Gå til innhold
Hundesonen.no

Avl på tispe med HD B?


Guest Snusmumrikk

Recommended Posts

Guest Snusmumrikk

Ja, jeg driver jo å ser rundt på kull og sånt selv om det nå har blitt til at jeg ikke kan ha hund her allikevel. Også ser jeg at det er noen som skal ha kull på en hund med HD B (er jo ikke aktuelt for meg, men jeg er en nygjerrig sjel). B er jo egentlig fritt, men det er jo en grad, en anmerkning på en måte. Kan jo si at rasen er belgisk fårehund, langhårsvariant. Det er jo hunder som er lette i kroppen og sånt, men det jeg lurer på er om det er greit å avle på ei tispe med HD B hvor resten av slekta er fritt A (ihvertfall fire ledd bakover, søsken og halvsøsken på morssiden det er så langt jeg har skjekka). Jeg tenker at siden hele resten av slekta er A kan den Ben komme av flere ting. Og det er andre viktige ting å legge vekt på i avl enn HD, men samtidig er det jo så mange A hunder at er det nødvendig å avle på en B? Har egentlig B noe å si når alle andre i nær slekt er A? Jeg har jo ikke skjekka farssiden, men det hadde jeg selvfølgelig gjort hvis jeg var interessert i kullet. Hva mener dere? Ville en B på mor hindra dere i å kjøpe fra et ellers veldig bra kull?

Vet det har vært diskusjoner om dette med HD og avl, men jeg har lurt litt på dette om hunden er fri B? Jeg syns også det høres litt rart ut å kalle det fri hvis det er en anmerkning på hoftene som gir B istedenfor A, men det er jo egentlig uvensentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, absolutt og selvsagt helt OK å bruke en hund med HD:B i avl. Det er fritt, og fritt er fritt.

Jeg vet ikke hvordan dette leses av, men det jeg har hørt så er forskjellen mellom en A og en B omtrent en pennestrek. Dette har noe med vinkler og avstander å gjøre - og B er like fritt som alt annet som ble vurdert som fri for litt tid siden (når vi ikke skilte mellom A og B som frie).

Så nei, jeg ser ikke på B som en bitteliten grad av HD, kun et definisjonsspørsmål over noe jeg ikke har peiling på.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HD B er ikke HD, det er en hund fri for HD. Så det hadde jeg overhodet ikke tenkt over nei. Faktisk har en av tispene jeg drømmer om valp etter i framtiden nettopp HD B. Det jeg selv ville tenkt på om jeg hadde en tispe med B var at hannen burde ha A. Det er uhyre vanskelig å oppdrive på min rase (mye annet skal klaffe i tillegg liksom) ettersom det ikke er krav om røntging, men det er ihvertfall det optimale.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er like interessant, eller enda mer interessant, er hvordan HD - statusen til søsken, foreldres søsken og besteforeldres søsken...så kan du vurdere ut i fra det hvor vidt en bør bruke hunden til avl. Like viktig er det å ha på minnet at teorier om å avle seg totalt vekk i fra sykdommer, er urealistisk.... :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

HD A er en optimal hofte HDB er en tilnærmet optimal hofte. Begge deler er fritt for HD men sier ingenting om den genetiske disposisjonen hunden kan være bærer av. Det er langt viktigere ting å arbeide med i avlsarbeidet enn en fri eller fri hofte emm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Ok, så at en hund får B er mer en beskrivelse av hofta enn at det er antydninger til HD. Nå hadde nok ikke den Ben hindra meg i å kjøpt valp fra det kullet hvis det hadde vært aktuelt fordi, hvis avkom og søsken på farssiden er bra er "alt" annet i slekta er fritt A, og hadde det vært aktuelt hadde jeg skjekka opp søsken og tidligere avkom på farssiden også. En B kan sikkert komme av andre ting enn arvelig HD også, jeg var bare nysgjerrig på hva folk tenker om det. Men da har jeg fått svar, og tror jeg er enig :D

Det som er like interessant, eller enda mer interessant, er hvordan HD - statusen til søsken, foreldres søsken og besteforeldres søsken...så kan du vurdere ut i fra det hvor vidt en bør bruke hunden til avl. Like viktig er det å ha på minnet at teorier om å avle seg totalt vekk i fra sykdommer, er urealistisk.... :rolleyes:

Selvfølgelig er det urealistisk, men det betyr ikke at man skal slutte å prøve. Og ja, selvfølgelig er slekta enda viktigere enn kun status på mor, men spørsmålet gjelder egentlig der også. Er det bra å avle på en hund som har mye B i slekta? Spørsmålet mitt var bare om B er helt greit selv om det har en annmerkning. Altså om det er en annmerkning på at noe er "litt" feil eller om det bare er en litt mindre ideell variasjon av A.

Synes det er litt upresist å si. Naturlige tall er naturlige tall, men 1 er ikke 2 av den grunn. Jeg ville ikke latt meg stoppe av HD B om resten var bra, men "fritt er fritt"-holdningen signaliserer at HD A og HD B er det samme, det er ikke korrekt.

Men hva mener du er forskjellen da? Bør man ikke gjøre noen forskjell på A og B i avl (hvis, som du sier resten er bra)? Er det da noe poeng i å snakke om forskjell hvis man ikke handler som om det er forskjell? Jeg tenker (uten å ha sånn voldsomt peiling på dette) at det er greit å avle på en med B hvis "resten" er A, altså at en B ikke gjør skade i seg selv hvis den ikke mangedobles. Det ble veldig kronglete forklart, men jeg tror det er greit å ha med B hunder i avl, men man bør være oppmerksomme på at det ikke bli for mange B hunder i forhold til A.

