Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger hjelp til å velge rase


lioevr@online.no

Recommended Posts

Så alle hunder unntatt eurasier tåler å bo ute, men eurasier er for menneskekjær så den er nødt til å bo inne? Alle hunder kan vennes til "plassen sin" - hvor nå enn det er.. Har man en hund boende ute fra begynnelsen av så blir den plassen hjemmet til hunden. En polarhund, trekkhund, jakthund eller whatever liker menneskelig kontakt de også, men de er "herdet" til å klare seg alene eller sammen med hundeflokken når de står ute og menneskene er tilstede.. JEG tror iallefall alle hunder kan læres opp til å bo ute, men også alle hunder har behov for turer, varme, kontakt og nærhet fra eierne sine.. På en eller annen måte.. Har man utehunder så må man belage seg å bruke mye tid på dem fordiom. Det ville sikkert en eurasier tålt, den også. :lol:

Vel, mulig de kunne klart det, jeg har aldri prøvd og kjenner ikke noen som har heller, men denne rasen er faktisk avlet til å være en familiehund og det står til og med i rasebeskrivelsen at den er veldig avhengig av flokken sin og at dette ikke er en hund man har i hundegård. Og den beskrivelsen stemmer bra med de eurasierindividene jeg kjenner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med Irish Softcoated Wheaten Terrier? (skal prøve å ikke virke for glad i wheaten)

De røyter ikke (er altså allergivennlige), og er fine familiehunder. Rolige inne men blir gjerne med på lange turer i skog og mark.

Faren min (og jeg) kan reagere på hunder som golden, buhund o.l., men vi har aldri reagert på Tassen.

Slipper jo i alle fall å "vasse" i hår. Du merker knapt at hunden bor der.

Kunne dette vært noe da? Bare et forslag altså!

Har ikke peiling på rasene du nevnte, så der kan jeg ikke hjelpe deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde tittet på Eurasier jeg. Ser noen skriver at det ikke er en utehund, men jeg ser ikke noe større problem med den ute enn andre rase.

Faktisk har den en bra pelskvalitet til å være en utehund og dem fleste syns det fort blir for varmt inne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg lest igjennom tråden, men må bare få legge til, siden jeg ser du nevner Portugisisk vannhund i første innlegg. Portisen er ikke egnet for å bo utendørs, aller mest pga. pelsen. Men det er også en ekstremt menneskekjær rase, og helt ærlig så tror jeg aldri en portis hadde trivdes som utehund.

Ellers ser jeg du får masse svar her.. :lol: Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil anbefale deg, for hundens skyld, å skaffe en tradisjonell buskapsvokterrase av den typen som er ment å gå sammen med dyreflokken. Dette er ikke vakthunder som er utviklet for å vokte gården, men rett og slett hunder som går ilag med buskapen og passer på dem.

Det finnes mange sånne raser, og de har tjukk pels og klarer seg godt ute. De takler også rent mentalt å være utehunder, mens hunder av mange andre raser vil oppleve utestengning fra menneskeflokken sin som mental mishandling. Buskapsvokterhunder knytter seg både til folk og husdyr, men er likevel uavhengige nok til å trives med å være alene ute.

Et lite tillegg:

Jeg er selv svært allergisk mot hunder, men jeg har likevel to innehunder. Jeg valgte en rase uten underull i pelsen og uten de fettstoffene i pelsen som hunder trenger for å klare seg i fuktig klima. Mine to sloughier er luktfrie, og de mangler fettstoff i pelsen fordi det er en ørkenrase. Men de er mynder, så de jakter selvfølgelig på alt som er smått og som beveger seg raskt. Katter, høns og kaniner er ikke særlig trygge i nærheten av de fleste mynder...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder eurasier så er IKKE dette en rase man har ute i hundegård, de er veldig familiekjære og vil være med sine eiere over alt. Keeshund og finsk lapphund kjenner jeg lite til, kanskje de kan passe bedre.

