Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger hjelp til å velge rase


lioevr@online.no

Recommended Posts

Hei hei.

Jeg er helt ny her, og var veldig usikker på hvor jeg skulle legge ut tråden..

Håper det går greit at det ble er.

Jeg sliter innmari med å velge rase.

Fakta: Vi bygger hus på småbruk i Minnesund.

Vi skal ha en utehund. Jeg er allergisk og kan ikke ha den inne, men går fint ellers, så lenge jeg ikke bor i hundehårene..

*Stor innhegning (1 mål ca)

*Eget hundehus med varme for vinter

*Tilgang til bekk

*Ellers inneholder innhegningen trær, sandtak, bekk, gress.. Altså: goode muligheter for skygge, løpeplass og vann

Vi kommer til å kjøpe to av samme rase, for at de skal ha litt selskap i hverandre når de står ute. Vi har mye tid til å gå turer, sosialisere, kose, oppmerksomhet osv. Alt hva en innehund får.

Det kommer etterhvert til å bli småbarn på tomta, så det er viktig at hunden kan omgås barn.

Vi har nesten hele året sauer og kuer gående utenfor gjerdet på tomta, så jeg tror det blir innmari upraktisk med en rase hvis instinkt gjelder dette. Vi kan ikke ha en hund som er alt for liten, da jeg bekymrer meg litt for jerven i området, samt grevling.

Noen som kan hjelpe meg med å velge rase da?

Vi har virkelig forelsket oss i grønnlandshund. Tror denne kan passe veldig godt hos oss. Hva koster de ca?

Jeg har tidligere tenkt på Keeshund, portugisikt vannhund, akita, alaskan husky, alaskan malamute, anatolsk gjeterhund, border collie, chow chow, eurasier, finsk lapphund, groendael, grønlandshund, mm

Noen synspunkter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  lioevr@online.no skrev:
Vi kommer til å kjøpe to av samme rase, for at de skal ha litt selskap i hverandre når de står ute. Vi har mye tid til å gå turer, sosialisere, kose, oppmerksomhet osv. Alt hva en innehund får.

Det kommer etterhvert til å bli småbarn på tomta, så det er viktig at hunden kan omgås barn.

Først og fremst bør dere stryke alt av vokterhunder på listen deres, hvis dere vil at disse hundene skal tusle løs rundt på eiendommen hvor det ferdes både barn og voksne. Deretter vil jeg råde dere til å IKKE gå til anskaffelse av to hunder samtidig, det er sjeldent en god ide, for å si det mildt. Ønsker dere å ha flere hunder, bør dere vente til førstemann er minst to år og voksen nok i hodet, hvis ikke kan det fort skjære seg for både dere som eiere og hundene seg i mellom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Emilie skrev:
Deretter vil jeg råde deg til å IKKE gå til anskaffelse av to hunder samtidig, det er sjeldent en god ide, for å si det mildt. Ønsker dere å ha flere hunder, bør dere vente til førstemann er minst to år og voksen nok i hodet, hvis ikke kan det fort skjære seg for både dere som eiere og hundene seg i mellom.

eventuelt se etter en voksen utehund, og en valp..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Helle skrev:
eventuelt se etter en voksen utehund, og en valp..

Det kan være et alternativ, men ikke å anbefale, da man ikke kjenner den voksne hunden og hvordan den reagerer på valper - husk disse hundene skal være mye ute, og ikke bestandig under oppsyn, enn hvor tålmodig man tror en voksen hund kan være, skal man ikke overlate alt til tilfeldighetene synes jeg. Og i hvert fall ikke om man knapt kjenner hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Emilie skrev:
Det kan være et alternativ, men ikke å anbefale, da man ikke kjenner den voksne hunden og hvordan den reagerer på valper - husk disse hundene skal være mye ute, og ikke bestandig under oppsyn, enn hvor tålmodig man tror en voksen hund kan være, skal man ikke overlate alt til tilfeldighetene synes jeg. Og i hvert fall ikke om man knapt kjenner hunden.

godt poeng, tengte ikke over det..

Må være en forutsetning at voksne hunden går godt overends med hunder og valper.. Men er nok best som du sier ja, og skaffe seg en valp først, og så en annen når valpen har blitt rundt 2 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  lioevr@online.no skrev:
Vi har nesten hele året sauer og kuer gående utenfor gjerdet på tomta, så jeg tror det blir innmari upraktisk med en rase hvis instinkt gjelder dette.

