Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger hjelp til å velge rase


lioevr@online.no

Recommended Posts

Så alle hunder unntatt eurasier tåler å bo ute, men eurasier er for menneskekjær så den er nødt til å bo inne? Alle hunder kan vennes til "plassen sin" - hvor nå enn det er.. Har man en hund boende ute fra begynnelsen av så blir den plassen hjemmet til hunden. En polarhund, trekkhund, jakthund eller whatever liker menneskelig kontakt de også, men de er "herdet" til å klare seg alene eller sammen med hundeflokken når de står ute og menneskene er tilstede.. JEG tror iallefall alle hunder kan læres opp til å bo ute, men også alle hunder har behov for turer, varme, kontakt og nærhet fra eierne sine.. På en eller annen måte.. Har man utehunder så må man belage seg å bruke mye tid på dem fordiom. Det ville sikkert en eurasier tålt, den også. :lol:

Vel, mulig de kunne klart det, jeg har aldri prøvd og kjenner ikke noen som har heller, men denne rasen er faktisk avlet til å være en familiehund og det står til og med i rasebeskrivelsen at den er veldig avhengig av flokken sin og at dette ikke er en hund man har i hundegård. Og den beskrivelsen stemmer bra med de eurasierindividene jeg kjenner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med Irish Softcoated Wheaten Terrier? (skal prøve å ikke virke for glad i wheaten)

De røyter ikke (er altså allergivennlige), og er fine familiehunder. Rolige inne men blir gjerne med på lange turer i skog og mark.

Faren min (og jeg) kan reagere på hunder som golden, buhund o.l., men vi har aldri reagert på Tassen.

Slipper jo i alle fall å "vasse" i hår. Du merker knapt at hunden bor der.

Kunne dette vært noe da? Bare et forslag altså!

Har ikke peiling på rasene du nevnte, så der kan jeg ikke hjelpe deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde tittet på Eurasier jeg. Ser noen skriver at det ikke er en utehund, men jeg ser ikke noe større problem med den ute enn andre rase.

Faktisk har den en bra pelskvalitet til å være en utehund og dem fleste syns det fort blir for varmt inne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg lest igjennom tråden, men må bare få legge til, siden jeg ser du nevner Portugisisk vannhund i første innlegg. Portisen er ikke egnet for å bo utendørs, aller mest pga. pelsen. Men det er også en ekstremt menneskekjær rase, og helt ærlig så tror jeg aldri en portis hadde trivdes som utehund.

Ellers ser jeg du får masse svar her.. :lol: Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil anbefale deg, for hundens skyld, å skaffe en tradisjonell buskapsvokterrase av den typen som er ment å gå sammen med dyreflokken. Dette er ikke vakthunder som er utviklet for å vokte gården, men rett og slett hunder som går ilag med buskapen og passer på dem.

Det finnes mange sånne raser, og de har tjukk pels og klarer seg godt ute. De takler også rent mentalt å være utehunder, mens hunder av mange andre raser vil oppleve utestengning fra menneskeflokken sin som mental mishandling. Buskapsvokterhunder knytter seg både til folk og husdyr, men er likevel uavhengige nok til å trives med å være alene ute.

Et lite tillegg:

Jeg er selv svært allergisk mot hunder, men jeg har likevel to innehunder. Jeg valgte en rase uten underull i pelsen og uten de fettstoffene i pelsen som hunder trenger for å klare seg i fuktig klima. Mine to sloughier er luktfrie, og de mangler fettstoff i pelsen fordi det er en ørkenrase. Men de er mynder, så de jakter selvfølgelig på alt som er smått og som beveger seg raskt. Katter, høns og kaniner er ikke særlig trygge i nærheten av de fleste mynder...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder eurasier så er IKKE dette en rase man har ute i hundegård, de er veldig familiekjære og vil være med sine eiere over alt. Keeshund og finsk lapphund kjenner jeg lite til, kanskje de kan passe bedre.

Hvilken hunderase er det som trives best alene egentlig? Hunden er et flokkdyr, klart den vil være med familien/eieren sin, det er da ikke unikt for eurasieren. Rasen har god pels, og det er ingenting som tilsier at denne er så sart at den MÅ være en innehund for å trives. Utifra hvilken type hund dette er og ikke minst utifra hvilket hårlag denne har, vil jeg påstå at dette er en utmerket utehund. Hvor vidt den vil passe som gårdshund derimot skal jeg ikke uttale meg om.

Vel, mulig de kunne klart det, jeg har aldri prøvd og kjenner ikke noen som har heller, men denne rasen er faktisk avlet til å være en familiehund og det står til og med i rasebeskrivelsen at den er veldig avhengig av flokken sin og at dette ikke er en hund man har i hundegård. Og den beskrivelsen stemmer bra med de eurasierindividene jeg kjenner.

Igjen, alle hunder er flokkdyr, det er ikke dermed sagt at man ikke kan holde dem utendørs. Blir hunden stimulert, oppdratt ordentlig og inkludert i flokken sin rimeligvis, tviler jeg sterkt at den lider noen nød om den må bo ute.

Må bare også legge til at hunder som er så godt pelset som eurasieren har det ofte best utendørs, med mindre det er veldig varmt. Mange hunder er ikke designet for et liv inne i et varmt hus, de kan ikke regulere varmen på samme måte som oss, de svetter ikke, og de kan heller ikke kaste klærne når det passer. Husk svært mange hunder lever faktisk et lykkelig liv ute.

