Gå til innhold
Hundesonen.no

Sporline


Ingvild

Recommended Posts

Skrevet

Jeg må ha meg ei ny sporline. Den må gli godt i terrenget, ikke bli for tung og ekkel når det er vått, og den må ikke være umulig å holde i når det er 26 kilo labrador som drar i andre enden. :) 10 meter holder i massevis. Hva slags sporline kan dere bruksmennesker anbefale? Hvilken er den "ultimate"? Link til nettbutikker mottas med takk.

:icon_redface:

Guest Gråtass
Skrevet

jeg elsker denne fra Tjenestehunden

21-207 Sporline i lær 10 m NOK 479.00

Ekklusiv sporline laget i ett stykke lær. Oljegarvet, mørk brun. Vedlikeholdsfri. 8mm X 10 m , messing karabin.

Skrevet

Den som sklir best i terrenge er denne .

Kjøp ett par ridehansker så klarer du holde den tilbake med den linen. Pass på at den er rundflettet.

Denne er en nåde gave for dem med store hunder som drar noe vanvittig. Brukte den selv til min 40kg schäfer. Men det er en tung line, og du er alltid skitten på henda etter å ha brukt den.

Lær er kjempe bra syns jeg også, men når det regner ute så syns jeg det blir meget sleipt å holde i...

Skrevet
Den som sklir best i terrenge er denne .

Kjøp ett par ridehansker så klarer du holde den tilbake med den linen. Pass på at den er rundflettet.

Denne er en nåde gave for dem med store hunder som drar noe vanvittig. Brukte den selv til min 40kg schäfer. Men det er en tung line, og du er alltid skitten på henda etter å ha brukt den.

Lær er kjempe bra syns jeg også, men når det regner ute så syns jeg det blir meget sleipt å holde i...

Jeg holder med Jeanette - rundfletta nylon er den desidert beste sporlina - og med litt teknikk så brenner den ikke så veldig i hendene heller (om dyret går i nogen lunde normalt tempo da... hehehe) :icon_redface:.

Jeg har sett en del ulike sporliner i bruk, og det er mange liner som blir forkasta etterhvert fordi de enten blir for tunge, for glatte, eller rett og slett setter seg fast i terrenget for lett. Jeg har brukt min rundfletta (eller kanskje man skal si tvinnet og IKKE flettet ?) sporline siden 1993 (!) og den er like fin ennå faktisk :).

Skrevet

Jeg har også nylonline. Den er tynn, lett og hekter ikke.

Jeg startet på blodspor prøve med akitahannhund 37 kilo, og dommeren spurte; Er det linen din? (Syntes vel den så tynn ut) SKal du ikke bruke hansker? (Etter å ha sett på hunden)

Etterpå fikk vi skryt for at hunden gikk så rolig og fint i linen. Dommeren var imponert over at jeg bare kunne ha lina liggende løst i hånda og tusle etter hunden. (Fikk 0, men det var pga urutinert hund, mye regn og så noen hersens sauer som hunden syntes var veldig skumle...)

Skrevet

Jeg har brukt både nylonlina og den gule plastbelagte og har god erfaring med begge. De er lette og sklir lett i terrenget uten å henge seg fast. Fargen gjør at man ser den dersom man må slippe lina og gå rundt en busk eller tre.

Det jeg ikke liker med nylonlina er at den brenner i nevene. Eldstehunden min brukte bare nylonlina og hun dro endel av iveren (ettersøk) og det var ikke særlig behagelig. Med Amigo bruker jeg kun den plastbelagte og han oppfører seg presis som hunden til Inu - tusler avgårde og man trenger kun å holde lett i lina.

Jeg har inntrykk av at hunder SKAL dra noe innmari på bruksspor?? Er det derfor det står: "sporlina brenner i hendene slik en god sporline skal". I blodspor skal hunden gå rolig og får trekk dersom den går for hardt.

Skrevet
Denne lina er jeg veldig glad i. Den er god å holde i, god å holde hund igjen i og det lille jeg har hatt den med i skogen, så har den sklidd fint i terrenget. Om den brenner veldig i hendene aner jeg ikke, siden jeg har bare pølsesporhunder her i hus. :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...