurat samme virkningen, heller motsatt :glare:

Skrevet

Hunder som har vondt et sted, får vel rett og slett "bare" litt kortere lunte i forhold til mye atferd - det skal mindre til før de reagerer.

Men det at de i det hele tatt reagerer, viser jo at de er skuddberørt i utgangspunktet. Det er bare graden de får utslag på... fra å reagere litt til å reagere mye, ville jeg tippe. For en hund som er genuint skuddfast, vil i min erfaring med egne og andres hunder neppe gjøre noen forskjell om den har vondt i ryggen eller ei.

Men alle monner drar, som det heter.

Skrevet
Hunder som har vondt et sted, får vel rett og slett "bare" litt kortere lunte i forhold til mye atferd - det skal mindre til før de reagerer.

Men det at de i det hele tatt reagerer, viser jo at de er skuddberørt i utgangspunktet. Det er bare graden de får utslag på... fra å reagere litt til å reagere mye, ville jeg tippe. For en hund som er genuint skuddfast, vil i min erfaring med egne og andres hunder neppe gjøre noen forskjell om den har vondt i ryggen eller ei.

Men alle monner drar, som det heter.

hehe nemlig! Har jo en schæfersak her som knapt kommer seg opp, pga dårlige knær og han har MYE smerter. Tror han mente det var litt mye støy ute og at de godt kunne dempe seg litt. Var tross alt midt på natten og han trenger sin skjønnhetssøvn. Med andre ord fantes ikke redd. Mens udyret som er redd (var på landet) reagerte og han skal i utgangspunktet ikke ha smerter bortsett fra migrenen i hodet sitt. Migrenen gjør nok sitt da...

Skrevet
*ler* kanskje det er det som bør bli det nye rådet.. Slutt på å ignorere bikkja, bare be den ta seg sammen! Jeg må innrømme at jeg knapt trodde mine egne øyne når det gikk opp for meg at han faktisk hørte :D Trodde aldri jeg skulle få se Loke bare leè litt på det ene øyelokket og sukke fornærmet når det smalt og hvinte rett på utsiden *ler*

Hehe, gjett om jeg ble overrasket jeg også! :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...