Tusen takk for svar alle sammen! Nå ble jeg litt sikrere i min sak er :D. Og helt til slutt vil jeg si at man ikke må glemme at HD bare er en liten del av helsebildet til en hund. Man må jo ikke se seg helt blind på HD-resultater heller. Men det er lett at fokus blir på det som er målbart og som får mye oppmerksomhet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig er det urealistisk, men det betyr ikke at man skal slutte å prøve. Og ja, selvfølgelig er slekta enda viktigere enn kun status på mor, men spørsmålet gjelder egentlig der også. Er det bra å avle på en hund som har mye B i slekta? Spørsmålet mitt var bare om B er helt greit selv om det har en annmerkning. Altså om det er en annmerkning på at noe er "litt" feil eller om det bare er en litt mindre ideell variasjon av A.

Etter en del år i hunderiet nå, så er det EN ting jeg har skjønt: HD er uforutsigbart så det holder. Kull man skulle tro hadde alle forutsetninger for å bli bra har fått elendig HD-resultat, mens kull man ville forvente tragiske resultater i, har glimtet til og blitt bra. Tre eksempler fra min rase (som dessverre er en del belastet med HD):

KULL 1: Både mor og far kommer fra store kull med meget bra HD-statistikk

Mor HD A - kullsøskens status: 10 A, 1 B, 2 C

Far HD B - kullsøskens status: 8 A, 3 B, 1 C, 1 D

Ved røntgen nå har de to første hundene fått hhv HD C og D.

KULL 2:

Mor HD B - kullsøskenstatus: 3 B, 2 D, 2 E

Far HD A - kullsøsken ukjent (import som ikke er brukt i avl tidligere).

Kullets HD-status: 7 x A, 1 x B

KULL 3:

Mor HD B - kullsøskenstatus: 2 A, 2 B, 1 C, 2 D, 1 E

Far HD A - kullsøsktenstatus: 10 A, 1 B, 1 C

Kullets HD-status: 7 x A, 2 x B, 1 x C

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Nå kan jeg ikke så mye om HD, og det er mulig at fritt er fritt.

Men dersom jeg skulle ha kjøpt meg en ny valp og hadde valget mellom to identiske kull der den ene har HD A i hele slekta og den andre har en med HD B, så hadde valget vært lett.

Mulig at det ikke betyr noe for utvikling av HD, men hvorfor avfinne seg med det nestbeste?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kan jeg ikke så mye om HD, og det er mulig at fritt er fritt.

Men dersom jeg skulle ha kjøpt meg en ny valp og hadde valget mellom to identiske kull der den ene har HD A i hele slekta og den andre har en med HD B, så hadde valget vært lett.

Mulig at det ikke betyr noe for utvikling av HD, men hvorfor avfinne seg med det nestbeste?

Men HD B er per definisjon fri - så hvorfor henge seg så mye opp i en enkelt B, framfor å se på for eksempel eksteriør, jaktegenskaper - eller andre helseproblemer?

Men, jeg klarer jo ikke å godta premisset ditt heller, at to kull er identiske. Det vil jo aldri skje, med mindre du tenker kun på HD, ser kun på foreldre og deres søsken. Da kan man jo alltids finne to like kombinasjoner. Men så har man da sett på kun en av cirka en million aktuelle faktorer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som nevnt er HD B fri, men ikke optimal. Jeg ser ingen grunn til å velge B så lenge A finnes.

Med identiske så mener jeg identiske på de tingene som en kjøper klarer å vurdere. De resterende millionene blir bare synsing.

Nå vet jeg ikke hvordan det er med andre raser, men hos elghunder som er min rase, så er det så mange av dem i Norge at rett som det er så dukker det opp flere kull som er identiske på papiret. Som oftest får man ikke oppgitt andre ting enn premieringer og eventuelt hvor mange dyr som er felt for foreldrene. Er ingen stor bragd å finne to kull som har friske foreldre som har gode premieringer og har HD A.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg driver jo å ser rundt på kull og sånt selv om det nå har blitt til at jeg ikke kan ha hund her allikevel. Også ser jeg at det er noen som skal ha kull på en hund med HD B (er jo ikke aktuelt for meg, men jeg er en nygjerrig sjel). B er jo egentlig fritt, men det er jo en grad, en anmerkning på en måte. Kan jo si at rasen er belgisk fårehund, langhårsvariant. Det er jo hunder som er lette i kroppen og sånt, men det jeg lurer på er om det er greit å avle på ei tispe med HD B hvor resten av slekta er fritt A (ihvertfall fire ledd bakover, søsken og halvsøsken på morssiden det er så langt jeg har skjekka). Jeg tenker at siden hele resten av slekta er A kan den Ben komme av flere ting. Og det er andre viktige ting å legge vekt på i avl enn HD, men samtidig er det jo så mange A hunder at er det nødvendig å avle på en B? Har egentlig B noe å si når alle andre i nær slekt er A? Jeg har jo ikke skjekka farssiden, men det hadde jeg selvfølgelig gjort hvis jeg var interessert i kullet. Hva mener dere? Ville en B på mor hindra dere i å kjøpe fra et ellers veldig bra kull?

Vet det har vært diskusjoner om dette med HD og avl, men jeg har lurt litt på dette om hunden er fri B? Jeg syns også det høres litt rart ut å kalle det fri hvis det er en anmerkning på hoftene som gir B istedenfor A, men det er jo egentlig uvensentlig.

Når det gjelder langhårsbelgere er det helt andre ting jeg ville hengt meg opp i enn HD B, så lenge avlspartneren har A. Du har sikkert allerede vært inne på NBFK sin hjemmeside, og jeg vil bare minne deg på denne "sjekklisten" : http://www.nbfk.org/html/belgervalp.html

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...