Hvilken hunderase er det som trives best alene egentlig? Hunden er et flokkdyr, klart den vil være med familien/eieren sin, det er da ikke unikt for eurasieren. Rasen har god pels, og det er ingenting som tilsier at denne er så sart at den MÅ være en innehund for å trives. Utifra hvilken type hund dette er og ikke minst utifra hvilket hårlag denne har, vil jeg påstå at dette er en utmerket utehund. Hvor vidt den vil passe som gårdshund derimot skal jeg ikke uttale meg om.

Vel, mulig de kunne klart det, jeg har aldri prøvd og kjenner ikke noen som har heller, men denne rasen er faktisk avlet til å være en familiehund og det står til og med i rasebeskrivelsen at den er veldig avhengig av flokken sin og at dette ikke er en hund man har i hundegård. Og den beskrivelsen stemmer bra med de eurasierindividene jeg kjenner.

Igjen, alle hunder er flokkdyr, det er ikke dermed sagt at man ikke kan holde dem utendørs. Blir hunden stimulert, oppdratt ordentlig og inkludert i flokken sin rimeligvis, tviler jeg sterkt at den lider noen nød om den må bo ute.

Må bare også legge til at hunder som er så godt pelset som eurasieren har det ofte best utendørs, med mindre det er veldig varmt. Mange hunder er ikke designet for et liv inne i et varmt hus, de kan ikke regulere varmen på samme måte som oss, de svetter ikke, og de kan heller ikke kaste klærne når det passer. Husk svært mange hunder lever faktisk et lykkelig liv ute.

Hva med Irish Softcoated Wheaten Terrier? (skal prøve å ikke virke for glad i wheaten)

De røyter ikke (er altså allergivennlige), og er fine familiehunder. Rolige inne men blir gjerne med på lange turer i skog og mark.

Faren min (og jeg) kan reagere på hunder som golden, buhund o.l., men vi har aldri reagert på Tassen.

Slipper jo i alle fall å "vasse" i hår. Du merker knapt at hunden bor der.

Kunne dette vært noe da? Bare et forslag altså!

Har ikke peiling på rasene du nevnte, så der kan jeg ikke hjelpe deg.

Men en wheaten terrier kan nok ikke bo ute hele året, pelsen holder ikke denne hunden varm nok i kjølig vær.

Jeg vil anbefale deg, for hundens skyld, å skaffe en tradisjonell buskapsvokterrase av den typen som er ment å gå sammen med dyreflokken. Dette er ikke vakthunder som er utviklet for å vokte gården, men rett og slett hunder som går ilag med buskapen og passer på dem.

Du bør ta deg en nærmere titt på vokterhundrasene før du går hen og anbefaler en av disse som familiehund. Og det mener jeg virkelig! I gale/uerfarne hender kan dette bli svært farlige hunder. De har et velutviklet vaktinstinkt og klar for å beskytte flokken sin, det være seg dyr, mennesker eller begge deler, med livet som innsats. De er alltid på vakt, og er i stand til å jage bort både bjørn og ulv. Buskapsvokterrasene skiller ikke på artene, en trussel er en trussel liksom. Å si at dette er koselige bamser uten vaktinstinkt er helt på jordet, og kun destruktivt.

Det finnes mange sånne raser, og de har tjukk pels og klarer seg godt ute. De takler også rent mentalt å være utehunder, mens hunder av mange andre raser vil oppleve utestengning fra menneskeflokken sin som mental mishandling. Buskapsvokterhunder knytter seg både til folk og husdyr, men er likevel uavhengige nok til å trives med å være alene ute.