Da burde du ikke se i rettning grønlandshund hvertfall, disse er full av jaktinnstinkt.

Samme gjelder de andre "trekkhund"-rasene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Du skriver ikke noe om hvor mye morsjon og trening du vil gi hunden. Siden du ikke nevner det regner jeg med at det ikke er noen spesielle hundesporter e.l. dere er interessert i. Saken er at de fleste av de rasene du nevner krever godt over gjennomsnittlig i forhold til aktivitet og morsjon. Og for å ha en sånn rase må man vite at man kan gi den det den trenger. En hund som bor ute "har krav" på mer kvalitetstid med deg i form av trening og oppmerksomhet enn en innenhund. Grønnlandshunden og de andre polarhundene egner seg godt til å bo ute hele året og trives godt med det. Ihvertfall hvis de er to. Men, dette er ikke en hund du skaffer deg hvis du ikke har tenkt å gi den mye fysisk aktivitet og trening. Helst i form av trekking på ski, pulk, kløv på sommern osv. Dette er hunder som er skapt for fysisk arbeid og trekking. Dette gjelder alle de polare trekkhundene du har satt opp. En annen ting med Grønnlandshunden er at man skal være oppmerksom på at de lett kan bli vanskelig å ha sammen med hunder av samme kjønn. Er man bevist og vet hva man gjør går dette stort sett fint, men man skal være oppmerksom på det og ta tak i det. Dette gjelder også alaskan malamute og (såvidt jeg har hørt) akita. Det kan godt hende at dette vil passe deg utmerket altså, men siden du ikke skriver noe om det tok jeg det med. Folk betegner jo mye tid til å gå turer forskjellig ;) og disse trenger mer enn en rusletur i skogen.

Gjeterhundene som Border collie og Groenendael er også krevende hunder, men på en helt annen måte. De krever også en del fysisk trening, men desto mer mental trening i form av lydighet, spor, søk osv. Rett og slett å få bruke hodet sitt. Disse har også sterke gjeterinstinkter som du skrev at du ikke ønsket. Men vil du ha en hund å trene noe aktivt med kan dette være fine raser.

Når det gjelder å få to valper samtidig og ingen trygg voksen hund fra før har du en utfordring tror jeg. Spesielt å skulle la to valper vokse opp alene ute uten noen som kan styre dem. Det tror jeg kan bli mye bølling og herjing, mye jobb og en stor utfordring og vanskelig å gi hver valp den individuelle treninga den trenger. Jeg sier ikke det er umulig på noen måte, det er vanelig innen hundekjørermiljøet å ha flere valper samtidig (men dette er en litt annen måte å ha hund på enn den vanlige familiehund), men det er en utfordring hvis dette er dine første hunder. Og hvis du ikke har hatt hund (valp) før tror jeg ikke det er en god ide.

Hvis det er en polarhund, med alt det fører med seg, du ønsker så kan det være en ide å få to voksne eller unghunder fra en hundekjører. Det selges ofte trekkhunder som av en eller annen grunn ikke egener seg i spannet (ihvertfall AH), men som allikevel kan være gode trekkhunder i et annet spann eller en familie med litt lavere ambisjoner. Men dette er trekkhunder med alt det innebærer og hunder som er lært opp til å trekke (hehe de går ikke akkurat pent i bånd). Alaskan husky er ingen rasehund, men (ofte) på mange måter "enklere" å ha med å gjøre enn f.eks. grønnlandshund og malamute (min erfaring ihvertfall, men jeg har mest erfaring med AH, så mulig jeg er litt prega av det :) ). Men er det trekkhund du vil ha? For hvis det er utseende som har lokket deg mot disse rasene tror jeg du bør gå over til å tenke på hvilke egenskaper du ønsker av en hund.

De andre spisshundene du nevner har jeg ingen erfaring med, men de kan kanskje være verdt å se nøyere på. Jeg tror ikke disse er like krevende som polarhundene, men sitt skrever selvfølgelig de også. Men litt mer på nivå lange turer i skogen og litt lydighetstrening eller noe sånt. Jeg har ikke inntrykk av at dette er ekstreme hunder som mange polarhunder kan være. Her kan du sikkert få svar fra noen som kjenner rasene bedre.