Hva med Irish Softcoated Wheaten Terrier? (skal prøve å ikke virke for glad i wheaten)

De røyter ikke (er altså allergivennlige), og er fine familiehunder. Rolige inne men blir gjerne med på lange turer i skog og mark.

Faren min (og jeg) kan reagere på hunder som golden, buhund o.l., men vi har aldri reagert på Tassen.

Slipper jo i alle fall å "vasse" i hår. Du merker knapt at hunden bor der.

Kunne dette vært noe da? Bare et forslag altså!

Har ikke peiling på rasene du nevnte, så der kan jeg ikke hjelpe deg.

Men en wheaten terrier kan nok ikke bo ute hele året, pelsen holder ikke denne hunden varm nok i kjølig vær.

Jeg vil anbefale deg, for hundens skyld, å skaffe en tradisjonell buskapsvokterrase av den typen som er ment å gå sammen med dyreflokken. Dette er ikke vakthunder som er utviklet for å vokte gården, men rett og slett hunder som går ilag med buskapen og passer på dem.

Du bør ta deg en nærmere titt på vokterhundrasene før du går hen og anbefaler en av disse som familiehund. Og det mener jeg virkelig! I gale/uerfarne hender kan dette bli svært farlige hunder. De har et velutviklet vaktinstinkt og klar for å beskytte flokken sin, det være seg dyr, mennesker eller begge deler, med livet som innsats. De er alltid på vakt, og er i stand til å jage bort både bjørn og ulv. Buskapsvokterrasene skiller ikke på artene, en trussel er en trussel liksom. Å si at dette er koselige bamser uten vaktinstinkt er helt på jordet, og kun destruktivt.

Det finnes mange sånne raser, og de har tjukk pels og klarer seg godt ute. De takler også rent mentalt å være utehunder, mens hunder av mange andre raser vil oppleve utestengning fra menneskeflokken sin som mental mishandling. Buskapsvokterhunder knytter seg både til folk og husdyr, men er likevel uavhengige nok til å trives med å være alene ute.

Disse føler seg ikke mer knyttet til budskap enn mennesker genetisk, i motsetning til hvordan du fremstiller det. En hund er det man preger den på. I Norge er ikke vokterrasene utbredt fordi vi trenger dem ikke, vi skyter ulven, og sauene får gå i fred, så enkelt er det. Det man ser nedover kontinentet er hunder som fødes i fjøset, vokser opp der og blir hos saueflokken til den dagen de dør. De får minimalt av kontakt med mennesker fordi, de skal ikke knytte seg til mennesker - måten man holder disse hundene på er helt annerledes enn hos oss. Å foreslå slike raser, med en forventning om samme oppførsel som hos de brukte buskapsvokterne nedover i Europa, blir helt absurd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Med snakket om buskapsvoktende hunder kom jeg plutselig til å tenke på min egen rase :D . Berner Sennenhund. De er opprinnelig bl.a. vokterhunder, men det er lite av vokteregenskapene igjen. Noe er det selvfølgelig. De vokter gjerne gård og grund, men er ikke utprega voktere som mange av de rasene som fortsatt blir brukt som vokterhunder på en eller annen måte. Hehe hvis du skjønne hva jeg mener, det var utrolig dårlig forklart. Det greier jeg som regel med litt boffing når det kommer noen (å trene det bort har jeg ikke prøvd). Bernern blir nå stort sett holdt som familiehund og egner seg ypperlig til det. Når jeg ser hvordan bernern min elsker å ligge ute i snøen i flere timer uten å la seg affisere av kulde (enda hun er innehund) så vil jeg ikke tro det er noe problem å holde dem som utehunder. De er som flere andre raser blir påpekt å være, glad i/knuttet til flokken sin, men det vil jeg faktisk påstå at alle hunder er. Alaskan huskyene er også det, men de klarer fint å bo ute forde. Jeg mener fortsatt at utehunder har det best av å være to, men tror alle hunder kan lære seg til å bo ute alene og trives med det hvis de vennes til det og ellers får mye samvær med menneskene i familien. Så hvis du ikke syns de blir for store kan det kanskje være verdt å ta en titt på rasen. Jeg har ikke erfaring med dem som utehunder, men tror de fint kan lære til å bli det. Men allergivennelige er de ikke... men det er jo ingen av de rasene med pels som egner seg til å bo ute.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men en wheaten terrier kan nok ikke bo ute hele året, pelsen holder ikke denne hunden varm nok i kjølig vær.

Meningen med innlegget var at da trenger hun ikke å ha utehund, om hun tåler å ha WHeaten innendørs... Wheatens er ikke utehunder.

Ser at hun ser etter Portugisisk Vannhundoppdrettere nå...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Meningen med innlegget var at da trenger hun ikke å ha utehund, om hun tåler å ha WHeaten innendørs... Wheatens er ikke utehunder.

Ser at hun ser etter Portugisisk Vannhundoppdrettere nå...

Jeg svarte på innlegget om Portugisisk vannhund, men koblet ikke at trådstarter var samme person..

Som sagt; En Vannhund passer IKKE til å bo ute! Så enkelt er det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...