Disse føler seg ikke mer knyttet til budskap enn mennesker genetisk, i motsetning til hvordan du fremstiller det. En hund er det man preger den på. I Norge er ikke vokterrasene utbredt fordi vi trenger dem ikke, vi skyter ulven, og sauene får gå i fred, så enkelt er det. Det man ser nedover kontinentet er hunder som fødes i fjøset, vokser opp der og blir hos saueflokken til den dagen de dør. De får minimalt av kontakt med mennesker fordi, de skal ikke knytte seg til mennesker - måten man holder disse hundene på er helt annerledes enn hos oss. Å foreslå slike raser, med en forventning om samme oppførsel som hos de brukte buskapsvokterne nedover i Europa, blir helt absurd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Med snakket om buskapsvoktende hunder kom jeg plutselig til å tenke på min egen rase :D . Berner Sennenhund. De er opprinnelig bl.a. vokterhunder, men det er lite av vokteregenskapene igjen. Noe er det selvfølgelig. De vokter gjerne gård og grund, men er ikke utprega voktere som mange av de rasene som fortsatt blir brukt som vokterhunder på en eller annen måte. Hehe hvis du skjønne hva jeg mener, det var utrolig dårlig forklart. Det greier jeg som regel med litt boffing når det kommer noen (å trene det bort har jeg ikke prøvd). Bernern blir nå stort sett holdt som familiehund og egner seg ypperlig til det. Når jeg ser hvordan bernern min elsker å ligge ute i snøen i flere timer uten å la seg affisere av kulde (enda hun er innehund) så vil jeg ikke tro det er noe problem å holde dem som utehunder. De er som flere andre raser blir påpekt å være, glad i/knuttet til flokken sin, men det vil jeg faktisk påstå at alle hunder er. Alaskan huskyene er også det, men de klarer fint å bo ute forde. Jeg mener fortsatt at utehunder har det best av å være to, men tror alle hunder kan lære seg til å bo ute alene og trives med det hvis de vennes til det og ellers får mye samvær med menneskene i familien. Så hvis du ikke syns de blir for store kan det kanskje være verdt å ta en titt på rasen. Jeg har ikke erfaring med dem som utehunder, men tror de fint kan lære til å bli det. Men allergivennelige er de ikke... men det er jo ingen av de rasene med pels som egner seg til å bo ute.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men en wheaten terrier kan nok ikke bo ute hele året, pelsen holder ikke denne hunden varm nok i kjølig vær.

Meningen med innlegget var at da trenger hun ikke å ha utehund, om hun tåler å ha WHeaten innendørs... Wheatens er ikke utehunder.

Ser at hun ser etter Portugisisk Vannhundoppdrettere nå...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Meningen med innlegget var at da trenger hun ikke å ha utehund, om hun tåler å ha WHeaten innendørs... Wheatens er ikke utehunder.

Ser at hun ser etter Portugisisk Vannhundoppdrettere nå...

Jeg svarte på innlegget om Portugisisk vannhund, men koblet ikke at trådstarter var samme person..

Som sagt; En Vannhund passer IKKE til å bo ute! Så enkelt er det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Jeg har kommet borti en ny utfordring. Min egenavlede Aussie på 7mnd hoster/harker/høres ut som den har astma når den trekker i sele. Dette har pågått i hele sommer og jeg har prøvd å finne en sele som minimerer problemet, men enda ikke lyktes.   Valpen er undersøkt av veterinær for to uker siden hvor vet tror den kan ha hatt kennelhoste og at luftrøret fremdeles er irritert. Almenntilstanden er god og har vært hele vegen. Vi skal la vær å gå tur (kun aktivisering i hagen, på rally-treninger osv) på tre uker for å se om det hjelper at luftrøret får ro. Nå har det gått to uker til uten bedring (fremdeles harking når jeg holder på luftrøret) så jeg ser for meg at vi må inn igjen for røntgen osv. Denne hostingen/harkingen kommer kun når man legger press på luftrøret, aldri ellers. Dessverre er dette en hund som er ivrig på tur og trekker en del. Men det høres jo ikke bra ut.. hvis noen har erfaring med det samme så skriv gjerne litt om det også!   Jeg ser ikke for meg at vi finner ut av/får løst dette problemet med det første, og spør derfor dere om noen vet om en spesialsele som er utviklet for å unngå press på luftrøret? Evt om noen spesialsyr?
    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
    • Kan jeg spørre hvilken medisin hun gikk på? Har selv en hund på 3 år som allerede har fått påvist alvorlig grad av HD. Gått fast på Previcox hittil, men synes virkningen kan diskuteres. Ønsker gjerne innspill på smertestillende - ev injeksjonsbehandlinger som gir tilstrekkelig med lindring uten noe særlig bivirkninger. Vet en del av smertestillende som blir forskrevet i behandling HD og artrose blant annet er  NSAIDS som igjen gir ofte belastning på lever, og nyre over tid. Synes det er vanskelig å finne rette behandlingen da hunden er relativt ung.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...