Når det gjelder anatolsk gjeterhund tror jeg du skal glemme den. For det første er det en veldig skjelden rase i Norge, det er en veldig voktende rase og det er en stor krevende hund på alle måter. Ikke en rase du skaffer deg uten spesielle ønsker for å si det sånn. Og i utgangspunktet ikke den beste rasen å ha luskende rundt på tomta mellom barn og folk som kommer på besøk pga det sterke vokterinstinktet.

Hvis du skriver litt mer om hva du ønsker å bruke hunden til, hva du vil gi en av aktivisering (å ha god tid til tur kan bety så mangt), hvordan type hund du ønsker, hvilke erfaringer du har fra før osv. blir det lettere å gi råd. Det er ikke meningen å være negativ her altså, men du skrev ikke så veldig mye om hva du egentlig ønsker og tidligere erfaring, så jeg skrev bare litt generelt rundt det.

Såkaldte allergivennelige raser kan det også være en ide å tenke på. sjekke om du tåler dem. Dette er ikke hunder som kan stå ute hele døgnet hele året fordi ikke har pels til det (mye pels, men lite vannavvisende og isolerende, uten underull), men kanskje du tåler en sånn hund innendørs? Det må du selvfølgelig teste nøye ut først, men det er noe å tenke på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alaskan Malamute

Keeshund

Finsk Lapphund

Eurasier

du kan jo kanskje kikke litt på disse? Vet ikke hvordan det er med jaktinstingt på dem, så det må du teste ut.. Men alle sammen er i alle fall beskrevet som gode familiehunder som skal være glad i barn.. Du må selvsagt lese mer, jeg har bare lest bitte litt om dem..

Jeg ville sendt mail til oppdrettere av rasene, og skrevet litt om hva dere ønsker dere i en hund, så får dere nok svar på om de er en hund som kan passe dere eller ei.. Lykke til :)

Grønnlandshund er vel egetnlig uaktuelt (og også huskyene), disse har stort jaktinstingt og går ikke bra med sauer.. Akitaen tror jeg også har en del jaktinstingter i seg..

Border Collie ville jeg også slått av meg, da de har store gjeterinstingter, det er jo gjeterhunder..

Anatolsk Gjeterhund bør ikke holdes i familier med små barn leste jeg nå flere steder, så da hadde jeg droppet den også.. Ikke vits å ta sjanser.

Jeg ville også styrt unne Chow Chow, (jeg har selv blitt bitt av en som barn, så jeg er kanskje ikke helt objektiv her), men dette er en rase med vakt og jaktinstingt, det er en enmannshund og er skeptisk mot fremmede.

EDIT: jeg har strøket Eurasier, da en her sa at dette ikke var en utehund..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ikke ut som en Border Collie er tingen å gå for hvis dere ikke har tenkt til å trene AG, LP, bruks o.l. En Border collie er ekstremt aktive.

Jeg begynte å tenke på Finsk Lapphund etter å ha lest innlegget ditt, og nederst leste jeg jo at du også har tenkt på den. Det er spisshunder, de har rikelig med varmende pels og vil nok klare seg fint som "utehunder" . De er flotte å se på, ikke så store men har en fin middels størrelse som de fleste syns er veldig "passelig" og de duger til det meste. Det finnes folk som går LP med sine finske lapphunder, og de blir også brukt en del i AG. Så hvis de ønskene er tilstede, så vil det fungere flott med en finsk lapphund så lenge du ikke satser på å bli verdensmester..

Finsk lapphund har dessuten et normalt aktivitetsnivå, dvs. de kan være med på kjempe lange turer og de tåler utmerket å bli brukt masse - men de KREVER det ikke hver eneste dag. Rasen ble brukt som gjeterhunder av samene før i tiden, og noen av hundene vil enda ha noe av dette instinktet i behold - men pga mye "utstillingsavl" er de fleste finske lapphunder uten særlig gjeterinnstinkt. Men jeg tror også en finsk lapphund, som vokser opp på gård og ser kuer og sauer fra den er liten av, vil fint kunne stå i hundegård med sauer et stykke bortenfor uten at hunden går bananas.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

Hva med samojed? Dette er jo en rase som klarer seg ute, og tror ikke den er like krevende som de andre polare rasene. I allefall en rase du kan sjekke ut :)

Når det gjelder eurasier så er IKKE dette en rase man har ute i hundegård, de er veldig familiekjære og vil være med sine eiere over alt. Keeshund og finsk lapphund kjenner jeg lite til, kanskje de kan passe bedre.

