Gå til innhold
Hundesonen.no

Sporline


Ingvild

Recommended Posts

Skrevet

Jeg må ha meg ei ny sporline. Den må gli godt i terrenget, ikke bli for tung og ekkel når det er vått, og den må ikke være umulig å holde i når det er 26 kilo labrador som drar i andre enden. :) 10 meter holder i massevis. Hva slags sporline kan dere bruksmennesker anbefale? Hvilken er den "ultimate"? Link til nettbutikker mottas med takk.

:icon_redface:

Guest Gråtass
Skrevet

jeg elsker denne fra Tjenestehunden

21-207 Sporline i lær 10 m NOK 479.00

Ekklusiv sporline laget i ett stykke lær. Oljegarvet, mørk brun. Vedlikeholdsfri. 8mm X 10 m , messing karabin.

Skrevet

Den som sklir best i terrenge er denne .

Kjøp ett par ridehansker så klarer du holde den tilbake med den linen. Pass på at den er rundflettet.

Denne er en nåde gave for dem med store hunder som drar noe vanvittig. Brukte den selv til min 40kg schäfer. Men det er en tung line, og du er alltid skitten på henda etter å ha brukt den.

Lær er kjempe bra syns jeg også, men når det regner ute så syns jeg det blir meget sleipt å holde i...

Skrevet
Den som sklir best i terrenge er denne .

Kjøp ett par ridehansker så klarer du holde den tilbake med den linen. Pass på at den er rundflettet.

Denne er en nåde gave for dem med store hunder som drar noe vanvittig. Brukte den selv til min 40kg schäfer. Men det er en tung line, og du er alltid skitten på henda etter å ha brukt den.

Lær er kjempe bra syns jeg også, men når det regner ute så syns jeg det blir meget sleipt å holde i...

Jeg holder med Jeanette - rundfletta nylon er den desidert beste sporlina - og med litt teknikk så brenner den ikke så veldig i hendene heller (om dyret går i nogen lunde normalt tempo da... hehehe) :icon_redface:.

Jeg har sett en del ulike sporliner i bruk, og det er mange liner som blir forkasta etterhvert fordi de enten blir for tunge, for glatte, eller rett og slett setter seg fast i terrenget for lett. Jeg har brukt min rundfletta (eller kanskje man skal si tvinnet og IKKE flettet ?) sporline siden 1993 (!) og den er like fin ennå faktisk :).

Skrevet

Jeg har også nylonline. Den er tynn, lett og hekter ikke.

Jeg startet på blodspor prøve med akitahannhund 37 kilo, og dommeren spurte; Er det linen din? (Syntes vel den så tynn ut) SKal du ikke bruke hansker? (Etter å ha sett på hunden)

Etterpå fikk vi skryt for at hunden gikk så rolig og fint i linen. Dommeren var imponert over at jeg bare kunne ha lina liggende løst i hånda og tusle etter hunden. (Fikk 0, men det var pga urutinert hund, mye regn og så noen hersens sauer som hunden syntes var veldig skumle...)

Skrevet

Jeg har brukt både nylonlina og den gule plastbelagte og har god erfaring med begge. De er lette og sklir lett i terrenget uten å henge seg fast. Fargen gjør at man ser den dersom man må slippe lina og gå rundt en busk eller tre.

Det jeg ikke liker med nylonlina er at den brenner i nevene. Eldstehunden min brukte bare nylonlina og hun dro endel av iveren (ettersøk) og det var ikke særlig behagelig. Med Amigo bruker jeg kun den plastbelagte og han oppfører seg presis som hunden til Inu - tusler avgårde og man trenger kun å holde lett i lina.

Jeg har inntrykk av at hunder SKAL dra noe innmari på bruksspor?? Er det derfor det står: "sporlina brenner i hendene slik en god sporline skal". I blodspor skal hunden gå rolig og får trekk dersom den går for hardt.

Skrevet
Denne lina er jeg veldig glad i. Den er god å holde i, god å holde hund igjen i og det lille jeg har hatt den med i skogen, så har den sklidd fint i terrenget. Om den brenner veldig i hendene aner jeg ikke, siden jeg har bare pølsesporhunder her i hus. :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...