Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger hjelp til å velge rase


lioevr@online.no

Recommended Posts

Så alle hunder unntatt eurasier tåler å bo ute, men eurasier er for menneskekjær så den er nødt til å bo inne? Alle hunder kan vennes til "plassen sin" - hvor nå enn det er.. Har man en hund boende ute fra begynnelsen av så blir den plassen hjemmet til hunden. En polarhund, trekkhund, jakthund eller whatever liker menneskelig kontakt de også, men de er "herdet" til å klare seg alene eller sammen med hundeflokken når de står ute og menneskene er tilstede.. JEG tror iallefall alle hunder kan læres opp til å bo ute, men også alle hunder har behov for turer, varme, kontakt og nærhet fra eierne sine.. På en eller annen måte.. Har man utehunder så må man belage seg å bruke mye tid på dem fordiom. Det ville sikkert en eurasier tålt, den også. :lol:

Vel, mulig de kunne klart det, jeg har aldri prøvd og kjenner ikke noen som har heller, men denne rasen er faktisk avlet til å være en familiehund og det står til og med i rasebeskrivelsen at den er veldig avhengig av flokken sin og at dette ikke er en hund man har i hundegård. Og den beskrivelsen stemmer bra med de eurasierindividene jeg kjenner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med Irish Softcoated Wheaten Terrier? (skal prøve å ikke virke for glad i wheaten)

De røyter ikke (er altså allergivennlige), og er fine familiehunder. Rolige inne men blir gjerne med på lange turer i skog og mark.

Faren min (og jeg) kan reagere på hunder som golden, buhund o.l., men vi har aldri reagert på Tassen.

Slipper jo i alle fall å "vasse" i hår. Du merker knapt at hunden bor der.

Kunne dette vært noe da? Bare et forslag altså!

Har ikke peiling på rasene du nevnte, så der kan jeg ikke hjelpe deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde tittet på Eurasier jeg. Ser noen skriver at det ikke er en utehund, men jeg ser ikke noe større problem med den ute enn andre rase.

Faktisk har den en bra pelskvalitet til å være en utehund og dem fleste syns det fort blir for varmt inne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg lest igjennom tråden, men må bare få legge til, siden jeg ser du nevner Portugisisk vannhund i første innlegg. Portisen er ikke egnet for å bo utendørs, aller mest pga. pelsen. Men det er også en ekstremt menneskekjær rase, og helt ærlig så tror jeg aldri en portis hadde trivdes som utehund.

Ellers ser jeg du får masse svar her.. :lol: Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil anbefale deg, for hundens skyld, å skaffe en tradisjonell buskapsvokterrase av den typen som er ment å gå sammen med dyreflokken. Dette er ikke vakthunder som er utviklet for å vokte gården, men rett og slett hunder som går ilag med buskapen og passer på dem.

Det finnes mange sånne raser, og de har tjukk pels og klarer seg godt ute. De takler også rent mentalt å være utehunder, mens hunder av mange andre raser vil oppleve utestengning fra menneskeflokken sin som mental mishandling. Buskapsvokterhunder knytter seg både til folk og husdyr, men er likevel uavhengige nok til å trives med å være alene ute.

Et lite tillegg:

Jeg er selv svært allergisk mot hunder, men jeg har likevel to innehunder. Jeg valgte en rase uten underull i pelsen og uten de fettstoffene i pelsen som hunder trenger for å klare seg i fuktig klima. Mine to sloughier er luktfrie, og de mangler fettstoff i pelsen fordi det er en ørkenrase. Men de er mynder, så de jakter selvfølgelig på alt som er smått og som beveger seg raskt. Katter, høns og kaniner er ikke særlig trygge i nærheten av de fleste mynder...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder eurasier så er IKKE dette en rase man har ute i hundegård, de er veldig familiekjære og vil være med sine eiere over alt. Keeshund og finsk lapphund kjenner jeg lite til, kanskje de kan passe bedre.

Hvilken hunderase er det som trives best alene egentlig? Hunden er et flokkdyr, klart den vil være med familien/eieren sin, det er da ikke unikt for eurasieren. Rasen har god pels, og det er ingenting som tilsier at denne er så sart at den MÅ være en innehund for å trives. Utifra hvilken type hund dette er og ikke minst utifra hvilket hårlag denne har, vil jeg påstå at dette er en utmerket utehund. Hvor vidt den vil passe som gårdshund derimot skal jeg ikke uttale meg om.

Vel, mulig de kunne klart det, jeg har aldri prøvd og kjenner ikke noen som har heller, men denne rasen er faktisk avlet til å være en familiehund og det står til og med i rasebeskrivelsen at den er veldig avhengig av flokken sin og at dette ikke er en hund man har i hundegård. Og den beskrivelsen stemmer bra med de eurasierindividene jeg kjenner.

Igjen, alle hunder er flokkdyr, det er ikke dermed sagt at man ikke kan holde dem utendørs. Blir hunden stimulert, oppdratt ordentlig og inkludert i flokken sin rimeligvis, tviler jeg sterkt at den lider noen nød om den må bo ute.

Må bare også legge til at hunder som er så godt pelset som eurasieren har det ofte best utendørs, med mindre det er veldig varmt. Mange hunder er ikke designet for et liv inne i et varmt hus, de kan ikke regulere varmen på samme måte som oss, de svetter ikke, og de kan heller ikke kaste klærne når det passer. Husk svært mange hunder lever faktisk et lykkelig liv ute.