Lykke til ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  dualknot skrev:
Villsau / Geit.

For meg så kan jeg ikke se at det finnes hunderaser som tilfredstiller kravet deres. Men en sau/geit som er værhar kan kanskje gjøre jobben! (nei, det er ikke ment som en spøk!)

det syns jeg er litt overdrevet.. Selvsagt vil det finnes en hund de kan ha.. Gjelder å legge forholdene tilrette..

Jeg regner med at dere ikke skal ha hundene løpende løs på 1mål hele tiden? Dere bør bygge en hundegård som de kan stå i til vanlig. Når dere skal slippe hundene løs på 1måls tomta, er det en forutsetning at dere har inngjærdet hele tomten med rømningssikre gjerder.. Tror man skal lete lenge etter en hund som ikke syns det er litt moro en gang å løpe etter sau..

Det er også viktig med hundegård når dere får barn. Hundene kan ikke gå løs sammen med barna så lenge dere ikke er der å ser på.. Og er jo ganske kjedelig å overvåke barna når de leker, så kan være greit at hundene har sin egen gård, sånn at bara er helt trygge.. man vet jo aldri..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Miranda skrev:
Når det gjelder eurasier så er IKKE dette en rase man har ute i hundegård, de er veldig familiekjære og vil være med sine eiere over alt. Keeshund og finsk lapphund kjenner jeg lite til, kanskje de kan passe bedre.

Lykke til :)

Så alle hunder unntatt eurasier tåler å bo ute, men eurasier er for menneskekjær så den er nødt til å bo inne? Alle hunder kan vennes til "plassen sin" - hvor nå enn det er.. Har man en hund boende ute fra begynnelsen av så blir den plassen hjemmet til hunden. En polarhund, trekkhund, jakthund eller whatever liker menneskelig kontakt de også, men de er "herdet" til å klare seg alene eller sammen med hundeflokken når de står ute og menneskene er tilstede.. JEG tror iallefall alle hunder kan læres opp til å bo ute, men også alle hunder har behov for turer, varme, kontakt og nærhet fra eierne sine.. På en eller annen måte.. Har man utehunder så må man belage seg å bruke mye tid på dem fordiom. Det ville sikkert en eurasier tålt, den også. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Anniken&rotta skrev:
Så alle hunder unntatt eurasier tåler å bo ute, men eurasier er for menneskekjær så den er nødt til å bo inne? Alle hunder kan vennes til "plassen sin" - hvor nå enn det er.. Har man en hund boende ute fra begynnelsen av så blir den plassen hjemmet til hunden. En polarhund, trekkhund, jakthund eller whatever liker menneskelig kontakt de også, men de er "herdet" til å klare seg alene eller sammen med hundeflokken når de står ute og menneskene er tilstede.. JEG tror iallefall alle hunder kan læres opp til å bo ute, men også alle hunder har behov for turer, varme, kontakt og nærhet fra eierne sine.. På en eller annen måte.. Har man utehunder så må man belage seg å bruke mye tid på dem fordiom. Det ville sikkert en eurasier tålt, den også. :)

jeg tror faktisk ikke alle hunder kunne lært seg til å bo ute.. Min Dvergpinscher hadde ikke klart det, hun hadde ikke trivdes noe i det hele tatt, og ville ikke hatt det bra.. Tror ingen Dvergpinschere noen sinne kunne blitt utehunder og trives med det. I alle fall ikke om de skulle stått aleine. (De har jo ikke pels til å stå ute heller da men.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er du helt sikker? Hvis Milli aldri hadde vært inne hos dere i "hovedhuset" noen gang hadde hun jo ikke visst hva hun gikk glipp av. Hun hadde kanskje sett på hundehuset som sitt hjem, sin trygge varme hule.. såfremt hun hadde blitt vent til det fra valpetiden av.. Tror jeg! :) Men det er garantert massevis av hunder i verden som absolutt ikke egner seg til å stå ute (og alene) - det tviler jeg ikke et sekund på! Jeg kunne f.eks aldri satt Emma ut, hun hadde klikket i vinkel og spist av seg sin egen pels eller noe.. Men så er jo ikke hun flink til å være alene over lengre tid inne hos oss engang.

