Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger hjelp til å velge rase


lioevr@online.no

Recommended Posts

Så alle hunder unntatt eurasier tåler å bo ute, men eurasier er for menneskekjær så den er nødt til å bo inne? Alle hunder kan vennes til "plassen sin" - hvor nå enn det er.. Har man en hund boende ute fra begynnelsen av så blir den plassen hjemmet til hunden. En polarhund, trekkhund, jakthund eller whatever liker menneskelig kontakt de også, men de er "herdet" til å klare seg alene eller sammen med hundeflokken når de står ute og menneskene er tilstede.. JEG tror iallefall alle hunder kan læres opp til å bo ute, men også alle hunder har behov for turer, varme, kontakt og nærhet fra eierne sine.. På en eller annen måte.. Har man utehunder så må man belage seg å bruke mye tid på dem fordiom. Det ville sikkert en eurasier tålt, den også. :lol:

Vel, mulig de kunne klart det, jeg har aldri prøvd og kjenner ikke noen som har heller, men denne rasen er faktisk avlet til å være en familiehund og det står til og med i rasebeskrivelsen at den er veldig avhengig av flokken sin og at dette ikke er en hund man har i hundegård. Og den beskrivelsen stemmer bra med de eurasierindividene jeg kjenner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med Irish Softcoated Wheaten Terrier? (skal prøve å ikke virke for glad i wheaten)

De røyter ikke (er altså allergivennlige), og er fine familiehunder. Rolige inne men blir gjerne med på lange turer i skog og mark.

Faren min (og jeg) kan reagere på hunder som golden, buhund o.l., men vi har aldri reagert på Tassen.

Slipper jo i alle fall å "vasse" i hår. Du merker knapt at hunden bor der.

Kunne dette vært noe da? Bare et forslag altså!

Har ikke peiling på rasene du nevnte, så der kan jeg ikke hjelpe deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde tittet på Eurasier jeg. Ser noen skriver at det ikke er en utehund, men jeg ser ikke noe større problem med den ute enn andre rase.

Faktisk har den en bra pelskvalitet til å være en utehund og dem fleste syns det fort blir for varmt inne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg lest igjennom tråden, men må bare få legge til, siden jeg ser du nevner Portugisisk vannhund i første innlegg. Portisen er ikke egnet for å bo utendørs, aller mest pga. pelsen. Men det er også en ekstremt menneskekjær rase, og helt ærlig så tror jeg aldri en portis hadde trivdes som utehund.

Ellers ser jeg du får masse svar her.. :lol: Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil anbefale deg, for hundens skyld, å skaffe en tradisjonell buskapsvokterrase av den typen som er ment å gå sammen med dyreflokken. Dette er ikke vakthunder som er utviklet for å vokte gården, men rett og slett hunder som går ilag med buskapen og passer på dem.

Det finnes mange sånne raser, og de har tjukk pels og klarer seg godt ute. De takler også rent mentalt å være utehunder, mens hunder av mange andre raser vil oppleve utestengning fra menneskeflokken sin som mental mishandling. Buskapsvokterhunder knytter seg både til folk og husdyr, men er likevel uavhengige nok til å trives med å være alene ute.

Et lite tillegg:

Jeg er selv svært allergisk mot hunder, men jeg har likevel to innehunder. Jeg valgte en rase uten underull i pelsen og uten de fettstoffene i pelsen som hunder trenger for å klare seg i fuktig klima. Mine to sloughier er luktfrie, og de mangler fettstoff i pelsen fordi det er en ørkenrase. Men de er mynder, så de jakter selvfølgelig på alt som er smått og som beveger seg raskt. Katter, høns og kaniner er ikke særlig trygge i nærheten av de fleste mynder...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder eurasier så er IKKE dette en rase man har ute i hundegård, de er veldig familiekjære og vil være med sine eiere over alt. Keeshund og finsk lapphund kjenner jeg lite til, kanskje de kan passe bedre.

Hvilken hunderase er det som trives best alene egentlig? Hunden er et flokkdyr, klart den vil være med familien/eieren sin, det er da ikke unikt for eurasieren. Rasen har god pels, og det er ingenting som tilsier at denne er så sart at den MÅ være en innehund for å trives. Utifra hvilken type hund dette er og ikke minst utifra hvilket hårlag denne har, vil jeg påstå at dette er en utmerket utehund. Hvor vidt den vil passe som gårdshund derimot skal jeg ikke uttale meg om.

Vel, mulig de kunne klart det, jeg har aldri prøvd og kjenner ikke noen som har heller, men denne rasen er faktisk avlet til å være en familiehund og det står til og med i rasebeskrivelsen at den er veldig avhengig av flokken sin og at dette ikke er en hund man har i hundegård. Og den beskrivelsen stemmer bra med de eurasierindividene jeg kjenner.

Igjen, alle hunder er flokkdyr, det er ikke dermed sagt at man ikke kan holde dem utendørs. Blir hunden stimulert, oppdratt ordentlig og inkludert i flokken sin rimeligvis, tviler jeg sterkt at den lider noen nød om den må bo ute.

Må bare også legge til at hunder som er så godt pelset som eurasieren har det ofte best utendørs, med mindre det er veldig varmt. Mange hunder er ikke designet for et liv inne i et varmt hus, de kan ikke regulere varmen på samme måte som oss, de svetter ikke, og de kan heller ikke kaste klærne når det passer. Husk svært mange hunder lever faktisk et lykkelig liv ute.