Hva med Irish Softcoated Wheaten Terrier? (skal prøve å ikke virke for glad i wheaten)

De røyter ikke (er altså allergivennlige), og er fine familiehunder. Rolige inne men blir gjerne med på lange turer i skog og mark.

Faren min (og jeg) kan reagere på hunder som golden, buhund o.l., men vi har aldri reagert på Tassen.

Slipper jo i alle fall å "vasse" i hår. Du merker knapt at hunden bor der.

Kunne dette vært noe da? Bare et forslag altså!

Har ikke peiling på rasene du nevnte, så der kan jeg ikke hjelpe deg.

Men en wheaten terrier kan nok ikke bo ute hele året, pelsen holder ikke denne hunden varm nok i kjølig vær.

Jeg vil anbefale deg, for hundens skyld, å skaffe en tradisjonell buskapsvokterrase av den typen som er ment å gå sammen med dyreflokken. Dette er ikke vakthunder som er utviklet for å vokte gården, men rett og slett hunder som går ilag med buskapen og passer på dem.

Du bør ta deg en nærmere titt på vokterhundrasene før du går hen og anbefaler en av disse som familiehund. Og det mener jeg virkelig! I gale/uerfarne hender kan dette bli svært farlige hunder. De har et velutviklet vaktinstinkt og klar for å beskytte flokken sin, det være seg dyr, mennesker eller begge deler, med livet som innsats. De er alltid på vakt, og er i stand til å jage bort både bjørn og ulv. Buskapsvokterrasene skiller ikke på artene, en trussel er en trussel liksom. Å si at dette er koselige bamser uten vaktinstinkt er helt på jordet, og kun destruktivt.

Det finnes mange sånne raser, og de har tjukk pels og klarer seg godt ute. De takler også rent mentalt å være utehunder, mens hunder av mange andre raser vil oppleve utestengning fra menneskeflokken sin som mental mishandling. Buskapsvokterhunder knytter seg både til folk og husdyr, men er likevel uavhengige nok til å trives med å være alene ute.

Disse føler seg ikke mer knyttet til budskap enn mennesker genetisk, i motsetning til hvordan du fremstiller det. En hund er det man preger den på. I Norge er ikke vokterrasene utbredt fordi vi trenger dem ikke, vi skyter ulven, og sauene får gå i fred, så enkelt er det. Det man ser nedover kontinentet er hunder som fødes i fjøset, vokser opp der og blir hos saueflokken til den dagen de dør. De får minimalt av kontakt med mennesker fordi, de skal ikke knytte seg til mennesker - måten man holder disse hundene på er helt annerledes enn hos oss. Å foreslå slike raser, med en forventning om samme oppførsel som hos de brukte buskapsvokterne nedover i Europa, blir helt absurd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Med snakket om buskapsvoktende hunder kom jeg plutselig til å tenke på min egen rase :D . Berner Sennenhund. De er opprinnelig bl.a. vokterhunder, men det er lite av vokteregenskapene igjen. Noe er det selvfølgelig. De vokter gjerne gård og grund, men er ikke utprega voktere som mange av de rasene som fortsatt blir brukt som vokterhunder på en eller annen måte. Hehe hvis du skjønne hva jeg mener, det var utrolig dårlig forklart. Det greier jeg som regel med litt boffing når det kommer noen (å trene det bort har jeg ikke prøvd). Bernern blir nå stort sett holdt som familiehund og egner seg ypperlig til det. Når jeg ser hvordan bernern min elsker å ligge ute i snøen i flere timer uten å la seg affisere av kulde (enda hun er innehund) så vil jeg ikke tro det er noe problem å holde dem som utehunder. De er som flere andre raser blir påpekt å være, glad i/knuttet til flokken sin, men det vil jeg faktisk påstå at alle hunder er. Alaskan huskyene er også det, men de klarer fint å bo ute forde. Jeg mener fortsatt at utehunder har det best av å være to, men tror alle hunder kan lære seg til å bo ute alene og trives med det hvis de vennes til det og ellers får mye samvær med menneskene i familien. Så hvis du ikke syns de blir for store kan det kanskje være verdt å ta en titt på rasen. Jeg har ikke erfaring med dem som utehunder, men tror de fint kan lære til å bli det. Men allergivennelige er de ikke... men det er jo ingen av de rasene med pels som egner seg til å bo ute.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men en wheaten terrier kan nok ikke bo ute hele året, pelsen holder ikke denne hunden varm nok i kjølig vær.

Meningen med innlegget var at da trenger hun ikke å ha utehund, om hun tåler å ha WHeaten innendørs... Wheatens er ikke utehunder.

Ser at hun ser etter Portugisisk Vannhundoppdrettere nå...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Meningen med innlegget var at da trenger hun ikke å ha utehund, om hun tåler å ha WHeaten innendørs... Wheatens er ikke utehunder.

Ser at hun ser etter Portugisisk Vannhundoppdrettere nå...

Jeg svarte på innlegget om Portugisisk vannhund, men koblet ikke at trådstarter var samme person..

Som sagt; En Vannhund passer IKKE til å bo ute! Så enkelt er det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...