Huskier og andre polarhunder er kanskje mindre avhengige av å bo sammen med mennesker pga sitt spesielle lynne og måten de har blitt holdt på i alle år, men jeg tror nok mange, mange hunder kan vennes til å bo "alene" ute hvis man har god tid til å venne valpen til akkurat det. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Anniken&rotta skrev:
Er du helt sikker? Hvis Milli aldri hadde vært inne hos dere i "hovedhuset" noen gang hadde hun jo ikke visst hva hun gikk glipp av. Hun hadde sett på hundehuset som sitt hjem, såfremt hun hadde blitt vent til det fra valpetiden av.. Tror jeg! :) Men det er garantert massevis av hunder i verden som absolutt ikke egner seg til å stå ute (og alene) - det tviler jeg ikke et sekund på! Jeg kunne f.eks aldri satt Emma ut, hun hadde klikket i vinkel og spist av seg sin egen pels eller noe.. Men så er jo ikke hun flink til å være alene over lengre tid inne hos oss engang.

jeg er faktisk sikker! I alle fall i hennes tilfelle. Hun er veldig opptatt av meg, og er så og si aldri i et annet rom en det jeg er i en gang, med unntak viss peisen nede er tent, da ligger hun som et slakt foran den :Laugh:

Ser for mer Emma forresten, tror Milli hadde hatt samme reaksjon om jeg hadde puttet henne ut nå.. Ville antagelig prøvd å gnage seg gjennom huset og inn..

EDIT: kanskje om hun hadde blitt født ute også, og aldri vært inne i et menneskehus før i det hele tatt.. Men da måtte hun bodd sammen med noen flere hunder, aleine hadde hun uansett ikke trivdes..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei :)

Takk for alle tilbakemeldinger ;)

Jeg er veldig hundevant. Hatt hund selv i elleve år.

Jeg har testet meg i hodet og baken, men slår ikke ut på allergitester. Eneste jeg vet med sikkerhet er:

Vi måtte til slutt gi bort tispa vi hadde hatt i elleve år (innehund) fordi jeg hadde alt fra 4-8 lungebetennelser i løpet av ett år (over folere år) og masse bronkitter, forverret astma og liten toleranse for pollen osv. Da hunden flyttet ut ble jeg raskt bedre, og epr dags dato har jeg ikke vært sånn syk på 2 år, sluttet på alle medisiner og klarer meg veldig fint (så lenge jeg ikke er rundt katt)

Vi trenger ingen utpreget vakthund, men er jo en trygghet at den ikke slipper fremmede innpå seg når den er alene ute. Det er langt mellom husene, og ingen ser om det er uvedkommende på tomta.

Hunden (e) kommer til å få 2-3 lange turer per dag, bli brukt som trekkhund i skisesongen osv.

Men ingen form for hundekjøring og div.

Så vi ønsker jo en familiehund, men den må klare seg ute.

Tar ikke kjangsen på å bli like dårlig igjen, da det er veldig nærliggende å tro at det var hunden som var problemet.

Hunden vi hadde var en blanding av lapphund og flatcoated retriever. Vi var storfornøyde. Den passet veldig godt som familiehund og var rolig.

Har tittet mer på finsk og svensk lapphund, og disse er jo fantastiske. Da er bare sm: kan de være ute?

De vil jo selvfølgelig få varme i hundehuset, og hver sin gode sng osv,s kal ikke skorte på disse tingene :P

Hundene har alt i alt 17 måls tomt å løpe på, som er inngjerdet. Vi har satt av ett mål som hovedgård"

Hundene vil få mye lek, oppmerksomhet, lydighetstrening osv.

Så på en måte en innehund, bare at den skal være ute. Blei vanskelig å forklare dette merket jeg..

For å si det enkelt: absolutt ikke en daff golden retriever og ingen småhund.. hm..

Tar til meg det som er skrevet om polarhunder. Da styrer vi godt unna.

Tror ikke vi har tid til mer enn 2 timer per dag i effektiv trening av hunden, og skjønner da at det blir veldig knapt for en såpassa kravstor hund.

Jeg har lurt på om jeg skal ha "tilvenningen" av valpen innendørs.. og sakte venne den til å være ute. Da får jeg jo erfart om jeg blir dårlig også. Eller er det bare egoistisk?

Vi går til anskaffelse av hunden på sommerstid.