Hva med Irish Softcoated Wheaten Terrier? (skal prøve å ikke virke for glad i wheaten)

De røyter ikke (er altså allergivennlige), og er fine familiehunder. Rolige inne men blir gjerne med på lange turer i skog og mark.

Faren min (og jeg) kan reagere på hunder som golden, buhund o.l., men vi har aldri reagert på Tassen.

Slipper jo i alle fall å "vasse" i hår. Du merker knapt at hunden bor der.

Kunne dette vært noe da? Bare et forslag altså!

Har ikke peiling på rasene du nevnte, så der kan jeg ikke hjelpe deg.

Men en wheaten terrier kan nok ikke bo ute hele året, pelsen holder ikke denne hunden varm nok i kjølig vær.

Jeg vil anbefale deg, for hundens skyld, å skaffe en tradisjonell buskapsvokterrase av den typen som er ment å gå sammen med dyreflokken. Dette er ikke vakthunder som er utviklet for å vokte gården, men rett og slett hunder som går ilag med buskapen og passer på dem.

Du bør ta deg en nærmere titt på vokterhundrasene før du går hen og anbefaler en av disse som familiehund. Og det mener jeg virkelig! I gale/uerfarne hender kan dette bli svært farlige hunder. De har et velutviklet vaktinstinkt og klar for å beskytte flokken sin, det være seg dyr, mennesker eller begge deler, med livet som innsats. De er alltid på vakt, og er i stand til å jage bort både bjørn og ulv. Buskapsvokterrasene skiller ikke på artene, en trussel er en trussel liksom. Å si at dette er koselige bamser uten vaktinstinkt er helt på jordet, og kun destruktivt.

Det finnes mange sånne raser, og de har tjukk pels og klarer seg godt ute. De takler også rent mentalt å være utehunder, mens hunder av mange andre raser vil oppleve utestengning fra menneskeflokken sin som mental mishandling. Buskapsvokterhunder knytter seg både til folk og husdyr, men er likevel uavhengige nok til å trives med å være alene ute.

Disse føler seg ikke mer knyttet til budskap enn mennesker genetisk, i motsetning til hvordan du fremstiller det. En hund er det man preger den på. I Norge er ikke vokterrasene utbredt fordi vi trenger dem ikke, vi skyter ulven, og sauene får gå i fred, så enkelt er det. Det man ser nedover kontinentet er hunder som fødes i fjøset, vokser opp der og blir hos saueflokken til den dagen de dør. De får minimalt av kontakt med mennesker fordi, de skal ikke knytte seg til mennesker - måten man holder disse hundene på er helt annerledes enn hos oss. Å foreslå slike raser, med en forventning om samme oppførsel som hos de brukte buskapsvokterne nedover i Europa, blir helt absurd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Med snakket om buskapsvoktende hunder kom jeg plutselig til å tenke på min egen rase :D . Berner Sennenhund. De er opprinnelig bl.a. vokterhunder, men det er lite av vokteregenskapene igjen. Noe er det selvfølgelig. De vokter gjerne gård og grund, men er ikke utprega voktere som mange av de rasene som fortsatt blir brukt som vokterhunder på en eller annen måte. Hehe hvis du skjønne hva jeg mener, det var utrolig dårlig forklart. Det greier jeg som regel med litt boffing når det kommer noen (å trene det bort har jeg ikke prøvd). Bernern blir nå stort sett holdt som familiehund og egner seg ypperlig til det. Når jeg ser hvordan bernern min elsker å ligge ute i snøen i flere timer uten å la seg affisere av kulde (enda hun er innehund) så vil jeg ikke tro det er noe problem å holde dem som utehunder. De er som flere andre raser blir påpekt å være, glad i/knuttet til flokken sin, men det vil jeg faktisk påstå at alle hunder er. Alaskan huskyene er også det, men de klarer fint å bo ute forde. Jeg mener fortsatt at utehunder har det best av å være to, men tror alle hunder kan lære seg til å bo ute alene og trives med det hvis de vennes til det og ellers får mye samvær med menneskene i familien. Så hvis du ikke syns de blir for store kan det kanskje være verdt å ta en titt på rasen. Jeg har ikke erfaring med dem som utehunder, men tror de fint kan lære til å bli det. Men allergivennelige er de ikke... men det er jo ingen av de rasene med pels som egner seg til å bo ute.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men en wheaten terrier kan nok ikke bo ute hele året, pelsen holder ikke denne hunden varm nok i kjølig vær.

Meningen med innlegget var at da trenger hun ikke å ha utehund, om hun tåler å ha WHeaten innendørs... Wheatens er ikke utehunder.

Ser at hun ser etter Portugisisk Vannhundoppdrettere nå...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Meningen med innlegget var at da trenger hun ikke å ha utehund, om hun tåler å ha WHeaten innendørs... Wheatens er ikke utehunder.

Ser at hun ser etter Portugisisk Vannhundoppdrettere nå...

Jeg svarte på innlegget om Portugisisk vannhund, men koblet ikke at trådstarter var samme person..

Som sagt; En Vannhund passer IKKE til å bo ute! Så enkelt er det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...