Gå til innhold
Hundesonen.no

Ønsker dere alle en god jul!


Moghrebi

Recommended Posts

Det er DEILIG å være hundeeier på landet! Jeg bor liksom i Det Lille Huset På Prærien, med kornåkre og beitemarker på alle kanter.

Akkurat nå går sola ned over Romeriksåsen, og rimdekkede trær glitrer i orange lys. Mine tapre unghaner galer sine siste kykeliky for dagen, og tar med seg hønene inn i hønsehuset. Det knirker i veggene mens temperaturen daler fra dagtemperaturen -13 til himmelen-vet-hvor-kaldt-det-blir-i-natt. Heldigvis brenner bjørkeveden godt i vedkomfyren på kjøkkenet, og peisen står klar til å tennes.

Julestemingen sprer seg som et bølgende silketeppe over folk og dyr her på småbruket.

Hundene mine, to unge sloughi-hanner ved navn Azaar og Bahij, ligger på sofaen og slumrer. De ligger på et varmt fuskepels-teppe, og er innpakket i to etasjer med fleecepledd. Dette gamle huset, med laftede vegger og elendig isolering, er ikke det varmeste stedet å være på denne årstiden. De to saharamyndene ville nok heller vært i sørlige Marokko enn i Nannestad på indre østlandet akkurat nå. Men sofaen er okei, den, så lenge innpakningen er god nok.

Husets hundrevis av mus lever herrens glade dager for tida. De traver rundt i gulv og tak og vegger, og våger seg stadig mer frampå. På det verste fikk jeg tre mus i fella ved føttene mine, på gulvet rett under PCen, på mindre enn en time. En mus var også framme og sjekket omgivelsene rett foran beina mine mens jeg satt og så på TV. Bikkjene blir helt gira når de hører museføtter tasle rundt, men de får ikke tak i dem. De får i stedet leke med de daue musene som har gått i musefellene.

De sju kyllingene i hønsehuset har gått til køys for kvelden, under sine respektive rugemødre. Det er frost i hønsehuset, men med gode mødre kan nyklekte kyllinger fint klare seg i kulda. Både høns og kyllinger fikk grønnsakssuppe og frukt til middag, så de burde være mette nå. Kaninene, som bor sammen med hønsene i hønsegården, har trukket ned i sitt store, underjordiske hi. Bare store-pappa Marcus er igjen oppe i hønsegården, for han er for stor til å komme seg ned i hiet (han er en feit fransk vedder på 10 kilo!). Han er istedet pakket inn i hauger med halm, og ligger lunt og godt.

I morgen reiser jeg og bikkjene på juleferie til Sørlandet. Der venter pinnekjøtt og ribbe og alskens godsaker. Håper bare jeg får start på bilen så vi kommer oss avsted! Aller helst skulle jeg reist med miljøvennlig tog, men dessverre blir det altfor kronglete og upraktisk. Jeg bryr meg om miljøet, men med to bikkjer og allverdens pakkenelliker, og to togskift og en time med buss etter det, blir det dessverre mye enklere å reise med bil. Men jeg har ihvertfall en nokså miljøvennlig bil, da, så det er en trøst.

Jeg ønsker dere alle en aldeles vidunderlig jul, og håper at alle sammen får et flott år i 2008. Ta vare på dyrene deres og naturen rundt dere. Begge deler trenger vår omsorg. ^_^

Hilsen Roxanne

og Azaar og Bahij og hønsene og kaninene

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fint skrevet!

God jul til dere og!

Også MÅ jeg bare spørre. Hvordan uttaler man Bahij? :lol:

Akkurat nuh uttalte jeg det BAAAAAAAHIIIIIIIIIII!! Ganske nøyaktig i samme toneleie som Emils pappa roper EEEEEEEEMIIIIIIIIIIIIL! For Bahij og Emil har nøyaktig samme evne til å havne i trøbbel pga de fikse idéene sine.

I dette tilfellet var Bahij på kjøkkenbenken og hentet seg et rått egg. Klask! Rett i gulvet med det. Takk skal du ha, pøbel!! Men han er like blid.

Ellers uttales det rett og slett Ba-HI, med en nesten umerkelig j på slutten. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nuh uttalte jeg det BAAAAAAAHIIIIIIIIIII! Ganske nøyaktig i samme toneleie som Emils pappa roper EEEEEEEEMIIIIIIIIIIIIL! For Bahij og Emil har nøyaktig samme evne til å havne i trøbbel pga de fikse idéene sine.

I dette tilfellet var Bahij på kjøkkenbenken og hentet seg et rått egg. Klask! Rett i gulvet med det. Takk skal du ha, pøbel! Men han er like blid.

Ellers uttales det rett og slett Ba-HI, med en nesten umerkelig j på slutten. :rolleyes:

Haha, så gøy! :lol:

Dere myndefolk har en tendens til å komme opp med navn på dyra deres, som man bare MÅ spørre om åssen man uttaler. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...