Da blir det en valp i første omgang. Tenkte det kanskje var lurt å ta inn et søskenpar jeg, men kan jo se at det blir ganske strevsomt. Tar ut 5 uker ferie når hvalpen er i hus", holder det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke hatt valpen inne først og så ute.. Da ville jeg heller flyttet meg selv ut, og så sakte men sikkert vendt den til å være aleine ute..

Men det er kanskje greit at hunden venner seg til å fungere inne også?? Min onkel har 8 trekkhunder, alaska husky, 2 av dem er tissetrent, mens de andre ikke er det.. Veldig praktisk med dem som er husreine altså.. Ville anbefalt deg å gjøre hunden din husrein uansett, selv om den skal være utehund..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle kan vel i teorien læres til å være ute, men enkelte raser passer bedre til det enn andre. De aller fleste Sheltier vil for eksempel ikke trives ute, da den er "avhengig" av å være med flokken sin. Jeg vet i alle fall at min hund ikke ville hatt det bra med å bo ute. Uansett hvor bra varme, seng osv den hadde hatt, så er det selskap i form av flokken sin hun ville ha savnet.

Ville forresten gått for finsk lapphund, herlige hunder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
  lioevr@online.no skrev:
Hei :)

Takk for alle tilbakemeldinger ;)

Jeg er veldig hundevant. Hatt hund selv i elleve år.

Jeg har testet meg i hodet og baken, men slår ikke ut på allergitester. Eneste jeg vet med sikkerhet er:

Vi måtte til slutt gi bort tispa vi hadde hatt i elleve år (innehund) fordi jeg hadde alt fra 4-8 lungebetennelser i løpet av ett år (over folere år) og masse bronkitter, forverret astma og liten toleranse for pollen osv. Da hunden flyttet ut ble jeg raskt bedre, og epr dags dato har jeg ikke vært sånn syk på 2 år, sluttet på alle medisiner og klarer meg veldig fint (så lenge jeg ikke er rundt katt)

Vi trenger ingen utpreget vakthund, men er jo en trygghet at den ikke slipper fremmede innpå seg når den er alene ute. Det er langt mellom husene, og ingen ser om det er uvedkommende på tomta.

Alle hunder som bor ute vil nok si i fra hvis det kommer noen (uvandte) inn, så det tror jeg ikke jeg ville lagt vekt på i det hele tatt. Selv de som ikke vokter i klassisk forstand gir ofte lyd fra seg når det kommer noen.

  Sitat
Hunden (e) kommer til å få 2-3 lange turer per dag, bli brukt som trekkhund i skisesongen osv.

Men ingen form for hundekjøring og div.

Så vi ønsker jo en familiehund, men den må klare seg ute.

Har tittet mer på finsk og svensk lapphund, og disse er jo fantastiske. Da er bare sm: kan de være ute?

De vil jo selvfølgelig få varme i hundehuset, og hver sin gode sng osv,s kal ikke skorte på disse tingene :P

Hundene har alt i alt 17 måls tomt å løpe på, som er inngjerdet. Vi har satt av ett mål som hovedgård"

Hundene vil få mye lek, oppmerksomhet, lydighetstrening osv.

Så på en måte en innehund, bare at den skal være ute. Blei vanskelig å forklare dette merket jeg..

For å si det enkelt: absolutt ikke en daff golden retriever og ingen småhund.. hm...

Tar til meg det som er skrevet om polarhunder. Da styrer vi godt unna.

Tror ikke vi har tid til mer enn 2 timer per dag i effektiv trening av hunden, og skjønner da at det blir veldig knapt for en såpassa kravstor hund.

Jeg tror finsk og svens lapphund kan passe dere fint. De er jo aktive og fine til trekk og tur, men ikke så ekstreme som en del av polarhundene. God pels til å stå ute har de også og fine familiehunder. De bjeffer jo en del som alle spisshunder. Det er delvis en treningssak, men en del lyd nå dere nok regne med. Hva med Lapps vallhund?

  Sitat
Jeg har lurt på om jeg skal ha "tilvenningen" av valpen innendørs.. og sakte venne den til å være ute. Da får jeg jo erfart om jeg blir dårlig også. Eller er det bare egoistisk?

Vi går til anskaffelse av hunden på sommerstid.

Jeg vet ikke helt, dette har jeg ingen erfaring med, men jeg tror jeg i utgangspunktet ville hatt den ute som valp hvis det er der den i hovedsak kommer til å bo. Kanskje du eller en annen kunne sove ute i hundegården med den de første dagene? Så overgangen fra mor og søsken ikke blir så enorm? Og at dere tilbringer mye tid ute hos hunden i og rundt hundegården i starten. Jeg tror jeg ville satsa på å ha den ute først og venne den til at det er der den bor, også kan man heller ta den inn på kosestund osv. når den er trygg i sin egen hundegård. Tenk også litt på det at hvis den skal bo ute vil den utvikle en pels, som gjør at den kanskje vil syns det er for varmt inne. Tenk også på å ikke vaske en utehund (ihvertfall på vintern) fordi den trenger fettlaget i pelsen til isolasjon. En valp har ikke en spesielt god pels (hehe bortsettfra å kose i), så det er helt klart lurest å få valpen på sommern.

  Sitat
Da blir det en valp i første omgang. Tenkte det kanskje var lurt å ta inn et søskenpar jeg, men kan jo se at det blir ganske strevsomt. Tar ut 5 uker ferie når hvalpen er i hus", holder det?

Jeg ser helt klart fordelen med to hunder, men tenk deg nøye om før du tar til deg to hunder samtidig. Jeg mener egentlig at hunder som skal bo ute helst bør være minst to, så her er jeg helt enig med deg. Kanskje du fikser to valper samtidig også, men ulempen som jeg ser det er at det blir vanskelig å trene dem hver for seg, at du ikke er der og kan skille dem hvis det blir for mye herjing, mobbing e.l. siden de er ute. Normaltsett ville en voksen hund gått inn og roa gemyttene. Og at de blir for avhengige av hverandre. Samtidig vil de kunne få en enorm glede av hverandre og det kan bli ganske ensomt ute helt alene uten en annen hund. Hunder er jo flokkdyr. Var jeg deg ville jeg snakka med folk som har hatt to valper samtidig ute uten andre voksne hunder, hvis du finner noen, men i utgangspunktet kjøpt en valp først og en til når den er voksen. Et alternativ er å overta en voksen hund som er vandt til å stå ute alene og går bra med andre hunder, og så, når du kjenner den godt og vet at den er grei med valper få deg en valp til. Men å sette en voksen hund du ikke kjenner sammen med en valp ute alene ville ikke jeg gjort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
    • Jeg lurer på om det er noen her inne som har tips å gi til å roe ned en veldig giret og stresset hund på tur. Hunden min er en veldig aktiv rase, så vi lar henne alltid få løpt fra seg og brukt hodet litt før vi går tur. Likevel har jeg lagt merke til flere tegn på stress; hun rister seg og piper MYE, gjesper, kaver frem og tilbake, drar mye i båndet og biter i båndet når vi stopper. Jeg ønsker så gjerne å lære henne å gå fint i bånd og få bedre kontakt med henne, men det er utfordrende når hun er så stresset. Så langt har jeg prøvd å ta pauser i løpet av turen, gjøre godbit-søk og belønne henne hver gang hun tar kontakt, men det skjer sjeldent. Har noen av dere erfaring med dette, eller tips som kan hjelpe? Jeg setter stor pris på alle innspill! Takk på forhånd!
    • Hei, altså dette er egentlig ikke noe problem bare et visst familiemedlem holder ham inne om morgenen. Ellers har han program han, masse trim - får han mer så hadde han kunnet risikere belastningsskader så jeg har kuttet litt ned på det, bilturer, lek osv, her er det full rulle nesten til leggetid og utenom en tid på dagen jeg ofte trener. Han har luke og kan gå ut i hundegården som han vil når døra ut er låst (han åpner dører selv), men det er mest for å ligge der og glane eller tisse. Om han ikke har 50-100 meter å løpe på så er det nesten ingen vits med gjerde for den typen hund, en hundegård er bare en startgrop for ham. Men på det nye stedet vi flytter vil han få det sånn, med 1.5 meter høyt gjerde. Og det har vi bestemt uavhengig av dere akuratt pga denne uvanen hans med å stikke av (flytte skulle vi uansett). Før har det gått hunder fritt her i alle år, de har åpnet dørne på huset selv og gått inn og ut som de ville, og det har aldri vært noe problem, men nå har det blitt det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...